Michael Sars og perioden p

1
Michael Sars og perioden på Manger
Nordhordland i vitenskapshistorien
Michael Sars på Manger 1839-
1854

• v/ Karen B. Helle

Foredrag av prof. emerit. Karen B. Helle,
Institutt for Biomedisin, U i B.
2
Michael Sars (1805-1869)
3

• Hva har Michael Sars med vitenskapshistorien å
  gjøre?
• - Han er den første zoolog som oppdaget,
  studerte og beskrev
• utviklingsstadiene hos de viktigste marine
  klasser av virvelløse dyr.
• og utbredelsen av fortidsformer i havdypene.
• Hans vitenskapelige arbeider ble verdensberømt
  i samtiden og
• i ettertid betraktes han som en av pionerene i
  marin biologi
• Hvorfor denne interessen nettopp for hans tid på
  Manger?
• - Tiden som sogneprest til Manger prestegjeld
  var avgjørende
• for hans grunnleggende erkjennelse av de
  virvelløse artenes
• komplekse utvikling fra egg til larvestadier
  og ferdige former,
• før Darwin publiserte sin berømte bok om
  artenes opprinnelse i 1856
• Hvorfor behøver vi å vite noe om Sars på Manger,
• mer enn 150 år etter hans død?
• - Fordi han gjorde Manger verdensberømt som
  funnsted for nye arter
• og utviklingsformer av dyrelivet i
  Nordhordlands strender og fjorder.

4
Sarss livsløp i korte trekk
1805 født i Bergen av tyske foreldre 1815
Bergen Realskole 1818 Bergen Katedralskole
(Latinskolen) 1823 Student ved Kongelige
Fredriks Universitet i Christiania 1828 Cand.
Theol. 1829 Lærer ved forskjellige skoler i
Bergen, også Bg. Katedralskole 1831 Sogneprest
til Kinn prestegjeld. Bodde på Florø
prestegård 1831 Giftet seg med Maren Katarina
Welhaven (1811 1898) 1840 Sogneprest i
Manger prestegjeld 1854 Ekstraordinær professor
i zoologi ved Universitetet 1869 døde i
Kristiania.
5
Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) er mest
kjent i ettertid som eventyrforteller, Som Sars
var han også naturforsker og besøkte ham på
Manger høsten 1853. For å støtte Sarss søknad om
en stilling i Christiania, utarbeidet Asbjørnsen
en glimrende og omfattende biografi over Sarss
liv og arbeid, til dels med Sarss egen
beskrivelse av sin ungdom og de inspirasjonene
han fikk til sine zoologiske studier. PC
Asbjørnsen skrev også en oppsummering av hele
Sarss forskerliv i 1870.
6
Litteratur 1.     Asbjørnsen, Peter Christen
Michael Sars. Illustreret Nyhedsblad, 1854, s.
9-10, s.19-20, s. 26-27. 2.     Asbjørnsen,
PC Michael Sars. Nogle træk af en Naturforskers
Levnet og Arbeider. Kjøbenhavn, Thieles
bogtrykkeri, 1870. 3.     Lampe, JF og Thrap,
D. Bergens Stifts biskoper og prester efter
reformasjonen. Biografiske
efterretninger samlet av JFL og efter hans død
DT. I. Kristiania, Cammermeyer bokhandel
1894. 4.     Mathilde Schjøtt, Ringeren, 1899
5. Nordgaard, O. Michael og Ossian
Sars, i serien Nordmænd. Biografier av Norske
mænd og kvinner. Utg. ved Edv. Bull og
Anders Krogvig, Kristiania Steenske forlag 1918.
s.1-96      6. Litleskare, Joh. Prest nr.
17. Michael Sars 189-1855, i Soga um Sæbøkyrkja,
Sæbø Heradstyre, AS Lunde Co, Bergen
1934, s. 109 .     7. Økland, F. Michael
Sars. En høvdingskikkelse i norsk zoologi. Fra
Universitetets talerstol. Utgitt av
Universitetet i Oslo, Olav Norlis Forlag, Oslo
1953. 8.     Broch, H. Zoologiens historie i
Norge. Til annen verdenskrig. Om Michael Sars,
s.46 - 59. Et zoologisentrum oppstår
i Bergen. S. 59-62. Akademisk forlag, Oslo
1954.      9. Sandvik, H., Michael Sars og
koleraen i Manger 1849. Tidskrift Den Norske
Lægeforening, 1993 1131082-1085.
10.    Helle, KB. Æres den som æres bør, selv
om det var før. Om Michael Sars, Peter
Chr. Asbjørnsen og G.O.Sars). UiB magasinet.
2003.
7
Oppveksten i
Bergen 1805 født i Bergen av innvandrere
Faren kom til Bergen som tysk skipsfører
men gikk over i handel. Moren var
innvandret fra Narva, på grensen
mellom Russland og Estland. En 12-13 år
eldre bror har ennå etterkommere i Bergen.
1815 som 11-åring tatt opp som elev ved
Bergen Realskole. Var tiltenkt en
fremtid i handel, men hadde
allerede en oppslukende interesse for
naturhistorie En av lærerne,
konrektor J. Winding ved Latinskolen, fikk
overtalt foreldrene til å la ham få
studere 1818 som 13-åring ble han tatt opp i
2. Klasse ved Bergen Katedralskole
(Latinskolen), fikk friplass og ble tatt spesielt
hånd om av skolens gamle rektor, F.
C. H. Arentz, som selv hadde studert
naturhistorie og matematikk før han
endte i Bergen i en skole der det bare ble
undervist i klassiske fag og
historie.
8
Studietiden i Christiania
1823 Sars ankom til Universitetet med de
varmeste anbefalinger fra rektor
Arentz og kastet seg over zoologiske studier, men
fant foreleseren, professor J.
Rathke, så kjedelig at han valgte å lese på
egen hånd ved hjelp av den tilgjengelige
litteraturen på Universitetsbibliote
ket, den beskjedne samlingen på museet og egne
ekskursjoner til strendene ved
Oslofjorden. Mineralogen,
professor Esmark ble derimot en inspirerende
lærer for Sars studier av fossile
dyr i det rike Oslo-feltet. 1826 Pengene
tok slutt og Sars ble huslærer hos sognepresten i
Trøgstad. Sars valgte nå teologien
som det brødstudium, som lettest
kunne kombineres med studiene. 1828 Ferdig
cand.theol som 23 år gammel og vendte tilbake
til Bergen. Faren døde og Sars
livnærte seg nå som lærer ved
forskjellige skoler, bl a. som 1 års vikar ved
Bergens Katedralskole .
9
De første vitenskapelige arbeidene
1829 Zoologiske Iagttagelser,
trykket i Magazin for Naturvidenskaberne, hefte
9. Her uttaler Sars at han vil følge
den vei som er anvist av Gunnerus
og Strøm, vår andre berømte
prestezoolog fra Gunnerus tid 1829 - Bidrag
til Sødyrenes Naturhistorie, med 6 tavler,
utgitt med venners hjelp på Chr. Dahls
boktrykkeri. Denne lille boken
innledet en ny epoke i norsk zoologisk
forskning. Allerede her gjør Sars rede for
de frittlevende manetenes
eiendommelige utvikling, og for første gang i
vort land beskrives stilkete og
fastsittende maneter (Lucernaria) og
salper. Boken fikk raskt en særdeles gunstig
bedømmelse av den danske professor
Reinhardt i Kjøbenhavn
10
Prestetradisjonen i norsk zoologi
Naturforskerne hadde en spesiell vanskelig
stilling i Norge før fagene fikk innpass i den
høyere skolen fra først på 1850-tallet. På Sarss
tid var der bare tre brødstudier å velge
mellom, teologi, jus og medisin. Sars valgte
teologi mens andre valgt medisin. Et lite fåtall
valgte jus. Biskop Johan Ernst Gunnerus
(1718-1773) var den egentlige organisator av et
vitenskapelig liv og miljø i Norge og den første
norske zoolog som helt ut fulgte Linnés
nomenklatur fra 1758. Straks etter at Gunnerus
var blitt biskop i Trondheim (1758) sendte han ut
et hyrdebrev til sine prester med en oppfordring
til å drive med viten- skaplige sysler og til å
sende inn til ham alle slags naturalier. Sars
første biskop i Bergens Stift (1822-1848) var
Jacob Neumann, den siste av den rasjonalistiske
tradisjonen i Norge, preget av humanitet og
aktelse for andres meninger og deltok bl.a. i
grunnleggingen av Bergen Museum i 1825. Både
Neumann og hans etterfølger i bispestolen, Peder
Christian Hersleb Kjerschow, ga Sars
vitenskapelige virksomhet full støtte.
11
Sars valgte seg prestekall lengst ut mot havet
der han lettest kunne kombinere embetspliktene
med studier av de levende og minst kjente formene
for liv i havet
1. Kinn 1831- 39
Florø prestegård
Manger prestegård
2. Manger 1840 - 55
1830 I desember ble Sars utnevnt som
sogneprest til Kinn prestegjeld
12
Sarss vitenskapelige arbeid fra Kinn
1835 Beskrivelser og Iagttagelser over noen
mærkelige eller nye i Havet ved den
Bergenske kyst levende Dyr, med 15 tavler.
Utgitt med støtte fra Det Kongelige Norske
Videnskabers Selskab i Trondheim
(stiftet av biskop Gunnerus). Selv om boken var
skrevet på dansk, ble den raskt kjent og gjorde
stormende lykke blant Europas naturforskere og
fant også veien til USA. En fransk oversettelse
av de viktigste iakttagelsene ble meddelt i et
parisertidsskrift . I sin årsberetning om
zoologiens fremskritt i 1835 gir professor
Wiegmann fra Berlin en utførlig rapport om Sars
bok, som begynner slik For plantedyrenes,
molluskernes og leddormernes bekommende have vi
faaet rige bidrag i et ypperlig skrift fra
Sars Den berømte filosof og naturforsker,
professor Oken, skrev i sin anmeldelse i Isis
1837 I det høie norden, hiinsides den 60o boer
der en præst på Florøen. Han levver fjernt og
næsten fuldkommen adskilt fra den lærde verden,
over 60 miil borte fra det nærmeste zoologiske
bibliotek, og dog er det ved rastløs iver
lykkedes ham å tilegne sig sin videnskabs
vigtigste opdagelser, og at udvide og forøke
disse paa en saadan maade at man maa forbauses
herover Den meget lange og rosende omtale ble
avsluttet med følgende Gid det dog maatte
lykkes den virksomme forsker at komme til et for
videnskaben gunstig opholdsted og i en med hans
tilbøielighet og kundskaber mer passende
virkekreds, for ex. Christiania eller
Kjøbenhavn.
13
Den første studiereisen til Europa
I 1837 - fikk Sars et offentlig stipend på 600
Spd og kunne realisere sitt høye
ønske om å besøke de sentrale europeiske
zoologene. Først 3 måneder i Paris,
med flittige besøk i biblioteker og museer.
Han var ofte til stede ved møtene i det
franske vitenskapsakademiet og
meddelte her også noen av sine nyeste
oppdagelser. Fra Paris dro Sars
gjennom Tyskland, besøkte Bonn, Leipzig,
Dresden, men reiste utenom Berlin som
hadde et angrep av kolera. Fra
Tyskland gikk reisen til naturforskermøtet i Prag
og her holdt han også et foredrag
over sine nyeste oppdagelser, nemlig over
molluskenes utviklingshistorie.
På hjemveien var Sars innom Hamburg,
Kiel og Kjøbenhavn og stiftet
bekjentskap med de viktigste danske zoologene.
Etter denne reisen valgte Sars å utgi
sine arbeider på tysk, hovedsakelig i
prof. Wiegmanns Archiv für Naturgeschichte Berlin
14
Sogneprestens 6 år yngre hustru, Maren
Katharina Welhaven. Maren (1811-1898) var
prestedatter fra Bergen og søster av forfatteren
Johan Sebastian Welhaven. Maren var strålende
vakker og hadde ifølge broren de herligste
hjertets og åndens egenskaper.Det tjener til ros
for hennes forstand og hjertelag at hun tok del
i sin manns livsinteresser. Hun var uten tvil til
velsignelse for hans vitenskapelige virksomhet
og det var hennes stolthet og glede når hun fikk
være med på ekskursjoner. Hennes betydning kan
neppe overvurderes
15
Sars-familiens tid på Manger prestegård
Maren og Michael Sars fikk 14 barn over 27 års
ekteskap, men bare 9 levde opp. Med seg til
Manger hadde de 4 av de 5 barna som var født på
Kinn, Johanne (6), Ernst (5), Ossian (3) og
Carl (1). Den eldste, Julie var død som
2-åring. På Manger kom ytterligere 8 barn til,
men 3 av barna døde her. Det var Johanne (13),
Arthur (1) og Olaf (nyfødt). Med seg fra Manger
hadde de 9 gjenlevende, Ernst (20), Ossian (18),
Carl (15) og de som var født på Manger Julie
(14), Elisa (12), Arthur (8), Johanna (7), Maria
(5) og Olaf (2). Maren og Michael feiret
sølvbryllup i 1856, med sine 9 barn og Marens
søster Lise som et kjært medlem av
husholdningen. I Christiania ble siste barnet
født, Eva (i 1858), men Arthur (13) døde i
1859.
16
Mally Carl Ossian Ernst Johanna
(Bien)
Olaf
Julie
Elisa
Eva
Familien Sars, ca. 1860. Eva var født
i 1858.
17
Fru Marens liv som prestekone
Manger var et usunt sted og Maren selv ble
sykelig. Hennes fortvilelse i 1847 da datteren
Johanna døde 13 år gammel i tyfus var så stor at
hun selv ble meget alvorlig syk og var døden
nær. Da hun begynte å komme seg samlet Sars
barna i et rom ved siden av sykeværelset og fikk
dem til å synge sammen med seg Vor Gud han er så
fast en borg. Maren fortalte siden at hun trodde
hun var kommet til himmelen. Mellom
barnefødslene i 1850-53 fikk hun være med på en
av mannens Italia-reiser og fortalte enda 40 år
senere om opplevelsene som om de skulle være
nylig avsluttet. Marens betydning for hjemmet
kan vel neppe overdrives. Hun har sagt at om
hun begrov sin ungdom der ute i havskjærene, var
hun visselig den første til å innrømme at dette
store offer fikk hun i sitt senere liv
tilbakebetalt med renter og renters rente. Hun
var like henrykt som mannen over å flytte til
Christiania og det ble sagt at da Sarsfamilien
flyttet dit, ble Christiania et lysere, gladere
og vennligere sted, med Sars i rammen av et
lykkelig familieliv.
18
De viktigste vitenskapelige arbeider fra
Manger-tiden
1840 - Molluskers (Nudibranchiernes og
Techtibranchiernes) udvikling i
Archiv für Naturgeschichte Berlin, med tre
tavler. Her dokumenterte Sars at alle
disse bløtdyrenes utvikling, som man først trodde
var meget enkle, gjennomgikk betydelige og
ytterst merkverdige forvandlinger før de ble
fullt utviklet. 1841 Ueber Die Entwickelung
der Medusa aurita und der Cyanea capillata
Archiv für Naturgeschichte Berlin, s. 9
fgg, med 4 kobbertavler. Her ga Sars en av de
største og mest betydningsfulle oppdagelser som
ble gjort I det 19. århundre innen zoologisk
fysiologi. Arbeidet stimulerte andre forskere
til tilsvarende studier over andre klasser av
virvelløse dyr. Denne avhandlingen ble oversatt
til engelsk og fransk og alle bildene ble kopiert
i kjente naturvitenskapelige tidsskrifter. 1844
- Ueber Die Entwickelung der Echinaster
sangvinolentus og Astracanthion
Mulleri Sars. i 10.årgang av
Archiv für Naturgeschichte Berlin, s.169 fgg.. 13
tavler oversatt til fransk i 1844 i
Annales des Sciences naturelles, vol 2,p.190fgg.
1845 Zur entwickelung der Anneliden .
19
1840
1845
1844
1841
De virvelløse dyrenes
systematiske slektskap og Michael
Sars avhandlinger over deres generasjonsveksel
i
Manger- perioden
20
Fauna Littoralis Norvegiae
Tross all sykdom og sorg og utøvelsen av
embetspliktene, fortsatte Sars med sin
vitenskap. I 1846 1. Hefte av Sarss storverk
om dyrelivet i strandsonen, trykket
med 600 Spd støtte fra Det kongelige Videnskabers
Selskab, i Trondheim, med 10
plater i folio. på tysk I 1854 2. Hefte, med
Sars, Koren og Danielssen fra Bergen Muesum
som medforfattere, utgitt med 1000 spd.
som støtte fra Stortinget , med
norsk og fransk tekst I 1877 3. Hefte,
forfattet av Koren og Danielssen, utgitt med
4000kr. som støtte fra
Stortinget , med norsk og engelsk tekst og med.
to artikler av Sars

Sarss første bind ble mottatt med begeistring
og stor anerkjennelse i utlandet. I Norge
beklaget man seg over at det var skrevet på tysk.
Den norske interessen var liten og heftet ble
bare solgt i 5-6 eksemplarer. En av Europas
største naturforskere, professor Edward Forbes i
London sluttet sin begeistrede omtale med
følgende Det er et høyst beundringsverdig verk,
og forfatteren er en av nutidens største
granskere av det liv som rører seg i havet.
21
Koleraen i Manger
I desember 1848 brøt det ut kolera i Bergen. Den
spredde seg til Nordhordland. Til Manger kom den
etter hvert som fiskerne kom hjem fra sildefisket
lenger sør, der koleraen allerede var brutt ut.
Også distriktslegen Hannestad ble
angrepet. Sars ble pålagt å opprette en ny
sundhetskomisjon, utvide alle kirkegårdene,
skaffe medisiner og ny lege. Omsider dukket
Johan Ernst Berg opp som ny kolera-lege. Han
hadde studert medisin siden 1841 men hadde
aldri greid å ta noen eksamen og hadde fungert
som tannlege . Han så på forholdene og
returnerte sporenstreks tilbake til Bergen. Men
ettersom koleraen utviklet seg faretruende raskt
og 37 allerede var døde og over 20 gårder var
smittet, forlangte Sars at Berg omgående
returnere til Manger. Berg insisterte da på at
pasientene skulle samles i et kolera-lasarett.
Det ble lagt til et av husene på gården Kvalheim
på Radøen. Her brukte man trolig medikamenter
som opium, kamferdråper og kvikksølvklorid for å
stanse diareen. Det var et krav om at
koleragravene skulle være spesielt dype, med
minst 3 alen (ca.1.86.m) jord over kisten, noe
som ikke var mulig på de vanlige kirkegårene i
distriktet. Det kom til kamp om begravelsene.Ute
på Herdla hadde folkene fra Rogn gravlagt sine
koleradøde på den vanlige kirkegården og disse
ble først krevd flyttet, men da mer enn 8 dager
var gått, kunne man etter sundhetslovenes ikke
flytte disse pga av smittefaren. I slutten av
april 1849 var den siste pasienten utskrevet fra
lasarettet og det ble da nedlagt.
22
Michael Sars, ca. 1850
23
Sammenliknende studier, horisontalt og vertikalt
i vannmassene
1849 Etter koleraen dro Sars til Lofoten og
Finmarken. I løpet av 4 måneder
fant han 364 arter , hvorav 41 var helt
nye. 1851 til Adriaterhavet og Trieste 1852
53 til Italias sydlige kyster, Neapel og Messina

1853 Bemærkninger over det adriatiske havs
fauna sammenlignet med
Nordhavet, Magazin for Naturvidenskaberne,
bind 7, s. 337 fgg. I 1853 oppsummerte
PCAsbjørnsen Sars vitenskapelige fortjeneste at
han, efterat zoologien i sin udvikling
efterhaanden havde gjenemgaaet den beskrivende
(den Linneiske) periode, den anatomiske (den
Cuvieriske) Periode, var en av de første, som
kraftig slog ind paa den retning, videnskaben
til største held for dens kraftige udvikling har
taget i de tre tidligste tiaar, nemlig den
physiologiske.
24

• Forskjellige vurderinger
  av Sars som sogneprest
• Distriktslegen i Nordhordland, Søren
  Hannestad (1808-1872) beskrev Manger
• prestegård som det lysende fokus hvorfra så
  mange stråler utgår over den
• medisinske verden.
• Maren, på sin side, skal ha kommentert
  prestegjerningen han med følgende De
• ektepar som Sars hadde erklært for rette ektefok
  å være, kan neppe være riktig ekte
• Selv om Sars åpenbart nyttet alle muligheter til
  vitenskapelige arbeid parallelt
• med prestegjerningen, tok han i mot valget som
  sognets ordfører i 1844-45.
• I Manger hadde bøndene rorplikt, dvs plikt til å
  skysse soknepresten
• og det sies at de var lite blid for det ekstra
  slitet som fulgte av at presten
• monterte en planktonhov under prestebåten!
• Det påstås at han en gang glemte hele høymessen
  da han fant sjøpølser
• i Harkestadsundet i Øygarden.

25
PC Asbjørnsen var en av de siste gjestene hos
familien Sars i prestegården på Manger. Han
gjestet familien i flere uker på senhøsten 1853
og kom fra fjordstudier i Sundhordland. I
Hardangerfjorden. Der hadde han fanget en hittil
ukjent, frittsvømmende sjøstjerne i
fjord-dypet. Sjøstjernen fikk navnet Brisinga
endecacnemos etter gudeninnen Frøyas brystsmykke.
Dette funnet fikk stor vitenskapelig betydning
fordi det kastet lys over hittil ukjendte
geologiske forhold i denne dype fjorden.
Asbjørnsen ble senere også en meget velkommen
venn av Sars-familien etterat de var flyttet il
Kristiania. Det gjør godt å se et sådant
freidigt Ansikt som Sars, at høre således en
hjertelig latter som hans, at blive behandlet
således aldeles likefremt som bon Camerad av en
så utmerket og fortreffelig Mand, gjør
naturligvis også godt, især i vore ofte fornemt
penible, kjedsomt splittede forhold. Jeg vil ikke
tale om at jeg i vitenskapelig henseende
virkelig profiterer mer av de få timene jeg var
sammen med Sars enn av andres semesterlange
foredrag. Forresten ryger han tobak som en
Burian og bander som om han aldri skulle ha stått
på en prekestol .
26
Ekstraordinær professor etter 24 år som
sogneprest i havgapet
Kinn og Florø
Manger
Bergen
Christiania
1854-69
for endelig å kunne konsentrere seg om sin
naturhistoriske vitenskap!
27
Familieøkonomien
Lønnen som sogneprest var 450 spd i tillegg til
det prestegården ga av naturalier. Sars måtte
selv skaffe seg mikroskop og annet utstyr til
studiene av de levende dyrene og til å lage
illustrasjonene på kopperplater. Omkostningene
til trykking av arbeidene kom i tillegg. Årene
på Manger med den stadig stigende barneflokken
ga dem konstante økonomiske bekymringer i
tillegg til sorg og savn over barna som døde.
Det ble ikke bedre i Christiania, med utgifter
til hus, familie og selskapelighet, selv om
lønnen nå var steget til 1500 spd. Gjelden var
nokså konstant , 500 spd, inntil Sars solgte hele
sin samling av preparater til Universitetet for
4000 spd. Det gjorde ham gjeldfri i 5 år. Men
da han døde i 1869, sto familien på bar bakke.
P.C.Asbjørnsen organiserte en internasjonal
innsamling blant Europas mange naturforskere og
familien fikk en pen æresgave. Det var sønnene,
Ernst og Ossian, som tok seg av
familieforsørgelsen. De fortsatte å bo hjemme hos
fru Maren til hun døde i 1898. De giftet seg
aldri og flyttet siden til søsteren Malla og
hennes mann Thorvald Lammers.
28
Dyrerikets historiske utvikling
Sars var klar over at dyrerikets utbredelse i vår
tid er resultat av en historisk utvikling. Han
ga seg derfor i kast med istidsglaciologien I
1865 kom han med en avhandling om arktiske
dyreformer i Kristiania-fjorden. I 1866 kom en
avhandling om en fastsittende sjølilje,
Rhizocrinus lofotiensis (Sars) som Georg Ossian
hadde funnet på 550 m dyp i Lofoten. Dette
funnet alene var sensasjonelt fordi dette dyret
tilhørte en gruppe pigghuder man trodde
forlengst var utdødd. Disse arbeidene dannet
innledningen til de senere studiene over
relikt-problemene i Norge. 1868 kom hans siste
avhandling Fortsatte bemerkninger om det dyriske
Livs utbredelse i Havets dybder.
29
Sars og Asbjørnsens funn av dyphavsformene
Brisinga og Rhizocrinus vakte
stor internasjonal oppmerksomhet De ga støtet
til store internasjonale dyphavsekspedisjoner
fra Storbritannia og Amerika, på let etter flere
fortidsdyr i havdypene. Den første
dyphavsekspedisjonen var The Challenger,
1872-76. I løpet av 4 år krysset ekspedisjonen
ekvator 6 ganger, og kartla verdenshavens
fysiske og geologiske forhold. Ekspedisjonen
fant over 4700 nye arter. Den i dag er omtalt på
Bergen Museum. Den Norske Nordhavs-Expedition
1876-78 kom i gang på initiativ av GOSars,
Mohn og Danielssen som på den tiden også var
stortingsmann. Materialet fra ekspedisjonen ble
en viktig ressurs for Bergen Museum. Den neste
ekspedisjonen var den norske Atlanterhavsekspedisj
onen 1900 Som gikk med landets første
spesialbygde forskningsskip. D/S Michael Sars.

30
Darwin og Artenes opprinnelse 1859
Sars lånte boken på Universitetsbiblioteket i
1962. Han kjente til Darwins tidligere arbeider,
men ble ikke uten videre overbevist av hans nye
teori.
Mye av Sarsarbeid støttet Darwins
utviklingslære, men Sars var ikke uten videre
villig til å godta konklusjonen før i begynnelsen
av 1869, et halvår før han døde. I augst denne
siste høsten kom den tyske biologen Ernst Haeckel
(1834-1919) på besøk til Sars. Haeckel var
evolusjonstankens Flaggbærer i Europa og Sars
hadde lest hans bok Generelle Morphologi (1866)
og skrev til ham at han var helt enig i de
fleste av hans synspunkter og at avstamningslæren
ga den mest sannsynlige forklaring på de
organiske kjennsgjerningene, de samme
synspunktene som han hadde lagt fram i
Videnskabsselskapets møte tidligere på året.
Darwins lære møtte imidlertid kompakt motstand
ved Universitetetet, Sønnen GOSars begynte å
forelese over utviklingslæren, men måtte gi det
opp, noe som den datidige medisinerstudenten
lepralegen G. Armauer Hanssen beklaget sterkt.
Både GOSars og Armauer Hanssen ble svorne
Darwinister.
31
Manger har en berømmelig plass i
vitenskapshistorien som det stedet hvor landets
største marinbiolog, Michael Sars, gjorde sine
viktigste studier
Hvor på vakt han laa hundre øine saa,
Hvor aartusen sanden sanket, hvor den mindste
livspuls banket
Der han gav seg ro, stille, klok og tro
I en draape vand speidet, fulgte han
Verdenshavets liv han sænkte tanken, hvor den før
ei tænkte
Dypets gaade laa, hvor han banket paa
Bjørnstjerne Bjørnson, ved Sars grav 1869