Bruk av engelsk i forsking og h

1
Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning
Presentasjon av ei undersøking

• Vera Schwach

2
Språkvalg i høyere utdanning, dypdykk i én
sjanger, hoved-/masteroppgaven

• Frittstående fortsettelse av to pilotstudier om
  språkbruk i akademia
• Her ble det etablert en forståelseshorisont,
  kategorier og termer som jeg har bygd videre på.
• Kartlegging av faktisk språkbruk og endringer i
  språkvalg mellom norsk og engelsk
• Tre forståelseshorisonter
• Språk som kommunikasjon
• Nødvendigheten av et lingua academia/lingua
  franca
• Språk og tenkeevne (språkets kognitive funksjon)
• Språkets sosiale, kulturelle og politiske
  symbolverdi
• Språk markerer identitet, kulturell mestring og
  grenser
• Fremmedspråkbrukeren inngår i en språkkultur uten
  å full oversikt over den
• Språkvalg og -bruk inngår i en politisk
  sammenheng, en demokratisk offentlighet
• På hvilke språk kan lekfolk vinne innsikt i
  forskningsresultater og stille seg kritisk til
  dem?

3
Øker innslaget av engelsk i høyere utdanning?

• Analyse over perioden 1986 til 2006 med vekt på
• å kartlegge faktisk språkbruk
• endringer over en tjueårsperiode, 19862006
• forholdet mellom norsk og engelsk
• men også forholdet bokmål og nynorsk
• bruk av øvrige skandinaviske- og fremmede språk.
• Hoved-/masteroppgaver på engelsk
• Hvem skriver på engelsk?
• kandidater med norsk som morsmål?
• kandidater med annet morsmål (utenlandske
  studenter i Norge)
• Hvor skrives det hyppig engelsk?
• Betydningen av disiplinære tradisjoner
• Særskilte masterprogrammer på engelsk
• Kilder til studien www.bibsys.no www.dbh.nsd.no
  (database for høyere utdanning) www.duo.uio.no
  (elektronisk base ved Universitetet i Oslo)
  Historisk tidsskrift www.siu.no NIFU STEP,
  akademikerregister Senter for internasjonaliserin
  g av høyere utdanning (SIU) og Universitetet i
  Oslo.

4
Analysens hovedresultater

• Bildet er mer broket i 2006 sammenlignet med 1986
• En sterk økning, 3339 avla høyere grads eksamen i
  1986, mot 9138 i 2006
• flere institusjoner tildeler høyere grad i 2006
  enn i 1986
• høyere grads eksamen tilbys i flere studieløp
• globalisering og internasjonalisering
  påvirker høyere utdanning i Norge
• Hoved-/masteroppgaven er en viktig sjanger i
  domenet utdanning og forskning
• Rundt 7075 prosent av studieløpene i 2006 ble
  avsluttet med en hoved-/masteroppgave.

5
Antall innleverte hoved-/masteroppgaver ved
norske universiteter og høyskoler, etter språk,
utvalgte år
1986 1991 1996 2001 2006
norsk 1081 1522 2850 2732 4403
herav bokmål 1038 1428 2689 2588 4195
herav nynorsk 37 94 161 144 208
dansk/svensk 0 12 15 11 32
engelsk 115 249 752 1137 2238
tysk 13 10 38 28 27
fransk 3 9 25 23 27
andre/ikke oppgitt 80 148 143 83 141
Totalt 1292 1950 3823 4014 6868
6
Prosentandel innleverte hoved-/masteroppgaver ved
norske universiteter og høyskoler, etter språk,
utvalgte år
1986 1991 1996 2001 2006 Gjennomsn.
norsk 83 78 75 68 64 74
herav bokmål 80 73 70 64 61 70
herav nynorsk 3 5 4 4 3 4
dansk/svensk 0 1 0 0 0 0
engelsk 9 13 20 28 33 21
tysk 1 1 1 1 0 0
fransk 0 0 1 1 0 0
andre/ikke oppgitt 6 8 4 2 2 4
Totalt 100 100 100 100 100 100
7
Oppsummering av foregående tabeller

• De viser store endringer i valget mellom norsk og
  engelsk
• i 1986 var nær én av ti oppgaver på engelsk
• i 2006 var nær én av tre på engelsk
• Forholdet mellom bokmål og nynorsk
• Relativt stabilit, men svært lav andel oppgaver
  på nynorsk
• Bokmålsandelen har falt betydelig, mens
  nynorskandelen er tilnærmet uendret
• Nynorskbrukerne fordeler seg jevnt over
  fagdisiplinene
• Universitetet i Bergen har relativt sett flest
  nynorskbrukere
• Fravær av andre språk
• Andre skandinaviske språk er nesten fraværende
• De aller fleste som velger å skrive fransk eller
  tysk, skriver om et språkvitenskapelig tema
  eller et (skjønn)litterært tema.

8
Hoved- og masteroppgaver på engelsk

• Hvem skrev og skriver på engelsk?
• 1986 tall basert på opptelling
• 115 oppgaver, knappe 10 prosent
• utenlandske navn, 19 prosent (22 personer)
• hovedoppgaver i disiplinen engelsk, 20 kandidater
  (17)
• sosialantropologi, 12 (10)
• geologi, 12 (10)
• fagfelter innenfor biologi, herunder zoologi, 16
  (10)
• andre naturvitenskaper og teknologi, 29 (25)
• for øvrig 26 kandidater
• 2006 tall basert på anslag, ca. 2025 prosent av
  oppgavene
• 2238 oppgaver, cirka 34 prosent
• utenlandske navn, anslagsvis 23
• En stikkprøve av fordeling mellom oppgaver på
  engelsk og norsk ble gjort for fem fagdisipliner
  ved Universitetet i Oslo,

9
Bruk av norsk og engelsk i hoved-/masteroppgaver,
for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo,
utvalgte år 19862006
10
Særskilte masterprogrammer på engelsk
konkurranse eller supplement?

• Sentralt spørsmål omfatter engelske
  masterprogrammer (brede) emneområder der det ikke
  finnes tilsvarende på norsk?
• Typer programmer
• parallelle programmer til norske mastergrader
• særskilte emner gjerne knyttet til områder der
  Norge har spesielle faglige og/eller
  forskningsmessige tyngdepunkter for eksempel
  sjørett, energi, byplanlegging, internasjonal
  helse.
• andre (forskningsmessige) spesialiseringer eks.
  M. Phil. In Nordic Viking and Medieval Culture
  M.Phil in Higher Education M.Phil. In Ibsen
  Studies
• Omfanget av engelskspråklige programmer
• cirka 190 programmer, av disse ble det avlagt
  eksamen i omkring 57 av dem, altså i 30 prosent
  av programmene
• uteksaminerte kandidater var rundt 500
  kandidater, det utgjorde femseks prosent av det
  totale antallet kandidater (ca 9100 i 2006).
• Utenlandske studenter (totalt for høyere og
  lavere grad) utgjorde fire til seks prosent av
  det totale antallet registrerte studenter i 2003
  og 2006.

11
Konkluderende punkter

• Innslaget av engelsk i hoved-/masteroppgaver har
  økt betraktelig
• Mot en språklig todeling mellom bokmål og
  engelsk?
• Ligger nynorsken på sotteseng?
• Andre fremmedspråk enn engelsk er nesten
  fraværende
• Trolig har de fleste som skriver på engelsk,
  norsk som morsmål. Antallet utenlandske studenter
  alene kan ikke forklare den høye andelen med
  oppgaver på engelsk.
• Kandidater i naturvitenskapelige og teknologiske
  fag skriver hyppigere engelsk enn i 1986.
• Kandidater i andre disipliner/fagfelter velger
  hyppigere engelsk enn i 1986.
• Når fant skiftet mellom norsk og engelsk sted?

12
Konklusjon, fortsettelse

• Kvalitetsreformen kan ha hatt innflytelse på
  endringer i språk, men er ingen hovedårsak
• viktige mekanismer for forskyvninger i språkbruk
  og -valg skjedde før, under og uavhengig av
  kvalitetsreformen
• fagdisiplinære beveggrunner
• masterprogrammene på engelsk er delvis en
  nyskapning, men av begrenset innflytelse på
  engelskbruk så langt
• Ordinære norsk-språklige masterprogrammer der
  kandidater velger å forfatte oppgaven på engelsk
  er av stor betydning.
• Språkbevissthet og andre faktorer
• Ressurser brukt på internasjonalisering i
  høyere utdanning er betydelige.
• Hvor store ressurser er brukt på å sikre godt
  språk
• for norsk?
• for engelsk?
• Parallellspråklighet, trussel og rikdom