Internasjonale menneskerettigheter

1
Internasjonale menneskerettigheter

• Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2
• Dag 2, 10. oktober 2007 Inngrepshjemlene

2
Forberedelse

• Les EMDs avgjørelse i saken Leyla Sahin mot
  Tyrkia fra 2005, særlig avsnitt 14-28 (sakens
  faktum) og avsnitt 70-123 (partenes anførsler og
  EMDs vurderinger av EMK artikkel 9). Les også
  EMDs avgjørelse i saken Appleby med flere mot
  Storbritannia fra 2003, særlig avsnitt 10-21
  (sakens faktum) og avsnitt 39-50 (EMDs
  vurderinger av EMK artikkel 10). Tenk gjennom
  følgende spørsmål
• Når EMD skal avgjøre hvorvidt myndighetsinngrep
  i en persons religionsfrihet innebærer en
  krenkelse av konvensjonen, går den frem på en
  bestemt måte. Gjør rede for fremgangsmåten, slik
  den kommer til uttrykk i Leyla Sahin-dommen.
• Appleby-saken handler ikke om myndighetsinngrep,
  men om omfanget av positive forpliktelser for
  staten. Hvordan går EMD frem når den skal
  avgjøre rekkevidden av myndighetenes
  handlingsrom hvis spørsmålet den tar stilling
  til er omfanget av handlingsplikter (positive
  plikter) og ikke negative plikter?
• Les dommer Tulkens dissenterende votum i Leyla
  Sahin-dommen. På hvilke måter skiller hennes
  rettslige argumentasjon seg fra flertallets?

3
Inngrepshjemlene settes i sammenheng

• Ligger det innebygget en unntaksadgang i alle
  EMK-rettigheter?
• Eldre debatt uten aktuell interesse.
• Unntak og begrensninger må være uttrykkelig
  angitt.
• Ingen konsekvent teknikk for dette
• Derogasjonsadgang i krig og krisesituasjoner
  (art. 15).
• Artikler angir selv at en bestemt opptreden skal
  falle utenfor rettighetens anvendelsesområde
  (eks art. 2.2, art. 4.3, art. 5.1).
• Inngrepshjemlene i art. 8.2, 9.2, 10.2 og 11.2.

4
Fremgangsmåten

• Felles for art. 8.2, 9.2, 10.2 og 11.2 vi
  bruker art. 9.2 som eksempel.
• Alltid en prosess i fire trinn.
• Eller fem trinn? Først må det vurderes om man er
  innenfor anvendelsesområdet av en bestemt
  rettighet.
• Normalt uproblematisk. Art. 9 En tro må attain
  a certain level of cogency, seriousness, cohesion
  and importance.
• Men tro er subjektivt, og her er graden av
  prøving svært liten.

5
Første trinn

• Foreligger det et inngrep?
• Leyla Sahin avsnitt 76-78.
• The applicant said that, by wearing the
  headscarf, she was obeying a religious precept
  and thereby manifesting her desire to comply
  strictly with the duties imposed by the Islamic
  faith. Accordingly, her decision to wear the
  headscarf may be regarded as motivated or
  inspired by a religion or belief and, without
  deciding whether such decisions are in every case
  taken to fulfil a religious duty, the Court
  proceeds on the assumption that the regulations
  in issue, which placed restrictions of place and
  manner on the right to wear the Islamic headscarf
  in universities, constituted an interference with
  the applicants right to manifest her religion.

6
Andre trinn

• Krav om lovhjemmel foreskrevet ved lov
• Leyla Sahin avsnitt 84-98.
• 84.  The Court reiterates its settled case-law
  that the expression prescribed by law requires
  firstly that the impugned measure should have a
  basis in domestic law. It also refers to the
  quality of the law in question, requiring that it
  be accessible to the persons concerned and
  formulated with sufficient precision to enable
  them if need be, with appropriate advice to
  foresee, to a degree that is reasonable in the
  circumstances, the consequences which a given
  action may entail and to regulate their conduct
• Identifiability, accessibility, foreseeability.

7
Tredje trinn

• Formålskravet
• Leyla Sahin avsnitt 99.
• 99.  Having regard to the circumstances of the
  case and the terms of the domestic courts
  decisions, the Court is able to accept that the
  impugned interference primarily pursued the
  legitimate aims of protecting the rights and
  freedoms of others and of protecting public
  order, a point which is not in issue between the
  parties.
• Er vanligvis lite problematisk Et spørsmål om
  det formålet staten anfører for inngrepet er
  legitimt i forhold til inngrepshjemmelen.

8
Fjerde trinn

• Forholdsmessighet nødvendig i et demokratisk
  samfunn
• Vanligvis det avgjørende (og vanskelige)
  vilkåret.
• Generelt
• Pressing social need
• Forholdsmessighet
• Skjønnsmargin
• men elementene går gjerne over i hverandre Man
  spør om det etter omstendighetene var nødvendig å
  gå frem på en så inngripende måte.
• Leyla Sahin avsnitt 104-123
• Pressing social need Avsnitt 115-116.
• Forholdsmessighet Avsnitt 117-121.
• Skjønnsmargin Avsnitt 121-122.

9
Hvordan går man frem?

• En innsatt i et fengsel overvåkes av
  fengselsmyndighetene under toalettbesøk.
• Et politisk parti oppløses ved lov.
• En bok forbys utgitt på grunn av at innholdet er
  blasfemisk.
• En persons hjem ransakes av politiet ut fra
  mistanke om oppbevaring av narkotika.

10
Omfanget av positive plikter

• Plikt til å utøve myndighet hvis manglende
  utøvelse vil komme i strid med rettighetenes
  innhold.
• Appleby avsnitt 41 The issue to be determined
  is whether the respondent State has failed in any
  positive obligation to protect the exercise of
  the applicants Article 10 rights from
  interference by others in this case, the owner
  of the Galleries.

11
Omfanget av positive plikter (2)

• Avsnitt 42 the nature of the Convention right
  at stake
• Avsnitt 43 However, while freedom of expression
  is an important right, it is not unlimited. Nor
  is it the only Convention right at stake.
• Europeisk konsensus? Avsnitt 46.
• Graden av inngrepet avsnitt 48.
• Samfunnsinteresser
• Skjønnsmargin

12
Annet faktum

• I juli 2000 begynte A og hennes partner J
  behandling for kunstig befruktning. På en
  konsultasjonstime i oktober ble de informert om
  at A hadde svulster på eggstokkene, og at de
  måtte fjernes. De ble fortalt at svulstene vokste
  langsomt, og at det ville være mulig å ta ut noen
  egg for prøverørsbefruktning, men at dette måtte
  gjøres raskt. Denne konsultasjonen varte en time.
  En sykepleier fortalte at A og J måtte
  underskrive en erklæring om samtykke til
  prøverørsbefruktningen, og at det i henhold til
  lov var mulig for hver av dem å trekke tilbake
  samtykket inntil et befruktet egg ble plassert i
  As livmor. A spurte sykepleieren om det var mulig
  å fryse ned hennes ubefruktede egg, men ble
  informert om at en slik prosedyre ville ha langt
  mindre sjanse for å lykkes og at slik behandling
  ikke ble foretatt på klinikken. På dette
  tidspunktet overbeviste J A om at de ikke skulle
  gå fra hverandre, at det ikke var nødvendig å
  fryse eggene, at hun ikke måtte være
  pessimistisk, og at han ville være far til hennes
  barn. Partene avga så samtykke.
• I erklæringen krysset J av for samtykke til å
  bruke hans sperm til å befrukte As egg ved
  prøverørsbehandling og samtykke til bruk av
  befuktede egg som fulgte av dette. Han krysset
  også av boksen for lagring, som åpnet for
  lagring av spermier i inntil 10 år.
• 12. november 2001 ble 11 egg tatt ut. Seks egg
  ble befruktet og lagret. 26. november ble As
  eggstokker fjernet. Hun måtte vente i to år før
  befruktede egg kunne plantes i livmoren.
• I mai 2002 gikk A og J fra hverandre. Den 4. juli
  2002 skrev J til klinikken og krevde at de
  befruktede eggene skulle ødelegges. Klinikken
  informerte A om at J hadde trukket tilbake sitt
  samtykke, og at eggene i henhold til lov måtte
  ødelegges. A fremmet sak for domstolene med krav
  om at eggene måtte bevares. Britiske domstoler ga
  ikke medhold.
• Hvilke menneskerettighetsspørsmål oppstår?