Kompetansem

1
Kompetansemål og vurdering

• If you dont know where you are going, any road
  will take you there
• George Harrsion

• Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for
  læring
• Inger Langseth,
• Program for Lærerutdanning, NTNU

2

• Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det
• gjelder læreplan og vurdering?
• Hvilke endringer har du foretatt ved
• din skole i din egen undervisning?

3
Noen sentrale begrep

• Kompetanse og kompetansemål
• Kjennetegn på måloppnåelse
• Høy, middels, lav måloppnåelse
• Læringsutbytte
• Evaluering - Vurdering
• Underveisvurdering - sluttvurdering
• Læreplan for fag - Kunnskapsløftet
• Vurdering for læring
• Konsekvenser for undervisningen
• Planlegging
• Vurdering

4
Læringsutbytte
Fra lærerens læringsmål Hva undervisningen
ønsker å gjøre. Til elevens læringsresultat Hva
eleven skal kunne prestere som resultat av
læring. Learning outcome is a written
statement of what the sucessful learner is
expected to be able to do at the end of the
module/course unit, or qualification Stephen
Adam

• Interessen for læringsutbytte har sammenheng med
• Masseutdanning, forskning og internasjonale
  reformprosesser
• Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna)
• Kunnskapsløftet i grunnutdanningen
• employability
• accountability
• Læringsutbytte i høyere utdanning Aamodt,
  Prøitz, Hovdhaugen og Stensaker 2007

5
Kompetanse St. meld. nr. 30

• Kompetanse er evnen til å møte en
• kompleks utfordring eller utføre en
• kompleks aktivitet eller oppgave (s 31)
• Denne funksjonelle definisjonen knytter
• kompetanse til det å kunne mestre
• utfordringer på konkrete områder
• innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv
• eller på det personlige plan

6
Kompetanse - læringsutbytte i faget

• Fagspesifikt læringsutbytte for fag
• kunnskap
• Ferdigheter
• Generelle ferdigheter på tvers av fag
• Grunnleggende ferdigheter
• Generell del av læreplanen
• Demokratiske holdninger
• Dannelse, kritisk tenkning
• Utvikles med referanse til internasjonale,
  nasjonale og
• institusjonelle rammer

LK06
7
Kompetansemål i læreplanen for fag

• Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring
  på ulike trinn (læringsresultat)
• Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte
  kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse)
• Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver
  enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse
• De fleste elever skal være i stand til å nå
  målene.

8
Kjennetegn på måloppnåelse

• Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til
  Utdanningsdirektoratet
• januar 2007 I tråd med Soria Moria-erklæringen
  og i lys a Kunnskapsløftet
• bes Utdanningsdirektoratet om
• Å planlegge og iverksette en bredt anlagt
  utprøving av ulike modeller for kjennetegn på
  måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål.
• Utdanningsdirektoratet arbeider med forslag til
  kjennetegn på måloppnåelse i norsk, matematikk,
  samfunnsfag og mat og helse for blant annet å
  vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt
  nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres
  arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier

9
Kjennetegn på måloppnåelse

• Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål)
• Høy
• Middels
• lav
• Alle mål kan nås på flere nivå
• Høy måloppnåelse
• Departementet vil se om felles kjennetegn er
  mulig.

6-5 4-3 2 1
Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål?
Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart
10
Kompetansemål Forstå og bruke tall i praktiske
situasjoner

• Kjennetegn på måloppnåelse
• Høy bruker tall i mange praktiske situasjoner
• Middel bruker tall i noen praktiske situasjoner
• Lav bruker tall i svært få praktiske situasjoner
• Læringsmål (best practise)
• Uttaler tallene forståelig
• Skriver tallene
• Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp
• Kan konvertere kroner til euro etc
• Kan sammenligne verdier i statistikker

Adjektiv er upresise
Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og
individuell tilpasning (Glickman 2001)
11
UTDRAG VEILEDNING Skriftlig engelsk
VG1Studieforberedede Eleven viser en viss evne
til å produsere lange og korte tekster i ulike
sjangere (2) Eleven viser rimelig god evne til å
produsere Lange og korte tekster i ulike sjangere
(3-4) Eleven viser meget god evne til å
produsere lange og korte tekster i like sjangere
(5-6) Hva kjennetegner en god tekst? reprodusere/
med hjelp/enkle fakta(2) http//udir.no
12
Utdrag vurderingsveiledning fremmedspråk nivå I
og II Hovedområde kommunikasjon 5-6 Eleven har
nyansert forståelse av innhold/holdning/nyanse i
tekster 4-5 Eleven har relevant forståelse av
hovedinnholdet og/eller detaljer i
teksten 2 Eleven har en viss forståelse av
hovedinnholdet i tekster og finner noen Konkrete
opplysninger
13
Kompetansemål Forstå og bruke tall i praktiske
situasjoner

• Kjennetegn på måloppnåelse
• Lav Kjenner igjen og samtaler om tall i
  praktiske situasjoner med god hjelp fra
  samtalepartneren
• Middels Forstår, uttaler og skriver tall i
  praktiske situasjoner. Noen kommunikasjonsforstyrr
  ende feil kan forekomme
• Høy Forstår og bruker tall selvstendig og med
  god uttale uten unødvendig nøling i praktiske
  situasjoner
• Blooms taksonomi, kompleksitet og selvstendighet

Verb m/beskrivelser kan etterprøves
14
Tips! For kjennetegn
Hvis vi lager kjennetegn for alle Kompetansemålene
(30-40) blir det fort over 100 stk! Hvem er
tjent med instrumentalisme?
Kjennetegn på læring Faglig prestasjon

• Ikke adferd
• Aktiv i timene
• Deltar
• Viser interesse

Kompetanse Hva kan eleven?

• Ikke mangel på kompetanse
• Viser lite kunnskap om
• Behersker ikke

Måloppnåelse for kompetansemål 1-6 for alle mål

• Ikke gradering av målene (Bloom)
• 1-2 gjengi (lette mål)
• 3-4 anvende
• 5-6 reflektere (vanskelige mål)

15
Arbeidsplaner mål og kjennetegn

• Kjennetegn brukes
• I arbeidet mot måloppnåelse (delmål)
• I underveisvurdering (tilbakemeldinger,
  elevvurdering, medelevvurdering)
• Læreplanen
• Språkpermen
• Nasjonale prøver
• er bygd opp etter samme lest. I can dos.....

16
Europarådets arbeid
Europarådet Rammeverket Deskriptorer
THEME SUBTHEME NOTIONS
LOKALE MÅL
17
Ananlysere og drøfte en film
Director, Producer, writer Real event or
fictional Timeframe Montage -long shot Zoom,
close-up panorama Slow motion Tracking, fade,
dissolve Setting Plot Characters,
actors Music Symbols Special effets Theme

• Tema en god film
• Mål
• Gjenfortelle filmen
• Analysere filmen
• Drøfte en side ved filmen
• Filmselskaper, påvirkning

film glossary writing frame-simple review-example

18
FranskEt eksempel fra England

• http//norwenglish.com/kurs/vurdering/les_metiers.
  ppt
• Hvordan mål og vurderingskrierier kan gjøres
  tilgjengelige for både lærer og elev på et lokalt
  nivå.

19
VURDERINGSKRITERIER
20
Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på
måloppnåelse

• Vurdering preger læringskulturen
• -vurdering av læring - teach for the test skole
  m/kar
• vurdering for læring - prosessorientert skole
  m/kjennetegn
• En felles standard for
• vurdering av og for læring etter
• læreplanen
• Svake elever scorer 30 bedre ved hjelp av
  vurdering for læring

• Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive
  kriterier og i for liten grad ut fra faglige
  standarder.
• Vurderingskriterier i forhold til
  kompetansemålene i læreplanen skal være førende
  for opplæringen, ikke eksamen.
• Kunnskapsløftet innfører vurdering av og for
  læring ved blant annet bruk av kjennetegn.

21
Vurdering assessment (Shielagh Rixton,2005 UK)?

• Vurdering brukes for å finne ut om den
• enkelte elevs læring eller kunnskaper.
• AssessmentAll those activities undertaken by
  teachers, and by their
• students, which provide information to be used as
  feedback
• to modify the teaching and learning activities in
  which they
• are engaged. (BlackWilliam, 1998)
• Form
• Karakterer (1-6)
• Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende)
• Lærer, medelev, elev, interativt program

22
To former for vurdering
Når kokken smaker på suppen er det formativ
vurdering, når gjesten smaker på suppen er det
summativ vurdering. (Robert Stake)
23

• Underveisvurdering (formativ)
• -med karakter
• -uten karakter
• Sluttvurdering (summativ)
• -med karakter

Vurdering for læring
Vurdering av læring
24
Underveisvurdering 4-4

• Med karakter
• Læreplan for fag
• 1,2,3,4,5,6
• Terminkarakter
• Prøver

• Uten karakter
• Kunnskapsløftet
• Kommentar
• Dokumenteres

Skoleeier legger rammene

• Rettledning til eleven
• Fremmer læring i forhold til videre arbeid
• Utvikler elevens kompetanse
• Gir grunnlag for tilpasset opplæring

25
God underveisvurdering
Skal slike vurderinger alltid være ved slutten
av perioden eller kan de holdes tidligere ?
Skal alle ha samme type test?

• Hva er hensikten med prøver og
• Andre oppgaver?
• Hvor er eleven?
• Hvor skal eleven?
• Hvilken vei er best?
• All underveisvurdering skal fremme læring. (
  3-3, 4-4)

Convergent læringsmål (resultat av gitt
undervisning - lukket) Divergent læringsresultat
(hva kan eleven om tema generelt - åpen)
literature
26
Sluttvurdering
Lese Skrive Muntlig Regne IKT

• Med karakter (high stake)
• Læreplanen for fag
• Eksamen - noen kompetansemål
• Standpunkt - elevens samlede kompetanse
• Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi
  informasjon om den kompetansen eleven har nådd i
  faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor)
  4-5

Muntlig-karakter med en gang
27
Standpunkt
Standpunktkarakteren skal ikke være noe
gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer
eller prøvekarakterer, men skal relateres til
elevens kompetanse i faget på det tidspunktet
standpunktkarakteren fastsettes ( 3-7, 4-6,
4-7).
Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av
året?
28
Presisering av forskriftene
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens
mestring i forhold til de samlede kompetanse-
målene i faget. Dette betyr at det i de fleste
fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt
prøve. En prøve som bare måler deler av elevens
kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig
grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse
i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt
i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom
underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om
elevens faglige progresjon og det
kompetansenivået som eleven har oppnådd ved
avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra
Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Se
også elevrådets fremlegg 2008
29
Får alle elever bruke IKT? skrive- og
retteprogram, presentasjonsverktøy? Hemmer
eksamensformen ønsket bruk av IKT (Internett,
kommun.) En fordel?
Eksamen vgs
Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for
avvikling http//udir.no med vurderingsrettlednin
g Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider
rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler
(forberedelse) Praktisk lokalgitt
eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling
og tillatte hjelpemidler
FK eks
30
Er begrepene klare? Kompetanse /
kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Vurdering
/evaluering Læringsmål / læringsresultat Undervei
svurdering sluttvurdering

• The great end of education is to discipline
• rather than to furnish the mind
• to train it to the use of its own powers,
• rather than fill it with the accumulation of
  others.
• Tryon Edwards

31
Konsekvenser for undervisningen

• Det legges opp til en ny praksis for
• Planlegging -målrelatert
• Vurdering - læringsfremmende
• Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet?

Metodefrihet gjennomføring er som før?
32
Konsekvenser for planlegging - læringsmål
Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og
vurdering av undervisningen
Lærerens praksisteori Synliggjøres
Elever kan bare nå et læringsmål dersom de
forstår målet og hva de må gjøre for å nå det.
(BlackWilliam)
33
Felles arbeidsplan felles forståelse?

• Uke 12 blir repetisjon av prøvestoffet
• Engelsk
• For Wednesday 14.March Tb. p.89 text B and
  text C p.92 .Read the text and answer the
  questions on p.90. Wb. p.104. ex.6,7 and 8.
• (eksempel hentet fra Internett)

34
Konsekvenser for planlegging - læringsmål
Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt i
samarbeid med eleven
Elevens forutsetninger og interesse avgjør
tolkningen av kompetansemålene. Yrkesretting! Fo
rmelle, språklige krav!
De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har
kompetansemål som er romslige og åpner for mange
veier å nå målene. De forutsetter lokal
tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor
utarbeides, i hvilke kompetansemålene må
konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir
hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan.
Det er først i arbeidet med lokale planer som
metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan
komme på tale. Her finns det mange muligheter og
utfordringer for den enkelte skolen, men det er
yrkesfaglærene og språklærene på de videregående
skolene som best kan møte dem for sine elever
innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdir
ektoratet
35
Konsekvenser for planlegging Tema - fra
kompetansemålene
Flislegging
Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep,
produkt 2 Savoir faire - lese, lytte,
skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être refleksj
on, holdning, sammenhenger
Vokabular, utstyr, flistyper etc.
Vise og forklare flislegging - video el.
Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener
på produksjonen?
Anslag tiles Kitchen IKT Forum history wiki
Painters http//norwenglish.wikispaces.com
36
Konsekvenser for planlegging Tema - fra
kompetansemålene
Farger
Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep,
produkt 2 Savoir faire - lese, lytte,
skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être - reflek
sjon, holdning, sammenhenger
Vokabular, grammatikk, uttrykk etc.
Beskrive noen, kjøpe noe, velge noe
Hvor mange farger, symbolsk bruk, Er vi fargeløse?
Anslag farge1 IKT
37
Konsekvenser for vurdering

• Vurdering i grunnopplæringen inndeles i
  underveisvurdering og
• sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er
  derfor nødvendig at
• elever og lærlinger kjenner til
• formålet med vurdering før arbeidet starter
• vet når de vurderes
• hva de skal vurderes i
• hvilken vurderingsform som skal benyttes
• (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk)

38
Konsekvenser for vurdering

• Vurderingsformer - læringssyn
• Tar utgangspunkt i
• 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte
  svar, begrepsdefinisjoner)
• 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT
  (Kompetanse er evnen å møte en kompleks
  utfordring eller utføre en kompleks aktivitet
  eller oppgave)
• 3 Savoir-être Reflektere over, se sammenhenger,
  ha oversikt, innsikt, filosofere

Behavioristisk - underviser lærestoffet i små
biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon,
spørsmål (convergent)
Kognitiv - refleksjon og læring ved
problemløsning omfattende prøver,
individorienterte oppgaver og drøftinger
(prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) (divergent)
Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming,
læring ved samarbeid i kontekst - integrerte
oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Lærings
synet i LK06) ?WEB 2.0
39
http//www.teachers.tv/video/565
40
Erfaringer fra praksis
Er du interessert i å endre din
egen undervisningspraksis? Hvordan kan skolene
legge til rette for endret praksis?
41
EngelskEksemplerArbeidsplanBridges, Romeo
and Juliethttp//norwenglish.wikispaces.com
42
Lærer utvikler lokale kjennetegnSkjema for
tilbakemeldinger på prøver

• rubrics
• Utarbeidet av faglærer skriftlig
• Utarbeidet lokalt muntlig
• Utarbeidet nasjonalt http//udir.no
  Nasjonale prøver
• Utarbeidet internasjonalt
  Europarådet oral
• Rubrics
• http//www.uwstout.edu/soe/profde
  v/rubrics.shtmloral
• Rubrics
• writing_rubrics
• Rubrics_online hjelp

43
En god vurdering inneholder (over tid)

• Skriftlig produksjon - tekst ex
• Muntlig produksjon - framføring(ppt), lydfil,
  lydfil
• Muntlig samhandling - prøve, lydfil French
• Lesing - multiple choice, reproduksjon ex ex ex
• Lytting - multiple choice, reproduksjon ex German
  French
• http//www.uni.edu/becker/

44
Lokale kjennetegnLæringsmål med
vurderingskriterier

• Sjekklister
• I Can dos
• Sjekklister Språkpermensjekklister
• Essay checklist_advanced
• Språkpermen for barnetrinnet (6-12) og
  videregående(13-18)

45
Eksempler Kunnskapsløftet

• Årsplan - engelsk
• Tema - In the news eksempler
• Tema - Writing letters Clark, Stuart
• Tema - lesson planning
• Assessment - read more
• Vurderingskriterier - skriftlig -
  http//bite.intermedia.uib.no/tests
• Vurderingskriterier - muntlig CEFR

46
Hvordan kan jeg bli presis nok i
tilbakemeldingene mine!

• Fra skriv lengre til hva er et avsnitt?
• Fra varier setningene til bindeord,
  tekstbindere
• Fra lag en presentasjon til en slide bør
  inneholde
• Fra du må øve gloser til hvordan pugge disse ti
  glosene
• Fra les mer til hvordan du kontrollerer
  leseforståelse
• selvregulert læring må læres
• Selvtillit
• Motivasjon
• Læringsstrategier
• læringsstiler

47
Fransk

• Eksempler
• http//norwenglish.wikispaces.com

48
Eleven arbeider med læringsmål og
egenvurdering Læringsmål med egenvurdering -
interaktive oppgaver
Lheure et les chiffres Mål 1 telle til 30 på
fransk Kameleo a) uttale tallene b) skrive
tallene 2 klokka   Lexiquefle a) Spørre og
fortelle hva klokka er b) bruke tidsuttrykket
à Vurdering Muntlig læreren sjekker
klokka Skriftlig beskrive en vanlig dag Hva er
klokka Quelle heure est-il? Klokka er halv fire
Il est  trois heures trente. Klokka halv fire à
trois heures trente
Interaktive oppgaver på nett zut.org klbschool De
tnews.com BBC senses BBC news Rethinkingschool htt
p//www.esl-lab.com/ Teachnet eks Samskriving
web 2.0 Docs.google Xlingo Forum web
2.0 Philosophy , Norvège-fr englishclub Painterfor
um
49
Le message La porte que quelqu'un a ouverte La
porte que quelqu'un a refermée La chaise où
quelqu'un s'est assis Le chat que quelqu'un a
caressé Le fruit que quelqu'un a mordu La lettre
que quelqu'un a lue La chaise que quelqu'un a
renversée La porte que quelqu'un a ouverte La
route où quelqu'un court encore Le bois que
quelqu'un traverse La rivière où quelqu'un se
jette L'hôpital où quelqu'un est mort Jacques
Prévert Je cherche Mon amour Top secret
50
(No Transcript)
51
Hvordan løste de oppgaven og hvordan vurderte de
arbeidet?

• Intervju
• Telefonoppringing
• E-post
• Forum
• Second Life http//secondlife.com/
• Videointervju
• Netthandel/forespørsel
• Photo story http//www.windowsphotostory.com/

52
Synne Informasjon om videre studier Til NTNU,
Institutt for Moderne Fremmedspråk
53
From cceselli_at_france.no gt To synnekvam_at_hotmail.c
om gt Subject TR Mademoiselle cherchant
réponses gt Date Wed, 16 Apr 2008 152750
0200 gt Mademoiselle, gt gt Votre niveau de
français me semble très bon et vous donne la
possibilité gt d'intégrer un programme de français
pour les Norvégiens, un programme qui gt
s'appelle, français langue et civilisation en
norvégien fransk språk ogkultur. gt gt Ce
programme est un programme universitaire de
français donc, les étudiants gt approfondissent
leurs connaissances linguistiques et ils abordent
la gt question de la civilisation par le biais de
thèmes spécifiques, par exemple gt le cinéma, la
gastronomie, l'économie, la presse etc. gt gt Pour
intégrer ce programme il faut passer un test, le
TCF (test de gt connaissance du français) le test
aura lieu le 23 mai 2008, mais la date gt
d'inscription c'est le 25 avril. gt gt Je vous
envoie en pièces jointes quelques informations
sur le programme, gt ainsi que les formulaires à
remplir si vous êtes intéressée par ce gt
programme. Ce programme donne 60 ETCS et est
soutenu par la caisse nationale des prêts et
bourses étudiants gt gt Si vous vous en savoir plus
sur les études en France je vous conseille de gt
consulter le site www.campusfrance.org. Si vous
êtes à Oslo je peux également vous recevoir, il
suffit que nous prenions rendez-vous.
54

• Herman og Steinar
• Undersøkelse med telefonkatalog til hjelp
  10 intervjuojekter

55
(No Transcript)
56
(No Transcript)
57
De Rikke À Willy Date Trondheim, le 10 avril
2008 Bonjour Monsieur Willy! Il y a
longtemps que tu étais ici Brundalen, mais
c'était très intéressant. Je m'appelle Rikke.
Nous avons un projet au lycée, et je vous prie de
répondre à quelques questions. Je me demande
1) Parlez-vous français en Norvège? 2) Quelle
est la différence entre les écoles françaises et
norvégiennes? Je vais voyager à une conférence
avec Inger, Synne et Herman à Oslo, et c'est
pourquoi je vous demande de répondre à mes
questions. Cordialement, Rikke
Rikke Informasjon om skoler Til Willy,
tidligere Lærerstudent fra Burundi
58
Lokale kjennetegn Hva kjennetegner god muntlig
produksjon/interaksjon?

• Utvikling av muntlig kompetanse
• Lydfiler poème sondre Rikke
• Digital lyd med snakkerammer
• Snakkerammer Billedhistorie
• Diktat Diktat online fransk
• Digital Story telling Instruksjoner og
  kjennetegn på måloppn.
• Online ressurser Globegate_ ressurser lydbok
• Lærebok

59
Konsekvenser for underveisvurdering - uten
karakterElev og lærer utvikler mål og lokale
kjennetegn

• Fransk Nivå 1 Arbedsplaner
• Tema Je me presente.
• Arbeidsplan
• Blogg
• http//youtube.com/watch?vWRgNX5B-CZA
• Egenvurderingsskjema
• Medelevvurdering - verb

60
En helhetlig vurdering

• Skriftlig produksjon - tekst ex
• Muntlig produksjon - framføring(ppt), lydfil,
  lydfil
• Muntlig samhandling - prøve, lydfil French
• Lesing - multiple choice, reproduksjon ex ex ex
• Lytting - multiple choice, reproduksjon ex German
  French
• http//www.uni.edu/becker/

61
Bonus
62
(No Transcript)
63
Videre arbeid.............

• 1) Omsett kompetansemål til en arbeidsplan med
  tema, læringsresultat og vurderingsform
  vurderingskriterier om mulig
• 2) Drøft hvilke konsekvenser Kunnskapsløftet får
  for din egen undervisning. Hva må endres og hva
  beholdes når det gjelder arbeidsmåter,
  planlegging, vurdering. Hva trenger vi mer
  skolering på? Hva bør skolen arbeide videre med
  og hvordan?
• 3) Vurderingspraksis ved skolen Drøft hvordan
  karakterer skal suppleres med kommentarer og
  vurder om det kan utarbeides skjema eller annen
  hjelp til å gjøre dette på en læringsfremmende
  måte.
• 4) Nye digitale vurderingsformer Hva endres med
  digitale mapper og hvordan kan skolen
  tilrettelegge for bruk av digitale medier i
  vurderingsarbeidet innen de fem ferdighetene

64
Gruppearbeid Vurdering for læring
65
Vurdering for læring Teachers.tv Spørreteknikker
Åpne spørsmål, tid til å tenke,
grupperefleksjon Kommentarer på
tester Selvtillit, tilbakemeldinger hvor elevene
svarer, ikke karakter men kommentar på
hjemmearbeid Vurdering av tester Medelevvurderin
g egenvurdering med kriterier Tester Elevene
deltar i utformingen av tester og
vurderingskriterier
66
Eksempel på tre typer læringsmål

• Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
• Savoir
• Jeg kan uttale tallene til 100, 1000 etc
• Jeg kan skrive tallene til 20, 50,100
• Savoir faire
• Jeg kan be om / gi telefonnummer
• Jeg kan spørre hvor mye noe koster og forstå
  svaret i euro
• Jeg kan bestille billetter fly, tog etc.
• Savoir-être
• Hva betyr penger som statussymbol og maktfaktor ?
• Hvilken betydning har alder?
• Hvilken status har matematikk og algebra og
  hvorfor?

67
Literature

• http//teachers.tv Good advide from British
  Education
• http//www.tki.org.nz/r/assessment/one/formative_e
  .php Te Kete Ipurangi
• https//kcl.ac.uk/phpnews/wmprint.php?ArtID225
• http//www.ldpride.net/learningstyles.MI.htm
  Learningstyle tests
• http//www.bcps.org/offices/lis/models/tips/rubric
  s_sec/powerpoint.html
• http//honolulu.hawaii.edu/intranet/committees/Fac
  DevCom/guidebk/teachtip/assess-2.htm
• Test typer for vurdering for læring
• Asking good questions
• http//www.qca.org.uk/qca_4335.aspx Poster
• Turid Slemme,2008 Vurdering som..... Norsk
  Pedagogisk Tidsskrift, nr
• 1,2008, side 14.26, Universitetsforlaget.
• Black,PWilliam,D.(1998) Inside the Black Box
  -raising standards through classroom
  assessmentLondon School of Education, Kings
  College
• A well-done rubric is both an instructional tool
  and an assessment mechanism. Here is a list
• of characteristics to strive for to create a
  purposeful rubric Self and Peer evaluation
  http//www.teachersfirst.com/getsource.cfm?id8604
  , http//www.uwstout.edu/soe/profdev/rubrics.shtm
  l

68
Vurdering Fremmedspråksenteret har utviklet en
nettside om vurdering I vurderingsarbeidet
oppfordres lærere/faggrupper til å sette seg inn
i de relevante dokumenter. Denne nettsiden er
ment å være til hjelp i "navigeringen" innen
feltet. Sensorveiledning http//www.kskonsulent.
no/templates/Page.aspx?id45209
http//skoleporten.no
http//www.fremmedspraksenteret.no/
69
You fail to plan, you plan to fail
Hopefully, lesson planning will never be the
same.... Quoteshttp//www.education-worl
d.com/a_lesson/TM/WS_back_to_school_quotes.shtml