LESEUTVIKLING Hvordan legge til rette for at lesing skal l

1
LESEUTVIKLING

• Hvordan legge til rette for at lesing skal læres
  og utvikles
• Anne Elisabeth Dahle
• Liv C. Stuestøl

2
språklige ferdigheter

• viktig grunnlag for læring og utvikling av
  skriftspråklige ferdigheter
•  skriftspråklige ferdigheter lesing og skriving
• språkforståelse, talespråk, kommunikasjon utgjør
  grunnlaget for den læring som skal skje med
  hensyn til skriftspråket

3
Språklige forutsetninger

• Enkelte kan ha generelt forsinket språkutvikling
• Tallal 8 spesifikke språkvansker -gtlesevansker
  fordi de får problem med å utnytte verbale koder
  til å lagre og hente fram verbal info

4
Språklige ferdigheter forts.

• Eleven skal gå fra her og nå til der og da
  språk
• Må kunne ta mottakerens perspektiv kunne
  dekontekstualisere
• Må ha et presist og nyansert ordvalg
• Må kunne binde binde sammen fortellingen i
  tekstlenker
• Eleven må forstå undervisningsspråket

5
Hvordan stimulere språklige ferdigheter

• Viktig å ha noen å snakke med og noe å snakke om
• Rollelek
• Fortellerstund
• Læresamtale
• Foreldresamtale
• Høytlesing
• Utvikling av ordforråd

6
Språklig bevissthet

• Språklig bevissthet er evnen til å kunne
  håndtere talespråket frigjort fra språkets
  kommunikative funksjon Jørgen Frost 2005
• Kan se bort fra innholdet (hva ordene betyr) og
  undersøke formsiden (hvordan ordene høres ut,
  kjennes i munnen) kan leke med språket

7
Språklig bevisst

• Rim og Regler
• rette barnets oppmerksomhet mot det lydmessige
• Setning
• en meget kort fortelling
• Ord
• betyr noe, har en mening
• Stavelse
• har ikke mening, går på rytme
• Morfem
• språkets minste meningsbærende enhet
• Enkeltlyder (fonem)
• minste meningsdifferensierende enhet

8

• Arbeidet med språklekene skal ikke holdes borte
  fra fra bokstaver, ord og tekst. Alle steder hvor
  det er naturlig å koble skriftspråket til
  aktivitetene kan dette gjøres. Hovedfokus må
  være å stimulere den språklige bevisstheten. Fr
  ost, 2005

9
The National Reading Panel (2000)

• For å bli gode lesere må barn bli opplært i
• Ferdigheter i fonemisk bevissthet
• Bokstavkunnskap
• Krav til leseflyt lese med nøyaktighet,
  hurtighet og distinkt uttale
• Ta i bruk forståelses-strategier for å øke
  forståelsen og få glede av det de leser

10
Vårt alfabetiske system

• Bokstavene i skriftspråket representerer de
  virkelige språklydene i talespråket
• Sammenhengen er ikke entydig
• Bokstavlyden nærmere den virkelige språklyden enn
  bokstavnavnet
• Nå skal vi lære lydene

11
Bokstavkunnskap

• Hva bør undervisning vektlegge for at barn skal
  tilegne seg god bokstavkunnskap?

12
Å lære bokstavene

• Må oppdage og bli kjent med det alfabetiske
  prinsipp
• Forstå og lære at og hvordan språklyder i
  talespråket kan koples til bokstaver
• For å få denne innsikt må de kunne identifisere
  språklyder i talespråket, kjenne bokstavformene
  og koble språklyder med bokstaver og omvendt
• Bli fonologisk bevisst på fonemnivå

13
Pedagogiske valg

• Når skal bokstavinnlæringen starte?
• Bokstavnavnet eller bokstavlyden?
• Hva bør styre rekkefølgen i bokstavlæringen?
• Hvilke(n) bokstavtype(r) skal vi velge?
• Hvilke vurderinger ligger til grunn for valg av
  tekster elevene skal lese selv?
• Etc.etc

14
Bokstavlæring

• REKKEFØLGE I BOKSTAVLÆRINGEN
• Tilfeldig?
• Hvilke kriterier legges til grunn?
• Velge rekkefølge som gjør det lett å lage ord
• Holde fra hverandre eller ta samtidig
  lydlike/formlike bokstaver
• Hvilke bokstaver eleven har lyst til å lære først
• Den rekkefølgen som finnes i en abc-bok

15
Hvilke bokstaver skal en starte med?

• De som er høyfrekvente i skriftspråket?
• solimera
• Bokstaver som er lett å skille? Visuelt
  auditivt?
• b p d u n v y
• b p g k

16
Likheter forskjeller i form

• Hva er bokstavene like i?
• b p d
• Rund form og loddrett strek
• Hva er de ulike i?
• b p d
• Plass på linjen, høyde, høyre/venstre

17
Bevisstgjøring

• Sørg for at fokus er på det som er viktig
• I dag skal vi lære.
• Nå har vi lært at

18
Hvordan lære barn å lese?

• Ulike metodiske retninger
• Phonics
• Whole language

19
Phonics Stahl co

• Utvikle det alfabetiske prinsipp
• Utvikle fonologisk bevissthet
• Grundig innføring i bokstav/lydforbindelser
• Lære regler, mye bruk av arbeids- og øvingsark
• Sørge for tilstrekkelig praksis i ordlesing
• Lede til automatisk ordgjenkjenning
• Bare en del av den totale leseopplæringen

20
Ulike Phonics-tilnærminger

• Analogy phonics
• Analytic phonics
• Embedded phonics
• Phonics through Spelling
• Synthetic phonics

21
Whole Language

• Utgangspunkt i språk, hele tekster, ord
• Ekte situasjoner
• Elevsentrert læring
• Leser ordentlige bøker
• Dikteringer, høytlesing fra big books
• Prosessorientert skriving
• Lyd/bokstavkunnskap bare ved behov

22
Aktiviteter i klasserommet

• Korlesing i Big Books
• Høytlesing fra lærer
• Langvarig stillelesing
• Prosess skriving
• Bruk av forfatter/ forfellerstol

23
Hva sier forskning

• Alle lesemetoder inneholder noe bra
• Ingen lesemetoder er best for alle elever
• Vanskelig å beskrive generelt hva som egentlig
  foregår i et klasserom
• Viktigere å se på hvilke element en god
  begynneropplæring bør inneholde
• Eklektisk syn

24
Hvordan trene ferdighet i ordanalyse?

• Muntlig
• Lytte ut første, siste lyd, den i midten
• Mitt skip er lastet med
• Start med enkle regelrette ord
• Segmentere talte ord i språklyder
• Bruk analogi til kjente ord
• Skriftlig
• Skriv ord, Invented spelling
• Orddiktat

25
Hvordan trene ferdighet i syntese

• Muntlig
• Ulike sammenbindingsteknikker
• Start enkelt, elevene må forstå systemet

26
Hvordan trene ferdighet i syntese

• Muntlig
• Ulike sammenbindingsteknikker
• Start enkelt, elevene må forstå systemet
• Start med regelrette, enkle ord med få bokstaver
• Les ord isolert (uavhengig av tekst)
• Les høyt
• Si lydene høyt, blend, hvilket ord høres det ut
  som?
• Analogi
• Kan du se hva ordet betyr?

27
Analogi

• Lettere å lese ord som likner på ord du kan fra
  før
• Hatt de
• Katt den
• Natt dem
• Satt det
• Datt dere
• Ratt denne
• Pass på gjetting!

28
Leseflyt og leseforståelse

• Forståelse på ordnivå
• Forståelse på setningsnivå
• Forståelse på tekstnivå

29
Ordnivået

• Ordvalgets betydning for flyt og forståelse
• kjent ukjent ord
• kort - langt ord
• regelrett uregelrett
• høyfrekvent / lavfrekvent i aktuelle tekster

30
Setningsnivået

• Korte eller lange setninger?
• Sideordning underordning?
• Vi har fått ny lærer. Den gamle flyttet.
• Vi har fått ny lærer, og den gamle har flyttet.
• Vi har fått ny lærer, fordi den gamle flyttet

31
Leseflyt

• Leseflyt - bro mellom avkoding og forståelse
• Ikke-flyt normalt på tidlig stadium
• Dårlig leseflyt kan være en uvane, (opphengt i
  lyderings-strategi)
• Tekster må være lette, 80-90 av ordene må kunne
  leses uten problem

32
Leseflyt

• Ofte neglisjert i klasserommet
• To ulike undervisningsmessige tilnærmingsmåter
  vanligvis brukt for å fremme leseflyt
• Guidet repetert høytlesing
• Stillelesing

33
Hvordan stimulere leseflyt

• Utvikle ortografiske kunnskaper (ordnivå)
• Arbeid med førforståelse av teksten
• Betydning av vanskelige ord
• Høyfrekvente småord
• Innhold
• Veiledet og repetert høytlesing
• Modellering
• Korlesing, parlesing og mediert lesing
• Hva karakteriserer flyt
• Skryt av flyt
• Bruk tekster med gjentakelser

34
Høyfrekvente ord

• Her er boka
• Her er en fele
• Her er to epler
• Her er fire tau
• Her er min stol
• Her er Pers katt
• Her er hunden til far

35
(No Transcript)
36
(No Transcript)
37
(No Transcript)
38
Forståelses-strategier

• Begynnerlesere
• Ulike gjettestrategier på bakgrunn av
• Forkunnskaper
• Visuelle kjennetegn
• Enkelte bokstav/lyd-sammenhenger
• Ordets form
• Illustrasjoner, kontekst

• Erfarne lesere
• Lese på nytt
• Skumme teksten
• Se framover/bakover i teksten
• Slå opp vanskelige ord
• Metakognitive strategier, osv. osv.

39
Hvordan støtte leseforståelse på et tidlig
utviklingstrinn?

• Minne om at å lese å tenke
• Lære elever å stoppe opp ved ord de ikke forstår
• Vise hvordan de kan stille enkle spørsmål for å
  klargjøre mening
• Minne om at de har kunnskap/erfaring de bør/kan
  utnytte i møte med teksten
• Gi anledning til å snakke, skrive, tegne om det
  de har lest

40
Forbedre leseferdighet

• Prioritere lesing i skolehverdagen
• Mengdelesing,
• Leseflyt
• Bygge opp ordforråd
• Læringsstrategier

41
Utvikle leselyst og leseglede

• Ulike motivasjonstiltak
• Interesser
• Finne fram til gode forfattere
• Engasjere foreldre
• Høytlesing

42
(No Transcript)
43
Ortografisk bevissthet og læring
44
Språks transparenthet

• /J/ kan skrives j jakke (fonemet) g gikk
  
• hj hjort
• gj gjerde
• lj ljå
• Grafemet g kan uttales /g/ gå
• /j/ gikk
• /sj/ giro

45
Ortografisk læring

• Ortografisk læring og bevissthet bedre ivaretatt
  i begynneropplæring før 1987
• Ortografisk helordslesing) Rask gjenkjenning av
  et bokstavmønster som et ord
• Viktig for leseflyt og leseforståelse

46
Hva er et ord?

• sa as
• se es
• si is
• so os
• su us
• sy ys
• sæ æs
• sø øs
• så ås

47
Høyfrekvente ord

• Her er boka
• Her er en fele
• Her er to epler
• Her er fire tau
• Her er min stol
• Her er Pers katt
• Her er hunden til far

48
Rettskrivingsregler

• Bare en /m/ i slutten av et ord
• Dobbel konsonant
• Kort å-lyd foran /v/ og /g/