Metodebank | NTNUs Idйlaboratorium | Oasen | EiT 2005

1
Metodebank NTNUs Idélaboratorium Oasen
EiT 2005
Denne metodebanken inneholder metoder som har til
hensikt å fremme kreativitet og gode
samspillsprosesser i team. Idélaboratoriet har
bearbeidet og gjennomprøvd samtlige metoder i
møte med studenter og grupper fra nærings- og det
offentlige. Der ikke annet er nevnt, er metoden
utviklet av Oasens tverrfaglige prosesslederteam.
Velg lysbildefremvisning (F5) for å øke
lesbarhet og å aktivere hypertekstlenker. Metoder
og verktøy kan organiseres tematisk, etter en
liste eller inn i prosessløyper. Nederst i
venstre hjørne på hver side ligger snarveien til
oversiktssiktssidene.
metodeoversikt prosessløyper oase ROM
linker metoder Internett
2
METODEOVERSIKT
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
Dette er en oversikt over samtlige metoder som er
lagt inn i metodebanken. Linkene leder til
metodekort som beskriver den enkelte metode
formål/intensjon, gjennomføring og nødvendige
rekvesitter.
ANALOGIER FRA NATUREN ASKELADDEN DEKOMPONER -
REKOMPONER DEKOMPONER - FJERN EN
FORUTSETNING DEKONSTRUKSJON EDWARD DE BONOS
TENKEHATTER ENERGISJEKK EN UNDRING ESSENSBRIKKER F
ELLES TEGNING FLYT-kart FLOW-chatt FORCED
RELATIONSHIP HVEM ØNSKE-HVEM INDIVIDUELLE
RESSURKART JA, OG KNOPPSKYTING KOKKEKUNST LAPP
I HATT
LAPPskaus LIVSLINJE MATERIALUTFORSKNING MORNING
PAGES MÅL FORVENTNINGER OPEN SPACE PINNELEKEN PU
SLING KONSOLIDERING REFLEKSJONSSKRIVING RIK
PRESENTASJON SCENARIOBYGGING SCENARIOUTVIKLING SOT
RAMODELLEN SIDESPORS SCENARIER SINT, SÅR
SUPER TALKING STICK
3
TEMATISK METODEOVERSIKT
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
INDIVID Egenutvikling INDIVIDUELLE
RESSURKART LIVSLINJE REKLAMEPLAKAT
IDÉGENERERING Analytisk kreative
metoder ANALOGIER FRA NATUREN DEKOMPONER
REKOMPONER DEKOMPONER FJERN EN
FORUTSETNING FELLES TEGNING SIDESPORS
SCENARIER DEKONSTRUKSJON SCENARIOBYGGING SCENARIOU
TVIKLING MATERIALTFORSKNING Intuitive kreative
metoder ASKELADDEN LAPPskaus FORCED
RELATIONSHIP KOKKEKUNST Strukturering/konkretiseri
ng PUSLING KONSOLIDERING EDWARD DE BONOS
TENKEHATTER RIK PRESENTASJON
prosess OPPSTART EN UNDRING MORNING PAGES MÅL
FORVENTNINGER Ja, og
GRUPPER - TEAM Samarbeidsmetoder REFLEKSJONSSKRIVI
NG TALKING STICK KNOPPSKYTING ESSENSBRIKKER PUSLIN
G KONSOLIDERING ENERGISJEKK OPEN
SPACE Samspillmetoder PINNELEKEN FRUKT-SALAT HØYES
TE TÅRN Refleksjonverktøy SOTRA-MODELLEN SINT,
SÅR SUPER LAPP I HATT HVEM ØNSKE-HVEM FLYT
kart TEAM-BLOMST
Å ta hensiktsmessige metodevalg og prosessgrep i
en gitt kontekst, kan handle om å finne en
dynamisk balanse som tilgodeser både prosess og
produkt, individ og gruppe, det analytiske og det
intuitive, idéegenering og konkretisering.
metodeoversikt prosessløyper
4
En undring
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL For å skape en atmosfære preget av åpen
nysgjerrighet hvor man kan dele og ta
utgangspunkt i uferdige tanker, kan det være fint
å starte prosessen med en undring. I en undring
ligger kimen til spennende ny tanker og
løsninger, ved å dele undringen med andre, kan en
åpne ukjente og spennende steder. Ved å dyrke
det å undre seg, underbygger man også en kreativ
holdning hvor man stiller spørsmål ved ting,
istedenfor å forenkle dem. En annen variant er å
skrive sin egen navnelapp sammen med noe man
undrer seg over og feste lappen synlig på
kroppen PROSESSBESKRIVELSE Alle setter seg
ned/vandrer rundt og tenker over hva de undrer
seg over. Det kan være en hverdagslig ting, noe
personlig, faglig eller karrieremessig. Det kan
være trivielt eller fundamentalt. Undringen
skrives ned på en lapp og deles med de andre før
den henges opp på en forundringsvegg   Hvor
begynner fornuften?, Hvorfor vi har så mange
kjøpesentra?, At religion ligger til grunn for så
mye krig i verden?, Hvorfor har jeg aldri før
brukket spaghettien i to..?, Hvorfor er det
vanskelig å lytte, skifte perspektiv? De sender
folk helt til månen men å få sykkelkjedet til
ikke å hoppe av er helt umulig.   REKVISITTER Klok
ke, lapper, skrivesaker. Et sted å henge lappene
på en vegg, vindusflate eller et stort ark.
metodeoversikt prosessløyper
5
Morning Pages
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Når man begynner arbeidsdagen, er man
allerede fylt med opplevelser, tanker og
forventninger. Disse følelsene kan være en
blanding av ting man har opplevd de siste timene,
forventninger til de kommende timene, eller andre
ting en er opptatt av. For å samle fokuset inn
mot situasjonen og for på en enkle måte bli klar
over hvor gruppas deltagere er mentalt og
emosjonelt, kan en starte et møte eller en
prosess med Morning Pages. Dette en effektiv
måte å få et overblikk over hva som rører seg i
en gruppe. Metoden kan også brukes som oppstart
inn mot et tematisk fokus, for å samle tankene en
har inn omkring et emne. PROSESSBESKRIVELSE Her
skrives ukritisk ned det en er fylt med av
tanker, følelser og impulser. Etter 5-7 minutter
der blyanten flyter fritt, leses teksten høyt for
resten av guppa. På den måten kan man både
nullstille seg og gi kollegaer innsikt i hvor
man er akkurat nå. REKVISITTER Papir og
skrivesaker eventuelt gjøre det på
PC. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden springer
direkte ut av Julia Camerons kreative
skriveøvelser i boka The Artists Way, (London,
1993). Den er videre inspirert av
skriveworkshops med forfatter/prof. Sissel Lie.
metodeoversikt prosessløyper
6
Pinneleken
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL å lede - å la seg lede - lede sammen Denne
fysiske øvelsen kan blant annet tematisere
ledelse, improvisasjon og samspill som fenomen.
  Øvelsen er god som avbrekk når en ønsker å
sette bevegelse i en forsamling som trenger et
mentalt skifte og/eller vekkes energimessig etter
stillesittende perioder. Den fysiske bevegelsen
og lekenheten som naturlig oppstår, får fart i
blodomløpet og en skjerper oppmerksomheten i å
lytte til små hint og vink i samspillprosessen.
PROSESSBESKRIVELSE To og to går sammen med en
pinne som hviler mellom hver sin pekefinger. Man
veksler på å lede an eller å følge den andre,
deretter leder begge. Undersøkelsen går over i
spontant samspill med påfølgende refleksjon.
Hvordan opplevdes de ulike formene, hva skilte
dem og hvilke erfaringer og erkjennelser kan
overføres til daglig arbeid? For å lykkes i å
lede må den andre være villig til å la seg lede,
Det krever en viss kontakt/trykk for at
ledepinnen ikke detter ned, Jeg syns det var
vanskeligere å lede enn å la meg lede, Plutselig
var det umulig å vite hvem som ledet - det var
gøy!, For meg fungerte det best når jeg fokuserte
på pinnen i mellom oss. REKVISITTER En lang tynn
pinne til hvert deltakerpar BAKGRUNNSSTOFF OM
METODEN Ovelsen har i en arrekke vart brukt i
undervisningssammenheng ved NTNU, i Archimedes
Provelse og Eit.
metodeoversikt prosessløyper
7
fruktsalat
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005

• FORMÅL
• å få ny energi i gruppa
• å lette på stemningen
• å eventuelt forme tilfeldige grupper
• Leken blander folk som ellers naturlig plasserer
  seg i nærheten av hverandre, og får deltakere fra
  ulike grupperinger til å slappe av sammen. Om en
  ønsker å lage tilfeldig sammensatte grupper, kan
  fruktsalat være en måte å gjøre det på.
• PROSESSBESKRIVELSE
• Alle sitter på hver sin stol, en tilrettelegger
  står i midten (har da ikke stol).
• Deltakerne fordeler seg på fire fruktslag. Den
  som står i midten, roper ut et fruktslag, alle
  som er denne frukten, reiser seg og finner en ny
  stol. Den personen som blir uten stol, går i
  midten og roper et nytt fruktslag eller
  fruktsalat, da må alle bytte stol.
• Leken avsluttes best etter en fruktsalat en
  tilrettelegger sørger for ikke å få stol.
• REKVISITTER
• Stoler i en ring, en stol mindre enn det er
  deltakere.

metodeoversikt prosessløyper
8
Høyeste tårn
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL I starten av semesteret er det viktig å
skape tillit og samhold I en gruppe. Dette er
viktig for at medlemmene skal kunne stole på
hverandre, og føle et samhold som kan være med
til å knytte gruppa sammen resten av semesteret.
Denne øvelsen er enkel og forutsetter få
rekvisita. Øvelsen skaper både energi og letter
på stemningen og den åpner for en leken
konkurransesteming mellom gruppene.
PROSESSBESKRIVELSE Oppgaven går ut på at
grupper innenfor en gitt tidsramme skal bygge et
høyest mulige papirtårn med følgende materialer
A4-papir, lim og tape. Alle starter på gulvet og
bygger tårnet med det utdelte materialet.
REKVISITTER Masse A4-ark, lim og tape, ev en
liten premie til det høyeste og det mest
sjarmerende tårnet. Målebånd. VEILEDERS
OPPGAVE Instruer øvelsen og la gruppene jobbe
fritt. Når tiden er ferdig samles gruppenes
resultat og det måles hvem som har det høyeste
tårnet. Del gjerne ut en liten premie til den
vinnergruppa, og det mest sjarmerende/orginale/fan
tasifulle tårnet. Det mest sjarmerende kan handle
om at resultatet ble en tabbe. I EiT er det fullt
lov til å gjøre tabber, heller satse dristig enn
en middlmådig. Det kan ligge mye
læringspotensiale i å forstå mistak. BAKGRUNNSSTO
FF OM METODEN Ofte brukt i Eksperter i Team og
andre gruppe/team-sammenhenger. Papirbro er
samme øvelse, men her skal det bygges den mest
stabile broa. Når broa er bygd kan det legges
vann i en beholder oppå broa for å sjekke hvor
mye den tåler.
metodeoversikt prosessløyper
9
MÅL for dagen
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Nå man kommer til et sted for å utrette
noe sammen med andre, er det ikke til å unngå at
deltagerne har forventninger, lyster og behov til
dagen. Dette er en metode for å synliggjøre disse
mål og forventningene slik at man kan ha et
aktivt forhold til dem. PROSESSBESKRIVELSE Med
f.eks. utgangspunkt i Morning Pages, formuleres
forventinger på en Note-It og klistres opp på
veggen samtidig som den presenteres i plenum.
På den måten får alle innsikt i hva de andre
bærer med seg inn i prosessen, noe som gjør det
mulig for prosessleder å navigere målrettet
gjennom dagen. Det kan også bli behov for å
avklare forventningsnivået mellom deltagerne,
oppdragsgiver og prosessledelsen. Gjennom dagen
kan prosesslederen vende tilbake til
forventningsveggen for å sikre seg at man
adresserer forventninger og målkrav. REKVISITTER
Post-it lapper og skriveutstyr
metodeoversikt prosessløyper
10
MÅL og forventinger en case
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
Fra et prosesslederkurs i KREATIV PRAKSIS.
Denne prosessen startet dagen med å komme
tilstede gjennom skriving av Morning Pages. Med
dette som utgangspunkt ble det hentet ut essenser
og formulert forventinger og ønsker for dagen på
Note-It-lapper. Lappene ble deretter presentert
i plenum og klistret opp en felles vegg. På den
måten ble alle kjent med hverandres primære fokus
og ønsker for den forestående prosess
individuelle målfokus, bekymringer,
nysgjerrighet, lyster, krav til utkom,
stemninger, frykt og håp. Prosesslederne fikk
konkrete peilemerker til å navigere målrettet
gjennom dagen på individnivå og for hele gruppa.
Gjennom dagen kunne prosesslederne vende tilbake
til forventningsveggen for å sikre seg presis
adressering av de ulike forventninger og målkrav

Få lærdom "under huden", Tips og verktøy som kan
brukes i gruppeprosesser, Prøve-kjenne-undre-utfor
ske mine ikke-teoretiske spontane-lreative-ikke-sy
stematiserte sider, bli flinkere til å legge
tilrette kurs/temadager og møter mer
utradisjonelt og kreativt, utvikle kreativiteten
og bringe ideer/erfaringer inn i avdelingen, å
trekke/dra prosessen framover, fortsette
oppbyggingen av en helhetlig pakke om kreastiv
prakis som fullføres 3.dag med tilsvarende
struktur og dokumentasjon som 1. dag, Lære noe
jeg kan bruke som teamveileder- flere "verktøy" i
"verktøykassa", At jeg kan plukke opp noe jeg kan
fortsette prosessen rundt"hjemmeoppgaven" fra
forrige gang, Hvordan takle/forholde seg
intuitivt kreative/kreativitet i store mengder,
Fra øvelse til virkelighet, Lære effektive
metoder for gode prosesser, Utforske det ukjente
i meg - kreativt - inspirasjon av og til
hverandre, Designe rommet - Forme "klima", Være
tilstede, Lære mer om "rommets muligheter", Få
nærhet til egen intuisjon - utnytte, Hvordan
aktivere alle i en forsamling? (særlig stor
forsamling), Få inspirasjon til jobben min - ha
det artigere, flere redskaper/metoder -
prosessveiledning, Nye metoder, Bli enda mer
fortrolig med de ulike metodene vi presenteres
for, Hvordan overføre det vi gjør her til
arbeidssituasjonen?, Klare å se
overføringsverdien/mulighetene fra Oasens lokaler
og opplegg til egne rom og eget miljø,
Utfordringen er å lage rom for å gjøre ting/møter
på en annen måte - både pga inngrodde vaner og
manglende tidsresursser - hvordan?
metodeoversikt prosessløyper
11
Askeladden
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Dette er en av Oasens mest brukte
basismetode og kreative støttespiller, kanskje
fordi den aldri svikter. Askeladden brukes som
metode og holdning til å stimulere åpnefasen i
en skapende prosess, til å utvide mulighetsrommet
og åpen for metaforisk og assosiativ tenkning.
PROSESSBESKRIVELSE Etter individuelle søk, med
utgangspunkt i spontan lyst, nysgjerrighet,
tiltrekning, fascinasjon, - skriver den enkelte
ned noen stikkord på hvorfor en valgte akkurat
dette objektet? -kvaliteter, egenskaper,
undersøk, assosier, utforsk. Ordene og
tingen/bildet brukes som råstoff i den videre
prosessen. Her er det viktig å ta tingene på
alvor, heri ligger mulige løsninger
gjemt REKVISITTER Man trenger god tilgang til
objekter, bilder, ting og tang, eventuelt ta en
tur ut på leiting etter egne ting å putte i
skreppa. Gjenstandene brukes som metaforer,
assosiasjons- og inspirasjonsverktøy. Det er
viktig med et utvalg som ikke er meningsmettet,
men fortsatt åpen for individuelle betydninger og
bredt mangfold nytt, gammelt, mykt, hard,
farger, materialitet, elementene, mv. Skrivesaker
og papir BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Denne metoden
bygger på kunnskap om hvordan eventyr og myter
beskriver allmen menneskelige psykologiske
dybdestrukturer som utfoldes i kreative prosesser
(Vibeke Arndahl Eventyr Energi) Askeladden tar
med seg ting underveis uten å vite hva de skal
brukes til. Hans holdning er preget av intuitiv
åpenhet, spontanitet, improvisasjon,
nysgjerrighet og lyst, - karakteristiske trekk
ved kreative prosesser. (Nachmanovich Free Play
Improvisation in Life and Art).
metodeoversikt prosessløyper
12
Sidespors Scenarier
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005

• FORMÅL
• Bryte ut av vanetenkning. Benytte erfaring og
  kunnskaper fra helt andre områder for å løse en
  oppgave, enn de som synes nærliggende Sidespor
  benytter et scenario, som er en tenkt situasjon
  som har en viss analogi med den virkelige
  utfordringen som gruppen har foran seg.
  Sidesporet skal inspirere til å hente inn idéer
  fra andre erfaringsområder og frigjøre tenkemåten
  fra det tradisjonelle spor. I scenariet er ett
  eller flere elementer fra den virkelige
  konteksten erstattet av analogier
•  
• Scenariet kan foregå i en annen historisk epoke,
  en annen kultur eller på andre steder enn det
  virkelige
• Oppgaven som skal løses kan være annerledes, men
  analog
• Aktørene er andre enn oss selv andre typer
  fagfolk, dyrearter, troll eller andre vesener som
  alle i gruppen har noe kjennskap til
•  
• PROSESSBESKRIVELSE
• Det er en kreativ oppgave i seg selv å finne
  spennende scenarier som treffer noe vesentlig i
  oppgaven. Intensjonen med metoden er å appellere
  til menneskenes lyst til å fabulere, overdrive,
  skape humor og leke. Videre å spille på vår
  empatiske evne vi kan leve oss inn i andre
  situasjoner slik at vi blir revet med og glemmer
  hverdagens konvensjoner og krav. Det skapes en
  nøytral arena for alle i gruppa, der ingen kan
  gjøre krav på domene eller revir. Dette er viktig
  for å unngå evaluering og kritikk på et for
  tidlig stadium i den kreative prosessen.
• Hensikten er videre å utnytte vår evne til å
  tenke i metaforer og bilder, og skape lekenhet og
  idéflyt omkring et tenkt problem som er analogt
  til gruppas virkelige oppgave. De løsningene og
  idéene som kommer fram blir etterpå undersøkt med
  tanke på løsninger på den virkelige oppgaven.
  Ordet Sidespor hentyder på at en midlertidig
  forlater hovedsporet der de tradisjonelle
  løsningene kan ligge og stenge for nye tanker, og
  arbeider et sted der andre løsninger kan
  utforskes, og bli potensielt nyskapende når de
  seinere føres tilbake til hovedsporet.

Et eksempel på et scenario fra en av prosessene i
Oasen er historien om tidstyven EMAIL. Den ble
gitt til en gruppe som skulle finne kreative
løsninger på problemet med at vi oversvømmes av
email på jobben TIDSTYVEN EMAIL ER LØS! Premie
utlyses for de som klarer å fange tidstyven med
det fryktelige navnet EMAIL. EMAIL herjer rundt
omkring på alle norske kontorarbeidsplasser og
stjeler folks tid så de ikke får gjort jobbene
sine, og må gå hjem med dårlig samvittighet.
Hvordan kan dere fange EMAIL og omskolere ham så
han blir en person til glede for alle???

metodeoversikt prosessløyper
13
Scenario bygging
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Gjennom å jobbe helhetsspråklig med
objekter, bilder og etter hvert verbal
kommunikasjon kan man sammen skape et konsept for
det gitte temaet/problemstillingen. Et eksempel
på slikt tema kan være å bygge sin egen landsby
med de nevnte artifaktene. Hvordan vil vi at
vår gruppe skal jobbe sammen i denne
landsbyen? Ved å tilnærme seg tematikken på
denne måten er intensjonen at nye bilder,
modeller, ord, og tanker være med på å skape et
mer treffende, illustrativt og helhetlig bilde
for hvordan man ønsker at landsbyen skal være.
PROSESSBESKRIVELSE Instruer studentene til å
bruke det materialet som er tilgjengelig, til å
bygge scenarioet for Hvordan vil vi at vår
gruppe skal jobbe sammen i denne landsbyen? Det
er viktig som prosessleder å presisere at i
begynnelsen av byggingen, skal det ikke være noe
verbal kommunikasjon. Det er tid nok for å
forklare, og kommunisere med resten av gruppen
senere. Gjennom stille bygging, skaper man et
samhandlingsrom som kan involvere flere, og ikke
skiller mellom de ordmektige og de tause. Bygg
videre på det andre har startet! REKVISITTER Alt
man har av ustyr kan brukes til denne øvelsen.
Det være seg objekter, bilder, ark, maling,
farvestifter, tape, lim osv VEILEDERS
OPPGAVE Står gruppene fast, kan disse
hjelpespørsmålene være med på drive dem videre,
og de kan være med på å utbrodere viktige sider
av det skisserte scenariet. Hvordan ser
relasjonene mellom gruppemedlemmene ut? Hva slags
innsatsfaktorer må legges ned for at det
scenariet dere har modellert, skal
realiseres? Hva slags hindringer kan dere møte på
veien til dette scenariet?
metodeoversikt prosessløyper
14
Analogier fra Naturen
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Formålet med metoden er å se om naturen
har løst problemer som ligner på vårt
allerede. PROSESSBESKRIVELSE En metode
vitenskapen har brukt i århundrer er å se på
naturen for å lære av dem. Naturen har tross alt
brukt noen millioner år på FoU-arbeid i jakten på
de virkelige geniale løsningene. Vingene på fly,
er kopier av fuglens vinger. Moderne Withbread
seilbåter har syntetisk haihud på skroget for å
senke motstanden gjennom vann. Veldig mange av
våre tekniske nyvinninger inspirert og direkte
kopiert fra naturen. Hva kan for eksempel en
EiT landsby lære vepsebol og maurtuer? Hvordan
kommuniserer maurene i maurtuen? Hvilke
prinsipper og grunnprosesser gjør seg
gjeldende? En kan dra ut i naturen for å lære om
alt fra konstruksjonsprinsipper til sosiale
systemer. REKVISITTER Billed bok om naturen
planter, dyr, landskap. Gå ut på tur i nærområdet
og se hva dere finner.
metodeoversikt prosessløyper
15
Open Space
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Her gir man deltagerne muligheten til å
løse viktige utfordringer i en lystdrevet
uformell setting. På forhånd har man samlet inn
tema som deltagerne mener det er viktig å
diskutere, gjerne gjennom en SWOT øvelse.
PROSESSBESKRIVELSE En klassisk metode hvor har
man et åpent rom med flere bord i Cafe oppsett.
Hvert bord har et ark med en overskrift som kort
sier hva som er temaet på dette bordet. Fast på
bordet sitter bordkongen eller referenten og
noterer ned ideer og konklusjoner.   Deltagerne
får rotere fritt mellom bordene til de temaene de
selv syntes er spennende, Det er videre helt
greit å starte opp nye bord underveis hvis det
skulle bli behov for det. Seansen avsluttes med
at bordkongene oppsummerer diskusjonene i plenum.
Her kan det være på sin plass at bordkongene
samles etterpå for å lage noen anbefalinger til
videre arbeid. REKVISITTER Flipover og Tusjer

metodeoversikt prosessløyper
16
Refleksjonsskriving
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Kreativ prosess hvor man kombinerer andres
tanker med egne assosiasjoner. Egne assosiasjoner
kan fanges gjennom ulike medier som skrift og
tegning. Metoden kjøres vanligvis som en
aktivitet for de som lytter i en Talking Stick
runde. PROSESSBESKRIVELSE ÅPNENDE Dette er en
øvelse som brukes for å få fram de spontane
tanker eller refleksjoner som hver enkelt har om
fenomenet man ønsker å utforske. Gi deltagerne en
klar men åpen problemstilling eller et tema som
de har forutsetninger til å gå i dialog med. Alle
blir bedt om å skrive ned det som umiddelbart
løper gjennom sinnet. Å la blyanten leve sitt
eget liv, åpner for kontakt med impulser fra det
underbevisste og andre aspekter enn de rent
analytiske. Et karakteristisk trekk ved kreative
prosesser er nettopp å tillate og akseptere en
friere strøm av impulser og tanker. Her er det
ikke viktig å komme på noe lurt, men å være
åpen for det som måtte komme av tanker,
assosiasjoner, fornemmelser og undringer. Det
skrives individuelt i tre til fem minutter. Når
øvelsen er over kan man be deltagerne å sette
ringer rundt de viktigste poengene sine, dele
disse i gruppa/plenum eller evt. gå videre med
Essensbrikker.   KONKRETISERENDE Metoden brukes
også til å tvinge hver enkelt til å komme opp med
innspill og konkrete forslag som kan løse
problemstillingen eller til å bringe temaet
videre. Man kan videre instruere øvelsen ved å be
deltagerne å finne konkrete løsninger eller
problemdefinisjoner på et bestemt fenomen. Dette
blir en mer målrettet og personlig
problemløsningsprosess. Man kan kalle den en
personlig tenkeboks der man begynner med å gi
individet ansvaret for å løse teamets utfordring
alene. Dette gir ulike effekter, blant annet
får det folk på banen på effektiv måte. Ideene
eller konklusjonene skrives gjerne ned som
Essensbrikker etterpå. REKVISITTER Ark og
tegne/skriveutstyr VEILEDERS OPPGAVE Instruere
øvelsen og sørge for stillhet mens den
pågår. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden blir
brukt innen anvendt språkvitenskap, vi møtte den
som en av metodene i faget Eksperter i Team ved
NTNU (www.eit.ntnu.no)
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
17
Talking Stick
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL For å støtte i arbeidet med å gjøre
individuell kunnskap kollektiv. Når deltagere er
håndplukket for å bidra med kunnskap som i sum
vil belyse viktige sider av problemet, er det
viktig at alle kommer til ordet og får delt sin
kunnskap med teamet. Metoden Talking Stick brukes
dels til å demokratisere kommunikasjonsrommet,
samt til å øve gruppers lyttekompetanse.
PROSESSBESKRIVELSE Ideelt sett kan det kjøres
flere slike Talking Stick - runder, grupper
begynner ofte å samarbeide om retning og innhold
etter noen runder. En kan eksperimentere med alt
i fra et minutt til en time på hver person, men
to-tre minutter ser ut til å fungere godt for
vanlige møtesettinger. En person styrer tiden,
hvert teammedlem får to minutter (evt. andre
tidsintervall) til å presentere sine tanker og
eventuellt bygge videre på det som er sagt
tidligere. Runden går mot høyre og kan gå så
mange ganger man føler det er hensiktsmessig. Så
lenge den som snakker har talepinnen, er
vedkommende den eneste som får snakke. Om
ordstrømmen stanser, får stillheten råde inntil
det evt. kommer nye impulser til å si noe eller
det er nestemanns tur. Ingen replikker, ingen
diskusjoner, bare innlegg som bygger på
hverandre, tar nye sidespor og driver læringen
fremover. Denne øvelsen kan gjerne kombineres med
Refleksjonsskriving, Knoppskyting og
Essensbrikker. REKVISITTER En klokke til å ta
tiden med og et objekt som representerer en
talking stick som sendes rundt. En litt mer
raffinert måte er å ha et timeglass som sendes
rundt. Da kan deltagerne selv styre tiden.
VEILEDERS OPPGAVE Sørge for at tiden og rundene
blir holdt. Vi legger merke til at noen grupper
motsetter seg å arbeide på denne måten. Det
sitter ofte en eller to på gruppen som er vant
med andre samarbeidsformer, disse kan prøve å
undergrave metoden. Pass på å fortell grundig
formålet med metoden slik at hensikten er godt
forankret hos deltagerne. BAKGRUNNSSTOFF OM
METODEN Metoden er etter sagnet utviklet av
indianere for å strukturere møtene deres. De så
seg lei av at tilfeldigheter i gruppeprosessene
gjorde at ikke alle ble hørt og ikke all kunnskap
kom frem.
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
18
Knoppskyting
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Dette er en øvelse som gir deltagerne
muliheten til et privat rom for utforsking av et
tema i teamprosessen. Måten temaet utforskes kan
enten følge en intuitiv og fri retning (Åpnende)
eller en analytisk og målrettet retning
(Konkretiserende). PROSESSBESKRIVELSE Man
setter i gang en Talking Stick runde for et eller
flere tema. Det fines flere alternativer til hva
man ber deltagerne om å gjøre TEGNE BILDERMan
gir de som lytter jobben med å bevege seg inn i
det som den talende forteller. De som lytter
tegner de tanker og assosiasjoner de får. Når man
tegner apnes for nye assosiasjoner og det
etableres eierskap til ideen, et bilde sier mer
en tusen ord! Det er spennende å se hva de
ulike forestiller seg rundt samme tema. Denne
teknikken brukes i stedet for lapper med tekst i
prosesser der det handler om produkter eller
utvikling av noe romlig og visuelt. IDELAPPER
Hvis man jobber med problemløsning så ber man de
som lytter å skrive ned konkrete løsningsforslag
som Essensbrikker. Disse kan senere puzzles og
scores. REKVISITTER Malesaker og/eller
skrivesaker, papir/lapper VEILEDERS
OPPGAVE Instruere øvelsen og sørge for stillhet
mens den foregår BAKGRUNNSSTOFF OM
METODEN Metoden blir brukt innen anvendt
språkvitenskap, som en av metodene i faget
Eksperter i Team ved NTNU (www.eit.ntnu.no)
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
19
Essensbrikker
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Når folk har fordypet seg individuelt,
kommer den kritiske fasen der individuelle tanker
og ideer skal møte det kollektive rommet. Denne
metoden fokuserer på at de mest sentrale poeng i
de individuelle innspill, tydeliggjøres som
del-elementer og derved kan utgjøre byggesteiner
i felles helheter. PROSESSBESKRIVELSE Deltagerne
får beskjed om å lage en lapp for hvert poeng,
ide, eller element de mener er sentrale. Hvis man
er i en fase der man skal forstå problemet, skal
de komme med elementer problemet består av. Skal
de løse problemet skal de komme med ideer på
hvordan problemet kan løses. Disse lappene
presenteres gjerne med bruk av Talking Stick
eller gjennom en fri form hvor folk bare legger
dem ut og forklarer dem til de andre. Alle lapper
skal frem og presenteres. Det viser seg at
denne metoden er krevende for mange. Deltagere
kan ha vanskelig for å lytte til det som sies av
andre samtidig som de skal være kreative på å
komme på lure ting de andres tanker kan brukes
til. Mulig skjer dette spesielt med folk som i
utgangspunktet ikke er vant med å jobbe under
Talking Stick. REKVISITTER Post-it lapper eller
A6 lapper og skriveutstyr VEILEDERS
OPPGAVE Understrek viktigheten av å lete i de
andres innlegg og være kreativ på å utvikle ideer
til løsninger og konkretiseringer. Hver
ide/konkretisering skal representeres med en egen
lapp. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden er
selvutviklet i forbindelse med effektivisering av
mikrosyklusen
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
20
Pusling Konsolidering
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Å tilnærme seg et komplekst fenomen med
mange aspekter og tverrfaglige elementer. Metoden
gir teamets medlemmer en måte å formidle-, fange
og bygge med hverandres innsikt. Å bygge på
hverandres ideer uten å miste seg selv. Her
bruker man Essensbrikkene for å la teamet bygge
et felles helhetlig bilde av problemforståelsen
eller problemløsningen. PROSESSBESKRIVELSE Grupp
ering og strukturering på gruppenivå Her er
oppgaven å bruke lappene fra Essensbrikker som
brikker i et kollektivt puslespill. Så bruker
gruppen femten minutter på å pusle det hele
sammen til en helhet. Dette kan være en modell,
en matrise med hovedoverskrifter og underpunkter
eller en tegning. Hvis det en en rekke ideer,
perspektiv eller strategier gruppene har
utviklet, får alle hver sitt ark. Det hele skal
presenteres i et levende format til de andre
gruppene Rik presentasjon Gruppering og
strukturering på plenumsnivå Alle idéene fra
alle grupper henges opp på et synlig sted for
plenumsgruppen, f. eks. på en veggtavle. Hver idé
må være fysisk flyttbar, f. eks. ved at den er
skrevet på en post-it lapp (kun én idé per lapp).
Hele gruppen jobber med lappe-kartet, alle
flytter lapper rundt omkring for å kombinere
idéer som er nært knyttet til hverandre og
gruppere idéer under felles overskrifter. Det kan
skrives på evnt sammenbindende kommentarer. Det
er lov å flytte lappene flere ganger, helt til
bildet roer seg. Dersom noen vil ha en lapp på to
steder skrives en ekstra kopi-lapp og henges opp.
Gruppemedlemmene skriver forslag til tematiske
titler på flokkene av lapper.   REKVISITTER Klokk
e, lapper, et stort akt å henge lappene på og
skrivesaker VEILEDERS OPPGAVE Understrek
viktigheten av å lete i de andres innlegg og være
kreativ på å utvikle ideer til løsninger og
konkretiseringer. Hver ide/konkretisering skal
representeres med en egen lapp. BAKGRUNNSSTOFF
OM METODEN Metoden er utviklet av Idelaboratoriet
i forbindelse med effektivisering av
mikrosyklusen.
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
21
Livslinje
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL For å bli mer kjent med egne og sine
samarbeidspartneres ressurser, holdninger og
verdiperspektiv, kan det være fruktbart å ta en
reise til bake i egen livshistorie. Gjennom å se
på markante hendelser og faser i eget arbeids- og
privatliv, kan en få fatt i viktige aspekter som
tydeliggjør ressurser, interessefelt og faglig
engasjement.   Ved at nære kollegaer presenterer
sine livslinjer til hverandre i en trygg setting,
åpnes for bedre kjennskap til kollegers faglige
og personlige kompetanse. På den måten kan det
åpne for å spille på andre kvaliteter hos den
enkelte enn man vanligvis klarer i den
alminnelige utveksling på arbeidsplassen.
PROSESSBESKRIVELSE Hver og en tegner en linje
som går fra det tidligste de husker og fem år inn
i fremtiden. På denne linjen markeres, tegnes,
skrives og illustreres viktige hendelser i jobb
og privatliv. Alle får 15-20 minutter til dette.
Deretter deles med hverandre i mindre grupper.
Her er det viktig at de som hører på inntar en
lyttende funksjon, fri for konklusjoner og
tolkninger. REKVISITTER store avlange tegneark,
tegne og maleutstyr, skriveredskaper,
tape objekter og bilder god plass i rommet til å
arbeide på vegg, golv eller bord VEILEDERS
OPPGAVE BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN
metodeoversikt prosessløyper
22
LAPPskaus
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Koble sammen to forskjellige elementer for
å skape et nytt element. Metoden kan brukes både
som en oppvarmingsøvelse lek morro, men også
som en idégenereringsøvelse åpne opp for nye
idéer og stimuli. PROSESSBESKRIVELSE Man lager
en matrise med tre kategorier Person/ikon,
aktivitet/verb, subjekt/objekt. Så lager man en
bunke lapper med eksempler til hver kategori.
Hver av de tre haugene stokkes hver for seg og
legges med skriften ned. Lapper trekkes fra hver
haug og legges i rekkefølgen person, aktivitet
og objekt/subjekt. Det tilfeldige i
ordkombinasjonene er råstoffet til et
teatersport-inspirert kreativt stunt. Den som
trekker ordkombinasjonen har i oppgave å skape
mening og ideer inn mot problemstillingen. Den
eller de som lytter gir vedkommende en ordentlig
tjans, før en kommer med egne forslag. Det er
viktig å la den første trykke litt før man
kommer inn og vil hjelpe. Høyt tempo med trykk,
er endel av rammen, i et rom der fantasi og
dristighet får feire over snusfornuften.
Eksempel fra en designprosess av et
baderom. BUSH - HANDLER - TUSJ Her så vi for oss
at Bush tar så mange drittbeslutninger at han
sikkert planlegger sine handlinger når han sitter
på do. Derfor trenger han å kunne tegne med tusj
på vegger og gulv samtidig som han gjør sitt
fornødne. Ut av dette rare bildet fant vi ut at
vi ville male veggene i dusjen med white-board
maling. Dette er faktisk det stedet der huseieren
får mange av sine ideer. På den måten kan han
tegne ut ideer og modeller når han står i dusjen.
REKVISITTER Lapper eller Post-IT lapper, gjerne
med ulike farger, gjerne en farge per tema. Noen
skåler å legge pannene i som også avhenger av
antall tema og noen penner.
metodeoversikt prosessløyper
23
Forced Relationship Kokkekunst
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Generere idèer ved sammenstilling av
uvante og utenkelige elementer som sammen skaper
ny helhet. Bruke tilgjengelige ressurser,
eksisterende produkter og koble dem sammen med
nye elementer. PROSESSBESKRIVELSE Metoden er
brukt innenfor design, produktutvikling og
idégenerering i åpningsfaser evt. underveis i et
utviklingsløp når man har behov for et sidespor
for å komme videre. Ideer som skapes ut ifra
Forced Relationship kan bli både ubrukelige og
surrealistiske, men ofte er det utenkelige et
potensiale for innovasjon og fremtidige
bærekraftige ideer. Metoden er et
treningsapparat for den kreative muskelen.
REKVISITTER Bilder, ord eller objekter i par.
VEILEDERS OPPGAVE En sammenstilling av to
elementer presenteres. Hva salgs produkter kan
bli en følge av dette ekteskapet? Tegne, skriv
stikkord. Husk en idè per ark. BAKGRUNNSSTOFF
OM METODEN Metoden stammer bl.a. fra områder
innen designmetodikk.
metodeoversikt prosessløyper
24
Dekomponer Rekomponér
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Hjernen har tendensen til å bevege seg i
fastelagte tankemønster, noe som kan hemme
nytenking og evnene til å finne nye og orginale
løsninger. Ved å dekomponere et fenomen, et
produkt eller et tema, og sette enkeltelementene
sammen på nye måter, kan en bryte med
uhensiktsmessige konvensjoner og vaner. Dette
er mer et prinsipp enn en metode. Mange andre
metoder bygger på det samme hovedprinsippet,
deriblant Morforlogisk analyse, Atributtlisting
og SAMM metoden. PROSESSBESKRIVELSE Man setter
opp en matrise med hovedproblemer eller
bestanddeler langs den øverste horisontale aksen,
så lager man løsningsforslag/varianter på hvert
hovedproblem/bestanddel langs de vertikale
aksene. Deretter kan man sette sammen ulike
integrerte løsninger ved å kombinere
løsningsforslag horisontalt. Det kan være en
fordel å skrive elementene på separate lapper
slik at de kan flyttes på.   REKVISITTER Utstyr
til å lage en matrise, på papir, tavle, vindu,
eller med lapper på vegg. Et eksempel på dette
er hvis man skal lage en ny nyhetsdekning på
krisen på verftet i Verdal som trues av
nedlegging (se under).
metodeoversikt prosessløyper
25
Dekomponer fjern en forutsetning
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
PROSESSBESKRIVELSE Videre kan man eksperimentere
med hva som skjer hvis man fjerner en av de
essensielle bestanddelene langs den øverste
horisontale aksen. I et eksempel med en
restaurant der bestandelene er kokk, kjøkken,
lokaler, gjester, mat, servitører, bestikk,
sitteplasser. Hva skjer med en restaurant uten
kokk? - Inviteres kundene til å lage maten selv -
selvlaget mat i proff kjøkken, kanskje kombinert
med kostveiledning og spesielle råvarer?   Ved å
ta bort en forutsetning dukker nye ideer opp som
direkte kan skape nye svar eller inspirere andre
tenkemåter. Hva med en Fylkeskommune uten faste
kontorplasser? - eller uten politikere?
REKVISITTER Utstyr til å lage en matrise
metodeoversikt prosessløyper
26
Dekonstruksjon
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Generere nye ideer på et allerede
eksisterende produkt. Forandre/dekonstruere,
bytte noen av egenskapene produktet har med
andre. En kreativ trimøvelse PROSESSBESKRIVELSE
Dekonstruksjon brukes her som et fellesbetegnelse
på ulike grep man kan ta på eksisterende produkt
forandre produktets størrelse radikalt, hva
skjer? nye produktideer? endre produktets
materiale analyser produktets 5 viktigste
egenskaper, fjern 1, hva skjer? sammenstill
mange av samme type produkt samme produkt med
ulikt formprinsipp, en preget av kaos, en preget
av orden, hva skjer? Nye produktideer? endre
produktets retning, orientering, hva er opp -
ned? endre funksjon endre brukergruppe- barn,
voksen, gammel, ung, fattig, rik endre tid endre
sted i verden for bruk endre klima endre
kontekst yrkesrelatert, fridsyssel,
nødhjelpsutstyr, verktøy på kjøkkenet, noe til
verandaen REKVISITTER et utvalg eksisterende
produkter, ev bilder av produkter stikkord på
endringsagenter
En kalligrafipensel uten skaft, hva får vi så?
Maler vi med kattens hale?
metodeoversikt prosessløyper
27
Flowchart
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005

• FORMÅL
• Når gruppa settes sammen og prosjektarbeidet
  begynner, er det nødvendig å planlegge hva slags
  innsats man skal legge ned, og hvem som skal ta
  seg av enkeltdelene, og hva man vil med
  prosjektet. Dvs hva man får ut av det. Dette for
  å målrette en selv, og se hva som må gjøres.
  Denne øvelsen har som intensjon å visualisere
  sammenhengen mellom innsats og utbytte/resultat
  av prosjektet.
• PROSESSBESKRIVELSE
• Prosjektets navn og/eller problemstilling skrives
  i en stor sirkel midt på det store arket.
  Deltakerne skal først kartlegge hva slags innsats
  som kreves (input).
• Hva skal til for at gruppa lykkes? Trenger vi
  noen rammer? Trenger vi å avklare roller?
• Hvilke faktorer spiller inn? Hvem kan bistå oss?
• Hva kreves det av de ulike aktørene?
• Deretter kartlegges utbyttet eller målet med
  prosjektet (output)
• Hva vil vi med prosjektet?
• Hva ønsker vi å få ut av prosjektet?
• Hva vil virkningene av prosjektet være? Vil noen
  være interessert og ha nytte av vårt arbeide?
• REKVISITTER
• Store ark, tusjer eller fargestifter.
• VEILEDERS OPPGAVE
• Instruer gruppa til først å kartlegge input og
  output i forhold til problemstillingen. Deretter
  skal det tegnes piler mellom innsatsfaktorene og
  resultatet. Pilene kan tegnes inn I den retningen
  deltakerne mener flyten/påvirkningen går.

metodeoversikt prosessløyper
28
Scenarioutvikling
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL I noen idéprosesser skal man utvikle
løsninger for en kommende fremtid. Noen ganger er
det vanskelig å si noe sikkert om hvordan denne
fremtiden kommer til å se ut fordi noen av de
viktigste kreftene som former denne fremtiden har
usikkerhet forbundet med seg. I en
scenarioutviklingsprosess kartlegger man de
viktigste kreftene som har størst innbyrdes
usikkerhet og setter disse opp mot hverandre i
akser/firefeltstabeller og får fire scenarier.
PROSESSBESKRIVELSE Lag en 4 felts tabell og
plukk ut to viktige krefter med stor usikkerhet,
la den ene få horisontalen og den andre
vertikalen. Beskriv to yterpunkter i usikkerheten
til hver av kreftene og la dem få hver sin ende
av aksen. Så går man i hvert av feltene av
tabellen og beskriver hva som skjer når de to
kreftene møtes.   Hvis man skal forstå hvordan
noen viktige aktører vil reagere disse
scenariene, kan man invitere disse og be dem om å
beskrive hvordan de vil oppleve og handle i hvert
av de fire scenariene. REKVISITTER Store ark,
godt forarbeid og tusjer.
metodeoversikt prosessløyper
29
Materialutforskning
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Generere idèer på eksisterende produkt.
På samme måte som MATERIALutforsking, også her
eksperimentering, utforsking av produktets
egenart og muligheter. ved å gå inn i produktets
funksjon, form, forstå det. Hva kan dette
produktet aller best? Deretter hva skjer om vi
endrer størrelsen det vanligvis opptrer i?
utforske scala, målestokk- stor liten,
utforske mengdeforhold sammenstilling av mange-
få, utforske avstand tett- åpen, kaos-orden.
Generèr PRODUKTIDÈER! PROSESSBESKRIVELSE En
stol er en stole er en stol men hva handler en
stol om? går vi et nivå opp, handler stolen om Å
SITTE., det er anderledes å finne produktideer
til Å SITTE , og til en ny stol. Tenk på samme
måte med en trapp, en utelampe, en sittebenk ved
en lekeplass, et inngangsparti o.s.v.
REKVISITTER Stikkord på eksisterende produkter
eller konsepter for funksjon eller form. Å SITTE
er et funksjonskonsept, VERTIKALITET er et
formkonsept
metodeoversikt prosessløyper
30
Rik Presentasjon
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL En god måte å få teamet/teamene til å
oppsummere og konkretisere sine tanker og ideer,
er å be om en rik presentasjon. Her får teamet
fra et kvarter til en halv time på å lage en
levende og poengtert presentasjon av sine tanker
og ideer. PROSESSBESKRIVELSE Presentasjonssettin
gen kan være under tema Pressekonferanse, hvor
publikum kan være fra ulike tidsskrift som
stiller oppklarende spørsmål. Et
skuespill/rollespill hvor gruppen spiller ut
ideen når den møter sin virkelighet en gang i
fremtiden. Et eventyr hvor man spiller på
virkemidler fra eventyrets verden for å løse
utfordringen. En annen enkel form er at teamet
får utdelt to overhead lysark og tusjer sammen
med oppgaven om å lage en god presentasjon.
Teamene klarer ofte i disse presentasjonene å bli
presis på ideene og konkretisere måter å sette
dem ut i liv på. Det en stor fordel å videofilme
presentasjonen, slik at de kan brukes i det
videre arbeidet som rike møtereferater.
REKVISITTER Klokke, lapper, et stort akt å
henge lappene på og skrivesaker BAKGRUNNSSTOFF Me
toden er bla. inspirert av perspektiver i boka
Helhetlig læring (Arild Gulbransen og Jan
Forslin) og den har slektskap med
Grestaltningsbekrepet i etterutdanningsfaget
Skapende Yrkesutøvelse (www.skapende.no).
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
31
Energisjekk
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005

FORMÅL For å velge ut ideer til videre
bearbeiding, eller som sjekk på hvilken type
ideer som scorer høyt. Tydeliggjøre
produksjonen og motivere til å jobbe videre med
det som er bra, eller viktig, stimulere til å
tenke annerledes på det som ikke får respons.
PROSESSBESKRIVELSE Målet er å velge ut de
temaene som noen i plenumsgruppen føler energi
for å jobbe videre med Gruppemedlemmene merker av
de temaene som de har energi til å hobbe videre
med. De kan f. eks. få utdelt et antall
stemmesedler, i form av post-it lapper hvor de
har notert sitt navn. På den måten er det lett
for prosjektgruppen å samle interesserte rundt de
ulike ideene. En annen måte krever kun 5
minutters individuell ettertanke og utplassering
av røde SOLGTlapper. Kan også gjennomføres ved at
hver person får fem stemmer i form av en strek
med en tusj som plasseres etter eget ønske.
REKVISITTER Klokke, lapper, et stort akt å
henge lappene på og skrivesaker
metodeoversikt prosessløyper
Til Mikrosyklusen
32
Edward De Bonos Tenkehatter
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL For å sikre at gruppen anvender ulike
innfallsvinkler på et fenomen og at
enkeltpersoner ikke gror fast i et perspektiv,
kan man bruke disse perspektivhattene Metoden
går ut på å bruke seks ulike tenkemåter,
symbolisert ved seks hatter hvit hatt trenger
vi mer informasjon og fakta? rød hatt hva sier
din magefølelse? gul hatt identifiser
positive sider svart hatt identifiser negative
sider grønn hatt tenk kreativt blå hatt
tenk prosess-styring. PROSESSBESKRIVELSE Prosess
en kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel
ved at gruppen kollektivt utforsker én og én hatt
av gangen, eller at det foregår en dialog mellom
gruppemedlemmer med hver sin hatt på hodet.
REKVISITTER Trykk HER for å komme til siden med
beskrivelse av hattene. BAKGRUNNSSTOFF OM
METODEN Det er en metode hentet fra Edward De
Bono, en forsker og konsulent innen kreativitet
på individ- og gruppenivå.
ULIKE INNFALLSVINKLER
metodeoversikt prosessløyper
33
Edward De Bonos Tenkehatter
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
Tilbake til Debonos Tenkehatter
metodeoversikt prosessløyper
34
Individuelt Ressurskart
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL En individuell kartlegging for å
bevisstgjøre motivasjon, personlige ressurser og
faglig kompetanse, og hva som skjer når disse
indre ressurser og impulser søker utfoldelse i
EiT. Metoden fokuserer på ressurser, og kan peke
på hensiktsmessige strategier for å optimalisere
teamarbeidet. PROSESSBESKRIVELSE På et stort
ark, minimum A2, tegnes/males en indre og ytre
sirkel. Start helst utforskingen visuelt ved bruk
av f.eks. tegning og farger. Suppler gjerne med
billedkort og gjenstander for å utdype temaer og
drivkrefter metaforisk og mer assosiativt. Vær
åpen for å følge de innfallene som kommer, lytt
til prosessens "eget liv" og la deg kanskje
overraske? For å tydeliggjøre og konkretisere
skrives viktige stikkord og tema inn i modellen.
Arbeidet foregår individuelt uten dialog, inntil
tanker og refleksjoner sammen med ferdig
ressurskart, utveksles i møte med en makker eller
i mindre grupper. Tema i den indre sirkel
RESSURSkjerne - hva gir energi? - hva har du
hjerte for? - hva gir mening, oppleves som
verdifullt personlig faglig? Hva stimulerer
engasjement, arbeidsglede, LYST, drivkraft,
nysgjerrighet, ? I området mellom den indre og
ytre sirkel FLYT - åpninger - fri strøm - hva
fremmer og hva støtter utfoldelse av egne
ressurser? - samspill kolleger, utfordringer,
humor, fysiske rammer,temeramentfull dialog,
anerkjennelse, støtte, rolige omgivelser,
praktiske arbeidsoppgaver, variasjon, STOPP -
sperrer - hva står i veien , hemmer, lukker
manglende kunnskap /ferdigheter,
samarbeidsproblemer, private ting,,
organisasjonsstruktur/kultur, frykt, usikkerhet,
tidsklemme, økonomi, rutine, emosjoner,...
REKVISITTER Store tegneark, tegne og
skrivesaker, tape, saks, billedkort,
objekter BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden
bygger grunnleggende strukturer innen analytisk
psykologi, Jacobi The psychology of C.G. Jung
Hva har du hjerte for som fagperson og menneske?
Hva gir energi, hva oppleves som meningsfylt? Hva
stimulerer lyst og engasjement?
metodeoversikt prosessløyper
35
periferi YTRE kontaktflate utfoldelse av egne
ressurser
sentrum RESSURS kjerne grunnleggende drivkrefter
og ens indre ressurser
SPERRE, blokkering
FLYTSONE
HVA GIR ENERGI?
Hva stimulerer LYST, engasjement og arbeidsglede?

Hva har du hjerte for?
Hva gir mening, oppleves verdifullt personlig
faglig?
FLYTSONE
STOPP
FLYT Hva fremmer, støtter og åpner for
ressursutfoldelse?
BLOKKERINGER Hva står i veien, hemmer, stopper og
lukker?
åpen KANAL
personlig RESSURSkart - en romlig
helhetsmodell
36
REKLAMEPLAKAT
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL For å bli mer kjent med egne og sine
samarbeidspartneres ressurser, holdninger og
verdiperspektiv, kan det være fruktbart å ta en
reise til bake i egen livshistorie. Gjennom å se
på markante hendelser og faser i eget arbeids- og
privatliv, kan en få fatt i viktige aspekter som
tydeliggjør ressurser, interessefelt og faglig
engasjement.   Ved at nære kollegaer presenterer
sine livslinjer til hverandre i en trygg setting,
åpnes for bedre kjennskap til kollegers faglige
og personlige kompetanse. På den måten kan det
åpne for å spille på andre kvaliteter hos den
enkelte enn man vanligvis klarer i den
alminnelige utveksling på arbeidsplassen.
PROSESSBESKRIVELSE Hver og en tegner en linje
som går fra det tidligste de husker og fem år inn
i fremtiden. På denne linjen markeres, tegnes,
skrives og illustreres viktige hendelser i jobb
og privatliv. Alle får 15-20 minutter til dette.
Deretter deles med hverandre i mindre grupper.
Her er det viktig at de som hører på inntar en
lyttende funksjon, fri for konklusjoner og
tolkninger. REKVISITTER store avlange tegneark,
tegne og maleutstyr, skriveredskaper,
tape objekter og bilder god plass i rommet til å
arbeide på vegg, golv eller bord
metodeoversikt prosessløyper
37
TEAMblomsten
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Dette er en metode for bevisstgjøre og
bringe på banene gruppas samlede ressurser, både
faglig og personlig. Den åpner både for
individuell utforskning og en utdyping av gruppas
prosess faglig og relasjonelt. Metoden rommer
flere kreative muligheter inn mot felles
problemstilling og temautforsking. PROSESSBESKRIV
ELSE På et stort ark min A1, tegnes inn en
blomst, en sirkel med blader, der bladene
representerer et gruppemedlem. Fase 1
individuell utforskning Ta med, velg eller finn
et objekt/bilde som legges inn i personfeltet.
Skriv inn stikkord (ref. Askeladden). Dette
brukes nå som inspirasjon/nøkkel/port/metafor i
utforsking av egne ressurser faglig og personlig
din holdning, teft, øye for, engasjement,
interessefelt, faglige innfallsvinkel,
temperament, arbeidsmåte,... Fase 2 Deling ved
talking stick, lytt til den enkelte
teammedarbeider og noterer på lapper stikkord
under veis for hvert teammedlem tema,
kvaliteter, innfallsvinkler, holdninger eller
egenskaper som tenner din interesse og
nysgjerrighet. Fase 3 Respons/invitasjon - ut
ifra nedskrevne stikkord under veis trekker den
enkelte ut essensielle kvaliteter/egenskaper er
hører/ser hos de andre - noe en ønsker at den
andre skal bringer med inn teamrommet, inn mot
felles oppgaven/ problemstillingen (en kan
påforhånd velge om gruppa vil fokusere på
prosess, produkt eller kanskje begge dele).
Invitasjonen skriv ned som 1-3 stikkord på en
NOTE-it lapp for hver person. Ved en runde i
gruppa presenteres tilbakemelding/respons/invitasj
on - lappen og legges inn mot personfeltet til
den det gjelder. Fase 4 med bakgrunn i d andres
invitasjoner, hvilken LYST- impuls gir dette deg
til din rolle, funksjon, aktivitet, bidrag i
teamet? finn evt. et navn - som betegner din
rolle/funksjon/aktivitet - kjerneord skrives inn
i den del av personfeltet som overlapper
teamsirkelen teamets ressursbasseng TEAMblomste
n henges opp på vegg ved arbeidsstasjon REKVISITT
ER Store tegneark, objekter, billedkort, tegne og
malerutstyr
invitasjon/ respons
personfelt
TEAMsirkelen
kjerneord
metodeoversikt prosessløyper
38
TEAMblomst en UTFORSKING av samspillet individ -
gruppe
39
TEAMblomsten roller og FELLES
FOKUS
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
gruppefunksjoner ANSIKT innad i gruppa Er din
rolle levende, Stimulerende, tom, død, stivnet
eller kanskje ubrukt? Gir den deg
energi? Hvorfra i deg selv går du i kontakt og
samspill med gruppa?
FELLES FOKUS kjerneTEMA Utforsk, avklar og bli
enig omkring personlige og felles mål, gruppas
felles visjoner og ambisjoner. Hva gir mening og
har gruppa diskutert evt. verdiperspektiv. Hva
samles gruppa om?
metodeoversikt prosessløyper
40
FLYTkart
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
VISUELLE FLYTkart FORMÅL Når en skal reflektere
over gruppeprosesser, kan det rent verbalt være
vanskelig å fange hva som er vesentlige elementer
og erfaringer i prosessen. Metoden visuelle
FLYTkart, brukes til visuelt å undersøke av
dagens rytme, puls og bevegelse med erfaring av
FLYT og STOP som parameter. Dette er en
erfaringbasert undersøkelse uten fasit svar, med
vekt på kvaliteten i den enkeltes subjektive
opplevelse. Der den visuelle framstilling er
likeverdig med det språklige. De visuelle
FLYTkartene har vist seg å være fruktbar base for
prosessrefleksjon og bevisstgjøring i samspillet
mellom individ gruppe. PROSESSBESKRIVELSE Indi
viduelt FLYTkart tegnes på ark som uttrykk for et
tidsavgrenset prosessforløpet (de siste timene,
en dag eller en lengre periode)
erfaringskvaliteten i faser, rytmer og punkter
tegnes og males i strek og farge. Når opplevde du
FLYT og STOPP? energetiske høydepunkt markeres.
Til sist skrives inn stikkord vesentlige
faktorer, elementer, drivkrefter,... De
individuelle FLYTkart utveksles i egen gruppe,
der en etter tur formidler til gruppa som er i
rent lyttemodus. Deretter tegnes evt. et felles
FLYTkart for gruppe, faser/punkter med koherens i
opplevelsen individ gruppesamspill., FLYT og
STOP erfaringer. Gruppa stiller fritt mht.
hvordan de velger å forhandel seg fram til et
felles visuelt uttrykk. Denne prosessen i seg
selv er vesentlig for prosessrefleksjonen. REKVIS
ITTER Halve A3 ark til individuelle FLYTkart og
halve flipover ark til felles FLYTkart. Et godt
utvalg med tegne og malerutstyr, tape og
skriveredskaper. BAKGRUNNSSTOFF OM
METODEN Metoden er utviklet i forbindelse med
NTNUs tverrfaglige forskningsprosjekt KRITT
kreative prosesser i tverrfaglige team (Ninni
Sødahl2004). FLYTbegrepet bygger på
Cszentmihalyis forskning innen positiv psykologi
(Flow. The psychology of optimal experience1990)
metodeoversikt prosessløyper
41
Lapp i hatt
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005
FORMÅL Når mennesker jobber sammen oppstår det
energi som kan være konstruktive og destruktive.
Ofte blir fokuset de destruktive kreftene hva
som er galt, hvorfor ting tar så lang tid,
misnøye med kvaliteten på andres arbeide osv.
Det blir liten eller ingen plass til de
konstruktive kreftene. Mennesker som gjør en bra
innsats blir sjelden verdsatt og roset for deres
innsats. Lapp i hatt er en enkel, effektiv og
relativt trygg metode for å få en gruppe til å gi
hverandre konstruktive tilbakemeldinger. PROSESSB
ESKRIVELSE Fasilitatoren ber alle i gruppen
levere tre anonyme essensbrikker. På to av
essensbrikkene skal gruppemedlemmet skrive ned
det positive aspektet ved å jobbe i akkurat denne
gruppen. På den andre skal hun/han skrive det
negative. Dette gjøres i stillhet og individuelt.
Alt gjøres anonymt slik at ingen, verken
gruppemedlemmene eller fasilitatoren, vet hvem
som har levert inn hvilken lapp. For at øvelsen
skal ha størst verdi, bør tilbakemeldingene være
konkrete og konsise. Lappene legges i en hatt
eller boks, og trekkes opp en og en til en kort
diskusjon. Alle lappene skal behandles grundig,
men det er vel så viktig å komme igjennom alle.
Prøv i størst mulig grad som fasilitator å gjøre
diskusjonen løsningsfokusert, ikke
problemfokusert. Husk at selv om denne oppgaven
kan ta opp problemer kommer det mange positive
reaksjoner også. De er like viktige å ta
med. REKVISITTER Essensbrikker og noe å skrive
med. VEILEDERS OPPGAVE Instruere øvelse og
sørge for stillhet mens den foregår. Når lappene
blir lest og diskutert sørg for at alle lappene
blir diskutert. De lappene som kan oppfattes som
kritiske bør du være var over. Tenk derfor
løsningsfokusert og prøv å se muligheter og
eventuelle løsninger, i stedet for å dvele ved
problemet. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden
blir brukt i prosjektemnet Eksperter i Team.
metodeoversikt prosessløyper
42
Sint, Sår Super
Metodebanken NTNUs Idélaboratorium Oasen EiT
2005

• FORMÅL
• Våge å kjenne etter hvor følelsene sitter
• bli bevisst egen kropp
• bli bevisst egne følelser