PowerPoint-presentasjon

1
Møtet mellom journalister og barnevernet
Øystein L. Pedersen Høgskulen i Volda
2
Opplegg for foredraget

• 1. Hvordan journalister tenker
• 2. Arbeide som journalister
• 3. Barnevernet i media
• 4. Arbeid overfor media

3
Hvordan journalistene tenker- eller hvordan
fortelle en historie

• Poetikken (Aristoteles, 300 år f.kr.)

4

• Det avgjørende for Poetikkens problemstillinger
  er som for retorikerne, spørsmålet om hvordan man
  skaper et ordkunstverk slik at den tilsiktede
  effekt hos tilhørerne blir maksimal (Poetikken,
  s. 19-20)
• Det viktigste element i tragedien er
  komposisjon av begivenhetene (Poetikken s. 21)

5

• De som handler må enten være onde eller gode
  (Poetikken, s. 27)
• tragedien vil etterligne mennesker som er
  verre (Poetikken, s. 28)
• la personene tre frem handlende og virkende
  (Poetikken, s. 28)

6

• medlidenhet, nemlig, føler vi der hvor et
  menneske uforskyldt blit ulykkelig, frykt føler
  vi når dette menneske ligner oss (Poetikken s.
  48)
• I tragedien bør man skape plass for det
  forunderlige () Det forunderlige behager Bevis
  for dette et at alle overdriver når de forteller,
  for å vinne bifall (Poetikken s. 75)

7
Hvordan journalistene tenker- eller hvordan
fortelle en historie

• Poetikken (Aristoteles, 300 år f.kr.)
• Det var en mørk og stormfull dag Dramaturgi
  for journalister (Kolstad, 1996)

8

• Når den sterke motstanderen motarbeider den
  svake hovedpersonen, får publikum sympati for den
  som har et svakt utgangspunkt og VIL at det skal
  gå godt for ham eller henne (Kolstad, s. 33)

9

• KONFLIKT er altså to viljer som står mot
  hverandre, det nødvendige mot det umulige. To
  krefter som vil det motsatte, ofte representert
  ved det gode og det onde. Konflikt er
  konsekvensen av to motsatte viljer. Det er
  konflikten som skaper framdrift og spenning i
  historien når den ene viljen går til angrep, den
  andre går til motangrep, den første til angrep
  igjen, det fører til motangrep, osv hvem vinner
  denne kampen? Hvilken vilje seirer, den gode
  eller den onde? (Kolstad, s. 36)

10
Hvordan journalistene tenker- eller hvordan
fortelle en historie

• Poetikken (Aristoteles, 300 år f.kr.)
• Det var en mørk og stormfull dag
  Dramaturgi for journalister (Kolstad, 1996)
• Ulike roller i dramaet

11
Ulike typer roller

• den gode
• den onde
• foræderen
• maktovergriperen
• hjelperen

• offeret
• den svake
• den barmhjertige
• den ansvarlige
• den følsomme kunstneren

12
Hvordan journalistene tenker- eller hvordan
fortelle en historie

• Poetikken (Aristoteles, 300 år f.kr.)
• Det var en mørk og stormfull dag Dramaturgi
  for journalister (Kolstad, 1996)
• Ulike roller i dramaet
• Bekrefte og avkrefte myter

13
Bekrefte og avkrefte myter

• Myte oppfatninger og føringer for oppfatninger
  av begivenheter, historier, kulturer,
  folkegrupper og institusjoner
• Bygger ofte på dikotomier og roller
• Mytene blir synliggjort i mediene, ved at
  medienes dramatiske virkemidler trekker opp
  kulturens grenser for hva som er akseptert

14
Medienes konfliktlinjer kulturens grenser
Utnyttelse av mindreårige
Omsorgssvikt
Eldreomsorg
Samliv Familieliv
Barnevern
Miljøvern
Naturødeleggelse
15
Journalisters fortellerteknikk

• Journalister lager fortellinger (basert på
  virkeligheten) som folk ønsker å lese
• Innhenter og bruker personer som kan spille de
  ulike rollene i fortellingene
• Tar opp det som ligger utenfor kulturens grenser
  og debatterer det som ligger i grensen for det
  kulturen kan akseptere
• Fokuserer på konflikter og personer

16
Gjør saken levende!

• Når dikteren bygger opp fabelen og samtidig
  utformer språket, bør han i så høy grad som det
  overhodet er ham mulig, stille begivenhetene for
  øyet, for når han således på det livaktigste ser,
  som var han selv tilstede ved begivenhetene, vil
  han finne det riktig (Poetikk, s. 57)

17
Sitater

• Foredragsholderen sier at vi kan forandre på
  setningsoppbyggingen til den som snakker.
• - Det er nemlig som regel stor forskjell på
  muntlig og skriftlig, sier Pedersen.
• Men han forteller at det er viktig å beholde
  meningen i det som blir sagt.

18
Formidlingstrekanten
Overskrift
Ingress
Brødtekst (fallende viktighet)
19
Barnevernet i media

• Hvilke rolle spiller barnevernet (og deres
  representanter) i medias beretninger/narrativer?
• Hva slags type saker dreier det seg om?
  (hverdagshistorier, konflikter, personifiserte,
  generelle, ensidige)
• Hvilke aktører samspiller med barnevernet og
  hvilke roller har disse?

20
Empiri

• Fortellinger som ble omtalt i mars 2003
• Tre aviser Aftenposten, Dagbladet, VG, inkludert
  nettutgaver
• To tv-kanaler NRK og TV2, inkludert nettutgaver

21
De viktigste fortellingene

• IQ-saken
• Homo-adopsjon
• Barnesex i rorbua

22
Barnevernet i media

• Barnevernet representerer myndighetene som
  overkjører folket
• Barnevernet blir presentert ensidig negativt
• VG litt bedre enn Aftenposten og Dagbladet
• Trengs mer forskning
• Hva blir det ikke skrevet om?
• Hvordan påvirker medieoppslagene saksbehandlere
  og deres klienter

23
Barnevernets møte med media

• Mangler faste talskvinner og -menn
• Hvilken rolle har barnevernet i offentligheten?
• forvalter
• behandler
• kontrollør
• hjelper
• byråkrat
• Hva sier myten om barnevernet?

24
Vær Varsom  Etiske normer for pressen (trykt
presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)  1.
Pressens samfunnsrolle 1.4. Det er pressens
rett å informere om det som skjer i samfunnet og
avdekke kritikkverdige forhold. 1.5. Det er
pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og
grupper mot overgrep eller forsømmelser fra
offentlige myndigheter og institusjoner, private
foretak eller andre.  
25
3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
3.2.Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller
at opplysninger som gis er korrekte.
3.7.Pressen har plikt til å gjengi
meningsinnholdet i det som brukes av
intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater
skal gjengis presist. 3.8. Endring av avgitte
uttalelser bør begrenses til korrigering av
faktiske feil.
26
3.9. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke
kan ventes å være klar over virkningen av sine
uttalelser. Misbruk ikke andres følelser,
uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at
mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn
andre.
27
4.Publiseringsregler 4.4. Sørg for at
overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og
utannonseringer ikke går lengre enn det er
dekning for i stoffet. 4.8. Når barn omtales,
er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke
konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.
Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt
samtykke til eksponering. Barns identitet skal
som hovedregel ikke røpes i familietvister,
barnevernsaker eller rettssaker.
28
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger
skal såvidt mulig ha adgang til samtidig
imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt,
kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved
at parter ikke er villig til å uttale seg eller
medvirke til debatt. 4.15. De som utsettes for
angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar,
med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en
løpende meningsutveksling. http//www.presse.no/
varsom