MIDDELALDEREN

1
MIDDELALDEREN
2
MIDDELALDEREN

• 1000-årsperioden fra Romerriket falt til ca. 1500
  kalles Middelalderen.
• Tidlig middelalder varte fra ca år 500 e.Kr. f.
  til ca år 1050.
• Høymiddelalderen varte fra ca år 1050 til ca år
  1300.
• Seinmiddelalderen var perioden år1300 til 1500.
• Europa var delt i mange små stater etter
  Romerrikets fall.
• I Norge varte middelalderen fra ca. år 1000 til
  år 1500.

3
KARL DEN STORE

• Karl var konge over frankerne.
• Han var en dyktig kriger og leder.
• Han la under seg mange land og områder.
• Riket hans lå der Frankrike og Tyskland ligger i
  dag.
• Kong Karl ville kristne alle, frivillig eller med
  vold.
• Han fikk bygd mange skoler.

Karl krones til keiser 1. juledag år 800.
4
Karl den Store Karolus Magnus

• Karl den Store var analfabet. Dette tegnet ble
  brukt som hans underskrift, men han skrev det
  ikke selv. Han skrev bare de to små strekene i
  midten.

5
KARL DEN STORE

• Bildet av denne statuen viser at Karl bar navnet
  sitt med rette.
• Skjelettet hans ble funnet og målt flere hundre
  år etter hans død. Det målte 192 cm.
• Det var en uvanlig høy mann på den tida.

6
RIDDERNE

• I middelalderen kaltes krigerne i hærene ute i
  Europa for riddere.
• De red på hester og brukte våpen som sverd og
  lanse.
• De beskyttet kroppen med en rustning av metall.
• Ridderne kom fra rike slekter.
• Kongen lønnet dem ofte med store jordeiendommer.
• Ridderne bodde i ridderborger.
• Det ble holdt konkurranser som kaltes turnering.
  Da kjempet ridderne mot hverandre for å skyve
  hverandre ned av hesten.
• Les mer om ridderne.

7
TEGNING AV EN RIDDERBORG
8
RIDDERTURNERING
9
RIDDER I FULL RUSTNING

• Ordet ridder betyr egentlig "ridende kriger".
  Unge adelsmenn ble trent opp til å bli riddere
  ved å tjeneste gjøre som væpnere for en ridder.
• De fikk opplæring i riding og våpenkamp, og de
  lærte dessuten regler for god oppførsel, som det
  var ventet at riddere skulle leve etter. En
  ridder skulle forsvare sin kristne tro, opptre
  ærefullt mot fiender og beskytte svake og
  fattige. Ridderne i middelalderen var iført
  rustning når de red ut i kamp. På hesteryggen
  kunne ridderne angripe med en 3,6 meter lang
  lanse (kraftig spyd), et tohåndssverd, en
  stridskølle eller en krigshammer.

10
KORSTOGENELes mer om korstogene på notatsida.
Klikk Vis / Notatside.
11
KORSTOGENE

• I 1095 oppfordret paven, Urban 2., alle kristne
  til å dra ut for å befri den hellige byen
  Jerusalem fra muslimene.
• I 1096 dro en stor hær fra Europa mot Jerusalem,
  og det tok tre år før de nådde byen.
• Hæren hadde røde korsmerker sydd fast på klærne,
  for de dro under kristendommens merke. Derfor ble
  de kalt korsfarere.
• Paven lovet frelse for dem som falt på et
  korstog.
• Fra 1147 til 1250 dro fem korstog til Jerusalem.
  Ingen var vellykket. Les om Barnekorstoget.

12
KART OVER RUTENE FOR KORSTOGENE
13
JEANNE DARC

• Jeanne ble født i byen Arc i Frankrike i 1412.
  Foreldrene var bønder.
• Frankrike var i krig mot England, og
  engelskmennene tok stadig mer av Frankrike.
• Da Jeanne var 13 år drømte hun at hun skulle
  redde landet sitt og sørge for at kongen ble
  kronet. Hvordan gikk det?
• Les mer på notatsida eller klikk på overskrifta.

14
MUSIKKLIV I MIDDELALDEREN

• Musikklivet i middelalderen var som det meste
  annet preget av kristendommen. Gregoriansk
  kirkemusikk kom til Norge fra Sør-Europa, og ble
  brukt i gudstjenestene. De katolske
  klosterskolene hadde musikk som et av de viktige
  fagene, og guttekorene derfra sang både til
  gudstjeneste og ved verdslige tilstelninger. Sang
  var en svært viktig måte å formidle det kristne
  budskapet på.

15
FOLKEVISER OG STEV

• Folkevisene, eller  balladene, var en
  vesentlig del av folkediktningen i middelalderen.
  Ordet ballade kommer fra det latinske ballare,
  som betyr dans. En del viser er oversatt fra
  andre språk, mens andre tydelig er laget i Norge.
  
• I tillegg til balladene hadde man stev. Denne
  typen sang kjenner vi helt tilbake til
  1000-tallet. Tekstene til stevene kunne være
  spottende, moraliserende eller små
  kjærlighetserklæringer. Stevene var beregnet på
  dans, de var korte, bare fire linjer.

16
HILDEGARDHildegard het ei
jente som ble født i Tyskland like før år 1100.
Hun ble gitt som tiende til et kloster. Da var
hun seks år.Hildegard var veldig flink og
abbedissen forstod at hun hadde evner som profet
og vitenskapskvinne. Hun var synsk og kunne se
inn i framtiden. Hildegard leste mye og fant
løsninger på vanskelige livsspørsmål.Da
abbedissen døde, ble Hildegard valgt til ny
klosterleder. Hun skrev ned tanker hun hadde om
viktige spørsmål i den kristne troen. Selv paven
leste og syntes om arbeidet hennes. Mektige
personer rådførte seg med Hildegard og hun
framstod som en klok rådgiver.

17
HILDEGARDS KLOSTER BLIR BYGD UT
18
ET MODERNE KLOSTER

• Hildegard utvidet klosteret sitt. Hun fikk lagt
  inn vann på hvert rom, noe som ikke var vanlig på
  den tiden. Dessuten mente en av bygglederne at
  klosteret lå for høyt til å få innlagt vann. Da
  skaffet Hildegard seg en annen byggleder som
  hadde tro på ideene hennes. Vannet ble lagt inn
  og klosteret ble Europas mest moderne på den
  tiden.

19
KLOSTRE I NORGE

• Det første klosteret i Norge var Nidaholm kloster
  utenfor Nidaros (Munkholmen). Dessuten var det
  klostre i Bjørgvin, på Selje, på Gimsøy ved
  Skien, på Hovedøya ved Oslo og på Utstein utenfor
  Stavanger.
• I Nord-Trøndelag var det klostre på Tautra og i
  Munkeby i Levanger.

20
MUNKHOLMEN I DAG
21
KLOSTERHAGE
22
UNDERVISNING I KLOSTERET
23
VIKINGER PLYNDRER KLOSTER.
24
OLAV HARALDSSON
25
OLAV DEN HELLIGE Les mer om Olav Haraldsson,
Olav den hellige

• Olav var sønn av Harald Grenske og mor hans het
  Åsta.
• Han ble konge over Norge i år 1015 og prøvde
  stadig å kristne folket, ofte med makt. Han måtte
  rømme til Gardarike i 1028, men kom tilbake i
  1030 for å ta tilbake landet sitt.
• Trønderne samlet en hær mot kongen.
• Kalv Arnesson fra Egge, Hårek fra Tjøtta og Tore
  hund fra Bjarkøy var med i hæren.
• 29.juli år 1030 falt kongen i slaget på
  Stiklestad.
• Etter hans død skjedde det mange under ved liket
  hans, og kong Olav ble utropt til helgen i år
  1031.

26
NORGES KONGER I MIDDELALDEREN

• De første årene etter at Olav den hellige døde
  i slaget på Stiklestad i 1030, ble Norge styrt av
  sønnen til danskekongen. Detter var lite populært
  i Norge, så etter fem år ble Olav den helliges
  sønn Magnus hentet fra Gardarike (Russland).
  Utover i middelalderen skiftet det mellom
  borgerkrig og fredelige tilstander i Norge.
• Listen over konger som styrte i Norge i
  middelalderen er lang, så noen  konger regjerte
  bare i korte perioder.

27
HÅKON HÅKONSSON BLIR KRONET I BJØRGVIN
28
KIRKEN
I Norge ble kirkene ofte bygd av tre, som
stavkirker.

• Kirken hadde mye makt i middelalderen.
• Kirken eide mye jord og mange bygninger.
• Prestene tok seg av de syke.
• Folk betalte tiende til kirken.
• Paven i Roma var øverste leder for kirken i
  Europa.
• Paven kunne lyse folk i bann. Da ble de fredløse.

29
KIRKEN I MIDDELALDEREN

• Kirkebygningene var Guds eget hus. Den skulle
  være vakrere enn noe annen bygning på stedet. Med
  utrettelig flid ble det arbeidet med å gjøre
  kirkene så store og praktfulle som mulig. Kirker
  fra middelalderen regnes i dag som fremragende
  byggverk.
• Prestene forkynte Guds ord for menneskene.
  Gudstjenestene foregikk på latin, et språk som
  var fullstendig ukjent for de fleste.

30
SØNDAGSGUDSTJENESTE (MESSE)

• Kvinner og menn sto på hver sin side.
• Syke og gamle fikk sitte langs veggene.
• Presten sang og bad bønner på latin.

31
BARNEDÅP

• Barnet ble regnet for urent til det var døpt.
• Presten renset barnet for onde ånder før det
  slapp inn i kirken.

32
NORSKE BYER I MIDDELALDEREN

• På 1100-tallet var det ikke så mange byer i
  Norge. Tønsberg, Nidaros (Trondheim), Bjørgvin
  (Bergen), Oslo, Stavanger, Hamar, Skien og
  Sarpsborg er noen av de eldste byene i landet.
  Byene var små. De fleste hadde færre enn 2000
  innbyggere. Bjørgvin var hovedstaden i Norge.

33
KAUPANG BETYR BY
34
LIVET I KAUPANGEN

• En by ble kalt kaupang. Ordet har med kjøp å
  gjøre. Til byen kom bøndene med varer de hadde å
  selge. I byen bodde det håndverksfamilier,
  prester og kjøpmenn. Noen levde av å leide ut hus
  til krambuer og verksteder. Selv om folk bodde i
  byen, hadde de ofte husdyr på baksiden av huset.
• I byene var det et yrende liv. I Norge bygde de
  husene sin av tre. På taket hadde de torv eller
  halm. Folk laget maten sin over ild inne i
  husene. Det kunne lett bli brann i de små husene
  og derfor hadde de vektere som gikk i gatene om
  natten og passet på. Vektere var menn som hadde
  til jobb å passe på gatene om natten.
• En middelalderby luktet dårlig. Stank fra råtten
  mat, søppeldynger, åpne doer, svette og skitt
  fylte lufta.
• Folk arbeidet så lenge det var lyst. De hadde
  pauser innimellom og da gikk de på kroa og drakk
  øl, eller de spilte spill sammen med andre.

35
HANDEL OG HANSAFORBUNDET

• På denne tiden økte handelen i landet. Det ble
  solgt smør, skinn, fisk og tømmer til utlandet.
  Til Norge kom det tøyvarer, smykker, honning,
  korn, salt og våpen. Først ble varene byttet mot
  andre varer, senere begynte de å bruke mynter.
  Det var farlig å frakte varer over havet på den
  tiden. Mange mistet både penger og varer til
  sjørøvere.
• I Tyskland hadde flere handelsbyer gått sammen
  for å hjelpe hverandre mot sjørøvere. De kalte
  seg Hansaforbundet. Båtene hadde våpen om bord,
  og det var få som våget å angripe dem. I Norge
  ble Bjørgvin den viktigste handelsbyen for
  hanseatene. Hansaforbundet hadde stor makt, og
  kongen ble tvunget til å gå med på at de var de
  eneste som hadde lov til å handle med spesielle
  varer.

36
HANSEATISK HANDELSSKIPBåtene hanseatene brukte
ble kalt kogger. De kunne ta opp til 120 tonn. Et
vikingskip kunne ta 20 tonn.
37
LIVET PÅ LANDSBYGDA

• I middelalderen arbeidet svært mange med
  jordbruk. De fleste av dem var leilendinger. Det
  vil si at mange bønder måtte selge garden sin til
  storbønder, kongen eller kirken. Grunnen til det
  tror vi var at etter uår og år med dårlige
  avlinger måtte bøndene låne av storbonden. Til
  slutt kunne gjelda bli så stor at de måtte selge
  garden. De fortsatte å bo der, men de måtte
  betale landskyld. Det kunne være smør, fisk,
  kjøtt eller annet de dyrket på garden.
• På 1100-tallet bodde det omtrent 200 000
  mennesker i landet. 200 år etter regner vi med at
  tallet var fordoblet.

38
ALLE HJALP TIL I ARBEIDET
39
ÅRESTUA

• Årestua var hovedhuset på middelalder-garden. Den
  hadde ildstedet, åren, midt på golvet. Røyken
  gikk ut gjennom en åpning, en ljore, i taket.
• Husbondsfolket og barna deres sov i årestua.
• Folk brukte klær av ull.
• De vasket seg sjelden, og det kom både lopper og
  lus i sengehalmen. Sykdom spredte seg lett.

40
MAT OG DRIKKE

• Grøt var vanlig kost. Folk spiste også flatbrød,
  fisk og kjøtt. De drakk vann eller melk til
  hverdags og øl til fest.
• Kvinnene hadde ansvaret for at det var nok mat
  gjennom hele året. De bakte, kinnet smør, saltet,
  tørket, røykte og slaktet kjøtt og fisk.

41
FOLK BETALTE TIENDE TIL KIRKA
42
HÅNDTVERKERE OG LAUG

• Etter hvert som byene i Norge ble større ble det
  bruk for bakere, snekkere, murere, skreddere,
  skomakere og mange andre. Etter hvert slo
  håndverkerne seg sammen i små foreninger eller
  laug.
• Lauget bestemte hvilke priser de skulle ta for
  forskjellige tjenester. Hvert yrke hadde sitt
  laug. Håndverkeren måtte være mester for å få
  være med i et laug. De som ville bli håndverkere
  måtte først være lærlinger. Så ble de svenn og
  til slutt tok de en fagprøve.
• Både kjøpmennene og håndverkerne bodde som regel
  i det huset de arbeidet i.

43
SVARTEDAUDEN
44
SVARTEDAUDEN

• I september kom et engelsk handelsskip til
  Bjørgvin.
• Alle om bord var syke og døde snart.
• Det var også rotter om bord. De spredte sykdommen
  som ble kalt Svartedauden.
• Noen fikk svarte byller på kroppen, hos andre ble
  lungene ødelagt.
• Over halvparten av alle mennesker i Norge døde av
  pestsykdommen.

45
PESTA

• Mange trodde byllepesten var ei gammel kjerring
  som gikk omkring med en soplime og ei rive.
• Der kjerringa brukte limen, døde alle.
• Der hun brukte riva, overlevde noen.

46
ETTER SVARTEDAUDEN

• Omkring halvparten av befolkningen døde av
  pesten. Det ble få igjen til å ta seg av buskapen
  på garden og dyrke jorda. Sult og nød fulgte. Det
  kom også nye pestepidemier.
• Etter svartedauden ble det nedgangstider. Kongen
  fikk for lite inntekter av skatter og landskyld,
  og de fleste som hadde vært i kongens tjeneste,
  var døde. Styret i landet brøt sammen. Det tok
  lang tid før landet reiste seg igjen.
• I 1387 døde kong Olav Håkonsson. Han var den
  siste kongen fra den gamle kongeslekta. Han hadde
  ingen arvinger, og Norge kom under dansk styre.

47
ØDEGARDERMange garder ble forlatt
etter Svartedauden. De kunne bli bebodd senere
igjen etter at folketallet økte på nytt. Dette
kan vi se av mange gardsnavn i dag. Navn som
Ødegård og Aune viser at dette er garder som i ei
tid har ligget øde.