Pedagogiske retninger i v

1
Pedagogiske retninger i vår tid

• Curriculum-bevegelsen
• Buber og dialogpedagogikk
• Humanistisk psykologi

2
Curriculum-bevegelsen

• Mål å effektivisere hele skolearbeidet
• Skape en vitenskapelig sammenheng mellom
  læringsmål, innhold, metode, mediebruk og
  vurdering
• Målformuleringen tillagt stor vekt
• konkret og helst i atferdstermer
• Nedbrytning i delmål
• Analyserbare mål
• Kriterier og framgangsmåten ved valg av stoff
  kunne variere stort
• Nyttehensynet stod sterkt (jf.Spencer og Bobbit)
• Påvirket av scientific management teorien

3

• R. W. Tyler og mål-middel modellen
• Fire fundamentale spørsmål må besvares i
  læreplanutvikling og undervisning
  (Tyler-rasjonalen)
• 1. hvilke utdanningsmål bør skolen søke nå?
• 2. Hvilke læringserfaringer bør leges til
  rette for at disse måla kan nås?
• 3. Hvordan kan disse læringserfaringene
  organiseres mest mulig effektiv
• 4. hvordan kan vi vurdere om disse måla blir
  nådd?

4
Velge ut mål 1. studium av eleven 2. studium av
tidas samfunnsliv 3. anbefalinger fra
fagspesialister
Informasjonen skulle gjennomgå filosofiske og
psykologiske vurderinger
Barne- sentrert
Bygge på vitenskapelig grunnlag
Fag- sentrert
Samfunns- sentrert
5

• Benjamin Bloom
• Taksonomi som pedagogisk prinsipp, Systematisk
  progresjon
• Kognitive mål i et taksonomisk hierarki
• Viten, forståelse, Anvendelse, Analyse, Syntese
  og vurdering
• Affektive mål Ulik grad av internalisering av
  normer og holdninger
• Være oppmerksom på normer
• Reagere på normer
• Akseptere normer

6

• Jerome S. Bruner
• Ledet viktig konferanse i Wood Hole
• Viktig å få orden i begrepsverden
• Lære struktur og kjernebegrep
• Begynne tidlig, spiralprinsippet
• Fremme lysten til å undersøke tingene
• Learning by discovery
• Bygge på et faglig fundament

7

• Vurdering
• Kritikk fra ulikt hold
• Eleven ble til objekt
• Følelsene kom ikke fram
• Effektivt maktinstrument i hendene på
  maktapparatet
• Positivt
• Progresjon i opplæringa
• Gjennomtenkte, målretta opplegg
• Lære å forske

8

• Finn tankene igjen
• Undervisningsteknologi og dataopplegg
• L97mål på ulike nivå, betydningen å tenke
  vitenskapelig, oppdagende læring, progresjon
• Blooms kognitive taksonomier er still going
  strong

9
Martin Buber 1878-1965Møte/dialog-pedagogikk

• Jeg-du filosofiens opphavsmann
• Hovudtanker
• Den som bestemmer lovmessige sammen-henger
  individet går inn i, har makt
• Relasjonen jeg-du, prinsippielt likeverdige
• objektiv lovmessighet byttes ut med dialogisk
  forhold

likeverdige
du
jeg
ulikt forhold, har makt
det
det individet som objekt
10

• Dialogisk forhold
• individet får eksistens ved du-et alt virkelig
  liv er møte (fellesskap)
• jeg-du relasjonen er ikke kausal-mekanistisk
  betinget
• mellom likeverdige personer
• oppdragelse
• Erkjenne forskjellen mellom jeg-du og eg-det
  forholdet
• bipolar relasjon oppdrageren sin vilje til å
  tjene den annen for hans skyld
• Oppdragelse til selvstendighet
• ledelse gjennom faglig autoritet og ikke ved å
  være autoritær.

11

• Avviste både individualismen og kollektivismen
• individualismen seg selv nok
• kollektivismen ser bare samfunnet, glemmer
  mennesket
• Sentral i amerikansk filosofi i 1960-70åra.
• sosial ansvarskjensle (jf.Dewey)

12

• Positivt
• Dialogen i sentrum
• Autoritet uten å være autoritær
• Får fram at som mennesker er vi like
• tilførte dypere forståelse
• spenning frihet og norm
• rasjonalitet og irrasjonalitet
• sekulære og det religiøse
• kritikk
• Fraseprega bruk av å se eleven som subjekt
• Overfladisk dialog
• Kan bli påhekta at elevene alltid skal være
  subjekt

13
Humanistisk-psykologiskpsykologi Pedagogikk med
terapeutisk sikte

• Retningen blomstret i 1960- og 70-åra i USA, fram
  til 1980 i Norge
• Den humanistisk psykologiske retningen ble
  fremmet av folk innen klinisk psykologi,
  sosialarbeid og rådgiving
• ulike navn humanistisk, eksistensialistisk eller
  fenomenologisk psykologi
• A. Combs, A.Maslow og C.Rogers er kjente
  representanter

14

• Rogers
• barn ønsker å lære, må få frihet til det
• læringa må være relevant til elevenes egne behov
  og hensikter
• læring uten tvang
• selvinitiert læring lære å lære, hel-person
  læring
• lære i en verden i forandring

15

• personsentrert utdanning
• Rogers lite opptatt av undervisningsmetoder
• pensumsplanlegging, utvikling av lærerekspertise
  og bruk av teknologi har liten plass
• anbefalte likevel to undervisningsstrategier
• sørge for at elevene har resurser tilgjengelige
• bruke elever til veiledere
• eleven har større ansvar for læringa
• læreren gjør læringa lettere, veileder og står
  som modell og viser følelser
• tillit og empati

16

• Involveringspedagogikk fikk gjennomslag i Norge
• MOLIS-prosjektet rundt 1980
• Klasseledelsestenking
• Positivt
• Fokus på andre sider enn bare det rasjonelle
• Får fram at elever også er aktører
• Lærer ferdigheter i mellommenneskelig
  kommunikasjon
• Minker avstanden mellom lærer og elev

17

• Negativt
• Mye føleri, farlig lek med folks indre
• Kritisert for skjult manipulering
• Det faglige kom i bakgrunnen