Reformpedagogikken 1900-1940

1
Reformpedagogikken 1900-1940

• Kjente aktører
• Dewey Aktivitetspedagogikken
• Georg Kerchensteiner
• Maria Montessori
• Rudolf Steiner Steinerpedagogikken

2

• Kritikk av bokskolen
• Skolen var ensidig intellektualistisk.
  Midtpunktet i skolen var boken. Kunnskapen var
  ordnet i strengt atskilte fag, som elevene
  fortrinnsvis skulle tilegne seg gjennom
  memorering. Denne intellektualismen førte til at
  andre sider ved barnet ikke fikk komme til sin
  rett.
• 2. Den undervisningsform som svarte til denne
  kunnskapsskolen, var klasse- undervisningen. Den
  gav verken plass for aktivitet eller individuelle
  forskjeller og virket passiviserende og
  uniformerende.
• 3. På linje med dette lå den sterke
  understrekning av lærerens autoritet -både som
  kunnskapsformidler og øvrighetsperson.

3
4. Skolen var blitt en pedagogisk ghetto med
liten eller ingen forbindelse med dagligliv og
nærmiljø. 5. Gjennom den strenge atskillelsen
av folkeskolen på den ene side og den høyere
skole med privatskoler og forberedelseskurs på
den andre bidrog skolen til å holde den sosiale
lagdeling ved like. 6. Undervismingen foregikk
-helst i byene -i store kasernelignende bygninger
, som ofte ikke var egnet til å skape en trivelig
ramme om skolelivet og utvikle barnas sans for
det som var vakkert.
4
Til tross for at reformpedagogikken var en
ytterst sammensatt bevegelse med sterke indre
spenninger, sluttet de aller fleste opp om
følgende program 1. Utnyttelse og ikke
undertrykkelse av barnets naturlige ressurser 2.
Interesse som hovedmotivasjon i stedet for plikt
og tvang 3. Allsidig utvikling i stedet for
ensidig intellektualisme 4. En
utviklingsbetinget undervisning med sans også for
individuelle for- skjeller / 5. Aktivitet som
ledende metodisk prinsipp 6. Emne- og
helhetsundervisning i stedet for
logisk-systematisk faginndeling 7. Læreren mer
veileder enn kunnskapsformidler og maktutøver 8.
Stor vekt på utformingen av skolelivet
(gruppearbeid og hobbypregede aktiviteter) 9.
Bedre kontakt mellom skole og nærmiljø
5
John Dewey 1859-1952

• Grunnsyn
• Synet på mennesket og verden preget av
• Positivismen (Comte)
• Økonomiske strukturers betydning (Marx)
• Sosialdarwinisme (Darwin, Spencer)
• Tenking, et instrument for handling
• Oppfatning rett i den grad den virket i praksis
• Moral så vel som politiske idèlogier var
  hypoteser som måtte etterprøves i
  praksis(eksperimentalisme)
• Naturalistisk oppfatning av verden

6

• Metode og innhold
• Barnet har medfødte handlingstendenser
• Learning by doing
• Være målrettet
• Forholdene må legges til rette for aktivitet
• Fant stor likhet mellom den naturviten-skapelige,
  eksperimenterende metode og måten barn leker på
• Problemløysende metode

7
Problemløysende metode Dewey formulerte den i fem
trinn 1. Eleven må oppleve et problem eller
noe som er vanskelig, og som han eller hun er
motivert for å løse. 2. Problemet må undersøkes
nærmere for å finne ut hva vansken består i
(definere problemet). 3. Eleven må samle mer
kunnskap eller informasjon om problemet eller
fenomenet. 4. På grunnlag av disse kunnskapene
resonnerer eleven seg fram til hypoteser om
fenomenet, og prøver å tenke seg hva
konsekvensen av hypotesene vil bli. 5. De mest
sannsynlige hypotesene testes ved å bli satt ut i
praktisk virksomhet. (Imsen Lærerens verden.
S.67-68)
8

• Organiseringa av skolens innhold
• Sentreringa av skolens virksomhet er ikke fag,
  men elevens virksomheter
• Skolegangen skulle ikke begynne med regning,
  lesing og skriving, men med de virksomheter som
  hadde med livsoppholdet å gjøre (mat, klær og
  sted å bo) jf prosjekt
• I 12-13års alderen skulle det være mer
  undervisning ordnet etter faglige, logiske
  prinsipper

9

• Kilpatrick reindyrket prosjektundervisninga
• Avviste enhver fastlagt læreplan
• Viktigere å finne enn å ha kunnskap
• Ble kritisert for ensidighet av Dewey

10

• Dewey reagerte på progressivismens overdrivelser
• Likte ikke ensidighet jf.Kilpatric
• Understreket learning by doing and reflection
• Kritiserte den barnesentrerte frihetspedagogikken
• Kritiserte å bruke skolen som redskap i
  klassekampen

11
Maria Montessori 1870-1952

• Sensitive faser
• Hjelp til utvikling av sensibiliteten
• Tilegning av språk samspill mellom potens og
  kulturell innflytelse
• Trang til bevegelse få hjelp til å bruke sin
  energi på en meningsfylt måte
• Sansen for orden Få møte en strukturert verden

12

• Systematisk oppøvelse og opplæring
• Praktiske øvelser Innøvelse av daglige gjøremål
• Bruk av didaktisk materiale skjerpe sanser og
  bringe orden i intellektet
• Hjelpemidler til å lære å lese og skrive
• Oppmerksomhetens polarisasjon Evne til
  konsentrasjon og utrettelig gjentakelse inntil de
  mestret oppgaven

13

• Så barnehagen og skolen i sammenheng
• Skulle også utvikle barnas rasjonelle evner, og
  skape orden og struktur både i forståelse og
  livsførsel Jf tidlig opplæring i å lese

14

• Vurdering
• Fremdragende og entusiastisk praktiker
• Kritisert for å gi barna illusorisk frihet
• Montessoripedagogikken lever i videre i
  montessoriskolene
• Favorisert av norsk skolepolitikk om privatskoler
  fram til 2003

15
Georg Kerschensteiner 1854-1932

• Nyidèalistisk nyttefilosofi
• Sosialpedagogikk og individualpedagogikk
• Teorien vokste fram av praktisk skolearbeid
• Et minimum av kunnskap utløse et maksimum av
  ferdigheter

16

• Innhold og metode
• Folkeskolen skulle bli en yrkesforberedende skole
• Manuelt arbeid sentral plass
• Lære arbeidsteknikk og skape høg arbeidsmoral
• Åndelig aktivitet gjennom arbeidsprosessen
  målsetting, planlegging og kontroll (vurdering).
• Vekt på nøyaktighet, grundighet og systematisk
  lærerplanopplegg

17

• Vurdering
• Blir mye manualisme/ praktisisme
• Kritisert for å ikke ta nok hensyn til barnets
  spontanitet og skapende krefter.
• Sammenligning
• Skiller seg fra Dewey i grunnsyn, men ligner på
  han i slik Dewey er tolka i praksis
• Finn tankene igjen i dagens reformpedagogikk
• Sosialped. kombinert med individualistisk ped.
• Arbeidslivet som modell for skolen
• PPD-modellen
• Teorifag kommer i skyggen

18
Rudolf Steiner 1861-1925
biodynamisk jordbruk
teosofiske samfunn 1905-13
det antro- posofiske selskap
okkultisk rørsle med røter i indisk religion og
filosofi
okkultisme betontekristne impulsar naturvitskapel
eg forsking
19
Det høyere Jeg-et
Teleologisk tankesett et forsyn, en plan og en
målrettethet i naturen.
åndslegemet Jeg-et (21år)
Sjels (astral) legemet 14-21år
må gjennom flere jordeliv jf. reinkarnasjon
Livs(eter)-legemet 7-14år
Det fysiske legemet 0-7år
20
Barn avanserer gjennom fire stadier
0-7 år Kroppsånda tilpasser seg
Minimalt av akademisk innhold, sansevesen. immitas
jon
7-14år. Innbildninger og fantasi Dominerer
barnet
Metodisk und. kan starte læreren
sentrall klasselærarprinsippet mytologien
introduseres
Over 14 år. Astrallegemet blir frigjort/dratt
inn i kroppen
Utvikle høyerere grad av bevissthet,
selvstendighet, dømmekraft
21 år. Jeg-et blir født (avh. av tidl. utv.)
21

• 12-årig enhetsskole
• suksessiv konsentrasjonet fag om gangen,
  periodens hovedfag
• 3-5 uker
• kunstnerisk og praktisk utfolding
• konkretiseringvise bilder og praktiske eksempel
• Rytme, kunst,stemning i dikt osv er synlige ting
  som ble oppfattet som symboler på kosmiske
  krefter og som tjente som impulser til å nå de
  høyere verdener

22
Norge Stavanger Oslo Bergen Trondheim Vestfold
Waldorf skoler (Waldorf-Astoria sigarett fabrikk)
Reformpedagogiske prinsipp

• Vurdering
• Kommer an på øynene som ser.
• foreldrene liker det reformpedagogiske innslag,
  er mindre
• opptatt av det antroposofiestiske
• Ser ut til å bedre treffe barnetrinnet enn
  ungdomstrinnet
• Mange kritiske røster fra foreldre og elever som
  brutt med skolen
• Stor utbredelse
• Favorisert av norsk skolepolitikk om
  privatskoler fram til 2003

23
Kritikk av progressivismen og reformpedagogikken

• Reformpedagogikken svarte ikke helt til
  forventningene
• Tendens til formålsløs aktivitet
• Mange svake resultata i lesing, skriving og
  regning

24

• Kritikk av folk som verdsatte kulturstoffet
• Protesterte mot oppdragelse
• uten mål og norm
• som var preget av forflatet nyttefilosofi
• som var kjæling med barnets interesser og nykker
• som hadde avsatt læreren som barnets moralske
  veileder og gjort han til overflødig assistent
• Ville ha en skole
• Som bygde på faste og velprøvde verdier
• Hvor det var plass til ånd og kultur
• Hvor barna lærte disiplin, selvkontroll og plikt
  var

25

• Kritikken økte etter 2.verdenskrig
• Skolefolk, universitetsfolk og offentlige opinion
• Ny-essensialistene back to basics
• Nye skoleutviklingstanker
• Ta vare på det beste i reformpedagogikken
• Rette opp manglene
• Curriculumbevegelsen
• Ralph Tyler
• Bruner
• Bloom og taksonomitenkinga
• undervisningsteknologi