Norge i dag

1
Norge i dag fakta om sosial ulikhet i helse

• Bjørn Heine Strand,
• Nasjonalt Folkehelseinstitutt
• Folkehelsekonferanse Bodø
• tirsdag 1.november 2005 kl.13.15-14.00

2
Skisse over foredraget

• Innledning
• Historikk
• Fakta om sosial ulikhet i helse
• Ulikheter i helseadferd
• Forklaringsmodeller
• Litt om tiltak

3
Hva mener vi med sosioøkonomiske helseulikheter?
Kilde Bedre helse større forskjeller,
Rapport Folkehelseinstituttet 2003
4
Er dette noe å bry seg om?

• Om lag 313 000 menn i alderen 45-59
• I perioden 1990-1997 døde 16 400 av disse
• Dersom alle hadde like lav dødelighet som de med
  forskerutdanning ville bare 8 400 vært døde (!)
• Dvs vi hadde spart 8 000 dødsfall i løpet av 7
  år.
• Stort potensiale til forebygging!

5
Litt historikk
6
(No Transcript)
7

• Friedrich Engels The Condition of the Working
  Class in England, 1845.
• society in England daily and hourly commits
  social murder
• it has placed workers under conditions in which
  they can neither retain health nor live long.so
  hurries them to the grave before their time.

8
The Black report
Dr Elizabeth Shore, Professor Margaret Whitehead,
Dr David Player, Jill Turner Professor John Fox,
Professor Jerry Morris, Sir Douglas Black,
Professor Peter Townsend and Professor Arthur
Buller.
9
Hva med Norge?Likhetssamfunn?
10
Artikkel som viste store forskjeller i Norge
11

• Stortingsmelding 16 (2002-2003) Resept for et
  sunnere Norge Rettferdighetsproblem når
  mennesker med lav sosial status, få goder og få
  ressurser i tillegg er mer belastet med smerte,
  sykdom, nedsatt funksjonsevne og forkortet
  levealder.
• 2003 Rapporten Bedre helse Større
  forskjeller fra Folkehelseinstituttet 2003.

12
www.fhi.no
www.shdir.no/gradienten
13
Dette vet vi om sosial ulikhet i helse

1. Barn/ungdom
2. Voksne
3. Helseadferd

14
1. Barn/ungdom
15
Spedbarnsdødelighet per 1000 levendefødte etter
foreldrenes utdannelse (1967-98)
Neonatal (første 0-27 dager)
Mor mindre enn 10 års utdannelse 3.87
Mor mer enn 12 års utdannelse 3.02
Kilde Annett Arntzen, 2004
16
Fødselsvekt etter mors utdannelse (1978-82)
Mor mindre enn 10 års utdannelse 3 324 gram
Mor mer enn 15 års utdannelse 3 500 gram
Kilde Annett Arntzen, 1994
17
Barn og ungdom
Kilde Grøholt EK, 2003
18
2. Voksne
19
Inntektsfordeling, Rikeste 20
Kilde SSB
20
Forventet levealder for menn i ulike yrker,
1996-2000
Kilde Borgan, 2004
21
Levealder i Oslo
22
Dødelighet - trender

• Regionale heseforskjeller i Oslo omtrent samme
  nivå på 1970 og 1980 tallet (Gjestland Moen
  1988).
• Økte forskjeller i perioden 1960-85 blant
  yrkesaktive (Dahl Kjærsgaard, 1993).
• Økte forskjeller i perioden 1970-97 etter
  inntektsnivå og stabile forskjeller etter
  utdaningsnivå (Zahl m.flere, 2003).

23
Dødelighet etter inntekt, menn 45-59 år
Kilde Bedre helse større forskjeller,
Rapport Folkehelseinstituttet 2003
24
Dødelighet etter inntekt, kvinner 45-59 år
Kilde Bedre helse større forskjeller,
Rapport Folkehelseinstituttet 2003
25
Dødelighet etter utdanning, menn 45-59 år
Kilde Bedre helse større forskjeller,
Rapport Folkehelseinstituttet 2003
26
Dødelighet etter utdanning, kvinner 45-59 år
Kilde Bedre helse større forskjeller,
Rapport Folkehelseinstituttet 2003
27
Psykisk helse samme mønster?
28
Psykisk helse og utdanning (1998)
Kilde Rognerud, m.flere 2002. Data fra SSBs
helseundersøkelse 1998
29
Utdanningsforskjeller i selvmord, 1990-2001,
alder 25-35 i 1990
Kilde Strand Kunst 2005, innsendt
forskningsartikkel
30
Omvendt gradient for brystkreft
Kilde Strand, Tverdal, Claussen, Zahl, 2005
31
3. Helseadferd
32
Amming (1998, 3000 barn)
Amming ved 6 mnd alder
Mors utdanning lt10 år 64
Mors utdanning gt12 år 89
Kilde Lande B m.flere, 2003
33
Røyking og sosial ulikhet i Norge, 1998 - 2002 
Kilde Lund Lund, 2005. Aldersjusterte tall
34
Røyking og geografi, 1998 - 2002
Kilde Lund Lund, 2005. Justerte tall
35
Alkoholbruk 1993-2000
Kilde Strand Steiro, 2003
36
Sosiale ulikheter og kosthold

• Ungkost-2000 Fireåringer og 4.- og 8.-klassinger
  viste høyere inntak fett og sukker blant barn av
  foreldre med lav versus høy utdanning.
• Voksne personer fra lavere sosiale klasser har et
  lavere inntak av frukt, grønnsaker, skummet melk,
  fisk, ost, olje og fiber og et høyere inntak av
  helmelk, lettmelk og poteter

37
Forklaringer til hvorfor det finnes
sosiøkonomiske ulikheter i helse

1. Mobilitet/seleksjon
2. Materialistisk forklaring
3. Helseadferd
4. Det psykososiale perspektivet

• Livsløp, programmering, akkumulering, kontekst,
  neo-materialistisk (kollektiv infrastruktur)

38
Tiltak mot sosiale helseulikheter

• Kunnskap om effektive tiltak mot sosiale ulikhter
  i helse er svært mangelfull i Norge (Dahl, 2000).
• Det samme er tilfellet internasjonalt.
• Meneliminere fattigdom, redusere
  arbeidsledigheten, bedre levekår for utsatte
  grupper, universelle velferdsordninger, tiltak
  mot røyking etc, lik tilgang til helsetjenester
  (egenandeler fjernes).

39
Oppsummering

• Ulikheter i helse eksisterer i Norge
• Dødelighet, selvrapportert, mental helse
• Blant barn, ungdommer og voksne
• Ulikhetene øker
• Helseadferd Sosial gradient i røyking, fet mat,
  sukker, fysisk aktivitet
• Potensiale til forebygging!

40
Takk for oppmerksomheten!