SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vitters - PowerPoint PPT Presentation

About This Presentation
Title:

SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vitters

Description:

SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vitters , IPS DISPOSISJON 1. time: Forelesing Om skrive Om skrive vitenskapelig Struktur Tittel Introduksjon Avsnitt – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:28
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 22
Provided by: joa88
Category:

less

Transcript and Presenter's Notes

Title: SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vitters


1
SKRIVEKURS, PSY-1002Joar Vittersø, IPS
  • DISPOSISJON
  • 1. time Forelesing
  • Om å skrive
  • Om å skrive vitenskapelig
  • Struktur
  • Tittel
  • Introduksjon
  • Avsnitt
  • 2. time Øvelser

2
Ytringssituasjonen
  • Avsender
  • Mottaker
  • Saksforhold
  • Språksystem

Etter Vinje, 1987
3
Struktur på besvarelsen
  • Ulike deler
  • Innledende del
  • bestående av avgrensning og problemstillinger
  • Hoveddel
  • Problemstillingene drøftes
  • Avslutning
  • Oppsummering og konklusjon
  • Mindre viktig dersom hoveddelen er god

4
Varier mellom abstrakt og konkret innhold
  • Abstrakt-Konkret-Abstrakt
  • Kan negative stereotypier påvirke vår atferd, og
    eventuelt på hvilke måter? (ABSTRAKT formulering)
  • En rekke studier som belyste dette var (KONKRET
    refering av studier for å belyse påstanden)
  • Studiene viser dermed at automatiserte kognitive
    kunnskapsstrukturer, såfremt mennesker er dem
    ubevisste, kan påvirke fysisk atferd (ABSTRAKT
    generalisering).

5
Akademisk skrivestil
  • Akademisk skrivestil er konsis. En setning skal
    ikke inneholde unødvendige ord, et avnitt skal
    ikke ha unødvendige setninger. Dette betyr ikke
    at alle setninger er korte, eller at alle
    detaljer skal unngåes, men at alle ord og
    setninger må vurderes nøye i forhold til sitt
    formål.
  • (46 ord)

6
Øvelse Gjør disse setningene enklere
  • Flere personer innenfor det psykologiske
    fagfeltet
  • Ut fra hennes funn kan det tyde på

7
Øvelse Gjør enklere
  • IAT er altså et indirekte mål på holdninger
    gjennom styrken på assosiasjoner mellom
    konsepter, fordi når to konsepter som deler en
    respons er sterkt assosierte, vil
    assosiasjonsoppgavenen oppleves som enklere enn
    når de er svakt assosierte.

8
Råd om avsnitt
  • Sørg for at avsnittet inneholder en nøkkelsetning
    så tidlig som mulig
  • La avsnittet få en 1-2-3 struktur begynnelse,
    midtdel og slutt
  • Sjekk at avsnittet bare har ett hovedpoeng

9
Overganger mellom avsnitt
  • Prøv å gjenta ordrett eller ved et synonym et
    nøkkelord fra det foregående avsnittet i
    begynnelsen av neste avsnitt
  • Oppsummer to eller flere avsnitt ved hjelp av
    uttrykk som på denne bakgrunn og liknende
  • Bruk sammenbindere (logiske markører) til å skape
    sammenheng mellom avsnitt
  • Sammenbindere
  • Dessuten, i tillegg, imidlertid, på tross av,
    med andre ord, dessverre, for eksempel endelig,
    til slutt

Fra Aage Rognsaa Kunsten å skrive godt
10
Øvelser - Avsnitt
  • Du vil nå få presentert tre avsnitt fra en
    artikkel. For hvert avsnitt skal du finne ut
  • Hva er hovedpoenget i avsnittet?
  • Hvor er det naturlig å dele opp avsnittet i en
    begynnelse (del 1), en midtdel (del 2) og en
    slutt (del 3)
  • Hva er innholdet i
  • Del 1
  • Del 2
  • Del 3
  • Hva er abstrakt og hva er konkret i avsnittet

11
Strukturen i et avsnitt I
  • Nearly half a century ago, Prescott Lecky (1945)
    proposed that people strive to confirm their
    self-conceptions, even if those self-conceptions
    are negative. Over the years, his proposal has
    provoked considerable controversy. Initially,
    critics questioned the assumption that
    self-confirmation strivings were powerful enough
    to override a desire for positive, self-enhancing
    information. Their skepticism grew stronger when
    the first widely cited study to support Lecky's
    claim (Aronson Carlsmith, 1962) proved
    difficult to replicate (for reviews, see Dipboye,
    1977 Shrauger, 1975). By the mid-1970s, even
    those who sympathized with Lecky reluctantly
    concluded that his hypothesis referred to a
    relatively circumscribed phenomenon (e.g.,
    Shrauger, 1975).

Teksen er hentet fra Swann, W.B. Jr.,
Stein-Seroussi, A., Giesler, R. B. (1992). Why
People Self-Verify. Journal of Personality and
Social Psychology 62, (3) 392-401. 1. avsnitt
etter abstract
12
Strukturen i et avsnitt II
  • The research literature has been kinder to
    Lecky's (1945) hypothesis of late. For example,
    recent evidence suggests that people with
    negative self-conceptions are more inclined to
    seek unfavorable evaluations than are people with
    positive self-conceptions (e.g., Robinson
    Smith-Lovin, in press Swann, Hixon,
    Stein-Seroussi, Gilbert, 1990, Study 3 Swann,
    Pelham, Krull, 1989, Studies 1, 2 Swann
    Read, 1981, Studies 1, 2 Swann, Wenzlaff, Krull,
    Pelham, in press, Studies 3, 4 Swann,
    Wenzlaff, Tafarodi, in press, Study 2).
    Similarly, people with negative self-views favor
    interaction partners who appraise them
    unfavorably over partners who appraise them
    favorably (e.g., Swann et al., 1990, Study 2
    Swann, Pelham, Krull, 1989, Study 3 Swann,
    Wenzlaff, Krull, Pelham, in press, Studies 1
    2) and over being in a different experiment
    (Swann, Wenzlaff, Tafarodi, in press, Study 1).
    Finally, when people with firmly held negative
    self-views find themselves with spouses who
    appraise them favorably, they tend to withdraw
    from the relationship (e.g., Swann, Hixon, De
    La Ronde, in press).

Hentet fra Swann et al., 1992 - 2. avsnitt
13
Strukturen i et avsnitt III
  • Nevertheless, if researchers have established
    that people with negative self-views do indeed
    sometimes seek unfavorable evaluations and
    interaction partners who appraise them
    negatively, they have not shown why they do so.
    Whereas Lecky and his followers would argue that
    such activities are motivated by a desire for
    self-confirmation or self-verification,
    proponents of positivity strivings would argue
    that they are designed to make people feel good
    about themselves. In this article, we assessed
    the relative plausibility of these competing
    explanations.

Hentet fra Swann et al., 1992 - 3. avsnitt
14
Skriveråd
  • Dont be creative, be clear!

15
Artikkelens struktur
Empirisk artikkel
Teoretisk artikkel
  • Tittel
  • Innledning
  • Metode
  • Resultater
  • Diskusjon
  • Referanser

Hoveddel (diskusjon)
Konklusjon
16
Strukturen i Oatleys artikkel
Innledning
  • Ingen stikktittel
  • The epidemiology of human emotions
  • Modern theories of emotions
  • Current theories and directions
  • Emotions of reading and watching

Hoveddel
Avslutning
17
Øvelser for Oatleys artikkel
  • For hvert kapittel skal dere
  • Beskrive hva som er tema
  • Gjøre rede for hvilke virkemidler som brukes for
    å kommunisere tema
  • Identifisere nøkkelsetning og nøkkelord
  • Beskrive overganger

18
Øvelser for Oatleys artikkel (forts.)
  • For hvert avsnitt skal dere også gjøre rede for
  • Tema
  • Virkemidler
  • Nøkkelsetning og nøkkelord
  • Overganger

19
Eksempel Oatleys innledning
Tema Virkemidler Nøkkelord Overgang
Emosjoners rolle i vår menneske-lighet  - Narrativt viser til en kjent film (The Terminator) Faghistorisk viser til et klassisk tankeeksperiment i kognitiv psykologi (Turing testen) Idehistorisk presenterer Menneske-som maskin metaforen Undring spør om er maskinmetaforen det beste bilde på vår menneskelighet? Forslag kanskje menneskets fremste kjennetegn er vår emosjonalitet -The Terminator -Kunstig intelligens -Menneskelighet Hvis emosjoner er menneskets kardinaltrekk, hvordan kan vi få vitenskapelig kunnskap om dem?
20
Litteratur om skriving(denne litteraturlista er
skrevet i APA standard
  • Anderson, J., Poole, M. (2001). Assignment and
    thesis writing. New York John Wiley Sons.
  • APA. (1994). Publication Manual of the American
    Psychological Association (Fourth ed.).
    Washington, D.C American Psychological
    Association.
  • Gundersen, D. (Ed.). (2001). Språkvett.
    Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra a
    til å. Oslo Kunnskapsforlaget.
  • Nicol, A. A. M., Pexman, P. M. (1999).
    Presenting your findings. A practical guide for
    creating tables. Washington, DC American
    Psychological Association.
  • Rognsaa, A. (2001). Kunsten skrive godt. Oslo
    Universitetsforlaget.
  • Thyer, B. A. (1994). Successful Publishing in
    Scholarly Journals. London Sage.
  • Zanna, M. P., Darley, J. M. (1987). The
    complete academic. A practical guide for the
    beginning social scientist. New York Random
    House.
  • Aarønæs, L. (1999). Pressespråket. Oppslagsbok
    for journalister og andre skribenter. Norge
    Forlaget Aneholmen.

21
Skrivehjelp på nettet
  • APA http//www.psywww.com/resource/apacrib.htm
  • Vår egen hjemmeside
  • http//www.psyk.cc/psystuff.htm
  • http//www.sv.uit.no/seksjon/psyk/piogii_iX.html
Write a Comment
User Comments (0)
About PowerShow.com