REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER

1
REGNSKAPSKURSforSTORE FORENINGER
2
INNHOLD KURSKVELD 1

• Hva er egentlig regnskap?
• Rollen som økonomi-ansvarlig
• Lover og regler
• Regnskapets oppbygning
• Viktige prinsipper
• Kontoplan
• Budsjett
• Regnskap i praksis
• Årsregnskapet

• Merverdiavgift
• Reskontro
• Organisering av arbeidet
• Praktiske oppgaver underveis
• Stort case som det jobbes med under hele kurset

3
Hva er egentlig regnskap?

• Definisjon
• Et redskap for registrering, systematisering og
  rapportering av økonomiske transaksjoner i
  foreningen.
• Formål
• Gi foreningens ulike interessegrupper relevant og
  pålitelig økonomisk informasjon.
• Gi et godt grunnlag for beslutninger.
• En forutsetning for økonomisk styring!

4
Hva er egentlig regnskap?

• Regnskapets brukere
• Interne interessenter
• Generalforsamlingen
• Styret
• Frivillige (og eventuelt ansatte)
• Eksterne interessenter
• Offentlige myndigheter
• Leverandører
• Kulturstyret
• Regnskapets brukere må forstå regnskapet!

5
Rollen som økonomiansvarlig

• En uriaspost - eller noe av det mest lærerike man
  kan gjøre av frivillig arbeid?
• Nøkkelperson i foreningen
• Solid kunnskap om foreningen, også langt utover
  det økonomiske planet.
• Erfaring med planlegging, drift og rapportering
  av økonomiske hendelser i en virksomhet.
• Kunnskap om økonomi og regnskap er overførbar.
• Intern kontroll
• Foreningens bremsekloss

6
Lover og regler

• MÅ man føre regnskap?
• 1. Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap
• Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper,
  statsforetak, økonomiske foreninger,
  enkeltmannsforetak og andre foreninger med
  balansesum over 20 mill og 20 ansatte.
• Må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om
  årsregnskap.
• Innsendingsplikt til regnskapsregisteret.
  Revisjonsplikt.
• 2. Bokføringsplikt etter lov om bokføring
• Alle som ikke oppfyller vilkårene til full
  regnskapsplikt, men som plikter å levere
  omsetnings-/næringsoppgave.
• Bokføringsplikt, men ikke innsendings eller
  revisjonsplikt.
• 3. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov

7
Lover og regler

• Bokføringslovens 2, annet ledd
• Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave
  etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter
  merverdiavgiftsloven, har BOKFØRINGSPLIKT etter
  denne loven for den virksomhet som drives
• Bokføringspliktige MÅ
• Føre regnskap for den skatte-/avgiftspliktige
  delen
• I henhold til Bokføringsloven og
  Bokføringsforskriften
• Grunnleggende kvalitetskrav
• Generelle bokføringsregler som gjelder alle
• Spesielle bokføringsregler som gjelder enkelte
  bransjer
• Sende inn pliktige offentlige oppgaver
• Mulig for det offentlige å kontrollere gitte
  opplysninger

8
Lover og regler

• Sentrale lover og forskrifter
• Lov om årsregnskap av 17.07.1998 nr. 56.
• Lov om bokføring av 19.11.2004 nr. 73
• Gjelder for alle virksomheter som er
  bokføringspliktige.
• Alle som er avgiftspliktige og / eller
  skattepliktige
• Forskrift om bokføring av 01.12.2004 nr. 1558
• Svært detaljert og innholdsrik
• Lov om merverdiavgift av 19.06.1969 nr. 67
• Tilhørende forskrifter
• Andre viktige lover / forskrifter
• Spesielle regler for mange bransjer/virksomheter
• Litt om studentforeninger og skatt

9
Regnskapets oppbygning

• Når man fører regnskap, er man opptatt av
  utviklingen i foreningens økonomi fra to
  forskjellige synsvinkler
• Endringer i den økonomiske stilling (balanse)
• Har foreningen råd til å betale regningene sine?
• Kan foreningen tåle et dårlig økonomisk resultat?
• Nøkkelord Likviditet og Soliditet
• Endringer i det økonomiske resultat (resultat)
• Selger foreningen mer eller mindre øl enn i fjor?
• Finnes det en leverandør som selger varene
  billigere?
• Nøkkelord Inntekter og Kostnader

10
Regnskapets oppbygning

• Balansen Hva forteller den oss?
• Viser eiendelene og hvordan de er finansiert.
• To sider som alltid må ha samme verdi/balanse
• Eiendeler (Balansens aktiva-/debetside)
• Egenkapital og Gjeld (Balansens
  passiva-/kreditside)
• VIKTIG Eiendeler EK Gjeld
• (Eller Egenkapital Eiendeler Gjeld)

11
Regnskapets oppbygning

• Resultatregnskapet et mål for hva?
• Måler det økonomiske resultatet av virksomheten
  innenfor en gitt periode
• Periodens inntekter
• - Periodens kostnader
• Periodens resultat
• Svært viktig mål for den økonomiske utviklingen
• Sier ingenting om endringer i likviditeten, man
  må uansett passe godt på selv ved overskudd!
• Alle tall har utgangspunkt i allerede
  gjennomførte transaksjoner Historiske data!

12
Viktige prinsipper

• Norge Transaksjonsbasert historisk kost-regnskap
• Det dobbelte bokholderi
• Et grunnleggende og velprøvd prinsipp.
• Alle transaksjoner registreres to ganger èn gang
  til debet, og èn gang til kredit. Eller INN på-
  og UT av konto.
• Alle konteringer skal gå i null, dvs. at vi
  ALLTID debiterer og krediterer med det samme
  totalbeløpet.
• Debet Inn på konto, Pluss, økning,
  rikere.
• Kapitalanvendelse
• Kredit Ut av konto, Minus, reduksjon,
  fattigere.
• Kapitalanskaffelse

13
Viktige prinsipper

• Eksempler Debet og kredit
• Uttak på kr. 1.000,- fra bank til kontantkasse
• Kontantkassa øker/blir rikere Debet kr. 1.000
• Bankkontoen minker/blir fattigere Kredit kr.
  1.000
• Kjøpt frimerker for kr. 100 kontant
• Vi blir rikere på frimerker Debet kr. 100
• Kontantkassa minker/blir fattigere Kredit kr.
  100
• Solgt billetter for kr. 5000, pengene satt i
  bank
• Kapitalen anvendes til bankinnskudd Debet kr.
  5000
• Kapitalen anskaffes ved billettsalget Kredit
  kr. 5000
• NB! Kapitalanskaffelse vs. kapitalanvendelse

14
(No Transcript)
15
(No Transcript)
16
Kontoplan

• Selve grunnmuren i regnskapet.
• Bestemmer detaljeringsgraden i regnskapet, og
  eksakt hvilke poster man fører de forskjellige
  inntektene og kostnadene på.
• Mange kontoer høy detaljeringsgrad og god
  oversikt
• Få kontoer liten detaljeringsgrad og mindre
  oversikt
• Kontoene inndeles i logiske grupper etter sin art
• Egen, norsk standard Ramme for kontokoder og
  regnskapsoppsett. (NS 4102)
• Innebygd i Mamut, men må tilpasses individuelt
  til hver enkelt forenings regnskap.

17
Kontoplan

• Kontokodeklassene (etter NS 4102)
• Kontoklasse 1 - Eiendeler (1000-1999)
• Kontoklasse 2 - EK og Gjeld (2000-2999)
• Kontoklasse 3 - Inntekter SD (3000-3999)
• Kontoklasse 4 - Varekostnader (4000-4999)
• Kontoklasse 5 - Lønnskostnader (5000-5999)
• Kontoklasse 6 - Andre driftskostn. (6000-6999)
• Kontoklasse 7 - Andre driftskostn. (7000-7999)
• Kontoklasse 8 - Øvrige Innt./kostn. (8000-8999)

18
Kontoplan

• Hvordan er kontokodene oppbygd?
• 1. første siffer angir kontokodeklasse
• 2. første siffer angir kontokodegruppe
• 3. første siffer angir kontokode
• 4. første siffer (og evt. ytterligere sifre) er
  frie
• Eksempel Konto 1930 Brukskonto bank
• 1. Siffer - Kontokodeklasse 1 Eiendel
• 2. Siffer - Kontokodegruppe 19 Kontanter, bank
  etc.
• 3. Siffer - Kontokode 193 Bankinnskudd
• 4. Siffer - Eget kodetall - Skiller mellom ulike
  bankkonti

19
(No Transcript)
20
(No Transcript)
21
(No Transcript)
22
(No Transcript)
23
Budsjett

• Definisjon
• Et tallmessig uttrykk for de forventede
  økonomiske konsekvenser av det planlagte
  aktivitetsnivået og øvrige planer for driften av
  foreningen innenfor et gitt tidsrom.
• Foreningens fremtidsplaner uttrykt i kroner og
  øre!
• Formål
• Se inn i fremtiden Forhåndregnskap
• Planlegge foreningens framtid
• Simulere konsekvensene av viktige avgjørelser
• Gevinst Forutsigbarhet

24
Budsjett

• Viktig å tenke på når man budsjetterer
• Et budsjett skal være så realistisk som mulig.
• Legg inn en sikkerhetsmargin.
• Tilpass utforming og presentasjon etter
  budsjettype og formål.
• Tenk helhetlig.
• Budsjetter må følges opp.
• Kan ikke legges i skuffen resten av året!

25
Budsjett

• Noen vanlige budsjett-feller
• Inntekter overvurderes
• Kostnader undervurderes
• Bevisst feilbudsjettering
• Politiske motiver
• Upopulære/hemmelige poster
• En del mindre, men nødvendige kostnader har en
  tendens til å bli helt glemt i budsjettet.
• Budsjettet glemmes etter generalforsamlingen

26
(No Transcript)
27
Regnskap i praksis

• Regnskapsarbeidets forskjellige faser

1.
2.
3.
Transaksjon
Tilhørende bilag
Kontroll/ Godkjenning
Kontering/Behandling
4.
5.
Registrering
6.
Rapportering
28
Regnskap i praksis

• Utgangspunkt Transaksjon
• En transaksjon har funnet sted når eiendeler,
  gjeld eller egenkapital påvirkes som følge av en
  økonomisk begivenhet eller hendelse.
• Vanlige transaksjoner
• Varesalg til kunde (kontant/kreditt)
• Varekjøp fra leverandør (kontant/kreditt)
• Betaling av faktura over nettbank
• NB! Overgang av risiko og kontroll!

29
Regnskap i praksis

• Bilag i regnskapet
• Alt som underbygger regnskapsopplysninger bilag
• ALLE transaksjoner SKAL være dokumentert med et
  tilhørende bilag!
• Mange forskjellige former for bilag
• Kontantkvittering
• Faktura / Kreditnota
• Bankbilag
• Salgsrapport fra kasse (Z-rapport)
• Viktig å ta godt vare på og systematisere
  foreningens bilag
• Bilag som går tapt, må erstattes/sannsynliggjøres
• Alle bilag skal oppbevares i minst 10 år (lovkrav)

30
Regnskap i praksis

• Kontroll / Godkjenning
• Kun bilag som hører til regnskapet skal tas med
• Er f. eks alle fakturaene stilet til foreningen?
  
• Ukjente regnskapsopplysninger må sjekkes opp
• Sjekk med den som har foretatt transaksjonen
• Er f. eks. antall varer og prisen lik det som
  var avtalen?
• Ring leverandør ved mistanke om feil i
  bilag/leveranse
• Eller dersom bilag mangler / har gått tapt
• Signatur(er) som bekreftelse
• Når bilag er kontrollert og godkjent
• Når betaling er utført

31
Regnskap i praksis

• Kontering av bilag
• Påfører riktig kontokode og, bestemmer på hvilke
  kontoer inntektene/kostnadene skal føres i
  regnskapet.
• Påfører riktige mva.-koder og eventuelle andre
  behandlingskoder.
• Påfører riktig beløp til debet/kredit
• Husk Totalt beløp til debet Totalt beløp til
  kredit
• Eks D-6800-inng. mva 25 kr. 1.250,-
• K-1910 kr. 1.250,-

32
Regnskap i praksis

• Registrering av bilag Bokføring
• Alle opplysningene registreres/skrives inn i
  Mamut.
• Hvert eneste bilag skal ha et UNIKT bilagsnummer
• Mamut genererer automatisk bilagsnummer
• Påføres bilaget i øvre høyre hjørne
• Overføres fra bilagsregistrering til hovedbok
• De registrerte opplysningene låses for
  endringer
• VIKTIG Ved feil gjøres endringer på nytt bilag
• De gale opplysningene reverseres de riktige
  føres
• Rapportering
• Registrerte regnskapsopplysninger hentes frem
  igjen, og
• Regnskapstall presenteres til regnskapets brukere

33
Årsregnskapet

• Selve årsavslutningen i praksis
• Utgangspunkt Saldobalanse
• Avstemming av viktige kontoer
• Bankkonto og kontantkasse (!)
• Merverdiavgift (!)
• Kundefordringer og leverandørgjeld (!)
• Rette opp feil funnet ved avstemming av kontoene
• Oppgjørsposteringer
• Avslutte alle periodene
• Disponering av årsresultatet
• Overskudd Overføres TIL annen egenkapital (8960)
• Underskudd Overføres FRA annen egenkapital
  (8990)

34
Årsregnskapet

• Svenneprøven for økonomiansvarlig
• Består av tre forskjellige deler
• Resultatregnskapet
• Viser foreningens samlede inntekter og kostnader
  innenfor en gitt periode. Differansen inntekter
  kostnader årets resultat.
• Balanseregnskapet
• Oversikt over foreningens samlede eiendeler,
  egenkapital og gjeld pr. 31.12. Egenkapital pr.
  31.12 egenkapital ved periodens begynnelse /-
  årets resultat.
• Summen av eiendelene er ALLTID lik summen av EK
  gjeld!
• Noter
• En nærmere forklaring av de viktigste postene i
  resultat-regnskapet og balansen.
• Viktig at interessentene forstår tallene i
  regnskapet!

35
Merverdiavgift

• Avgift på omsetning av de aller fleste typer
  varer og tjenester. En indirekte skatt.
• Skal bare være en kostnad for de som kjøper en
  avgiftspliktig vare eller tjeneste i siste
  omsetningsledd, altså ved salg til forbrukere.
• Næringsdrivende får fradag for (inngående) mva.
  de har betalt ved innkjøp til næringen.
• Kun nettobeløpene vises i regnskapet
• Flere forskjellige satser 25, 14, 8 og 0.
• En av statens viktigste inntektsposter.
• Den aller viktigste plikten foreningen/du har!!!

36
Merverdiavgift

• En usynlig, men høyst reell avgift
• Eks. Du kjøper en genser til kr. 498,- i en
  klesbutikk. Hvor mye av dette er mva. til staten,
  og hvor mye er butikkens salgsinntekt?
• 498/1,25 398,40 kr. i inntekt til butikken
• 398,40 x 0,25 99,60 kr. til staten i mva.
• Hvis du vil sitte igjen med kr. 34 i inntekt for
  hver øl du selger, hvor mye må du da ta betalt
  for den?
• 34,00 x 1,25 42,50 kr. i utsalgspris

37
Merverdiavgift

• Hvem er avgiftspliktige?
• Veldedige og allmennyttige organisasjoner med en
  avgiftspliktig omsetning på mer enn kr. 140.000,-
• Grensen for andre frivillige organisasjoner er kr
  70.000,-
• Grensen for vanlige næringsdrivende er kr.
  50.000,-
• Man må selv ta kontakt med fylkesskattekontoret
  og registrere seg i avgiftsmanntallet når grensen
  passeres.
• Hva innebærer avgiftsplikten?
• Avgiftspliktige må oppkreve merverdiavgift på
  vegne av staten ved alt salg av avgiftspliktige
  varer og tjenester.
• Sende inn omsetningsoppgaver til
  fylkesskattekontoret og innbetale
  skyldig/oppkrevet merverdiavgift 6 ganger pr. år.
• Følge bestemmelsene i lov om merverdiavgift med
  forskrifter
• Se for øvrig brosjyre fra Skattedirektoratet!!!

38
Merverdiavgift

• Hvilke varer og tjenester er avgiftspliktige?
• 1. Omsetning innenfor avgiftsområdet
• Avgiftspliktig utg. avgift må beregnes /
  fradragsrett
• De aller fleste typer varer og tjenester
• Avgiftsfri utg. avgift må ikke beregnes /
  fradragsrett
• Enkelte spesielle unntak gitt i mval 16 og 17.
• Varer og tjenester som eksporteres til utlandet
• Aviser, bøker og tidsskrifter under visse
  forutsetninger
• 2. Omsetning utenfor avgiftsområdet
• Avgift skal ikke beregnes eller tillegges/ Ikke
  fradragsrett
• Spesielle unntak gitt i mval 5, 5a og 5b.
• Helse, undervisning, finans, kunst, kultur,
  teater, museer,
• konserter, idrett, kontingent i organisasjoner mv.

39
Merverdiavgift

• Beregning av utgående merverdiavgift
• Utgående merverdiavgift legges til varens
  nettopris
• Utg. mva varens nettopris x 0,25
• Eller når merverdiavgift er inkludert i varens
  pris
• Utg. mva Pris inkl. mva./1,25 x 0,25
• Må beregnes og oppkreves ved all omsetning av
  avgiftspliktige varer og tjenester.
• Men kun registrerte i merverdiavgiftsmanntallet
• Det er strenge krav til dokumentasjon når man
  krever inn mva. Se bokføringsforskriften!

40
Merverdiavgift

• Fradrag for inngående merverdiavgift
• Næringsdrivende som er registrert i
  avgifts-manntallet får fradrag for merverdiavgift
  de har betalt ved anskaffelser til bruk i
  næringen.
• Må ha nær tilknytning til den avg. pl. virk.
• Innkjøp av varer for videresalg
• Administrative/andre driftsrelaterte kostnader
• IKKE sosiale kostnader/representasjon etc.
• Fradrag kan bare kreves hvis bilaget som skal
  dokumentere det oppfyller krav i lov/forskrift
• Utg. mva. Inng. mva Skyldig mva./mva til gode
• Merverdiavgift i regnskapssystemet / Mamut

41
(No Transcript)
42
(No Transcript)
43
(No Transcript)
44
Reskontro

• Definisjon Mellomværende mellom foreningen og
  leverandører/kunder.
• Lov om merverdiavgift og bokføring Alle
  avgiftspliktige MÅ føre en oversikt over
  kunde/leverandørreskontro.
• Mamut og andre regnskapsprogrammer holder god
  oversikt, og gjør jobben enkel for oss.
• Føres på egne kontoer i regnskapet
• Kundefordringer (Konto 1510 i Mamut)
• Leverandørgjeld (Konto 2410 i Mamut)
• Et utmerket hjelpemiddel for å holde oversikt
  over foreningens utestående fordringer og gjeld.
• Man bør rydde i reskontroen sin jevnlig!

45
Reskontro

• Eksempel Inngående faktura fra leverandør
• Foreningen kjøper kontorrekvisita
• D-6800-25 Kr. 6.250,-
• Foreningen pådrar seg gjeld til leverandør
• K-2410 Kr. 6.250,-
• En stund senere blir fakturaen betalt i bank
• Foreningen betaler sin gjeld til leverandøren
• D-2410 kr. 6.250,-
• Foreningens bankkonto blir redusert
• K-1930 kr. 6.250,-

46
Reskontro

• Eksempel Utgående faktura til kunde
• Foreningen får en fordring på kunden
• D-1510 Kr. 12.500,-
• Foreningen får en inntekt fra salget
• K-3000-25 Kr. 12.500,-
• Litt senere betaler kunden fakturaen i bank
• Foreningen får penger inn på bankkontoen
• D-1930 Kr. 12.500,-
• Foreningens fordring på kunden blir redusert
• K-1510 Kr. 12.500,-

47
Organisering av arbeidet

• Noen tips som kan gjøre alt MYE lettere?
• Hold orden i papirene Kjøp permer i går!!!
• Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter
• De eldste bilagene nederst/bakerst i permen
• Fordel arbeidet jevnt utover året.
• NEI, regnskapsjobben går verken enklere eller
  bedre om du utsetter å gjøre den til i morgen?
• Vær streng med å kreve riktig dokumentasjon!
• Gjør også de andre i foreningen ansvarlige
• Dokumentèr rutinene og arbeidet ditt!

48
Organisering av arbeidet

• Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter
• Inngående faktura (IF)
• Alle inngående fakturaer og kreditnotaer
• Utgående faktura (UF)
• Alle utgående fakturaer og kreditnotaer
• Bankbilag (B)
• Alle bilag som dokumenterer bevegelser på
  bankkontoen
• Innbetalinger/utbetalinger
• Kasse (K)
• Alle bilag som er utbetalt/innbetalt over
  kontantkassa.
• Dagsoppgjør/Z-rapporter
• Diverse (D)
• Alle resterende bilag, utleggsbilag, korreksjoner
  etc.

49
Organisering av arbeidet

• Bruk av skjemaer i regnskapsarbeidet
• Kan standardisere og forenkle operasjoner
• Gjør det lettere å holde orden i papirene
• Mange forskjellige skjemaer man kan bruke
• Utleggsskjema
• Oppgjørsskjema for kasseoppgjør
• Skjema for varelager/telling
• Skjema for utbetaling av artisthonorarer
• Ikke oppgavepliktige utbetalinger (max. 2000,-)
• På Studentlivs nettsider finnes skjemaer til
  nedlasting.

50
Oppsummering

• Vi har nå fått en grunnleggende innføring i
• Hva regnskap er, og hvorfor vi fører regnskap
• Viktige lover og regler for regnskap
• Hvilke forskjellige deler regnskapet består av
• Viktige prinsipper og metoder for regnskapsføring
• Merverdiavgift
• Avslutning og presentasjon av årsregnskapet
• Organisering av regnskapsarbeidet
• Som med alt annet Øvelse gjør mester!
• CASE Blindern Studentforening