Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i f

1
Det sosiale spedbarnetSamspill og tilknytning i
første leveår

• Det første leveåret - fagseminar 22.01.09 og
  03.02.09, Håndverkeren, Oslo
• Bjørg Røed Hansen, psykolog
• Psykologisk institutt, UiO

2
Barns utvikling skjer gjennom samspill

• Spedbarnet er sosialt utstrekkende fra starten
  biologisk utgangspunkt
• Viser sosiale sansepreferanser neonatalt
• Beveger seg rytmisk og synkront til den
  menneskelige stemme
• Visuell preferanse for ansiktslignende mønstre
• Imiterer ansiktsmimikk og håndbevegelser
• Gjenkjenner og foretrekker lukten av mors melk
• Gjenkjenner og foretrekker mors stemme
• Et psykologisk perspektiv på utvikling
  (transaksjonsmodellen)
• Samspill over tid mellom barnets biologiske
  utgangspunkt og omgivelsene former barnets
  utvikling på ethvert tidspunkt
• Utvikling av ferdigheter skjer først i sosiale
  relasjoner
• Samspill og relasjon er rammen for utvikling av
  barnets opplevelse av et selv
• Tidlig samspill blir kalt en ursamtale
• Tur-takingsmønsteret i tidlig ansikt-til-ansikt
  kontakt

3
Gjensidighet i det tidlige samspillet

• Tidlig samspill - et utrykk for barnets medfødte
  interpersonlige motivasjon (kommuniserer med
  mennesker og håndterer ting)
• Deltar i kommunikativ utveksling i
  ansikt-til-ansikt kontakt
• gjensidig oppmerksomhet
• smil og andre mimiske uttrykk
• lyder
• hånd- og kroppsgester
• Følelsesmessig repertoar og mønster som
  umiddelbart samspiller med følelsene i partnerens
  uttrykk
• Spedbarn viser synkronisering og koordinering til
  samspillpartneren
• Spedbarn representerer samspillerfaring vises
  gjennom forventning
• Et våkent og oppmerksomt spedbarn vil spontant
  utløse kontakt og småprat fra mor, far eller
  andre voksne
• Den voksne tilpasser seg intuitivt samspillet
  motherese
• Individuelle forskjeller i spedbarnets sosiale
  kapasitet

4
Følelser står i sentrum

• Affektregulering
• Å regulere barnets tilstander og affekter er
  grunnleggende
• Spedbarnet gir affektivt uttrykk for sine
  tilstander og signaliserer på denne måten sine
  behov
• Viktig at omsorgspersoner svarer rimelig korrekt
  med sin tilrettelegging og dermed formidler at de
  har forstått barnet
• Spedbarnets funksjon optimaliseres gjennom
  samspill med en sensitiv omsorgsperson som tolker
  barnets signaler godt nok
• Å bli regulert er en forutsetning for å utvikle
  selvregulering
• Affektdeling
• I andre halvår blir følelsesmessig inntoning på
  barnets tilstander sentralt en ikke-språklig
  empatisk kommunikasjon (jeg forstår din
  begeistring eller andre følelser)
• Sosial referering I usikre situasjoner vil
  spedbarnet sjekke omsorgs-personens
  følelsesuttrykk affektive signaler gir
  handlingsretning for barnet

5
To sentrale samspillsformer

• Samspill i ansikt-til-ansikt kontakt (primær
  intersubjektivitet)
• Samspill med et felles ytre fokus (sekundær
  intersubjektivitet)
• Felles fokus for oppmerksomhet - følger
  blikkretning og peking
• Innebærer en første form for abstraksjon og evne
  til å forholde seg til andres intensjoner
• Inntreffer når barnet er 8 9 måneder
• Følelsesinntoning og sosial referering
  (affektdeling)
• Den sosiale rammen for å lære om verden
• Perioden som går forut (6 7 mndr.) blir sett på
  som en viktig overgangsperiode med nevrologisk
  reorganisering som forutsetter endring i funksjon
  og samspill
• Er 6 7 måneders alderen en spesielt sensitiv
  periode i barnets utvikling?

6
Fra samspill til tilknytning

• Tilknytning mellom barn og omsorgsperson et
  biologisk bestemt atferdssystem som sikrer
  overlevelse og sosioemosjonell læring
• Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer
  trygghet
• Omsorgspersonen blir en trygg base for barnets
  utforsking
• Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres
• Separasjon fra tilknytningspersonen er en
  stressfaktor
• Tilknytningsbånd dannes uavhengig av kvaliteten
  på samspillet
• Tilknytningen kvalifiseres som trygg eller utrygg
  avhengig av kvaliteten i samspillet
• Omsorgsgivers sensitivitet og responsivitet
  (barnet blir sett, forstått og reagert på)
• At barnet blir møtt av en omsorgsperson som har
  barnets sinn i sitt
• Trygg tilknytning i tidlige omsorgsrelasjoner
  fungerer som en vaksine for senere
  sosioemosjonelle påkjenninger
• Trygg tilknytning bidrar til å danne gode sirkler
  i familiemønsteret
• Tilknytningserfaring skaper indre
  arbeidsmodeller har betydning for senere
  relasjonelle forventninger og sosial forståelse

7
Utvikling av tilknytning

• Tilknytningsprosessen starter fra fødselen av
  men konsolideres først fra 6 måneders alder frem
  til slutten av første leveår
• Vises gjennom umiskjennelig tilknytningsatferd
  fra 6-7 måneders alderen
• Separasjonsangst
• Fryktreaksjon for fremmede
• Ulike tilknytningsmønstre viser spesifikke
  reaksjoner
• Hukommelse (gjenkalle bilde av mor ved fravær) og
  personpermanens (mor/far eksisterer uavhengig av
  tilstedeværelse) ferdigutvikles først mot slutten
  av første leveår
• Barn danner flere tilknytningsbånd hierarki av
  tilknytningspersoner
• Den primære tilknytningspersonen en gjensidig
  investering
• Behov for tilknytning noe mer enn behov for
  omsorg
• Tilknytning kan ikke deles opp i biter - flere
  svake tilknytningsbånd kompenserer ikke for
  mangel på én sterk
• Empirisk støtte for at utvikling av et primært
  tilknytningsbånd de første månedene er det
  optimale

8
Tilknytning til mor og til far

• Optimal tilknytning til mor vil bidra til gode
  forutsetninger for utvikling av
  tilknytningsbåndet til far
• forutsatt at far er en parallell omsorgsperson og
  
• mor fortsatt er tilgjengelig
• Ingen undersøkelse som tar for seg overgangen fra
  mor til far som primær omsorgsperson
• Forskning på profesjonell barnepass i første
  leveår
• Indikasjoner på at barnehage i første leveår kan
  øke risikoen for utrygg tilknytning (barnets
  sårbarhet, barnehagens kvalitet og omsorgen i
  hjemmet sentralt)
• Barnehage kan bidra til å fremme barns utvikling
  i risikofamilier
• Hvis far er en kjent omsorgsperson vil
  tilknytningen ha kontinuitet
• Betydningen av at omsorgen fortsetter i kjente
  omgivelser
• Fedre mer sensitive for barnets signaler jo mer
  de er involvert
• Har mor og far ulike roller og utfyller
  hverandre?
• Fedre støtter og er sensitive på barnets
  utforskning og lek
• Mødre er sensitive på det nære affektive
  samspillet og affektregulering

9
Utfordringer for barnet ved omsorgsbytte ved 7
måneder

• Tilknytningen ikke fullt ut konsolidert
• Separasjon fra den primære tilknytningspersonen
  en stressfaktor
• Mor ikke tilgjengelig på samme måte
• Kognitive funksjoner som hukommelse og
  personpermanens i utvikling
• Midt i overgangsfasen mellom to sentrale
  samspillsformer (fra primær til sekundær
  intersubjektivitet)
• Affektregulering fortsatt et sensitivt tema
• Skal tilpasse seg fars samspillsstil
• Tilknytning til ny hovedomsorgsperson
• Vil spedbarnet være bedre rustet til omsorgsbytte
  ved 9 måneders alder?

10
Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved omsorgsbytte
individuelle forskjeller

• Risikofaktorer
• Barnets medfødte egenskaper et barn med reaktivt
  og vanskelig temperament vil ha en større
  utfordring
• Trenger et mer tilpasset omsorgsmiljø for å
  utvikle trygg tilknytning
• Separasjon og endringer er en større utfordring
• Familier som må håndtere mange risikofaktorer
• Omsorgsbytte kan innebære en ekstra belastning i
  en allerede vanskelig oppvekstsituasjon
• Tilknytningsbåndet kan være for skjørt til et
  omsorgsbytte
• Betydningen av et pålagt omsorgsbytte
• Hva med en far som ikke ønsker å være
  omsorgsperson?
• Hva med en mor som synes det er forferdelig å
  forlate barnet sitt?
• Beskyttelsesfaktorer
• Et trygt tilknytningsforhold til mor vil gjøre
  overgangen lettere
• At far allerede er involvert i omsorgen vil
  innebære kontinuitet og større sensitivitet for
  barnet
• At omsorgen foregår hjemme (barnets
  kontekstavhengighet)
• At mor fortsatt er stabilt tilgjengelig fysisk og
  psykologisk
• Et ønsket omsorgsbytte vil gjøre samarbeid og
  overgang smidigere