Lysark til

1
Lysark til

• Kristen Albert Ellingsen og Mehmet Mehmetoglu
  (red.)
• Perspektiver på markedsføring av reiseliv

2
Figur 1.1 Ulike fokus i markedsføringsfaget
utvikling. Utviklet med bakgrunn i Christopher,
Payne og Ballentyne 1991 9
3
Figur 1.2 Konseptet Markedsføring (Perreault og
McCarthy 199934)
4
Figur 2.1 Relasjonen mellom fagdisiplinen
markedsføring og fagområdet turisme
5
Figur 3.1 En sammenlikning av en-til-en og
mange-til-mange
6
Figur 3.2 Mange-til-mange-brillene
(nettverksbrillene)
7
Figur 3.3 Den endeløse flyten i distribusjonen av
dagligvarer og relaterte tjenester
8
Figur 4.1 Glidende gjennomsnitt
9
Figur 4.2 Eksponentiell utjevning
10
Figur 4.3 Faktorer som påvirker
turistetterspørsel Kilde Kotler, Wong, Saunders
Armstrong (2005) (bearbeidet versjon)
11
Figur 4.4 Plogs psykografiske turistprofilerKilde
Plog (1974) (forfatters oversettelse)
12
Figur 5.1 Det tredimensjonale perspektiv på
holdning
13
Figur 5.2 Det endimensjonale perspektiv på
holdning
14
Figur 5.3 Positive og negative relasjoner til
objektet
15
Figur 5.4 Relasjonen mellom X og O, og P og X sin
betydning for relasjonen mellom P og O i
balanseteorien
16
Figur 5.5 Fishbeins enkle modell
17
Figur 5.6 Fishbeins enkle modell som matrise
18
Figur 5.7 Fishbeins enkle modell som matrise med
flere alternativer
19
Figur 5.8 Fishbeins og Ajzens utvidede modell
20
Figur 5.9 Bearden og Etzels modell
21
Figur 5.10 TAM
22
Figur 5.11 Sannsynlighet for kognitiv bearbeidelse
23
Figur 6.1 Hovedelementene i Maslows
behovshierarkiKilde Fritt etter Maslow (1943)
24
Figur 7.1 Segmenteringsmodellen, sosioraster
25
Figur 8.1 Histogram som viser fordeling på
skalaen nøysomhethedonisme 25 av befolkningen
har verdien nøysomhet, 25 har verdien hedonisme
26
Figur 8.2 Verdikartet i Norsk Monitor
27
Figur 8.3 Plassering av enkeltpersoner i
verdikartet
28
Figur 10.1 De tre nivåene til attraksjonsproduktet
Kilde Swarbrooke, 1995
29
Figur 10.2 Kjerneproduktet til museet
30
Figur 10.3 Det synlige og utvidede produktet til
museet
31
Figur 10.4 Produktelementer som har positiv
innvirkning på de besøkendes totale opplevelse
av museet
32
Figur 11.1 Grönroos modell for oppfattet
servicekvalitet (1984)
33
Figur 11.2 Gapmodellen
34
Figur 11.3 Kanos modell for kundetilfredshet
35
Figur 12.1 Servicenivåer med toleransesonen
36
Figur 12.2 Påvirkningsfaktorer på toleransesonen
Kilde En oppsummering av påvirkningsfaktorene
til Parasuraman, Zeithaml og Berry 1993 s. 5,8
37
Figur 12.3 Kulturfiltre
38
Figur 12.4 Landenes innbyrdes plassering når det
tas hensyn til de kulturelle dimensjonene
39
Figur 13.1 Merkevarebygging
40
Figur 13.2 Match av merkeidentitet og merkeimage
på 3 nivåer
41
Figur 13.3 Eksempel på ulike genuine, nasjonale
og regionale verdier
42
Figur 13.4 Integrert visjon, organisasjonskultur
og image ved bygging av reiselivsmerker
(Tilpasset fra Hatch and Schultz, 2003)
43
Figur 15.1 Tradisjonell distribusjon i
reiselivsnæringen (Basert på OConnor, 1999, side
3)
44
Figur 15.2 Distribusjon i reiselivsnæringen
inkludert aktører på den elektroniske
markedsplassen (Basert på OConnor 1999, side 140)
45
Figur 15.3 Betingelser for tilfredshet og
lojalitet (bekreftelsesparadigmet)
46
Figur 16.1 Verdens tolv mest populære reisemål
for turister. Merk Figuren tar ikke med
dagsturister. Kilde WTO i Finnie, M., Champion,
S., Holden, J., Collyer, G. og Noble, S. (2000).
Pan-European Hotels, Deutsche Bank, 12. januar,
s. 8
47
Figur 19.1 Den sirkulære kvalitative
forskningsprosessen. Kilde Mehmetoglu (2004)H
48
Figur 19.2 Eksempel på konkretisering av
problemstilling
49
Figur 19.3 Indikatorkonsept-modellen
50
Figur 19.4 Eksempel på linje-for-linje koding
51
Figur 19.5 Praktisk veiledning på manuell
dataanalyse
52
Figur 19.6 Koding-paradigme
53
Figur 19.7 Eksempel på aksial koding
54
Figur 19.8 Eksempel på selektiv (kjerne) koding
55
Figur 20.1 Kvantitativ forskningsprosess
56
Figur 20.2 Type naturbasert turist avhengig av
naturens påvirkning på reiseavgjørelsen. N 160
57
Figur 21.1 Kunnskapsspiralen (Nonaka, Takeuchi og
Umemoto 1996842)