Gr

1
Grønn omsorg for mennesker med psykiske
lidelserBente Berget
2
Bruk av dyr for å fremme helse og trivsel

• Effekter av dyr på menneskers helse generelt
• Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser

3
Definisjon av AAT og AAA

• AAT Animal assisted therapy innebærer
  systematisk bruk av dyr som en integrert del av
  et behandlingsopplegg
• AAA Animal assisted activities innebærer at
  dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både
  fagfolk og lekfolk, eks. på sykehus og sykehjem
• Delta Society

4
Fysisk helse og kjæledyr

• Hjertelidelser (Friedmann Thomas 1995)
• Kjæledyreiere større mulighet for å overleve
  alvorlig Angina pectoris ved (lavere puls og
  hjertefrekvens, ikke avhengig av psykisk tilstand
  eller sosial status)
• Generell helse blant kjæledyreiere (Serpell 1991)
• Reduksjon i småplager som hodepine, forkjølelse,
  søvnløshet. Langtidseffekt for hunde-eiere
• Epidemiologis studie blant friske (Anderson 1992)
• Kjæledyreiere har lavere innhold av triglyserider
  i blod hos menn og lavere systolisk blodtrykk hos
  begge kjønn. Forklares ikke ved røykevaner,
  mosjon, sosial eller økonomis status

5
Psykisk helse, sosiale forhold og kjæledyr

• Kameratskap kan for enkelte samsvare med
  relasjoner til mennesker (Garrity Stallones
  1998)
• Bolwbys attachment- teori (Bolwby 1969)
• Krisesituasjoner (Begler 1988 1991)
• Hjertepasienter Sterkere tilknytning til
  kjæledyret gir mer sosial støtte fra andre
  mennesker. Dyret fungerer som en sosial
  katalysator. Mye tid med kjæledyret ga mindre
  angst (Friedmann 1995)
• Sosiale nettverket Rangeres høyest av barn og
  eldre enn blant ungdommer ( McNicholas et al.2004)

6
Kjæledyr stimulerende blant eldre

• Kjæledyreiere har færre legebesøk (Sigel 1993)
• Tilknytning Sterk tilknytning til kjæledyret gir
  mindre depresjoner (epidemiologisk studie blant
  1232 eldre over 65 år) (Garrity et al. 1989)
• Bedret funksjon for Alzheimer pasienter
  Tilstedværelse av hund ga bedret sosiale og
  verbale ferdigheter og bedret humør ( Buttram et
  al. 2004)

7
Dyreassistert terapi (AAT)

• Autistiske barn økt interaksjon med dyr og
  mennesker og bedret verbale ferdigheter (Campell
  Katcher 1992)
• Psykisk utviklingshemmede bedret språk,
  uavhengighet, sosiale ferdigheter med hund (Van
  den Berg 1992) og mer utholdende i arbeid med
  husdyr (Berget 1988)
• Kriminelle i fengsler Erfaringer fra Skottland
  viser økt omsorgsevne med et uttall av ulike
  kjæledyr (Cooper, Walsh, Ormerod, Mead 1992)

8
AAT med kjæledyr i psykiatrien

• Studenter med depresjon Lavere score på
  depresjonsmål etter 7 ukers intervensjon med hund
  enn kontrollgruppe (Folse 1994)
• Psykiatriske pasienter
• Reduksjon i angst blant ulike polikliniske
  pasientgrupper (230 pasienter) i en kortvarig
  intervensjon på en uke (Barker Dawson 1998)
• Inneliggende pasienter (69 pasienter).
  Interaksjon med hund ga bedret sosiale og
  interaktive ferdigheter enn kontrollgruppe (Marr
  et al. 2000)

9
AAT med husdyr

• Arbeidstrening for ungdom Green Chimneys
  educational farm (the cow as co- therapist)
  (Mallon 1994)
• Ridning og stell av hest viste økt
  mestringsfølelse og bedret sosiale ferdigheter
  blant mennesker med psykiske lidelser (Fizpatric
  Tebay 1997)
• Arbeidstrening for voksne med atferdsvansker og
  psykiske lidelser ga bedret sosiale ferdigheter
  registrert på 167 gårder i Tyskland ( Lenhard
  1997)

10
Husdyr i terapi for mennesker med psykiske
lidelser

• Bente Berget
• Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
  Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
• Øivind Ekeberg
• Institutt for medisinske atferdsfag
• Universitetet i Oslo (UiO)
• Bjarne O. Braastad
• Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
  Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

11
Formål med prosjektet

• Dokumentere effekter ved bruk av dyreassistert
  terapi med husdyr i landbruket på mennesker med
  psykiske lidelser, herunder hvilken sammenheng
  det er mellom selve interaksjonen mellom dyr og
  menneske og effektene som oppnås.
• Et annet hovedmål er å utvikle faglig kompetanse
  på temaet i Norge til bruk innen Grønn omsorg og
  i undervisningssammenheng.

12
Bakgrunn

• Mangelfulle vitenskapelige studier og
  dokumentasjon på bruk av AAT for voksne med
  psykiske lidelser.
• I AAT med husdyr er det en kombinert effekt av
  både kontakt og arbeidstrening som AAT med
  kjæledyr ikke gir på tilsvarende måte. Dette vil
  kanskje gi bedret funksjon og symptomer.  

13
Metoder i et pilotprosjekt Deltagere

• 10 psykiatriske pasienter fire kvinner og seks
  menn
• Gjennomsnittsalder 28 år
• Hoved diagnoser
• Schizofreni (n5)
• Personlighetsforstyrrelser (n5) Fem
  pasienter hadde rusproblemer som sidediagnose
• Utdanning fra videregående skole
• Ingen av deltagerne hadde annen jobb eller
  aktivitet

14
Metode i pilotprosjektetProsedyre

• Deltagerne arbeidet med storfe eller sau 3 timer
  2 dager pr. uke i en ti - måneders intervensjon
• Medisinering og annen terapi var uendret i
  intervensjonen
• Fire gårdbrukere deltok
• Video registrering på slutten av intervensjonen
• Psykiatriske spørreundersøkelser i starten og på
  slutten av intervensjonen

15
Validerte psykiatriske instrumenter

• Beck Depression Inventory
• Spielberger State Anxiety
• Problem-Solving Inventory
• Generalized Self-Efficacy Scale

16
Dropout

• 50 av pasientene droppet ut underveis
• Alle som falt fra hadde rusproblematikk

17
Prosentvis effekt for deltagerne som fullførte-
Høy prosent er positivt -
18
Hypoteser i hovedprosjektet 2003-2006

1. Interaksjon med husdyr gir mennesker med psykiske
   lidelser bedre selvfølelse, bedre livskvalitet,
   økt trygghetsfølelse og økt mestringsevne.
2. Interaksjon med husdyr gir mindre angst og mindre
   depresjon
3. Formen og graden (frekvens) av interaksjonen med
   husdyr er korrelert med grad av bedret
   selvfølelse, bedret livskvalitet, mindre
   depresjon, økt trygghetsfølelse og økt
   mestringsevne.
4. Det vil være bedret funksjon ved oppfølging seks
   måneder etter avsluttet behandling.
5. En stor del av pasientene som gjennomfører en
   intervensjonsperiode på minst tre måneder ønsker
   å videreføre tiltaket.
6. Gårdbrukeren opplever deltagelse i prosjektet som
   meningsfylt og noe han/hun vil videreføre

19
Metodikk

• 60 pasienter til intervensjon og 30 til kontroll.
• 20-30 gårdbrukere.
• Kontakt og arbeid med husdyr. Vesentlig storfe og
  sau. Deltagelse i et dyrestell 2 dager pr. uke i
  en 3 måneders periode.
• Kun dyrestell. Ingen øvrige arbeidsoperasjoner på
  gården.
• Psykiatriske spørreundersøkelser i forkant
  midtveis, i etterkant av intervensjonen og 6
  måneder etter intervensjonens slutt.
• Parallell tradisjonell terapi og medisinering i
  henhold til den enkeltes opplegg.
• Etologiske studier av selve interaksjonen mellom
  pasient og dyrene.
• Spørreundersøkelser til helsepersonell og
  gårdbrukere før og etter tiltaket.

20
Kriterier for utvelgelse av pasienter

• Diagnosegrupper Ulike diagnoser med et spenn fra
  lettere psykiske lidelser til tyngre
  psykosediagnoser. Affektive psykoser utelates.
• Rusproblematikk utelates som hoveddiagnose,rusprob
  lematikken er av sekundær karakter i henhold til
  hoveddiagnose.
• Diagnostiseringen baseres på hovedgrupperingene i
  ICD10 ved oppstart.
• Må med en viss grad av sannsynlighet kunne
  gjennomføre en intervensjon på 3. Måneder.
• Har vært ute av jobb i minimum 3 måneder.
• Aldersgrense 20-60 år
• Rekrutteres fra voksenpsykiatriske institusjoner
  og helseenheter
• Kunne gjennomføre alle psykiatriske
  spørreundersøkelser
• Akseptere videoregistreringer
• Undertegne og følge opp samarbeidsavtaler i
  størst mulig grad

21
Instrumenter

• Depresjon måles med Beck Depression Inventory
  (BDI) (Beck, 1967).
• Angst måles med Spielberger State Anxiety
  Inventory (SSAI) (Spielberger et al., 1970).
• Livskvalitet måles med Qality of Life Scale
  (QOLS-N).
• Mestring måles med The Pressure Management
  Indicator (PMI) (WilliamsCooper, 1996, 1998).
  Gir et bilde av mestringsstrategier relatert til
  stress.
• Selvfølelse måles med Generalized Self-Efficacy
  Scale (GSE) (Schwarzer, 1993). Gir vurdering av
  egen mestringsforventning
• GAF- F- Funksjon måler sosial og yrkesmessig
  fungering.
• Demografiske variabler.
• Psykiatrisk diagnostisering Hovedkategoriene i
  ICD 10.
• Annen terapeutisk oppfølging og medisinering
  registreres
• Vurderinger av erfaringene med dyreassistert
  terapi fra pasientene, bøndene og helsepersonell
  som har deltatt i prosjektet i form av en
  spørreundersøkelse.

22
Etologiske studier

• Video registreringer i starten og på slutten av
  den 3-måneder lange intervensjonen
• Undersøkelse av interaksjonen med dyrene (10
  ulike atferdskategorier) og avstand mellom
  deltager og dyrene (5 avstandskategorier)
• Undersøkelse av intensitet og nøyaktighet i
  dyrestellet
• Kontinuerlige registreringer analysert ved
  intervallmetode (hvert minutt)

23
Foreløpige resultater av de etologiske
registreringene

• Funksjonen av arbeidet økte signifikant
  (plt0,001) (første til andre
  registrering)
• Pasientene med schizofreni, schizotyp and
  paranoid lidelse hadde signifikant (p0.013)
  økning i fysisk kontakt med dyrene i form av
  kortere avstand og fysisk berøring i løpet av
  intervensjonen
• Det var ingen signifikant bedring av
  intervensjonen og de psykiatriske instrumentene
• De etologiske metodene må justeres for å fange
  opp spesifikke mål på interaksjon i form av
  utvidete registreringer
• l

24
Status presens av hovedprosjektet

• 42 pasienter har fullført intervensjonen og 28 i
  kontrollgruppen (30 dropouts)
• Hoved diagnose
• Schizofreni
• Personlighetsforstyrrelser
• Affektive lidelser hovedsakelig depresjon av
  middels til alvorlig grad psychotic and manic
  problems
• Angstrelaterte lidelser
• Antall helseinstitusjoner 13
• Antall gårdbrukere 15
• Samarbeid med helseinstitusjoner og gårdbrukere
  fungerer fint

25
Finansiering av PhD prosjektet 2003-2006

• Norges forskningsråd (NFR)
• Total budsjett NOK 1.863.000 ( hovedsakelig
  lønn til stipendiat)
• Finansiert via fondsmidler i jordbruksavtalen
• Betaling til gårdbrukere NOK 100 per time
• (to pasienter)
• Betaling til helseinstitusjoner fra NOK 1500-
  5000 avhengig av antall pasienter som blir
  rekruttert
• Reiseutgifter og forsikring for deltagerne blir
  dekket i prosjektet

26
Hva får den enkelte helse-enhet igjen for
deltagelse i prosjektet?

• Erfaringer med Grønn omsorg som et tiltak for
  ulike pasienter som kan danne grunnlag for mer
  permanente avtaler med gårdbrukere.
• Kunnskaper om pasientenes vurdering av egen helse
  relatert til Grønn omsorg med husdyr gjennom de
  psykiatriske målemetodene.
• Muligheter for å implementere pasientenes
  opplevelser av tiltaket til den ordinære
  terapien.
• Bidra til å dokumentere eventuelle helse-effekter
  av dyreassistert terapi med husdyr som tiltak for
  denne pasientgruppen.

27
Hva får du som gårdbruker igjen for å delta i
forskningsprosjektet?

• Erfaring med Grønn omsorg for psykiatriske
  pasienter som kan danne grunnlag for mer
  permanente avtaler med kommunen.
• Kompetanseoppbygging.
• Veiledning gjennom samarbeid med deltagende
  helse-enheter.
• Kjennskap med andre gårdbrukere som kan tenke seg
  å satse på Grønn omsorg i fremtiden.
• Bidra til viktig dokumentasjon om effekter av
  Grønn omsorg som innspill til bevilgende
  myndigheter.

28
Grønn omsorg med husdyr sett fra bondens side

• 142 spørreskjemaer til gårdbrukere med grønn
  omsorg
• Hvordan fungerer Grønn omsorg som tilleggsnæring?
• Er Grønn omsorg inne psykiatrien noe gårdbrukeren
  synes er meningsfullt og vil fortsette med?
• Hvordan fungerer kommunikasjonen med
  helsevesenet?
• Kan gårdbrukeren se effekter på pasientene?
• Har gårdbrukeren behov for økt kompetanse?

29
Resultater fra den nasjonale spørreundersøkelsen
til gårdbrukerne

• Gårdbrukerne er gjennomsnittlig yngre enn den
  tradisjonelle bonde
• Det er stor kvinnedominans blant tilbyderne (63,4
  ) og mange har helsefaglig utdanning og
  tidligere erfaring fra psykiatrien
• Driftsinntekten fra grønn omsorg utgjør en stor
  andel av den totale driftsinntekten på gården
• Tilbudet varierer fra noen en pasient noen få
  timer pr. uke til døgntilbud. Driftsinntekten
  øker proporsjonalt med størrelsen på tilbudet
• 84 er svært fornøyd med tiltaket, samarbeid med
  helsepersonell og ønsker å videreføre tiltaket

30
Metodiske vurderinger i et nytt prosjekt

• Utarbeiding av teoretisk fundament for
  interaksjon menneske- dyr.
• Screening basert på motivasjon for deltagelse
  både til brukere og terapeuter for å få best
  mulig match for prosjektet og forhindre dropout i
  størst mulig grad.
• Vurdering av brukergruppe de generelle lidelsene
  med fokus på spiseforstyrrelser.
• Vurderinger av instrumenter som måler funksjon og
  samhandling.
• Måling av interaksjon dyr- menneske på en
  spesifikk og nøyaktig måte.
• Hvordan få best mulig mål på livskvalitet og
  funksjon?
• Dyreart og match for pasientgrunnlaget
• Hvordan måle andre effekter av miljøfaktorer som
  influerer- den passive effekten av å være på
  gård?

31
Europeisk samarbeid innen Grønn omsorg

• Det er etablert et vitenskapelig nettverk i Grønn
  omsorg I Europa
• Det er søkt European Science Foundation om en
  COST Action kalt Green Care in Agriculture som
  nå er godkjent i Technical Committee
• Hovedmål å øke den vitenskapelige kunnskapen
  om hvordan Grønn omsorg i landbruket kan
  implementeres mest mulig effektivt, for å fremme
  fysisk og psykisk helse hos mennesker.
• Dette omfatter systematisk bruk av husdyr,
  planter/hager og landskapet i helsefremmende
  arbeid
• Prosjektet omfatter landbruksfag, etologi,
  psykiatri, økonomi og bygdesosiologi
• Omfatter 54 forskere i 14 land
• Arbeidet ledes av professor Bjarne O. Braastad,
  UMB