Lysbilde 1

1
Skal-skal ikke Trondheim 19/4
Klasseledelse i et verdiperspektiv
En kort breddepresentasjon av mentale
praksismodeller innen ledelse
Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2007
2
Vi skal i dag ha fokus på 3 lærere 1. Lærer
Hansen ---- Den tydelige læreren som respekteres
og anerkjennes av elevene. 2. Lærer Olsen
--------Den synlige læreren som irriterer og
trigger elevene.Den som får frem det verste i
elever. 3.Lærer Pedersen-----Den autentiske
læreren som er en viktig person for elevene.
3
3 grunnleggende modeller for den verdibevisste
lærer

• Ulikeheter er en styrke
• Vi har rom for alle
• Komplementaritet er en forutsetning for utvikling

Det berikende perspektivet

• Medvirkning skaper motivasjon
• Myndiggjøring skaper vekst
• Myndiggjøring bygger selvverd

Empowerment

• Sosial kapital skaper romslighet.
• Sosial kapital er en forutsetning for læring.

Relatering
4
Den verdibevisste lærer jobber med 4
ledelsesstrategier
Ref. Bolman Deal, Nye perspektiver på
organisasjon og ledelse
STRUKTURELL LEDELSE
RELASJONELL LEDELSE
Å skape trygghet og forutsigbarhet for barna
gjennom regler, rutiner og konsekvenser og
systemer.
Evne til å skape gode relasjoner og tillit.
SYMBOLSK LEDELSE
POLITISK LEDELSE
Evne til bygge felles verdier, til å skape god
stemning, godt klima og god atmosfære, til å
begeistre elevene.
Å vite hva som foregår, jobbe med kartlegging,
observasjon, problem- og konfliktløsing.
5
Strukturering Forutsibarhet Klarhet Forventning
OMSORGSMATRISE
KONTROLL
Rimelig balanse
Relatering Nærhet, forståelse og kjærlighet
VARME
6
Den verdibevisste lærer har 3 primære mål med sin
ledelse
1. Skape arbeidsro og konsentrasjon 2. Fremme og
tilrettelegge for læring og utvikling. 3.
Skape prososiale holdninger og verdier.
7
3 voksenroller i arbeid med barn
Den autentiske
Den tydelige
Den synlige
Verdibevisst
Verdibevisst
Ego-orientert
Lærer Hansen Lærer Olsen Lærer Pedersen
8
Den gode voksne i skolesamfunnet
Evne til å ta rimelige beslutninger
Å være en viktig voksen for elevene.

• Kunne utvikle relasjoner basert på gjensidig
  tillit.
• Bli en viktig person for eleven som har
  påvirkningskraft, påvirke elevens valg og skaper
  varige endringer.

• Kunne ta avgjørelser som oppleves som
  rettferdige og rimelige.
• Kunne kommunisere avgjørelsene slik at de blir
  forstått og akseptert av elevene.

9
Normdanning gjennom den voksnes standard
Forutsigbar
Beredt
Tydelig
Begrepet tydelig betyr at elevene opplever at
dine reaksjoner er
Meningsfulle
Berettiget
Konsistente
Rettferdige
10
Lærer HANSEN
Lærer OLSEN.
SYNLIG
TYDELIG

• Merkes, føles og kjennes.
• Vil meg vel.
• Støttende
• Romslig
• Klar
• Bruker praksismodeller.

• Høres
• Markeringsbehov
• Ego-orientering
• Masing og kjefting
• Konfronterende

11

• Olsen - Den synlige Får frem det verste i
  elevene.
• Er ingen kortspiller.
• Soundblasteren
• Har en lett Diagnose.
• Roper i skogen og får svar.
• Legger egg.
• Bør komme seg til optiker.
• Bruker blåkopi.
• Har dårlig forhold til SR-bank.

12
Lærer Hansen- Den tydelige.

• Bruker praksismodeller for å skape trygghet og
  tydeliget. Her er et utvalg.
• Spillteori (Spiralen og sosial forståelsesmodell)
• Sårbarhetsmodell ( Egne følelser)
• Trekanten ( Ferdighetstrekanten)
• Trappa mi (Problemtilnærming)
• Raketten ( Inngrepsmodell)
• Prosessmodell ( Kvalitetssikringsmodell)
• Toget mitt ( Flytmodell)
• Verdimodell ( De 4 ansikter)
• Vekta

13
Verdiformidlingsmodell
Bekrefte det du vil ha mer av.
Selv gjøre/etterleve
Tilrettelegge for, trene, praktisere øve.
Markere tydelig hva du ikke vil ha. Jobbe med
konsekvenser. Alvorlig samtale.
Ref. Terje Seljelid
14
Skal du kunne håndtere problematferd analytisk og
ikke emosjonelt, så må du ha ord og begreper.
Kamper på struktur
Krenkelser på verdi
Manipulering på relasjon
Problematferd handler om disse 3 områdene der
læreren er sårbar.
15

• Spillteori SPIRALEN
• Avbrudd
• Utbrudd
• Utspill
• Uthaling
• Uro ( Støy-ped.uro-bråk)
• Spredning
• Provokasjoner
• Krenkelser

Å kunne sette ord på, ha begreper for det som
skjer er en forutsetning for å kunne utvikle
handlings-kompetanse.
16
Ref.AdlerAdler
Spillteori
Konfliktnivå
Elite
Makt
Prestasjoner
Status
Tilhørighet
Strebere
Labilitet
SPILLET
Stabile vennegrupper
Stabilitet
Labilitet
Søkende elever
20-25
Marginale elever
Mobbing
5-7
Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting
17
Grunnmodell for arbeid med uro og problematferd
FERIGHETSTRIANGELET
3. IDENTIFIKASJON Den voksnes evne til å
oppdage og til selv å bryte negative mønstre ved
å endre egen atferd eller forståelse.

• STANDARD
• Den voksnes evne til å være
  tydelig/konsekvent og forutsigbar og ferdigheter
  i å heve barns konsentrasjon om fag .

2. KRITISKE SITUASJONER Den voksnes evne til å
takle turbulens, konflikter, avvisning og
kritiske situasjoner.
18
Preaktivitet Å være i
forkant, være beredt på hva som kan skje, tenke
igjennom, ha noe i bakhånd, redusere mulighet for
at noe skjer, ikke utsette eleven for noe det
har forutsetning for å mestre.
Reaktivitet Jobbe i etterkant med fokus på hva
har vi lært. Lage avtaler, øke selvinnsikt,
tilføre konsekvenser.
Proaktivitet Gripe inn i situasjoner slik at de
løses på en ok måte, i tråd med verdier og med
lave inngrep og uten å spisse situasjoner slik at
en av partene taper.
LEDELSE
19
Raketten min
7.Sanksjonspregede/konsekvenser
LEON PRINSIPP
6. Konfrontasjon
5.Korrigerende og irettesettende
4. De gode grep
3. Dialog og forhandling
2. Støttende og bekreftende tiltak
1.Undervisningsrealterte tiltak
20
KONSEKVENSTRAPPA En medieringsmodell
Mediering Ansvars-overføring
Den voksne setter klar standard for atferd.
1. Eleven får selv ansvar for å finne løsninger
på problemet og velge løsning.
Hvilke muligheter ser du..? Forslag?mIdeer?
2. Den voksne gir eleven valgalternativer eleven
kan velge mulighet.
Hvilken av disse alternativene velger du?
3. Den voksne gir valgalternativer og velger selv
løsningsalternativ fordi eleven ikke tar eget
ansvar.
Her er din mulighet, jeg må velge for deg
fordi...
4. Den voksne tilfører naturlige konsekvenser
fordi eleven ikke tar ansvar og heller ikke bryr
seg om den voksnes valgalternativ.
Er du villig til å ta denne konsekvensen i stedet
for å...
21
Prosesstoget for å skape mest mulig flyt og
kontinuitet
Samarbeidsfokus
Aktivitetsfokus
Rom
Prososial kommunikasjon
Forespeiling
Visualitet
Toget er en visualisering av De gode grep- Hva
som er lurt å gjøre i praksisfeltet for å sikre
mest mulig suksess?
22
Vekta
Vekta er en modell som forteller oss av
viktigheten av tidslinja for barn, at fortid,
nåtid og fremtid henger sammen og at utvikling er
avhengig av å integrere disse 3 tidsenhetene.
Nåtid
Fortid
Fremtid
Forutsigbarhet At ting ses i sammenheng og er
klart for elevene
Forankre repetere, bringe tilbake.
Forespeile Avklare hva som skal skje.
23
Timen som pedagogisk struktur PROSESSMODELL
1
START
Tilstedeværelse - Rutiner - Struktur-Pedagogiske
tegn.
2
FOKUS
Pedagogiske tegn - Spesielle virkemidler.
3
PROSESS
Aktivitetsfokus - Kontinuum (flyt)-Toget
OVERGANGER
4
Momentum- Rutiner - Sekvenser.
AVSLUTNING
5
Positiv bekreftelse - Selvevaluering.
24
Den autentiske
Lærer Pedersen
25
Ledelsesdimensjoner
Høy grad av måloppnåelse
1
3
Høy grad av sosial påvirknings-kraft (autensitet)
4
2
Ref. Kaufmann og Kaufmann 1998.
26
I en ny undersøkelse fra videregående skole
svarer 7 av elevene at lærerne har hatt en viss
betydning i forhold til deres identitetsutvikling(
men ikke på 1.plass) og 11 at lærerne har hatt
betydning for viktige valg de har gjort i livet.
( men ikke på 1.plass) Ikke særlig mange
autentiske lærere de har møtt på sin vei.
Foreldrene opplever heller ikke lærerne som
autentiske. Lærer kom på 12 plass i forhold til
hvem de ville spørre om råd og tips i
oppdragerspørsmål.
27
Ref. Elev og menneske Nina B,J.Berg Gyldendal
05
Den autentiske voksne
Kjennetegn på den autentiske voksne er at han/hun
setter varige spor og spiller en positiv og
betydelig rolle i barnets personlige utvikling og
identitetsdannelse. (Blir en viktig person for
barnet)(Signifikant person i barnets liv)
28
Konstruktiv feedback-Autentisk voksen
Sentralt element innen
Identitetsutvikling
Skolemotivasjon
Forbedring av skoleprestasjoner
Bare 10 av elevene sier at lærerne har fortalt
dem konkret hva de må arbeide mer med i de ulike
fagene. Ref. Mimir nr 4/2003 side 22-23 Kun 8 (
8-trinn) sier at de får konstruktive
tilbakemelding fra lærer på sitt hjemmearbeid.
Snitt Europa er 61. Ref. (Timmss 05)
29
Ettergivenhet og snillisme som strategi
Der vi roser alt og alle ukritisk for det har vi
lært på kurs er viktig. Selv om rosen ikke er
fortjent eller produktet er godt nok i forhold
til elevens potensiale.
Der vi er livende redde for å sette spørsmål ved
og å konfrontere elever med manglende innsats og
lettvinte løsninger
Undergraver lærerens signifikans ( hindrer dem i
å utvikle en autentisk lærerrolle med
påvirkningkraft for de vi er for veike)
30
Den autentiske lærer bygges opp gjennom
2.Klare forventninger
1.Utfordringer

• Vi skal ha tydelige forventninger til alle våre
  elever uansett forutsetninger.
• Ved at vi har systematiske vurderinger og
  tilbakemeldinger til alle elever uansett og ikke
  er redd for å utfordre elevene våre i forhold til
  den enkeltes læringspotensiale
• Ved at vi er tydelige og ikke redd for å
  konfrontere manglende innsats og ytelse, men
  likevel utviser romslighet og forståelse.

31
Lærersikkerhet ( ref. Elaine Munthe)
Tre former for trygghet i læreryrket
Å føle, vite at du har tilrettelagt og organisert
læringen på en god måte.
1. Praktisk trygghet.
2. Relasjonell trygghet
Å vite, føle at du har et godt forhold til
klasse, gruppe, den enkelte elev.
Å vite, føle at du har nådd over, sett, har
kunnet hjelpe, gitt, stimulert den enkelte elev.
3. Didaktisk trygghet
32
I Elaine Munthes doktoravhandling skårer lærerne
sin egen sikkerhet på følgende måte 1. Plass
Relasjonell sikkerhet 2. Plass Praktisk
sikkerhet 3. Plass Didaktisk sikkerhet
Lærere hadde dårligst magefølelse og dårligst
samvittighet i forhold til om den enkelte elev
fikk et godt nok tilpasset tilbud og den
individuelle hjelp og stimulering som skal til
for å være i en god læreprosess. De mente selv de
var best på relasjoner og rimelig god på
organisering. Hva mener elevene om
lærer-elevrelasjoner?
33
Thuen og Bru ( SAF 1999)
37 av elevene på 9. Klassetrinn er misfornøyd
med emosjonell støtte fra sin lærer ( 15 svært
misfornøyd) Tallene for barneskolen var 22 som
var misfornøyd. ( 6 svært misfornøyd)
34

• Noe av det viktigste i forhold mellom barn og
  voksne er sosial kapital. Med sosial kapital
  mener vi barnas opplevelse av
• Å bli sett og bekreftet av den voksne
• 2. Å føle støtte av den voksne, at han/hun bryr
  seg om meg både i forhold til utvikling/fremgang
  og som menneske.
• 3. Å føle at den voksne liker meg, ser det gode
  jeg gjør og leter etter mine kvaliteter.
• 4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert.

35

• Sosial kapital utvikles gjennom
• Små bekreftelser i hverdagen.( blikk,
  berøring,blunk.)
• Systematisk bruk av navn.
• Bruk av felles referanser. ( Husker du......)
• Måten du henvender deg til elever.
• Huske ting ( Hvordan hadde du det hos tante og
  onkel i helga?)
• Godt forhold til foresatte.
• Konstruktive tilbakemeldinger. ( konkret
  ros-konstruktiv kritikk)
• Vektlegging av det positive, av vekst og
  utvikling.
• At den voksne signaliserer tilgjengelighet og
  støtte.
• At den voksne viser innsikt og forståelse og kan
  ta elevens perspektiv.

36
4 dybdenivåer innen voksen- barn relasjoner
Nivå 1 Det profesjonelle nivå På dette nivået
jobber du primært i forhold til teori og
reflekteres kun av feedback fra dine kolleger.
Nivå 2 Det personlige nivå På dette nivået
involverer du deg og viser interesse for barnet
og barnets situasjon.
Nivå 3 Det private nivå På dette nivå åpner du
deg selv og forteller om egne opplevelser og
følelser.
Nivå 4 Det intime nivå På dette nivå utviskes
voksen-barn relasjon der du blir mer kamerat enn
leder eller du påtar deg andre funksjoner enn
jobben tilsier. ( surrogatforeldre, tar med
barnet hjem etc.)
37
Klem og Connel ( 2004) og betydning av
lærer-elevrelasjon.
Lærerstøtte
Ref.Klem A.M og Connel JP Linking teacher
support to student engagement and Achievement,
Journal of School health, Sept. 2004
Skolefaglige prestasjoner
Elevengasjement

• Elever som opplever deres lærere som
• Omsorgsfulle
• Strukturerte
• Har klare realistiske og positive forventninger

6.Opplever at lærerne bryr seg om dem
4. Som involverer seg. 5. Stimulerer
selvstendighet
Vil ha 3 ganger så høy innsats og engasjement i
skolefag.
38

• Det er særlig 3 faktorer innen voksen-barn
  relasjonen som er viktig.( Birch og Ladd ,1993)
• Nærhet ( grad av varme-åpen kommunikasjon-trygghet
  )
• Lav avhengighet ( utvikling av selvstendighet og
  autonomi)
• Fravær av konflikter i voksen-barn relasjonen.

39
Wentzel 1996
4 kvalitetskriterier ved voksen-elevrelasjoner
1. Demokratisk tilnærming gjennom respekt. (lytte
til, ta på alvor, sikre innflytelse)
2. Anerkjenne individuelle forskjeller, at barn
er ulike.
3. Høye positive forventninger til alle barna.
4. Positiv oppmuntring og konstruktiv feedback
40
Generell relasjonsbygging mellom barn og voksen
Thomas Nordahl, 2002.
Verdsett barnets
Se den enkelte
sosiale verden
Vær i posisjon
til barnet
Anerkjenne barnet
Ha kulturell kompetanse
Innsikt i barnets bakgrunn