Skolevegring

1
Skolevegring beskrivelse, forståelse og (forsøk
på) løsninger.

2
Skolevegring plan for dagen

• Skole- og skole-vegringshistorie
• Fravær og vegring i dag.
• Individuelle diagnoser.
• Familieforhold, skole.
• Utredning, behandling og forløp.
• Kasusillustrasjoner.

3
Skolehistorie - Norge

• Allmueskole 1739, skoleplikt og allmueskolelov
  1860.
• Folkeskoleloven med 7 årig skole 1889.
• Enhetsskolen etter krigen, 9-årig skoleplikt fra
  1970, store sentralskoler fra 60 tallet.
• I dag rett til videregående skole for alle.

4
Sanksjoner / hjelp ved skoft og skoleproblemer i
1900 1960.

• Den gjenstridige allmuen opposisjon mot
  skoleloven. Mulkt / vergerådslov 1900.
• Skolehjem fra 1900, hjelpeundervisning fra 1898.
• Skolestraff f. eks. korporlig straff,
  gjensitting, parade, tvangsskoler
• Sterk økning av hjelpeundervisning etter krigen,
  hjelpeklasser / observasjonsklasser på 70 tallet.
  
• Skolepsykologi og spesialskoler fra 1951.

5
Nyere tider, integrasjons ideologi.

• Kritikk mot alle former for spesialinstitusjoner,
  nedbygging av spesialskolene fra 1980.
• Integreringsloven fra 1974, sammenslåing av
  grunnskole- og spesialskolelov i 1975.
• Tilpasset opplæring fra 1974, IOP fra 1990. Alle
  elever med individuelle mål i dag.
• Framdeles strid - integrering versus spesielle
  tiltak.

6
Tankekors skolens utvikling.

• Barn / ungdom går i gjennomsnitt 3 år lengre på
  skolen enn forrige generasjon.
• Samfunnet har forandret seg fra jern og metall
  til hjerne og mental.
• Skolen har favorisert middelklasse, bykultur, og
  språklige / teoretiske ferdigheter.
• Tidligere skulle de flinke guttene ta utdanning,
  i dag greier jentene seg best i skolen.
• Er det større fattigdom i kommunesektoren i dag
  enn på 70 80 tallet ???

7
Skolevegring - begrepshistorie

• School truancy / refusal skille i 30 årene.
• School phobia, child anxiety and symbiotic
  relation between mother and child. (1941)
• Boarding school refusal, privatundervisning
• Neurotic and characterological subtype (1957).
• Type I and type II (1961)
• ICD / DSM systemet fra 70 80 tallet, men
  skolevegringer ingen diagnose.

8
Kennedy (61) to typer av skolevegring.

• Type 1 Neurotic crisis
• Type 2 Way of life phobia
• Felles kriterier
• 1 )Frykt og vegring for skolen
• 2) Klaging over kroppslige plager.
• 3) For tett forhold til mor
• 4) Konflikt mellom foreldre og skoleadm.

9
Type 1 skolevegring

• Første episode
• Ofte på mandag etter sykdom i forrige uke.
• Akutt debut.
• Oftest i barneskolen
• Uttrykker redsel for døden.
• Mors helse et tema, er syk eller barnet tror hun
  er det

• God kommunikasjon mellom foreldre.
• Mor og Far veltilpasset på de fleste områder.
• Far deltar i husholdet.
• Foreldrene skjønner lett dynamikken

10
Type 2 skolevegring.

• Andre , tredje eller fjerde episode.
• Debut uavhengig av sykdom forrige uke.
• Gradvis utvikling.
• Oftest i sent i barneskolen eller i
  ungdomsskolen. Dødstema ikke tilstede.

• Mors helse ikke et aktuelt tema.
• Dårlig kommunikasjon mellom foreldre.
• Mor nevrose, far karakteravvik.
• Far lite involvert i husholdet.
• Foreldrene vanskelig å samarbeide med.

11
Fravær og vegring idag, begreper og tall
Skulk
Skolefobi
skoft
Skolevegring
angst for skolen
School truancy
Psycohneurotic truancy
School dropout
Mobbet på skolen, tørr ikke gå
12
Skolefravær heterogent problem ?

• Skolefravær uten legitimitet
• Primært Foreldremotivert fravær Årsaker
  primært hos foreldrene til at barnet ikke går på
  skolen.
• Primært Skulk Barnet har lav motivasjon,
  skulk, negative holdninger, skoletrøtthet.
• Primært Skolevegring barnet har emosjonelle
  og psykosomatiske problemer. Går ikke på skolen.

13
Skolefravær - hvor mange ?

• 80 av alt fravær er legitimert.
• 50 ungdomsskoleelever (Oslo) med ulovlig fravær
  siste semester, 25 mer enn en dag.
• 15 av elevene har mellom 10 - 20 ikke
  legitimert fravær hvert semester.
• 11- 15 mellom 16 18 år dropper ut av
  videregående skole hvert år.
• Høyere forekomst av fravær i storby.

14
Vegring / skulk hvor mange?

• 2 - 3 skulk gt 50 over lengre periode
• 5 med vegringsatferd og 2 vegring gt 50
  i lengre periode.
• 1 fulltids vegring i lengre periode
• 0.6 med vegring mer enn 1 år.
• I ungdomsskolen 2 4 elever med alternativ
  skolegang f. eks LGA, individuell undervisning
  e.t.c.

15
Skolevegring alder og kjønn.

• Like mange gutter som jenter, men flere jenter
  med tidlig separasjonsangst.
• Opphopning ved 6 år, 10 - 11 år (England) og 14
  år, ellers jevnt fordelt.
• Noe mer fravær i ungdoms- enn barneskolen, og
  eldre vegrere dårligere prognose.

16
Skolevegring moderne definisjoner

• Vanskeligheter med å gå på skolen, assosiert med
  følelsesmessig ubehag, spesielt angst og
  depresjon (King 2000)
• Vegring, initiert av barnet, mot å gå på skolen
  eller bli der hele skoledagen (Kearny og
  Silverman 1996).

17
Alternative definisjoner (Kearney)

• Nedtone skillet mellom vegring og skulk, se
  ulegitimert skolefravær under ett.
• Definere om fraværet er problematisk, primært er
  foreldre eller barnemotivert, og bedømme
  alvorlighetsgrad i omfang og lengde.

18
Kearnys modell
19
Individuell (differensial) diagnostikk

• Ingen diagnose.
• Angst / depresjon
• Psykosomatikk / kronisk tretthet.
• Asberger syndrom
• Lærevansker
• Funksjonell analyse av vegringen.

20
Ikke alle har en ICD diagnose

• 30 ( særlig de mildere tilfeller) av
  skolevegrere / fravær har ingen spesifikk
  diagnose, de vil bare ikke på skolen.
• Alternative hypoteser Motivasjonsproblemer,
  oppdragelses-problemer, foreldrenes holdninger,
  mobbing, sekundær gevinst hjemme.
• Case eksempel gutt 10 år.