Sykefrav

1
Sykefravær - Kunnskapsstatus og problemstillinger
SINTEF Helse Gruppe for arbeid og
helse www.sintef.no/arbeidoghelse
Solveig Osborg Ose, Heidi Jensberg, Randi Eidsmo
Reinertsen, Mariann Sandsund og Jan Morten Dyrstad
Utdanningsforbundet
2
Disposisjon

• Bakgrunn
• Er fraværet høyt? Utviklingstrekk og variasjoner
• Sykelighet og sykefravær
• Konjunkturer og sykefravær
• Sykelønnsordningen og sykefravær
• Kjønnsforskjeller i sykefraværet
• Arbeidsmiljø og sykefravær
• Livsstil og sykefravær
• Oppsummering og avsluttende kommentarer

3
Bakgrunn

• Sterkt fokus pga høye utgifter til folketrygden
• Sykefravær som mål på
• helsetilstand til arbeidsstyrken (lavtsunn)
• produktivitetsmål i offentlig og privat
  virksomhet (lavthøy prod/effektivitet)
• hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne
  tilpasser seg arbeidsmarkedet (seleksjon,
  arbeidstid, arbeidsmiljø, lønnskompensasjon m.m)
• Sykefravær er svært komplekst og det er ingen
  enkle forklaringer på variasjoner i nivå og
  utvikling
• fraværsterskel avhengig av helse, arbeidsplass,
  familieforhold osv.
• sammenheng med andre velferdsordninger
• Hva sier nyere forskning?

4
Legemeldt fravær (1971-2006)
5
Legemeldt fravær (2000-2006)
6
Legemeldt fravær etter næring
7
Undervisningssektoren
8
Førskole og grunnskoleundervisning,
kjønnsforskjeller
9
Egenmeldt fravær (1971-2006)
10
Utvikling og nivå

• Store variasjoner over tid
• Hva skyldes det sterke fallet fra 2003/2004?
• IA, nye sykmeldingsregler, fra aktiv til gradert
  sykmelding?
• Sykefraværet i Norge er sannsynligvis høyt
  sammenliknet med andre land, men problematisk å
  sammenlikne nivå (pga ulik registrering, ulike
  sykelønnsordninger, næringssammensetning,
  systemforskjeller (andre trygdeordninger))
• Fraværet er ikke spesielt høyt nå, men var det i
  2003 / 2004.
• Tendenser til økende kjønnsforskjeller?

11
Sykelighet og sykefravær
12
Sykelighet og sykefravær

• Prevalens av visse sykdommer og plager har
  sammenheng med sykefravær, men ikke alltid.
• Relativt stabile andeler sykepengetilfeller etter
  diagnose, men økt andel sykepengetilfeller blant
  gravide. Registreringsendring eller reelt?
• Ikke sterk negativ utvikling i helse som kan
  forklare utvikling i sykefraværet

13
Konjunkturer og sykefravær
14
Press, disiplinering eller sammensetning

• Hvorfor observeres en negativ sammenheng mellom
  konjunkturer og sykefravær?
• Presshypotesen
• Lav ledighet og høykonjunktur betyr høyt tempo og
  mer utslitte og syke arbeidstakere.
• Disiplineringshypotesen
• Når ledigheten øker, øker sannsynligheten for å
  miste jobben og arbeidstakerne disiplineres. Når
  ledigheten går ned, fører dette til at det er
  lettere å finne ny jobb om en skulle miste jobben
  pga av fravær, slik at fraværet derfor øker.
• Sammensetningshypotesen
• Lav ledighet gjør at arbeidsgiverne har færre
  jobbsøkere å velge blant og må ansette flere
  marginale arbeidstakere. Dette betyr at i
  høykonjunktur er alle sysselsatt og det er
  dermed flere som naturlig har et høyere fravær.
• Positiv samvariasjon kan komme av at økt ledighet
  betyr nedbemanning og det blir for stor
  belastning på de som er igjen og fraværet øker.
  Ledigheten går ned, oppbemanning og mindre
  belastning og fraværet går ned.

15
Sykelønnsordningen og sykefravær

• Norge sjenerøs sykelønnsording
• Utformet gjennom 100 år og det er sterke
  interesser som ligger bak
• Høyt fravær
• Er det slik at land med sjenerøse
  sykelønnsordninger har høyest sykefravær?
• Stort sett er det et slikt mønster, men det
  finnes viktige unntak og det er avhengig av
  hvilken kilde som brukes
• Spesielt aktuelt
• Generelt press på velferdsordninger
• Endring i arbeidsgiverperioden
• Innføring av karensdager
• Er det slik at fraværet går ned om arbeidsgiverne
  for større ansvar for kostnadene?
• Vet ikke dette
• Nederland, har fraværet gått ned?
• Sverige, januar 2005. For kort tid til at vi vet.
  Trenden med nedgang hadde begynt
• Arbeidsgiverperioden i Norge økte fra 14 til 16
  dager i 1998, men ingen synlig effekt
• Uheldige insentivkonsekvenser?
• Får arbeidsgiverne sterkere interesse i å kjenne
  til detaljer om vår helse?

16

• Effekt av karensdager eller ventedager på
  sykefraværet
• Norge 1974 (redusert fra 3 til 1 karensdag,
  siste fjernet i 1978)
• AKU data- ingen effekt
• NHO data liberaliseringen i 1978 gav
  signifikant høyere fravær og innstrammingen i
  1984 (EM redusert fra 6 til 4) gav lavere
  sykefravær.
• Ikke sikkert disse sammenhengene gjelder i dagens
  arbeidsmarked
• Sverige
• Innføring av en karensdag i 1993 gav redusert
  forekomst av fravær, men økt gjennomsnittslengde.
  Effekten avhengig av mange faktorer både knyttet
  til jobben og til forhold utenfor jobben.
• Påvirker ikke fraværet til personer med
  langvarige og alvorlige sykdomsproblemer.
• Kvinner med tungt arbeid ble rammet
• Kortsiktig effekt dominert av lengre og
  alvorligere fravær
• NB Sykenærvær

17
Kjønnsforskjeller i sykefraværet
18
Forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet

• Nesten alle studier har med noe om
  kjønnsforskjeller
• Alle viser at kvinner har høyere fravær
• Forklaringene er mange
• Svangerskap
• Økt andel av sykepengetilfellene. Reelt eller pga
  endret registreringspraksis.
• Flere studier viser at fraværet blant gravide er
  høyt (kvalme, bekkenplager eller ryggsmerter).
• Sykmeldes gravide for ofte?
• Familiesituasjon, antall barn, dobbel byrde,
  kanskje heller dobbel samvittighet (jobb og
  hjemme). Total arbeids og fritidsbyrde er høyere
  for kvinner enn menn i Finland. Komplekst Er
  plikter byrde eller givende aktivitet? Varierer
  mye. Nederlands studie viser sterk sammenheng
  mellom grad av konflikter arbeidsliv/familieliv
  og sykefravær.
• Kvinner mer sårbare enn menn? Finsk studie viser
  at kvinner er mer sårbare enn menn etter dødsfall
  eller sykdom i familien, noe som resulterer i
  høyere sykefravær, mens en annen studie finner
  det motsatte.

19

• Vi vet mindre om årsakene kan være
• Ulikeheter i inntekt?
• Grad av fleksibilitet i arbeidstiden?
• Karrieremuligheter?
• Yrker med negativ helseeffekt? (kvinner er
  overrepresentert i yrker med høyt sykefravær
  grunnet problemer med psykisk helse)
• Annet behandlingsforløp?
• Grad av likestilling i parforholdet?
• Drevet av uobserverbare forskjeller?

20
Arbeidsmiljø og sykefravær

• Arbeidsmiljø og sykefravær er et stort
  forskningsfelt og er klart det området det er
  publisert mest på i sykefraværsforskningen
• Fysisk arbeidsmiljø
• Mange studier på rygg og skulderplager og
  sykefravær. Forventet sammenheng finnes. Plager
  gir fravær
• Arbeidsstillinger og fysiske plager. Forventet
  sammenheng finnes. Dårlige arbeidsstillinger gir
  fysiske plager.
• Støy og støv er viktig i de tradisjonelle
  industriyrkene, stor innsats for å redusere denne
  typen negativt arbeidsmiljø, men fortsatt
  problemer med disse.
• Støy også en viktig negativ arbeidsmiljøfaktor i
  skoler og barnehager.
• Er det de samme faktorene som påvirker
  helseplager som påvirker sykefravær?
• Eks ryggsmerter Arbeidsmiljø påvirker
  forekomsten av ryggsmerter, mens det i hovedsak
  er individuelle egenskaper som bestemmer hvorvidt
  en person med slike plager blir sykmeldt.
• Egen innflytelse er svært viktig

21

• Psykososialt arbeidsmiljø (virkning av
  mellommenneskelige forhold)
• Krav-kontroll-støtte (Karasek)
• Høye mentale krav og lite påvirkningsmuligheter
  utgjør den største risikoen for negativt stress
  og sykefravær. Støtte er positivt og kan redusere
  negativt stress.
• Mange studier som bekrefter denne teorien, men
  stor variasjon i risikofaktorer mellom ulike
  yrker og organsiasjoner.
• For eksempel en svensk studie viser at
  langtidssykemeldte i høyere grad enn andre
  opplever å ha psykisk anstrengende jobber. Økt
  andel av denne typen jobber i løpet av og etter
  1990 tallet.
• Mobbing kan være et økende fenomen (eller bare
  økt fokus?). Hvordan måle mobbing? Noen
  sammenhenger er funnet, for eksempel depresjon,
  kroniske sykdommer, høyere kroppsvekt.
• Psykososiale faktorer kan synes å være viktigere
  for kvinner. Opplever ting ulikt?
• Bedriftskultur Peer-gruppe effekt. Trendsettende
  grupper. Holdninger.

22

• Organisatoriske endringer/omstillinger kan
  påvirke arbeidsmiljøet
• Generelt finnes det at endringer som oppleves som
  positive gir reduksjon i fraværet og vice versa.
• De fleste undersøkelser om organisatoriske
  endringer ser på følgene av nedbemanning. Dette
  kan gi endringer i arbeidsforhold, sosiale
  relasjoner og helserelatert atferd som kan
  påvirke opplevelsen av jobbsikkerhet og trivsel.
• Fusjoner og fisjoner gir stort sett de samme
  effektene og de samme risikofaktorene er
  involvert
• Lite forskning på sykefraværseffekter av
  omstillinger/reformer i skolen

23
Oppsummering arbeidsmiljø

• Investering i arbeidsmiljø Hvem, hva, hvordan og
  når?
• Forskningsresultatene er i samsvar med sunn
  fornuft. Det vi tror har betydning for
  sykefraværet har betydning.
• Spørsmålet er mer hvor stor betydning
  arbeidsmiljø har for sykefraværet.
• Finnes universelle sammenhenger?
• Har for eksempel arbeidsmiljø større betydning i
  skoler og i barnehager enn på andre
  arbeidsplasser?
• Effekt av Den gode leder?
• Kan for eksempel skoleledelse forklare
  forskjeller i fravær / utstøting mellom skoler?

24
Livsstil og sykefravær

• Samlebegrep som omfatter summen av
  enkeltpersoners levevaner feks døgnrytme,
  kosthold, seksualliv, alkoholforbruk
  tobakksrøyking, fysisk aktivitet, arbeidsforhold
  og sosialt liv med.ordbok.
• Forskningen tar opp problemstillinger rundt
• fysisk aktivitet
• røyking
• alkohol
• overvekt/fedme

25
Fysisk aktivitet

• Økt trening, men
• Redusert daglig aktivitetsnivå
• Over halvparten av den voksne befolkningen har et
  for lavt aktivitetsnivå
• Aktivitetsnivå er avhengig av sosial status
• Flere med høy utdanning enn med lav utdanning
  mosjonerer
• Foreldres aktivitetsnivå er viktig for barns
  aktivitetsnivå
• De som er fysisk aktive i barne- og ungdomsårene
  vil også med stor sannsynlighet være fysisk
  aktive i voksen alder

26
Fysisk aktivitet og sykefravær

• Godt dokumentert at fysisk aktivitet gir gunstige
  effekter på en rekke helseparametre, men
  begrenset litteratur på effekten av fysisk
  aktivitet i forhold til sykefravær
• Fysisk aktivitet i fritiden gir lavere sykefravær
  (muskel- skjelettlidelser)
• større gevinst for de med stillesittende arbeid
• Fysisk aktivitet på arbeidsplassen mindre
  entydige resultat
• Hvor store mengder fysisk aktivitet som er
  nødvendig for å oppnå reduksjon i sykefraværet?
• Uklart, men sannsynligvis mellom 1 og 3 ganger i
  uken
• Gravide Moderat fysisk aktivitet, for eksempel
  vannaerobic kan være bra.
• Hva betyr dette?
• Er det for eksempel arbeidsgivers, politikere
  eller vår egen oppgave å legge til rette for
  fysisk aktivitet?

27
Røyking

• England 34 millioner arbeidsdager er tapt hvert
  år pga røykerelaterte sykdommer.
• Tyskland Røyking er ansvarlig for 47 av de
  totale kostnadene ved KOLS, slag, hjertesykdom,
  aterosklerose og lunge-, strupehode og
  munnkreft.
• Selv om færre røyker, vil kostnadene forbli høye
  og vi vil ikke ha like lave kreftrater som på
  1950 tallet før i 2015.
• Røykere har økt hyppighet av sykefravær
• For eksempel i helsevesenet er det funnet at
  røykere har større risiko for sykefravær,
  spesielt når sykefraværet skyldes ryggsmerter
  (?).
• En studie viser at eksponering av tobakksrøyk i
  hjemmet i barndommen gir økt risiko for
  langtidssykefravær

28
Alkohol

• Sykefravær relatert til høyt alkoholforbruk
• Akutte effekter (ulykker og bakrus som svekker
  arbeidskapasitet og dermed økt risiko for
  sykefravær)
• Kronisk høyt alkoholforbruk gir økt risiko for en
  rekke somatiske og psykiatriske sykdommer som kan
  være årsak til sykefravær
• Mange studier viser at personer med høyt
  alkoholforbruk har økt hyppighet av sykefravær.
  Mer uklart hvor sterk effekten er, men
• Studie fra Sverige 1 liter årlig økning i totalt
  forbruk var forbundet med 13 økning i
  sykefraværet blant menn.
• U-formet sammenheng er funnet i flere studier
• Høyere forbruk av alkohol blant arbeidsløse unge
  menn skyldes i hovedsak seleksjon, de med høyere
  alkoholforbruk har større sannsynlighet for å bli
  arbeidsløse.
• Kort eller langtidsfravær avhengig av type
  drikkemønster?

29
Overvekt / fedme

• Kroppsvekten i den norske befolkningen har økt i
  løpet av de 10 siste årene
• Barn og unge, arbeidsstyrken i nær fremtid
• Redusert daglig fysisk aktivitet
• Lite forskning, men funn kan tyde på at
  overvektige personer har høyere sykefravær
  sammenliknet med personer som ikke er
  overvektige. De opplever også flere skader på
  arbeidsplassen.

30
Oppsummering og kommentarer

• En del nye forskningsresultater og nye tema
• Fraværet økte jevnt fra 1994 til 2003/2004, så
  sterk reduksjon, men øker igjen de siste
  kvartalene
• Variasjon i sykelighet forklarer ikke utviklingen
  i sykefraværet
• Astma, KOLS og psykisk lidelser økende årsak til
  sykefravær
• Sammensetningseffekten er ikke utforsket godt nok
  forklarer variasjon?
• Kjønnsforskjeller har mange årsaker og viktige
  spørsmål er ubesvart
• Hvor mye av fraværet skyldes forhold på
  arbeidsplassen ledelse og miljø?
• Livsstil kan ha stor betydning, særlig for de med
  lav utdannelse
• Lite forskning fra Norge
• Bør utarbeides en egen kunnskapsstatus på
  sykefravær/tidligpensjonering i skolen?