Farmakologi

1
Farmakologi

• Radiografutdanningen
• Høgskolen i Bergen
• Farmasøyt Kristin Slettvåg
• Haukeland Sykehusapotek

2
Undervisningsplan

• Farmakologi 6 timer
• Basal farmakologi sentrale begreper
• Aministrering håndtering av legemidler
• Juridiske aspekter
• Medikamentregning 6 timer
• Forelesninger
• Oppgaveløsning!!

3
Hovedmål

• Etter kurset skal studenten være i stand
• til å.
• Utføre korrekt utdeling av legemiddel etter
  gjeldende regelverk.
• Observere pasienten mht. bivirkninger og
  interaksjoner.

4
Hva må dere lære for å nå hovedmål ?

• Basal farmakologi
• - Hvordan legemidlene virker på kroppen.
• - Hva som skjer med legemidlene i kroppen.
• Kjenne til de ulike legemiddelformer.
• Kjenne til oppslagsverk og forstå faguttrykk.
• Medikamentregning!!!!!!!!

5
Anbefalte litteraturressurser

• Borgen, Endresen og Taraldsen (1994)
  Legemiddelhåndtering 3.utgave
• Simonsen Aarbakke (1998) Illustrert
  farmakologi, bind 1 og 2. Fagbokforlaget, Bergen.
• Felleskatalogen 2002
• Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk
  legemiddelhåndbok

6
Farmakologi

• Av gr. Farmakon, legemiddel
• Læren om legemidlene
• I videste forstand læren om hvordan kjemiske
  stoffer påvirker levende organismer.

7
Legemiddel

• Stoffer, droger og preparater som er bestemt
  til eller utgis for å brukes til å forebygge,
  lege eller lindre sykdom, sykdomssymtomer eller
  smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos
  mennesker eller dyr, eller til ved innvortes
  eller utvortes bruk å påvise sykdom
• Legemiddelloven (1992)

8
Preparat

• Preparat virkestoff hjelpestoffer
• Virkestoff - Aktiv substans i legemiddel
  eks. paracetamol
• Hjelpestoff Stoff som inngår i preparat for å
  gi ønsket konsistens, utseende, smak, farge,
  holdbarhet og muliggjør maskinell produksjon.

9
Preparatnavn og Generisk navn

• Preparatnavn er handelsnavn som bestemmes av
  produsenten.
• Preparatnavn kan være delvis eller helt
  sammenfallende med navn på virkestoff eks.
  Paracet, Panodil, Ibux.
• Generisk navn er navn på virkestoff
  eks.Paracetamol, Ibuprofen.

10
Originalpreparat synonympreparat

• Originalpreparat er nyutviklet legemiddel som
  ingen andre har fremstilt tidligere.
• Synonympreparat Samme virkestoff i samme mengde
  og i samme legemiddelform som originalpreparat.

11
Flere begreper

• Spesialpreparat - Fabrikkfremstilt preparat i
  forbrukerpakning. Eks. Paracet, Ibux.
• Magistrelt preparat - Fremstilt til den enkelte
  pasient på apotek.
• Eks. morfinmikstur

12
Farmakodynamikk

• Farmakodynamikk er læren om legemidlendes
  (farmakas) effekter og hvordan de virker på eller
  i organismen.
• Virkningen av et legemiddel kan beskrives ved å
  se på
• Organismen som enhet
• Hvilket organ i organismen legemidlet virker i
• Hvilke celler i organet som påvirkes
• Hvilke molekyler i cellen som påvirkes

13
Virkningsmekanismer

• Legemidler er molekyler som virker ved at de
  påvirker et mottakermolekyl.
• Virkning av legemidler skjer i de fleste
  tilfeller ved binding til makromolekyler.
• Bindingen fører til at biokjemiske og
  fysiologiske prosesser innenfor en celle eller
  mellom celler starter, svekkes eller forsterkes.

14
Virkningsmekanismer

• Reseptorbegrepet Membranbundet makromolekyl
  (protein) som binder til seg kjemiske
  signalsubstanser (ligander) på den ene siden av
  membranen, og som kommuniserer med andre siden av
  membranens andre side når slik binding skjer.

15
Virkningsmekanismer

• Spenningsstyrte ionekanaler
• Effekten utløses ved at liganden påvirker
  spenningen over ionekanaler i membraner, som
  videre åpner eller lukker for ionetransport over
  kanalen.
• Enzymer
• Effekten utløses ved at en ligand binder til
  enzymet som derved aktiveres eller hemmes.
• Transportmolekyler Transport av ligand til sted
  hvor den kan uttøve effekt.
• Molekyler med depofunksjon Binding utløser ingen
  effekt.

16
Reseptorer - spesifisitet

• Spesifisiteten til reseptorene gjør at bare
  spesielle legemidler kan binde til dem og uttøve
  effekt.
• Bindingstedet ( Aktivt sete) er stedet på
  reseptoren hvor liganden binder .
• Reseptorer klassifiseres med bakgrunn i deres
  særtrekk.
• Reseptorer fordeler seg ulikt i forskjellig
  vev/organer.

17
Reseptorer - spesifisitet
HOVEDGRUPPER UNDERGRUPPER
Kolinerge Nikotin og muscarin
Adrenerge a1 a2 ß1 ß2
Dopaminerge D1 D2
5-hydroxytryptaminerge 5-HT 1(A,B,C,D) 5-HT2 5HT3
Histaminerge H1 H2 H3
18
Agonist

• Agonist er ligand som stimulerer reseptor
  (agonistisk respons)
• Full agonist ligander som gir maksimal respons.
• Partiell agonist ligander som ikke gir maksimal
  respons.

19
Antagonist

• Antagonist er ligand som hemmer eller stopper
  reseptorstimulering (antagonistisk respons).
• Kompetitiv antagonist konkurrerer om samme
  bindingssted som agonist.
• Non-kompetitiv antagonist binder til annet
  bindested på reseptor enn agonist men fører til
  forandring i reseptor slik at agonisten ikke kan
  binde like effektivt som før.

20
Dose - Respons

• Respons på standard dosering av legemiddel er
  individuell.
• Faktorer som påvirker individuell respons er
• Alder
• Vekt
• Genetiske forskjeller

21
Dose - Respons
22
Respons - begreper

• Kombinasjon av to eller flere legemidler kan gi
  økt totaleffekt
• Additiv effekt totaleffekt lik summen av
  effekten til de enkelte legemidlene
• Potenserende effekt totaleffekt større enn
  summen av effekten til de enkelte legemidlene.

23
Respons - begreper

• Potens konsentrasjon av ligand/legemiddel som
  skal til for å gi 50 av maksimal respons.
• Effektivitet Begrep knyttet til maks respons en
  ligand kan gi.
• Affinitet Når to like ligander er tilstede
  samtidig i nærheten av reseptor, vil det dannes
  flest komplekser med liganden som reseptoren har
  høyest affinitet for.

24
Begreper dose - respons

• Effektiv dose (ED50) den dosen som gir ønsket
  effekt hos 50 av alle som bruker legemidlet.
• Toksisk dose (TD50) den dosen som gir toksisk
  (giftig) effekt hos 50 av alle som bruker
  legemidlet.
• Letal dose (LD50) den dosen som gir død hos 50
  av alle som tar legemidlet.

25
Terapeutisk indeks

• Terapeutisk indeks (virkningsbredde) er Forholdet
  mellom LD50 og ED50.
• .
• LD50/ED50 terapeutisk index
• Stor forskjell mellom LD50 og ED50 betyr stor
  teraputisk index (stor sikkerhet).
• Liten forskjell mellom LD50 og ED50 betyr liten
  terapeutisk index.

26
Terapeutisk område

• Nedre (N) og øvre (Ø) grense for konsentrasjon
  hvor flertallet av brukerne har effekt.
• Anbefalt terapeutisk område er veiledende.

27
Farmakokinetikk

• Farmakokinetikk er læren om legemidlenes
  bevegelse eller skjebne i organismen.
• Absorpsjon hvordan legemidlet opptas i blodet.
• Distribusjon/redistribusjon hvordan legemidlet
  fordeler seg i kroppen.
• Eliminasjon hvordan kroppen kvitter seg med
  legemiddel

28
Sirkulasjonssystemet

• Kjennskap til blodets sirkulasjon en viktig
  forutsetning for å forstå hva som påvirker
  absorpsjon, distribusjon og eliminasjon av
  legemidler.

29
Farmakokinetikk - modell

• Kroppen et system av rom som står i kontakt med
  hvernadre.
• Sentrale rom blodet
• Perifere rom utenfor blodet

30
Administrasjonsveier

• Enteral (via tarm)
• Peroral inntak gjennom munn
• Rektalt i endetarmen
• Parenteral (utenfor tarm)

31
Legemiddelform

• Legemiddelform er virkestoff og hjelpestoff
  formulert i en form med ønskede egenskaper eks.
  tabletter, stikkpiller, salve, krem.
• Legemiddelformen og dens formulering av har stor
  betydning for effekten av legemidlet.

32
Valg av legemiddelform

• Administrasjonsvei
• Tilstanden til pasienten
• Hvor rask effekt som ønskes
• Ønske om lokal eller systemisk effekt
• Virkestoffets egenskaper

33
Legemiddelformer - Enteral administrasjon

• Tabletter
• Komprimert blanding av aktiv substans og
  hjelpestoffer.
• Vanlige hjelpestoffer laktose,
  stivelse,cellulose, magnesiumstearat mfl.
• Løst eller hardt komprimerte etter ønske om rask
  eller langsom oppløsning
• Eks. Paracet, Ibux, Naprosyn

34
Enterale legemiddelformer

• Suge- tyggetabletter
• suges eller svelges for lokal effekt i munnhule
  eller øverste del av svelg.
• Ofte store og løst komprimerte.
• Tyggetabletter for å nøytralisere magesyre.
• Eks. C vitamin, Kalsiumtabletter

35
Enterale legemiddelformer

• Enterotabletter
• tabletter formulert for oppløsning først i
  tynntarmen.
• Syreresistent hinne (coating) forhindrer
  oppløsning i magesekk.
• Skal ikke tygges eller knuses, men svelges hele!
• Eks. Albyl E, Voltaren

36
Enterale legemiddelformer

• Brusetabletter
• beregnet for oppløsning eller slemming i vann.
• Store og løst komprimerte
• Eks. Pinex, Dispril, Bronkyl.

37
Enterale legemiddelformer

• Kapsler
• Flytende eller legemiddel i pulverform kapslet
  inn i gelatinhinne eks. Tetracyclin kapsler.
• Formulert for oppløsning i mage eller tarm.
• Svelges hele!

38
Enterale legemiddelformer

• Retardformer
• Formulering som gir forsinket og jevn absorbsjon
  av aktiv substans.
• Unngår hyppige doseringer.
• Eks. Polaramin prolongatum depotablett
• Eks. Lasix Retard - depotkapsel

39
Enterale legemiddelformer

• Miksturer legemiddel i flytende form for peroral
  administrasjon.
• Pulver småkornet substans av stoff. Ofte oppdelt
  i ferdige doser (dosepulver).
• Granulat korn (1-2 mm) bergnet for oppløsning i
  vann.

40
Enterale legemiddelformer

• Suppositorier (stikkpiller)
• for innføring i endetarmen
• Vagitorier
• for innføring i skjeden (ikke enteral)
• Klyx
• flytende form beregnet for bruk i endetarmen
• Til skylling av urinblære (ikke enteral)

41
Når brukes parenteral administrering ?

• Dårlig absorpsjon fra tarm.
• Legemiddel ustabilt i mage-tarm.
• Unngå førstepassajeeffekt.
• Ønske om rask effekt.
• Pasienten ikke i tilstand til å ta legemidler
  peroralt.

42
Parenterale legemiddelformer

• Injeksjoner
• Intravenøs (i.v.) i en vene
• Intramuskulær (i.m.) i muskulaturen
• Subkutan (s.c.) under huden
• Intratechal i cerebrospinalvæsken i CNS
• Intaartikulært i et ledd
• Intrakardialt i hjertet
• Intradermalt like under hudoverflaten

43
Parenterale legemiddelformer

• Resoribletter felles betegnelse for tabletter
  som plasseres under tungen eller tygges for
  absorpsjon fra slimhinnen i munnhulen.
• Sublingual administrasjon
• legemiddel som plasseres under tungen.
• Direkte opptak i systemisk kretsløp
• Eks. Nitroglycerin (Angina pectoris)

44
Parenterale legemiddelformer

• Transdermal administrasjon - legemiddel
  appliseres på huden.
• Salver - vann i olje emulsjon
• Kremer - olje i vann emulsjon
• Medisinsk plaster - avgir virkestoff med jevn
  hastighet over flere timer.
• Liniment - flytende preparat til hud og hår.
• Suspensjon oppslemming av fast stoff i væske.

45
Parenterale legemiddelformer

• Lokal administrering
• lavere doser
• Unngår bivirkninger i andre organer
• Aerosoler til inhalasjon
• for lokal effekt i lungene
• Forstøvning av legemiddel i løsning eller
  pulverform
• Dråper til ører (otoguttae), nese (rhinoguttae),
  og øyne (okkuloguttae).

46
Absorbsjon

• Faktorer som påvirker absorbsjon og hvor raskt
  legemidlet kommer over i blodet
• Administrasjonsvei
• Legemiddelform
• Applikasjonsttedets miljø
• Virkestoffets lipidløselighet

47
Distribusjon

• Legemidler distribueres i ulik mengde og i ulik
  hastighet til forskjellige vevsrom.
• Distribusjon fra blod til annet vev (blod-vev
  barriæren) skjer hovedsakelig i kapillærsengen.
• Legemidler binder til proteiner i plasma og vev.
• Distribusjonslikevekt innstilt når konsentrasjon
  av fritt (ubundet) legemiddel er den samme i alle
  vevsrom.

48
Distribusjonsvolum

• Definiert som det væskevolum nødvendig for å
  inneholde den totale mengde legemiddel i kroppen
  med samme konsentrasjon som i plasma.
• Ikke fysiologisk størrelse.
• Legemidler som i stor grad holder seg i blodbanen
  har lite distribusjonsvolum (vannløselige).
• Legemidler som i liten grad holder seg i
  blodbanen distribueres til annet vev og har stort
  distribussjonsvolum (fettløselige).

49
Eliminasjonsveier

• Eliminasjon omdannelse utskillelse.
• Nyrene (urin) vannløselige substanser
• Lever og galle (avføring) fettløselige
  substanser
• Hud (svette)
• Lunger (utåndingsluft)
• Morsmelk

50
Eliminasjon - Levermetabolisme

• Omdanning av legemidlets molekylære struktur og
  egenskaper i Intracellulære enzymsystemer.
• Fase I reaksjoner
• Omdanner substans til reaktiv metabolitt.
• Oksidasjon, hydrolyse, reduksjon.
• Fase II reaksjoner
• Reaktiv metabolitt konjugeres med annen
  forbindelse til vannløselig kompleks.
• Vannløselig kompleks skilles ut via nyrer eller
  avføring.

51
Presystemisk metabolisme

• Metaboisme av legemiddel før det når systemisk
  kretsløp.
• Mikroorganismer i tarm.
• Enzymatisk omdanning i tarmceller.
• Enzymatisk omdanning i lever.

52
Halveringstid (t1/2)

• Tiden det tar fra konsentrasjonen av et
  legemiddel er redusert fra en bestemt verdi i
  blod til halvparten av denne verdien.

53
Farmakokinetiske begreper

• Biologisk tilgjengelighet Angir andelen av
  inntatt mengde av et legemiddel som når systemisk
  kretsløp og gir ønsket effekt.

54
Farmakokinetiske begreper

• Steady state Tilstand når mengde legemiddel som
  absorberes er lik mengde legemiddel som
  elimineres. Konsentrasjon i plasma er da
  konstant.
• Steady state oppnås ved gjentatt dosering, fast
  dose og gitt doseringsintervall.

55
Jevn tilførsel - Intravenøs infusjon

• Konsentrasjonen i blodet stiger inntil mengden
  som elimineres balanserer tilført mengde per
  tidsenhet (Steady State).
• Steady state oppnås etter 5x t1/2..

56
Ujevn Tilførsel - Flere doser per døgn

• Konsentrasjonen i blod varierer mellom hver dose.
• Steady state etter 5x t1/2..