Title: Styrke
1Styrke
2Når du har lest dette kapitlet,skal du.
- Forstå hva vi mener med styrke.
- Vite hvorfor du trenger styrke.
- Ha kunnskap om hvordan du skal trene for å få en
sterk kropp. - Kunne forklare hvilke faktorer som har
innvirkning på egenskapen styrke.
3Hva er styrke?
- Finnes over 600 muskler i kroppen.
- Muskelmassen utgjør nesten halvparten av
kroppsvekten. - De har et utspring på en side av et ledd og er
festet på den andre siden av leddet. - Når muskler trekker seg sammen, skjer det en
bevegelse i leddet musklene er koplet til.
4Hvorfor trenger du styrke?
- Både i yrke- og dagligliv trenger du muskelkraft
og muskelutholdenhet for å utføre tungt arbeid og
utføre ensidig arbeid. - Du trenger styrke i ryggen og magen for å
beskytte ryggsøylen og holde den på plass. - Tunge løft krever styrke i armer og bein.
5Ulike former for muskelstyrke
- Dynamisk og statisk muskelstyrke.
- Utholdende muskler.
- Maksimal muskelstyrke.
6Dynamisk og statisk muskelstyrke
TILBAKE
- Når musklene vekselvis trekker seg sammen og
slapper av slik at det blir bevegelse i leddet,
sier vi at de arbeider dynamisk. - Når musklene arbeider uten at de skaper
bevegelse, sier vi at de arbeider statisk. De har
da en holdefunksjon.
7Utholdende muskler
TILBAKE
- Når arbeidet eller øvelsen er så lett at du
klarer å holde stillingen i minst 20 sekunder
(statisk) eller gjenta bevegelsen mange ganger
(dynamisk) over lang tid, har musklene dine god
utholdenhet.
8Maksimal muskelstyrke
TILBAKE
- Når øvelsen er så tung at du bare kan holde
stillingen noen sekunder (statisk) eller bare
klarer å utføre den et par ganger (dynamisk), er
det maksimalt arbeid.
9Hvordan kan du trene styrke?
- Aktivitet i hverdagen gir mye styrketrening hvis
du utnytter de mulighetene du har rundt deg. Eks
gå eller løpe i trapper og bakker. - Har du behov for mer må du trene systematisk.
- Systematisk styrketrening.
- Hvor hardt kan du trene?
- Hvor ofte kan du trene?
- Treningsråd
10Systematisk styrketrening
TILBAKE
- Når vi skal beskrive systematisk styrketrening,
bruker vi begreper som repetisjoner og serier. - Med repetisjoner mener vi antall gjentakelser av
en øvelse. - Flere repetisjoner kan samles til en serie som du
kan gjenta med pauser mellom.
11Hvor hardt kan du trene?
TILBAKE
- Når du skal trene musklenes evne til å arbeide
lenge (musklenes utholdenhet), må belastningen
være så liten (øvelsen være så lett) at du kan
klare mange gjentakelser i flere serier over en
viss tid. - Når du skal trene maksimal muskelstyrke, må
belastningen være så stor at du bare kan gjenta
øvelsen 1-8 ganger.
12Hvor ofte kan du trene?
TILBAKE
- Avhenger av din egen form og målsettinger.
- Opprettholder styrken med 1-2 ganger i uka.
- Styrkeøkning hvis du trener mer.
- Øke belastningen på øvelsene og antall
treningsøkter i uka gradvis progresjon. - Riktig progresjon fører til økt styrke og ingen
skader.
13Treningsråd
TILBAKE
- Skal du unngå skader ved vekttrening må du.
- Ha god oppvarming.
- Riktig løfteteknikk.
- Sikker låsing av vektskivene.
- Sko som ikke glipper.
- Fornuftig progresjon.
- I den første fasen av vekttrening må den ytre
belastningen være lett. - Gjennomfør øvelsen mange ganger slik at
bevegelsen blir automatisert -gt Når teknikken
sitter kan du øke vektbelastningen.
14Styrkeøvelser
Ryggmusklene mellom skulderbladene
Armbøyerne
Armstrekkerne
Utoverførerne i armene
Brystmusklene
De lange rygg-strekkerne
De rette bukmusklene
De skrå bukmusklene
Bakoverførerne i armene
Hofteledds-strekkerne
Hofteledds-bøyerne
Innoverførerne i hofteleddet
Knestrekkerne
Knebøyerne
Ankel-strekkerne
15Oppgaver til styrke
- Hvordan er musklene festet og hvordan skaper de
bevegelse? - Hvorfor trenger du styrke?
- Redegjør for dynamisk og statisk muskelstyrke.
- Hva innebærer det å ha utholdende muskler?
- Hva innebærer maksimal muskelstyrke?
- Hvor ofte bør du trene?
- Hvilke forholdsregler bør du ta for å unngå
skader ifm styrketrening? - Sett opp en styrkeøkt bestående av oppvarming,
hoveddel og uttøyning.
16De lange ryggstrekkerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen
stabil. Du bør styrke dem for å forebygge
ryggproblemer.
17De lange ryggstrekkerne
TILBAKE
18De lange ryggstrekkerne
TILBAKE
19De lange ryggstrekkerne
TILBAKE
20De lange ryggstrekkerne
TILBAKE
21Ryggmusklene mellom skulderbladene
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Musklene mellom skulderbladene er viktige
tverrholdningsmuskler som strammer opp den øvre
delen av ryggen slik at du får en rak holdning.
22Ryggmusklene mellom skulderbladene
TILBAKE
23Ryggmusklene mellom skulderbladene
TILBAKE
24Ryggmusklene mellom skulderbladene
TILBAKE
25Bakoverførerne i armene
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Det er den brede ryggmuskelen som fører armene
bakover. Den bruker du når du klatrer, svømmer,
ror eller tar stavtak på ski.
26Bakoverførerne i armene
TILBAKE
27Bakoverførerne i armene
TILBAKE
28Bakoverførerne i armene
TILBAKE
29De rette bukmusklene
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- De rette bukmusklene er vrimuskulaturen i
kroppen. Du bruker dem også når du løfter eller
kaster
30De rette bukmusklene
TILBAKE
31De rette bukmusklene
TILBAKE
32De rette bukmusklene
TILBAKE
33De skrå bukmusklene
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- De skrå bukmusklene er vrimuskulaturen i
kroppen. Du bruker dem også når du løfter eller
kaster.
34De skrå bukmusklene
TILBAKE
35De skrå bukmusklene
TILBAKE
36De skrå bukmusklene
TILBAKE
37Hoftebøyerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Hoftebøyerne bøyer hoftene og løfter beina når
du går, løper eller hopper.
38Hoftebøyerne
TILBAKE
39Hoftebøyerne
TILBAKE
40Hoftebøyerne
TILBAKE
41Brystmusklene
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Brystmusklene fører armene framover foran
kroppen. Derfor er de viktige, blant annet når du
kaster.
42Brystmusklene
TILBAKE
43Brystmusklene
TILBAKE
44Brystmusklene
TILBAKE
45Armbøyerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Armbøyerne bøyer albue-leddet. Du bruker dem i
mange bevegelser når du arbeider.
46Armbøyerne
TILBAKE
47Armbøyerne
TILBAKE
48Armbøyerne
TILBAKE
49Armstrekkerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Muskelgruppa strekker i albuen og brukes når du
for eksempel skyver, sager, høvler eller støter
kule. Armstrekkerne er også viktige når du skal
kaste.
50Armstrekkerne
TILBAKE
51Armstrekkerne
TILBAKE
52Armstrekkerne
TILBAKE
53Utoverførerne i armene
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Deltamuskelen både løfter og fører armen fram og
tilbake. Den er derfor aktiv i de fleste
armbevegelsene.
54Utoverførerne i armene
TILBAKE
55Utoverførerne i armene
TILBAKE
56Utoverførerne i armene
TILBAKE
57Hoftestrekkerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Hoftestrekkerne består av sete-musklene og
musklene bak på låret. Musklene bruker du når du
går, løper, skyver fra med beina og tar sats.
58Hoftestrekkerne
TILBAKE
59Hoftestrekkerne
TILBAKE
60Hoftestrekkerne
TILBAKE
61Knebøyerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
-
- Knebøyerne bøyer i kneet, for eksempel når du
tar hælen opp mot baken. Du bruker knebøyerne når
du løper, og når du forbereder et spark, for
eksempel i fotball.
62Knebøyerne
TILBAKE
63Knebøyerne
TILBAKE
64Knebøyerne
TILBAKE
65Knestrekkerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Musklene foran på låret strekker knærne når du
går, løper, hopper og lander etter nedslag, og
når du reiser deg fra hukstående. Knestekkerne er
den kraftigste muskelgruppa i kroppen.
66Knestrekkerne
TILBAKE
67Knestrekkerne
TILBAKE
68Knestrekkerne
TILBAKE
69Ankelstrekkerne
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Musklene bak på leggen sørger for at du kan
skyve fra med foten når du går, løper eller
hopper, som for eksempel når du skyter et lay
up-skudd i basketball.
70Ankelstrekkerne
TILBAKE
71Ankelstrekkerne
TILBAKE
72Ankelstrekkerne
TILBAKE
73Innoverførerne i hofteleddet
TILBAKE
- Styrkeøvelse
- Styrkeøvelse
- Tøyeøvelse
- Muskelgruppa fører beina sammen. Musklene er
viktige for balansen og i øvelser som krever
sidelenges bevegelser, for eksempel slalåm,
tennis og håndball.
74Innoverførerne i hofteleddet
TILBAKE
75Innoverførerne i hofteleddet
TILBAKE
76Innoverførerne i hofteleddet
TILBAKE