Dessertm

1
Dessertmåltidets sosiale og kulturelle
betydninger

• Annechen Bahr Bugge
• www.sifo.no
• annechen.bugge_at_sifo.no

2
Hva er dessert?

• Ordets opprinnelse (fransk)
• dés (av)
• servir (dekke bord, servere).
• Ordets betydning
• Det som en spiser etter at det er tatt av
  bordet.
• Lettere etterrett etter
• (middags-)måltid.
• Bokmålsordboka (1997)

The Dessert A Harmony in Red (1908). Henri
Matisse (1869-1954).
3
De mest populære dessertene

• Fersk frukt 182 ganger pr. år. (økende
  tendens)
• (Eple 122 ganger, banan 91 ganger og appelsin
  58 ganger).
• Is 37 ganger pr. år.
• Puddinger 14 ganger pr. år. (nedadgående)
• Gelé 10 ganger pr. år. (nedadgående)
• Fruktkompott/grøt 7 ganger pr. år.
  (nedadgående)
• Fromasj 4 ganger pr. år. (nedadgående)
• (Spisefakta, MMI 2003).

4
Dessertmåltidets hvem, hva ..

• Flere studier viser at dessertmåltidet ikke er
  et dagligdags måltid.
• Én av tre nordmenn spiser dessert minst 1 gang i
  uken.
• Det er vanligst å spise dessert i helgen.
• Dessertspising er noe mer utbredt i de eldre
  aldersgruppene.

5
Litt desserthistorie
Nicolai Astrup, soleie og epletre

• 1700-tallet startet med fruktdyrking i Norge.
  Hagevekstene (epler, plomme, kirsebær,
  stikkelsbær, rips) fantes etter hvert i hagene
  til de fornemste.
• Lavt fruktforbruk helt frem til midten av
  1900-tallet.
• Frukt fremmedartet i det brede lag og
  bondebefolkningen.
• Bergen trendsettende. De nye sydfruktene
  (appelsiner, rosiner, mandler, sitroner,
  risengryn) var først å finne på bordet til rike
  handelsmenn og kjøpmenn.
• Frukt ble spist fersk eller tørket, samt brukt i
  kompotter, supper og grøter.
• Rosiner og mandler ble faste ingredienser i
  julens desserter på midten av 1800-tallet.
• Sjokolade økte i bruk fra 1800-tallet.

6
Dessert som gourmet og mote

• Ramme Nye og moteriktige smaks-sammensetninger.
• Målgruppe Urbane middelklassekvinner.
• Opinionsdannere TV-kokker, gourmetkokker. For
  eksempel Nigella.
• Orientering Iøynefallende matforbruk,
  distinksjon og matsnobberi.
• Sosialt felt Fritidens, weekendens kjøkken.
• Sted Spisestuebordet.

Nigellas fristelser
7
Gourmetdesserten

• Den vanlige guttens møte med familien Steenfeldts
  sommerliv på Hankø
• Inn kommer isen. Ikke Drammens Is. Ikke en
  pappaffære med krokanis nesten smeltet. Ikke noe
  tolitersspann fra Hennig Olsen. For inn kommer
  fru Steenfeldts
• isfyrverkeri, fru Steenfeldts isorgasme Berggren
  1993 Vanessa.

Vanlige folk
Fine folk
8
Dessert som helse

• Ramme En medikalisert diett.
• Målgruppe Unge kvinner, mødre.
• Opinionsdannere Medisinske eksperter,
  ernæringseksperter, mote-/skjønnehet og slanke
  industri. Eksempler SEF, Fedon.
• Orientering Kroppen som et handlingssystem
  være på diett.
• Sosialt felt Hverdagens kjøkken.

Helsesjefenes ja- og nei-mat
9
Helsedesserten

• Det er viktig å kunne kose seg litt hver dag.
  Snacks og hyggemat trenger heller ikke å bety
  usunn mat
• Sjokolade og nøtter er fett og kaloririkt, men
  likevel sunt!
• Frukt og bær er rike på vitaminer og
  antioksidanter!
• (www.drlindbergs.no)
• For godt til å være sant Kos er ikke
  ensbetydende med sukker, søtt, fett og nei-mat.
  Tvert imot kan det bety det stikk motsatte sunne
  og helsebringende snacks ja takk til mørk
  sjokolade, nøtter, frukt og bær
  (www.nrk.no/programmer/tv/puls)

10
Dessert som tradisjon

• Ramme Overføring av matkultur og mattradisjoner.
• Målgruppe Yrkesaktive kvinner
• Opinionsdannere Ingrid Norges matmor,
  forfallsfortellerne ingenting er som før.
• Orientering Skape en familie og ivareta norske
  mattradisjoner.
• Sosialt felt Hverdagens, søndagens og høytidens
  kjøkken.

Desserten gir både hverdagsmiddagen og
festmiddagen en fin avrunding (Hovig 1999607)
11
Tradisjonsdesserten

• Ta bare den trauste norske desserten tilslørte
  bondepiker. Det er ikke ofte vi kan smykke oss
  med å ha tradisjonell norsk mat som både er lett
  å lage, god å se på og deilig å spise. (Andreas
  Viestad, Dagbladet 29.04.04, Syndens
  eple)Sommerdessert nummer én er norske jordbær
  som de fleste vil ha fløte til. Dette er mat som
  sier "norsk sommer" (www.matoppskrift.no)

12
Konklusjon

• En dessertrett kan sees på som en kulturelt
  kodet oppskrift.
• Hjemmekokken tar i bruk et komplekst sett av
  strukturerte og kulturelle begreper angående rett
  og gal dessertmat og rette og gale spisemåter i
  ulike kontekster.
• Dessertingredienser som eple, jordbær og
  sjokolade kan være både gourmet, helse og
  tradisjon.
• De ulike dessertingrediensene og rettene har
  lange historiske og kulturelle forbindelseslinjer.
  

Eksempelet sjokolade