METODEbank

1
kompetanse
innsikt
adferd
prosesser
Kompendiet kan enten lastes ned eller man kan bla
mellom delene på nett.
å stimulere til KREATIVE PROSESSER i
TVERRFAGLIGE TEAM Dette elektroniske
prosesskompendie er utarbeidet i et samarbeide
mellom EiT og NTNUs Idelaboratorium, Oasen.
Kompendiet er ment som støtte ved fasilitering
av landsbyer og som inspirasjon til
student-grupper som ønsker å utforske andre
samarbeidsformer. Vi introduserer metoder og
perspektiver med spesielt fokus på skapende
prosesser personlige ressurser, faglig
engasjement og utforskerlyst.
EiTs egenart som PROSESSforløp Studentteamene i
EiT er ansvarlig for utarbeidelse av sin egen
oppgaveformulering, planlegging og organisering
av arbeidet, og må selv søke faglig veiledning.
Dette åpner for andre muligheter og kanskje nye
utfordringer enn studenter og undervisere kjenner
fra andre fag ved universitetet. Med læringsmål
som fordrer fokus på både utvikling av
prosjektoppgave og gruppeprosess, synes det
hensiktsmessig å forholde seg til EiTsemesteret
som et prosessforløp med ulike tematiske faser.
tverrfaglighet gruppeprosesser
kreativitet De påfølgende oppslag gir noen
innspill til en EiT spesifikk fasetenkning, dette
i lys av læringsmålene og EiTs spesielle
rammevilkår.
METODEbank
oaseROM
prosessløyper
2
Forberedelse til Midtveispresentasjon FASE 5
FASE 2 Utvikle tema og problemstilling personlig
ressurs faglig kompetanse
FASE 4 Planlegge prosjektet Hvordan jobbe sammen
FASE 1 Bli kjent, etablere landsby og
samarbeidsgrupper
FASE 3 Beslutninger og valg

• Innsikt i egen faglige kompetanse, og i hva den
  kan tilføre fellesskapet
• Innsikt i egen atferd og hvordan den påvirker
  gruppa
• Innsikt i hvordan man selv blir påvirket av
  gruppa
• Evne til å samarbeide om å løse tverrfaglige
  oppgaver

EiT- semesteret Denne delen er ment som en et
hjelpemiddel for landsbyledere,
læringsassistenter og studentene. I
planleggingen av de enkelte landsbydagene, kan
det være behov å få innspill til hva man tematisk
kan jobbe med og hvordan. Her presenteres noen
oppslag med utkast til prosessopplegg. Det er
tatt utgangspunkt i læringsmålene og en
fasetenkning som tematiserer typiske faser i et
EiT-semester. Oppslagene er ment som et
alternativ og supplement til rene diskusjons- og
tavlebaserte samarbeidsmetoder. Oppslagene kan
brukes direkte, som deler eller fungere som
utgangspunkt ved utforming av egne prosessforløp.
Det er viktig å fremheve verdien av å utvikle
opplegg tilpasset egen kontekst og spesifikke
behov, kontra ukritisk ta i bruk ferdigpakker.
I oppslagene vil man se at læringsmål 2 og 3
har blitt slått sammen.
METODEbank
oaseROM
prosessløyper
3
fruktsalat
papir bro
innsikt i egen og teamets atferd
reklameplakat
tverrfaglig problemløsning og samarbeid
egen kompetanse
livslinje
pinneleken
høyeste tårn
teamblomst
FASE 1 Bli kjent Etablere landsby og
samarbeidsgrupper
Oppslaget er delt inn i 3 etter læringsmålene
der forskjellige øvelser tjener ulike læringsmål.
Øvelser/metoder som har samme farge som
læringsmålene, er tiltenkt å belyse og
understøtte det enkelte læringsmålet. Metodene er
linket direkte til metodebanken som beskriver de
enkelte øvelser. Som FASE 1 kan man som
oppstartsøvelse f.eks. starte med pinneleken
og/eller fruktsalat, fortsette med livslinje og
reklameplakat, deretter runde av med øvelsen
høyeste tårn.
oaseROM
METODEbank
prosessløyper
4
FASE 1 - bli kjent, etablere landsby og
samarbeidsgrupper
reklameplakat
pinneleken
livslinje
Alle Idélaboratoriets prosesser planlegges og
gjennomføres med prosessløypa som strukturerende
element. Løypa er utviklet av Idélaboratoriet med
spesielt henblikk på å stimulere det kreative
element, både på individ og gruppe nivå.
Prosessløypas ulike steg tar utgangspunkt i
noen grunnleggende faser i kreative prosesser, og
kan være nyttig redskap ved tilrettelegging av
prosesser over en time, en dag, eller som
overordnet blikk i et lengre forløp. Med
prosessløypa som ryggrad velges metoder,
arbeidsredskaper og fysiske rammer. Derutover er
den enkeltes holdning og evne til kreativ flyt,
grunnleggende forutsetninger for utfoldelse av
kreative samspillsprosesser. I eksempelet over
og i de oppslagene er det skissert en grov
prosessløype for fase 1. Dette er kun en skisse
og tanken er at brukerne selv skreddersyr sin
egen prosessløype med de foreslåtte metodene.
Intensjonen er å aktivisere landsbyledere og
læringsassistentene til selv å utvikle sine egne
prosessløyper. I motsetning til analogien
ferdigmat som settes inn i mikrobølgeovnen.
Intensjon Når en gruppe skal jobbe sammen i et
semester, er det viktig med tillit mellom de som
er i gruppa. Tillit er viktig både mht den
oppgaven de skal jobbe med, men også for
interaksjonene mellom gruppas medlemmer.
5
scenariobygging
askeladden
LAPPskaus
reklameplakat
innsikt i egen og teamets atferd
tverrfaglig problemløsning og samarbeid
felles tegning
egen kompetanse
SWOT
forced relationship
teamblomst
kokkekunst
dekomponer
FASE 2 Finne tema og utvikle problemstilling Per
sonlig ressurs og faglig kompetanse
Fase 2 bygger på at deler av fase 1 eller
tilsvarende har blitt gjennomgått, slik at det
allerede foreligger en del kunnskap om egen og
teamets kompetanse. For å dykke dypere inn i de
enkeltes fagfelt og kompetanseområder og å for å
kunne omsette disse konstruktivt i teamet,
forutsettes et visst nivå av tillit og faglig
fortrolighet mellom gruppemedlemmene.
METODEbank
prosessløyper
oaseROM
6
FASE 2 - finne tema og utvikle
problemstilling, personlig ressurs og faglig
kompetanse
teamblomst
flytkart
fellestegning

• I jakten etter en tverrfaglig problemstilling
  trekkes her fram to tilnærminger
• Man dekomponerer alles faglige kompetanseområder
  og interesser, og prøver å sy dette sammen til en
  helhet basert på minste felles multiplum.
• Det lages eller gis en problemstilling internt i
  gruppa, for hele landsbyen eller fra en ekstern
  kilde. Deretter må gruppas medlemmer prøve å se
  sin faglige kompetanse inn mot den gitte
  problemstillingen.
• Fremgangsmåten som er skissert her angriper
  problemstillingen først fra perspektiv 1, og
  deretter perspektiv 2.
• Med utgangspunkt i reklameplakat og/eller
  teamblomst har noe av ens egen
• kompetanse, egenskaper, interesser blitt delt i
  gruppa. Hva slags fellesinteresser har man?
  Finnes det noen fenomen, tematikk som er felles
  for noen/alle i gruppa?
• Denne fasen er av de vanskeligste og av de mest
  avgjørende for gruppa, siden
• det valget en gjør, vil prege arbeidet resten av
  semesteret.
• Derfor har dette blitt eksemplifisert med en
  ferdiglagd og kjørt prosessløype.

Intensjon Å kartlegge og utforske hva slags
interesser, egenskaper og kompetanse de ulike
personene i gruppen har. Finne felles interesser
på et generelt nivå som kan danne utgangspunkt
for en felles problemstilling.
7
FASE 3 - beslutning og valg
I løpet av prosjektet vil gruppene måtte ta en
del beslutninger og valg. Dette kan være hvilken
problemstilling man skal jobbe med, om man skal
ha en leder eller ikke, hvem skal gjøre hva
osv. Det foreslås her noen ulike måter å ta en
beslutning på. De Bono på hvilken
problemstilling man skal jobbe med Ta et ark og
del det I to. Hvis gruppen har flere forslag til
problemstilling ta flere ark. På den ene siden
skal man kjøre sort hatt på problemstillingen,
dvs. hva slags svakheter har problemstillingen.
På den andre siden av arket bruk grønn hatt på
hvert av de svake punktene for å finne løsningene
på svakhetene. Scoringsmatrise Lag en tabell
lik den under, og fyll inn navnene på alle
gruppemedlemmene. Fyll inn hvilke beslutninger
som må tas i første kolonne. Bestem det maksimale
antall poeng man kan gi. La alle medlemmene gi
sine score, enten direkte i tabellen eller på
eget ark, og fyll inn etterpå. Summer opp.
Fordeling av arbeidsoppgaver Ved bruk av
Flowchart man kartlagt hva som skal til, og hva
gruppen får ut av dette (se fase 4). Nå er det
viktig å kartlegge hvem som skal gjøre hva. Ta
derfor utgangspunkt i inputdelene fra Flow-chart,
og utvid denne modellen med hvem ønske hvem
Tore Mona totalt
Leder? 1 2 3
Fast møte 0 1 1
8
FASE 4 - planlegge prosjektet, hvordan jobbe
sammen?
?
Når man skal jobbe tett sammen i et helt
semester, er det viktig å avklare hvordan man
skal angripe problemstillingen, og hvordan man
ønsker å jobbe sammen. Dette kan gjøres
slik Man kan stille seg selv de 4 opplistede
spørsmålene og får kartlagt hvordan
enkeltindividene og gruppa som helhet forholder
seg til disse viktige spørsmålene. En annen
fremgangsmåte er å lage Flow-chart og analyser
disse grundig. Slik kan en kartlegge hva som skal
til for å sikre et stimulerende og produktivt
gruppeklima hvilke innsatsfaktorer som er
nødvendig, hvordan en skal arbeide sammen og
hvilket sluttresultat en ønsker.

• Hvor er vi ?
• Hva vil vi ?
• Hvorfor vil vi det ?
• Hvordan skal vi gjøre det ?

Å komme sammen er begynnelsen. Å snakke sammen
er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. -
fritt etter Henry Ford.
9
rik presentasjon
lapp i hatt
SOTRA
refleksjonskriving
innsikt i egen og teamets atferd
tverrfaglig problemløsning og samarbeid
de Bono
SWOT
egen kompetanse
talking stick
refleksjonsskriving
Ja, og
FASE 5 Forberedelse til MIDTVEIS-PRESENTASJON
Det er mange måter å lage en presentasjon på. Man
kan gjøre det ved muntlig framstilling støttet av
power-point eller lysark, eller man kan
eksperimentere med andre formidlingsformer lage
et rollespill, bygge modeller, invitere til
produkt demonstrasjon, framføre en rapp, eller
kanskje invitere til speakers corner på emnet...
Mulighetene er mange og EiT er åpen for og
oppmuntrer til et stort mangfold der studentene
stiller fritt til selv å bestemme formen.
METODEbank
prosessløyper
oaseROM
10
FASE 5 - forberedelse til
midtveispresentasjon
Talking stick
SOTRA
Talking stick
Rik presentasjon
Det er greit å starte med en enkel
oppvarmingsøvelse som Ja, og . Dette kan gi
energi og lyst, og samle gruppa før de skal gyve
løs på presentasjonen de skal lage. I oppslaget
foreslås det å først kartlegge status for gruppas
prosjekt gjennom talking stick. Informasjon om
status og det materialet som har blitt produsert
til nå i form av skriftlig, visuelt, materielt
(modeller og lignende) ligger til grunn for hva
som skal presenteres. I oppslaget foreslås Rik
presentasjon. De fleste gruppene klarer å finne
sin egen uttrykksform i tilknytning
presentasjonen. Kvalitetssikring kan gjøres med
de Bono. Siden en milepæl er et punkt der
status gjøres opp, foreslås det å evaluere
arbeidsform og samarbeidet så langt.
SOTRA-modellen kan brukes til dette formålet.
Hjelpespørsmål for gruppene Nevn de 5
viktigste/kritiske/energiske høydepunktsopplevelse
ne så langt i prosjektet? Hvilke faser har du
følt at progresjonen har vært god? Hvilke faser
har vært trege? Fortsett deretter videre på
SOTRA-modellen. For at gruppa skal kunne gjøre
korrigeringer må svarene deles innad i gruppa.
Her kan talking-stick igjen brukes.
Intensjon Ved å legge inn milepæler underveis
der gruppene må presentere resultatet så langt,
målfokuserer man studentene, og det sikrer
fremdrift. I tillegg vil gruppene få
tilbakemelding på hva andre tenker om det de har
produsert.