Karbohydrater og fedme

1
Karbohydrater og fedme

• av Hanne S. Finstad

2
Eksperiment 1

• Dere trenger
• to elever som tåler å se blod og å bli stukket
  med en liten nål og som ikke har spist frokost
• blodsukkermåler
• to frokoster,
• en med grovt knekkebrød, leverpostei og vann
• en med loff, syltetøy og sjokomelk
• Slik gjør dere
• mål blodsukkeret på forsøkspersonene
• la de spise frokosten sin
• mål blodsukkeret igjen etter f. eks. 10 minutter,
  20 minutter og 30 minutter og 1 time. Bruk en
  alarmklokke og stopp undervisningen etter hvert.
  Noen målinger må dere kanskje ta i friminutt
  eller påfølgende time.
• er det noen forskjell?

3
Karbohydrater, hva er det?

• Et fellesnavn på sukker og stivelse
• Molekyler som er satt sammen av karbon, hydrogen
  og oksygen.
• De lages i planter som omdanner lysenergi til
  kjemisk energi og lagrer denne energien som
  sukker eller stivelse.

4
Hvordan ser de ut?

• Grunnenheten er et monosakkarid
• De kan settes sammen til
• Disakkarid
• Polysakkarid (stivelse)

5
De vanligste monosakkaridene

• Glukose
• Fruktose
• Galaktose
• Fruktose og galaktose blir omdannet til glukose i
  leveren. Glukose er cellenes favorittenergikilde
  og hjernen kan normalt ikke klare seg uten!

6
Fordøyelse av karbohydrater
Munn
amylase
1. Polysakkarider
Magesekk
2. Mer di- og monosakkarider
Tynntarm (forenklet tegning)
3.Monosakkarider som kan suges opp av tarmcellene
amylase og andre enzymer
Tykktarm(forenklet tegning)
7
Eksperiment 2

• Dere trenger
• en kvart skive usukret grovbrød til resten av
  elevene
• Slik gjør dere
• ta en stor bit og tygg godt og lenge på den slik
  at den får kvernet seg full av spytt
• etter hvert vil brødsmaken bli litt søt, det
  skyldes amylase i spytte som bryter ned
  polysakkarider til disakkarider.

8
Hva skjer når monosakkaridene kommer inn i
kroppen?

• Fraktes til leveren
• Her omdannes fruktose og galaktose til glukose?
  ut i blodet igjen
• Blodsukkernivået stiger.
• Bukspyttkjertelen produserer proteinet insulin
  som skilles ut i blodet. Insulin kalles også et
  hormon.
• Insulin gir beskjed til kroppen celler om at de
  må suge til seg sukker slik at ikke
  blodsukkernivået blir for høyt. Det er skadelig.
• Hvis ikke cellene trenger glukosen, setter lever-
  og muskelcellene dem sammen til lange kjeder
  (polysakkarider) som kalles glykogen? slik får de
  et nyttig energilager.

9
Skjematisk fremstilling av det som skjer etter at
monosakkaridene suges opp i tarmen.
Tynntarm
Muskel
Lever
glykogen
blod
blod
Hjerne
Fettvev
insulin
Bukspyttkjertel
10
Vi blir feitere!

• I 1997 var denne vekten blitt til 72,7 kilo
• I 1999 veier menn i gjennomsnitt 86 kilo.
• I dag veier de nærmere 70 kilo.

• I 1983 veide en gutt i alderen 16-19 år 69,5 kilo
• I 60-årene veide menn i gjennomsnitt 77 kilo.
• I 60-årene veide norske kvinner i gjennomsnitt 66
  kilo.

11
Hvordan er det i resten av verden?

• Vi ser det samme i hele Skandinavia.
• I alle vestlige land.
• Og i mange utviklingsland
• Det finnes ingen enkel forklaring

12
Samtidig er fedme et sårbart tema å berøre

• Mange har spiseforstyrrelser. Skjønnhetsidealer
  og slankehysteri kan ha noe av skylden.
• Overvekt er psykisk belastende.

13
Og trenger man egentlig å bry seg med fedmen?
Kan ikke folk få ha kroppen sin i fred?

• Fedme gir økt risiko for å få en rekke sykdommer
  som
• hjerteinfarkt
• høyt blodtrykk
• kreft
• diabetes type 2
• Derfor er fedme et samfunnsproblem.

14
Noen mulige årsaker

• Det er rikelig med energitette og billige
  matvarer i butikkene.
• Vi er omgitt av fristelser.
• I tidligere tider var evnen til å lagre energi
  som fett meget viktig for å kunne overleve i
  perioder hvor det var mangel på mat.
• Kroppen vår sier derfor tydelig i fra når den er
  sulten, men gir ikke beskjed om at den har fått
  for mye energi.
• Vi har ingen innebygget brems.

15
Den viktigste årsaken?

• Forskning i Norge viser at vi ikke spiser særlig
  mer energ i dag enn før.
• Vi trener heller ikke mindre.
• Men bevegelser i hverdagen har det blitt mindre
  av. Vi kjører bil, tar heis, og har maskiner til
  å gjøre nær sagt alt mulig for oss. Til og med
  tannbørsten har blitt elektrisk.
• Forskere undrer på om dette er den viktigste
  årsaken til at vi har blitt feitere.

16
Eller har karbohydrater skylda?

• På 80-tallet fikk vi høre at vi skulle spise
  mindre fett.
• Fettinntaket gikk ned, men samtidig økte vi
  inntaket av lettfordøyelige karbohydrater. Dvs.
  karbohydrater som ga en rask økning i
  blodsukkeret. (de består mest av monosakkarider
  og disakkarider)
• Slike raske stigninger i blodsukkeret blir
  etterfulgt av en rask nedgang. Da blir man
  fortere sulten igjen. Noen eksperter mener dette
  er en viktig årsak.

17
Karbohydratrik mat deles i to hovedgrupper

• Mye polysakkarider
• Lav glykemisk indeks (GI)
• rå gulrøtter
• mørk sjokolade
• grapefrukt
• nøtter
• epler
• rå løk

• Mye mono- og disakkarider
• Høy glykemisk indeks (GI)
• pommes frites
• potetgull
• hvetemel
• corn flakes
• kokte gulrøtter
• melkesjokolade

18
Uenigheten rundt karbohydrater stikker egentlig
ikke så dypt.

• Både Fedon Lindberg og Statens råd for ernæring
  og fysisk aktivitet anbefaler oss å spise mat med
  lav GI (mye polysakkarider).
• grovt mel
• frukt
• grønnsaker

19
Hva er løsningen?

• Økt inntak av proteiner og fett?
• Mer mosjon?
• Spise mat med tung
• Alle disse tiltakene vil hjelpe, og ekspertene
  strides om hva som er best. Men ingen er uenige
  om at mosjon er bra.

20
Fordelene ved fysisk aktivitet

• Musklene er kroppens største energiforbruker? mer
  muskler gir derfor større forbrenning
• Hjertemuskelen og kondisjonen forbedres.
• Leddene blir sterkere.
• Fordøyelsen blir bedre.