Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

1
Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn
kunnskaper i naturfag?

• Stein Dankert Kolstø
• Institutt for praktisk pedagogikk

2
Agenda

• Peke på ulike problemstillinger
• Ikke beskrive situasjonen
• Diskutere begrunnelser og mål
• Problematisere relevansen av naturvitenskapelig
  kunnskap

3
Naturfag for alle

• I skolen
• 10 1 år, minst!
• 1 til 5 timer pr. uke (x 2?)
• Til sammen ca. 930 undervisningstimer
• Vi trenger gode begrunnelser for naturfag som
  skolefag!

4
Begrunnelser

• Det økonomiske argument
• Det praktiske argument
• Det kulturelle argument
• Det demokratiske argument
• Ref Sjøberg. S. (1997) Scientific literacy and
  school science Arguments and second thoughts.
  In Sjøberg Kallerud (Ed) Science, Technology
  and citizenship. NIFU rapport 7.

5
Det økonomiske argument

• Det er viktig at arbeidsstokken holder høyt nivå
  angående naturfaglige kunnskaper og ferdigheter
• Motargumenter
• Naturvitenskapelig forståelse eller teknologiske
  ferdigheter?
• Hvem er best lønnet?
• Sammenheng mellom naturvitenskapelig
  kunnskapsnivå og BNP?
• Ikke relatert til allmenndanning, men til
  spisskompetanse?

6
Det praktiske argument

• Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne
  mestre dagliglivet bedre
• Motargumenter
• Forveksling av naturvitenskap med teknologi?
• Er kjennskap til Newtons lover nyttig for
  bilister?
• Krever bruk av mobiltelefon naturvitenskapelig
  innsikt?
• Handlingsregler (hvordan) mer enn naturvitenskap
  (hvorfor)?

7
Det kulturelle argument

• Naturvitenskapen er et hovedelement i vår kultur
  og har vært med å forme vårt verdensbilde
• Thomas Hylland Eriksen
• Å være uvitende om Darwins verk er en minst like
  stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk
  hos Marx og Freud
• Darwinismen tematiserer
• Forholdet mellom konkurranse og samarbeid
• Menneskets frie vilje
• Begrepet utvikling
• Forholdet mellom individ, art og økosystem
• Ref Eriksen, T. H. (1997) Vitenskapen og
  kulturlivet. Samtiden. 2/3

8
Det demokratiske argument

• Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne
  delta i debatter og for å kunne gjøre seg opp
  begrunnede meninger
• Mange av utfordringene i samfunnet har en
  naturfaglig komponent
• Motargumenter
• Involvert naturvitenskap er ofte komplisert
• Naturvitere er ofte uenige
• Beslutninger bør være verdibaserte

9
Hvilke typer debatter bør alle kunne delta i?

• Personlige valg
• Bruke fluor tabletter?
• Politiske valg
• Bygge gasskraftverk?
• Forskningspolitiske prioriteringer
• Satse mer på forskning på elementærpartikler?
• Sosio-vitenskapelige kontroverser

10
Hvilke kunnskaper trengs?

• For å
• kunne forstå kontroversene
• kunne delta i diskusjonene
• kunne gjøre seg opp en gjennomtenkt mening

11
Sosio-vitenskapelige kontroverser

• Kjennetegn
• Risikofokuserte
• Dobbeltkontroverser
• Forskningsfront
• Ekspertuenighet

12
Ekspertuenighet
13
Høyspentledningsaken
Ref Wormnæs, O., Vistnes, A. I. (1994). Kan vi
stole på vitenskapen? Oslo J. W. Cappelens
Forlag.
14
Ekspertuenighet og naturfag i skolen

• Ekspertuenighet ukjent begrep?
• Naturfag som produkt i skolen
• Universelle fakta
• Naturvitenskap som prosess i skolen
• Naiv utgave av positivisme?
• Naturvitenskap som institusjon i skolen
• Fraværende?

15
Hvilke basal-kunnskaper trengs?

• Kunne forstå problemstillingen
• Kunne skille ulike problemstillinger
• Kunne forstå naturvitenskapelige resonnementer?
• Relevant fagstoff varierer fra sak til sak!
• Vi vet ikke!

16
Hvilke sakskunnskaper trengs?

• Ulike handlingsalternativ
• Ulike konsekvenser av handlingsalternativene
• for eksempel risikoer
• Estimat for sannsynligheten av ulike konsekvenser

17
Naturvitenskap marginaliseres?

• En observasjon (Prosjekt DoCTA)
• Elever diskuterte etiske sider ved genteknologi
• De brukte naturvitenskapelige ord i
  diskusjonene
• Umulig å se fra ordbruken om de hadde forstått
  ordenes naturvitenskapelige betydning
• Min hypotese
• Naturfaglige ord brukes ikke som merkelapper på
  naturvitenskapelig kunnskap,
• men brukes som merkelapper på saker og
  problemområder

18
Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet?

• Elever i min doktorgrads-studie
• Ekspertuenighet gjør det vanskelig
• Noen er kanskje inkompetente
• Noen er kanskje styrt av interesser
• Ingen vet
• ? Det er umulig å vite sikkert
• ? Kunnskapsrelativisme?

19
Hvordan ønsker vi at allmennheten skal tolke
ekspertuenighet?

• Naturvitenskap som prosess
• Forskningsfront
• Påstander legges fram for diskusjon
• Etablert kunnskap
• Konsensuelle fakta
• Fra forskningsfront til etablert kunnskap
• Argumentering og uenighet
• Legitimt og nødvendig

20
Naturvitenskapelig allmenndanning

• Naturvitenskap som prosess
• På laboratoriet (metode)
• Sosiale prosesser
• Naturvitenskap som produkt
• Explanatory stories, f.eks
• Partikkelnaturen til materien
• Sykdommer og mikroorganismer

21
Allmenndanning og forskningsfront

• Hvis forskere er uenige og i letefasen
• Hvordan skal menigmann vurdere påstandene?
• Lettere med kunnskap om naturvitenskap som
  prosess?
• Menigmann må konkludere der forskere mener ennå
  ikke å kunne konkludere?
• Menigmann vurdere vitenskapelig holdbarhet?
• Eller basere seg på påstander det er faglig
  enighet om?
• Usikkert om det innebærer en risiko for
  skade, risikoen er i tilfelle liten.
• Hvem bestemmer hva det er enighet om?

22
Informasjonsvurdering

• Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier
• Gi opp naturvitenskapelig dimensjon
• Se etter pålitelighetsindikatorer
• Bruke vitenskapelige kriterier
• Bruke kontekstuelle kriterier

23
Gi opp naturvitenskapelig dimensjon

• Tar beslutningen på grunnlag av argumenter uten
  naturvitenskapelig dimensjon

24
Pålitelighetsindikatorer

• Fokuserer på innhold, men uten at kriteriene kan
  regnes som vitenskapelige
• Øker tiltro?
• Kildehenvisninger og referanser
• Faglig inntrykk / mange faglige detaljer
• Logikk i argumenteringen
• Svekker tiltro?
• Bruk av manipulerende retorikk
• Ensidighet i framstilling

25
Vitenskapelige kriterier

• Fokuserer på innhold, ikke på kjennetegn ved
  kilden til informasjonen
• Krevende
• Læres gjennom fagutdanning
• Varierer fra fag til fag
• Legitimt for lekfolk å fokusere på kontekstuelle
  faktorer?

26
Kontekstuelle kriterier

• Fokuserer på kjennetegn ved kilden til
  informasjonen, ikke på innhold
• Eksempler på kriterier
• Kompetanse
• Anseelse i forskningsmiljøet
• Finansiering
• Interesser
• Verdier
• Nøytralitet (?)
• Forutsetter kunnskap om naturvitenskap som
  institusjon?

27
Naturvitenskapelig allmenndanning

• I forhold til sosio-vitenskapelige kontroverser
• Forutsetter kunnskap om
• A Naturvitenskap som produkt
• B Naturvitenskap som prosess
• C Naturvitenskap som institusjon

28

• Alle lysark er lagt ut på min hjemmeside
• www.uib.no/people/pprsk/Dankert/