Avtaleinng - PowerPoint PPT Presentation

About This Presentation
Title:

Avtaleinng

Description:

Title: PowerPoint Presentation Author: GRN Last modified by: Bj rge Aass Created Date: 10/10/2002 1:30:17 PM Document presentation format: Skjermfremvisning – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:33
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 34
Provided by: GRN3
Category:

less

Transcript and Presenter's Notes

Title: Avtaleinng


1
Avtaleinngåelse, avtaletolkning og erstatning
hvis avtale ikke kommer i stand
  • Advokat Lars Sperre og advokatfullmektig Ola Ø.
    Nisja

2
KISS-prinsippet
  • Keep
  • It
  • Simple,
  • Stupid!

3
Innledning avtaleretten satt i system
  • Avtalerett/kontraktsrett/obligasjonsrett
  • Grunnleggende spørsmål
  • Er avtale kommet i stand? (inngåelse/avtalerett)
  • Hva sier avtalen? (tolkning/avtalerett))
  • Er kontrakten brutt? (tolkning/obligasjonsrett)
  • Hvilke misligholdssanksjoner kommer i så fall til
    anvendelse? (tolkning/obligasjonsrett)
  • Er avtalen ugyldig eller falt bort av andre
    grunner? (avtalerett/obligasjonsrett, eksempelvis
    avtl. 33 og 36, læren om bristende
    forutsetninger etc)
  • Betydningen av å se kontraktsretten i sammenheng
  • Eksempel eksamen, profesjonsstudiets fellesdel
    våren 1999, benyttes i kursundervisningen til 1.
    avdeling
  • Terminologi avtale kontrakten
  • Noen ord om Woxholths metode som anvendes i det
    følgende

4
Avtaleinngåelse I Noen innledende kommentarer
1/2
  • Hva er typisk for en avtale i kontraktsretten?
  • Stifter eller endrer rettsforhold mellom partene
  • Inngås med hjemmel i den private autonomi
  • Er en livsdisposisjon, i motsetning til
    dødsdisposisjon arveloven 48
  • Upresist En avtale institusjonerer utveksling
    av formuesgoder
  • Rettslig bindende avtaler kan gjennomføres med
    domstolenes hjelp
  • Sentrale utgangspunkt
  • Kontraktsfrihet ulovfestet prinsipp
  • Til å inngå eller unnlate å inngå avtaler
  • Til å velge hvem man vil inngå avtale med
  • Til sammen å bestemme innholdet
  • Begrensninger
  • Vern for den svake part
  • Offentlig rettslige regler som konkurranse loven
    (sikre effektiv bruk av samfunnets interesser)
  • Kontraheringsplikt faktisk eller rettslig
    monopol

5
Avtaleinngåelse I Noen innledende kommentarer
2/2
  • Prinsipp om formfrihet ulovfestet prinsipp
  • Sammen med avtalefrihetsprinsippet sikres avtalen
    som et enkelt og anvendelig instrument
  • Men flere forhold kan tale for et formkrav
  • Store avtaler, klarhet, bevishensyn
  • Høyesterett har uttalt at det har formodningen
    mot seg at man inngår en eiendomshandel muntlig
  • Pacta sundt servanda, NL 5-1-2 av 1687,
    internasjonalt anerkjent prinsipp
  • Avtaler skal holdes slik de er inngått
  • Unntak for ugyldighet, umulighet, etc.
  • Avtaler har som utgangspunkt kun rettsvirkning
    mellom partene (inter partes)
  • Unntak
  • Bruk av mellommenn til å inngå avtaler
  • Begunstige tredjemann
  • Tredjemannsavtaler (tredjemann håndheve sin rett
    ved domstolene?)
  • Eiendomsrettens overførings betydning for
    tredjemann (dynamisk tingsrett)

6
Avtaleinngåelse II Innledning
  • Kjernespørsmålet
  • Når står man overfor en uforpliktende
    forberedelse (til en rettslig disposisjon) og når
    kan det sies at dette stadiet er forlatt, slik at
    det foreliggende må regnes som en rettslig
    bindende disposisjon
  • Omtales av Woxholt som disposisjonsspørsmålet
  • Overgangen vurderes opp mot ulike
    disposisjonskriterier som er utledet av
    rettspraksis og juridisk teori (alt. benevning er
    avtalestiftende rettsfakta og dispositivt utsagn)
  • Hvilke disposisjonskriterier finnes
  • Hva er innholdet i disse
  • Hvordan avveis de innbyrdes dersom de strider mot
    hverandre

7
Avtaleinngåelse II Avtaleinngåelse etter
avtaleloven 1/3
  • Grunnprinsippet er enighet
  • Kjernen i enhver avtaleslutning er at partene er
    enige om at avtale skal sluttes og om dens
    innhold
  • Utveksling av sammenfallende tilbud og aksept
    stifter en avtale etter avtalelovens modell
  • Avtalelovens modell bygger på en særskilt
    faktisk situasjon to næringsdrivende som ikke er
    på samme sted som utveksler tilbud og aksept ved
    brev rundt 1900-tallet
  • Avtalelovens regler er deklaratoriske, jf
    avtaleloven 1
  • Avtaleloven forutsetter at det utveksles
    partsutsagn, disse er
  • Løfte
  • Tar sikte på å skape en rett for adressaten og en
    forpliktelse for avgiver
  • Ensidig som gaveløfte, eller forutsette en aksept
    for rettslig binding, i så fall et tilbud
  • Tilbud blir bindende for avgiver når det har
    kommet til adressatens kunnskap (bevissthet)
  • Påbud
  • Tilsikter å skape en rett for avgiveren og en
    plikt for mottakeren
  • Dersom påbudet skal binde mottaker, må det
    foreligge en særlig hjemmel
  • Aktuelle former for påbud i avtaleloven er aksept
    og tilbakekall
  • Påbud er bindende for adressaten fra det
    tidspunkt det er kommet frem, jf avtaleloven 2

8
Avtaleinngåelse II Avtaleinngåelse etter
avtaleloven 2/3
  • Rettsbevarende utsagn
  • Typiske er reklamasjoner
  • Virkning fra det tidspunkt det er forsvarlig
    avsendt, jf avtaleloven 40 og kjøpsloven 82
  • Kompetansetildelinger
  • Tilsikter å gi adressaten en myndighet til å
    skape krav, plikter eller friheter på vegne av
    avgiveren
  • Erklæringsteorien legges til grunn i vurderingen
    av partsutsagnets innhold
  • Hva løftemottakeren med rimelighet kan legge i
    løftet
  • Til forskjell fra viljesteorien forpliktes bare
    så langt løftegiver ville det
  • Hva skal til for at et løfte fører med seg
    løftevirkninger (bindende i rettslig forstand)
  • Hva løftemottaker med rimelighet kan legge i
    partsutsagnet sammensatt helhetsvurdering
  • Rettspraksis viser at visse moment regelmessig
    blir tillagt vekt i denne vurderingen
  • Av en slik art at det kan stifte rett og plikt
  • Sondre mot rent fortellende utsagn og
    forberedende handlinger
  • Utsagnet må være noenlunde klart, bestemt og
    endelig (se på ordlyden)
  • Rt 1924 s. 929 forvisset om at det skal bli
    ordnet med det første
  • Rt. 1985 s. 149 kun en idéskisse til løsning
    fra den ene parten

9
Avtaleinngåelse II Avtaleinngåelse etter
avtaleloven 3/3
  • Hovedregel følger antitetisk av avtaleloven 7
    et tilbud binder avgiver når det har kommet til
    mottakers kunnskap
  • For mottaker er tilbudet en betinget rett må
    akseptere tilbudet før en avtale foreligger
  • Mottaker av tilbudet har fire handlingsalternative
    r som reguleres i avtaleloven
  • Tilbudet avslås uttrykkelig av mottaker,
    avtaleloven 5
  • Tilbudet er da ikke lenger bindende for
    tilbyderen
  • Tilbudet aksepteres innenfor akseptfristen,
    avtaleloven 2 og 3
  • Må avklare akseptfristens utgangspunkt, lengde og
    fristavbrytelse
  • Aksepten kommer for sent frem anses som nytt
    tilbud
  • Aksepten er ikke overensstemmende med tilbudet
    nytt tilbud, jf avtaleloven 6 (1)
  • Mottilbud eller forhandlinger
  • Mottilbud er det samme som når en aksept ikke
    dekker tilbudet, 6 (1)
  • Forhandlinger må vurderes om det er et avslag,
    ellers gjelder vanlige akseptfristregler
  • Adressaten for tilbudet forholder seg passiv
  • Utgangspunktet er at tilbudet bortfaller
  • Unntak avtaleloven 9, der tilbudet er fremkalt
    av adressaten

10
Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 1/4
  • Problemet er stadig om partene er blitt enige
  • Tilnærmet umulig å gi en uttømmende fremstilling
    av typetilfeller
  • Kontraktsslutning gjennom forhandlinger
  • Meget praktisk to ulike utgangspunkt
  • Partsfastsatte disposisjonskriterier
    prosedyreavtalen må tolkes
  • Ordrebekreftelse
  • Avtale om trinnvis binding (due diligence
    forbehold, etc.)
  • Avtalt skriftform
  • Styreforbehold
  • Trinnvis binding deklaratoriske regler
  • Ved store kontrakter er det vanskelig å
    identifisere tilbud og aksept. Avtalene gror frem
    gjennom forhandlinger
  • Spørsmålet er da om når det er oppnådd en slik
    grad av enighet at det er naturlig å si at
    partene er kontraktsrettslig forpliktet

11
Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 2/4
  • Trinnvis binding deklaratoriske regler,
    fortsetter
  • Det kan ikke kreves at partene er enige om alt
  • I rettspraksis er det mange eksempler på at man
    har konkludert med at det foreligger
    tilstrekkelig grad av enighet, selv om det kun
    foreligger enighet om avtalens vesentligste
    punkter
  • Avtalen må i så fall utfylles med delaratorisk
    rett
  • Utgangspunktet om vesentlige forhold må brukes
    med varsomhet. Avtalens art vil være et relevant
    vurderingstema langvarige kontraktsforhold
  • Woxholts disposisjonskriterier kan benyttes i
    drøftelsen av om det foreligger tilstrekkelig
    enighet
  • Utledes fra rettspraksis at visse moment er
    relevante og har vekt i vurderingen
  • Ordlyden, Scania dommen i Rt 1991 s. 1171
  • Språklig kontekst/sammenheng, Rt 1991, 1171
  • Form, Rt 1990 s. 1060, telefonsamtale som
    grunnlag
  • Innhold, hva skal avtale omfatte
  • Etterfølgende opptreden
  • (Passivitet, rimelighet, osv. Se Woholt)

12
Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 3/4
  • Anbud
  • Benyttes ved større kontrakter, standard ved
    entreprise
  • Er en (ensidig fastsatt) prosedyreavtale
  • Lov om offentlige anskaffelser og NS 3400
    beskriver denne typen prosedyrer
  • Anbudsinnbydelse med et anbudsgrunnlag, leveres
    anbud, velges et anbud i et anbudsmøte. Dette er
    et avslag for de øvrige anbydere
  • Prinsipp om avtalefrihet tilsier at
    anbudsinnbyder kan velge fritt, men avgjørelsen
    (valget) må treffes på et forsvarlig grunnlag.
  • Masseavtaler
  • Avtaler som inngås i et stort antall i
    dagliglivet, for eksempel butikkjøp i
    supermarked.
  • Passer ikke til avtalelovens system med tilbud og
    aksept
  • Problem ift. når det foreligger rettslig binding
    mellom partene (varer i handlekurven?)

13
Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 4/4
  • Standardvilkår
  • Kontraktsvilkår som er utarbeidet på forhånd, og
    som tilsiktes anvendt i et ubestemt antall
    fremtidige, konkrete kontraktsforhold av en
    nærmere bestemt type
  • Det sentrale spørsmålet i vår sammenheng er om
    partene har vedtatt vilkårene
  • Har busspassasjeren akseptert standardvilkårene
    eller skal avtaleforholdet mellom han og
    busselskapet utfylles med deklaratorisk
    lovgivning (som ofte er mer balansert)?
  • To ulike utgangspunkt
  • Dersom standardvilkårene i seg selv utgjør
    avtalen, så et spørsmål om inngått avtale
  • Dersom det er henvist til standardvilkårene i
    avtalen, er utgangspunktet at en henvisning
    binder partene, men henvisningen må analyseres
    nærmere
  • Woxholt formulerer vurderingstemaet som
  • Vilkårene vil bli ansett som en del av
    avtaleforholdet, forutsatt at henvisningen skjer
    på en måte som ikke er uvanlig eller atypisk og
    at vilkårene i rimelig grad er gjort tilgjengelig
    for den annen part.
  • Typiske eksempler
  • Rt 1968 s. 1188, Pakkseddel-dommen. Vilkår trykt
    på pakkseddel ved en vareleveranse var ikke
    vedtatt.
  • Rt. 1973 s. 967, Speditør-dommen. Eksempel på
    lavere terskel der vilkårene er vanlige, agreed
    documents (utformet felles av begge sider)
  • Sentralt moment hvem som er part særlig ved
    forbrukere høynes kravene til vedtakelse.

14
Avtaletolkning I - innledning
  • Hva er avtaletolkning?
  • Å finne ut hva avtalen sier å finne
    meningsinnholdet i kontrakten
  • Hva er forpliktelsen? Hvor mye ved skal leveres
    og når? Hva er prisen?
  • Hva er konsekvensene av brudd på avtalen? Hva er
    vilkåret for å heve under denne kontrakten?
  • Fastleggelse av kontraktens rettsvirkninger
    pacta sunt servanda
  • Tolkning og utfylling
  • Tolkning utgangspunkt i kontrakten og de
    tilliggende omstendigheter
  • Utfylling deklaratorisk lovgivning, alminnelig
    obligasjonsrett, kontraktspraksis mv
  • Sondring mellom egentlig avtaleinnhold og
    avtaleinnholdet slik det til slutt fremkommer
    (Woxholth s. 432)
  • Kritikken Sondringen er teoretisk
    (Ramberg/Ramberg og Woxholth)
  • Tematikk
  • Avtale er inngått, innholdet skal klargjøres

15
Avtaletolkning II - oversikt
  • Tolkningsprinsipper/tolkningsteorier
    (tolkningsstandarder)
  • Tolkningsmomenter/tolkningsdata
  • Tolkningsregler (subsidiære)
  • Bygger sterkt på Woxholths fremstilling i det
    følgende

16
Avtaletolkning II - tolkningsteorier
  • Utgangspunkt i en subjektiv tolkningsteori den
    subjektive fellesforståelse, jf. Rt. 1991 side
    719 (Hardhausdommen)
  • Dersom partene er enige om et tolkningsresultat,
    legges dette til grunn
  • Teorien går ut på å finne ut hva den erklærende
    part har ment
  • I praksis hva er den alminnelige forståelse av
    denne kontrakten (objektiv forståelse av
    kontraktens ordlyd), objektiv tolkningsteori,
    eks. kjl 89(1)(2)
  • objektivt sett rimelige og fornuftige mening med
    kontraktens bestemmelser
  • Utgangspunktet for prosessen så langt som mulig
    felles forståelse, ellers objektiv forståelse.

17
Avtaletolkning III tolkningsdata 1/5
  • 1) Ordlyd
  • - Det klare utgangspunkt
  • - Vanlig språkbruk, unntak for alder, spesiell
    sedvane, spesiell terminologi,
  • 2) Woxholth systeminnrettet tolkning
  • - Hva harmonerer best med kontrakten/kontraktssit
    uasjonen for øvrig?
  • - Se på avtalens øvrige punkter og dens
    systematikk
  • 3) Forhandlinger
  • - Møtereferater, forarbeider, Rt. 1980 side 84,
    Rt. 1994 side 471

18
Avtaletolkning III tolkningsdata 2/5
  • 4) Praksis mellom partene, tidligere avtaler
  • - Hvordan har partene gjort dette tidligere
  • 5) Faktisk bakgrunn hva foregikk mellom partene
    før avtaleinngåelse
  • - Rt. 1989 side 79
  • - Kan si noe om bakgrunnen for at avtale ble
    inngått
  • 6) Partenes forutsetninger
  • - Følger 5)
  • - Vanskelig bevismessig, hvordan har disse
    kommet til uttrykk?

19
Avtaletolkning III tolkningsdata 3/5
  • 7) Formålet med kontrakten
  • - Sterk rettskildemessig støtte, formålsrettet
    tolkning
  • 8) Vederlaget / ytelsen sier gjerne noe om
    kvalitet mv
  • 9) Innholdet det minst vidtrekkende alternativ
    som det mest sannsynlige (jo strengere
    forpliktelse, jo klarere må denne ha kommet til
    uttrykk)

20
Avtaletolkning III tolkningsdata 4/5
  • 10) Form
  • - Som ved avtaleinngåelse, man ser på formen,
    detaljgrad, kan si oss noe om graden av binding
  • 11) Culpasanksjoner
  • 12) Etterfølgende forhold
  • - Partenes opptreden etter avtaleinngåelsen (jf.
    konkludent atferd)
  • 13) Reelle hensyn
  • - Konsekvensorientering / rimelighetsbetraktninge
    r (avtl. 36 som tolkningsmoment, jf. FA)
  • - Lojalitetsprinsippet i norsk rett, jf.
    eksempelvis Rt. 1984 side 1078

21
Avtaletolkning III tolkningsdata 5/5
  • 14) Operasjonshensynet
  • - Man søker å finne tolkninger som gir avtalen
    virkning (gjør den operativ mellom partene)
  • 15) Tolkning i tråd med bakgrunnsretten
  • - Man velger løsninger som er i tråd med
    bakgrunnsretten
  • Er disse to tolkningsmomenter i egentlig forstand?

22
Avtaletolkning IV tolkningsregler (subsidiære)
  • Uklarhetsregelen ugunst for forfatter, se Rt.
    1992 side 1105, avtl. 37 hva gjelder
    standardvilkår
  • Minimum minst inngripende
  • Skrevne går foran trykte (?)
  • Brødtekst foran overskrift (?)
  • Rettelser/tilføyelser går foran opprinnelig tekst
  • Håndskrevet foran trykt tekst
  • Individuelle vilkår går foran generelle
  • Vær forsiktig ved anvendelsen av disse
    tolkningsreglene

23
Avtaletolkning V Grensen mellom avtalesensur,
avtaletolkning og strenge krav til vedtagelse
  • Sensur Domstolene rimelighetsvurderer kontrakten
    eller standardvilkårene (særlig avtl. 36 og
    37)
  • Forholdet til pacta sunt servanda
  • Forholdet til innskrenkende tolkning (åpen og
    skjult fremgangsmåte)
  • Forholdet til strenge krav til vedtakelse (av
    standardvilkår), se eksempelvis Rt. 2004 side 675
    (Agurkpinnedommen)

24
Avtaletolkning VI særlig om standardvilkår
  • Vanskelig å finne en subjektiv fellesforståelse
  • Enkelte ganger finnes forarbeider et særskilt
    tolkningsmoment, jf. Rt. 1991 side 719
    (Hardhausdommen)
  • Betydningen av vederlag og formål med kontrakten
  • Tolkning som ellers i kontraktsretten
  • Beskyttelse av en svakere part?
  • Uklarhetsregelen en særlig betydning ved
    ensidig utarbeidede standardvilkår eller
    standardvilkår presentert av én part?
  • Jan Hellner kritisk
  • Internasjonalt problem rettslige begreper kan ha
    ulik betydning over landegrensene, jf.
    internasjonale standardvilkår, modellover o.s.v.

25
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand I
  • Tematikk hvor er vi?
  • Bindende avtale er ikke inngått
  • En part er forsmådd og ønsker dekning av et
    økonomisk tap
  • Hva er tapet?
  • Positiv kontraktsinteresse?
  • Negativ kontraktsinteresse?
  • Prekontraktuelt ansvar (Simonsen)
  • Dermed forskjell fra misligholdsvirkninger

26
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand II
  • For å kreve erstatning i norsk rett må tre
    grunnleggende vilkår være oppfylt
  • Økonomisk tap
  • Ansvarsgrunnlag
  • Adekvat årsakssammenheng (faktisk og rettslig
    årsakssammenheng)

27
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand III
Økonomisk tap
  • Hva består et eventuelt tap i?
  • Utgifter ifm forhandlinger
  • Prosjektering/tegning/utvikling av forslag
  • Anvendt tid
  • Klar hovedregel slike utgifter må bære av parten
    selv
  • Kontraktsfriheten ingen plikt til å inngå
    kontrakter man inngår kontrakter om hva man
    vil, med hvem man vil og når man vil (hovedregel)

28
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand IV
Ansvarsgrunnlag
  • Culpa in contrahendo (skyld utvist under
    kontraktsforhandlingene)
  • Berettiget forventning (villedelse)
  • Rt. 1970 side 637 (Skoleskyssdommen)
  • Rt. 1981 side 462 (Malvikdommen)
  • Viktig avgjørelse Rt. 1998 side 761
    (Kinahansendommen)
  • Om vurderingstemaet Hvilken rettslig norm dette
    hendelsesforløpet her skal vurderes opp mot, er
    noe uavklart i norsk rett det er en sparsom
    rettspraksis og ikke noen helt entydig juridisk
    teori når det gjelder vilkårene for erstatning
    for negativ kontraktsinteresse. Men
    utgangspunktet må være at det kreves en
    klanderverdig opptreden under kontraktsforhandling
    ene - illojalitet, uredelighet, forledelse eller
    liknende. I en nylig utkommet avhandling drøftes
    også urimelig eller usaklig avbruddsgrunn som et
    mulig ansvarsgrunnlag

29
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand V
Adekvat årsakssammenheng
  • Tapet må skyldes det som legges til grunn som
    ansvarsgrunnlag

30
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand VI
Eksempler
  • Informasjonsplikt (en side mot misligholdt
    opplysningsplikt som grunnlag for kontraktsbrudd)
  • En part informerer ikke om sentrale forhold på et
    tidlig tidspunkt
  • Forhandlingene er/blir formålsløse
  • Forhandlingsforbud? Varierer med bransje (gitt på
    eksamen)
  • Med andre ord nært knyttet opp mot det
    ulovfestede lojalitetsprinsippet i norsk rett,
    jf. Rt. 1984 side 1078 og Rt. 1984 side 28

31
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand VII
Særlig om anbudsretten
  • Rt. 2001 side 1062 (Nucleusdommen)
  • Som påpeika av Simonsen på side 359-361,
    tilseier karakteren av anbodsretten at det kan
    vere aktuelt å ta i bruk mellomløysingar, med
    element både frå kontraktretten og frå den
    vanlege skadebotretten. Dette er eg einig i, i
    det eg her legg til at den nærare utforminga
    nettopp må ta utgangspunkt i dei særdraga som
    følgjer med bruk av anbod. Gjennom den negative
    kontraktsinteressa vil ein anbydar kunne få det
    han har tapt ved å innrette seg i tillit til ei
    kunngjering om anbod. Den positive
    kontraktsinteressa byggjer på at anbydaren skal
    stillast som om han hadde fått anbodet. Generelt
    kan det nok seiast at eit slikt krav - som har
    utgangspunkt i forventing om eit oppdrag -
    naturleg kan ha eit meir avgrensa vern enn eit
    krav bygd på spilte utgifter. Ikkje minst i
    utbyggingssamanheng er det velkjent at det ligg
    mange risiki i gjennomføringa av eit tiltak.
    Etter mitt syn bør det derfor stillast opp nærare
    vilkår for at ein anbydar skal kunne krevje dekt
    den positive kontraktsinteressa.
  • Det må vere eit visst rom for feil ved vurdering
    av anbod, både med omsyn til det faktiske
    grunnlaget og med omsyn til forståing av
    regelverket, utan at dette gir grunnlag for
    ansvar for den positive kontraktsinteressa. Etter
    mitt syn bør utgangspunktet vere at det må vere
    vesentlege feil. I vurderinga av om ein feil er
    vesentleg, må det takast omsyn både til
    storleiken på feilen, typen av feil og kor mykje
    oppdragsgivaren er å leggje til last.
  • Etter mitt syn bør det også skje ei tilstramming
    av beviskravet for årsakssamanheng samanhalde med
    det vanlege beviskravet. Ofte vil det vere
    vanskeleg å seie om ein feil har spela inn ved
    avgjerda. Det må krevjast at anbydar med klar
    sannsynlegovervekt viser at oppdraget skulle gått
    til vedkomande anbydar.

32
Avslutning - eksamenstips
  • Om skrivingen
  • Skriv klart, tydelig og presist
  • Bruk overskrifter, understreking og avsnitt
    (anbefaling, ikke krav)
  • Prøv å se etter og finne ut hva oppgaven faktisk
    spør etter (både praktikum og teori), og svar på
    nettopp dette
  • Vis kunnskap
  • Om kontraktsretten/avtaleretten
  • Se de ulike delene av faget i sammenheng, pacta
    sunt servanda som rød tråd
  • Utviklingslinjer EU-arbeid på kontraktsrettens
    område (fortsatt harmonisering), UNIDROIT, PECL,
    CISG
  • Nyere rettspraksis Se eksempelvis
    HR-2005-01471-A, Rt. 2005 side 268 og Rt. 2005
    side 507

33
Takk for oppmerksomheten!
Write a Comment
User Comments (0)
About PowerShow.com