Title: Avtaleinng
1Avtaleinngåelse, avtaletolkning og erstatning
hvis avtale ikke kommer i stand
- Advokat Lars Sperre og advokatfullmektig Ola Ø.
Nisja
2KISS-prinsippet
3Innledning avtaleretten satt i system
- Avtalerett/kontraktsrett/obligasjonsrett
- Grunnleggende spørsmål
- Er avtale kommet i stand? (inngåelse/avtalerett)
- Hva sier avtalen? (tolkning/avtalerett))
- Er kontrakten brutt? (tolkning/obligasjonsrett)
- Hvilke misligholdssanksjoner kommer i så fall til
anvendelse? (tolkning/obligasjonsrett) - Er avtalen ugyldig eller falt bort av andre
grunner? (avtalerett/obligasjonsrett, eksempelvis
avtl. 33 og 36, læren om bristende
forutsetninger etc) - Betydningen av å se kontraktsretten i sammenheng
- Eksempel eksamen, profesjonsstudiets fellesdel
våren 1999, benyttes i kursundervisningen til 1.
avdeling - Terminologi avtale kontrakten
- Noen ord om Woxholths metode som anvendes i det
følgende
4Avtaleinngåelse I Noen innledende kommentarer
1/2
- Hva er typisk for en avtale i kontraktsretten?
- Stifter eller endrer rettsforhold mellom partene
- Inngås med hjemmel i den private autonomi
- Er en livsdisposisjon, i motsetning til
dødsdisposisjon arveloven 48 - Upresist En avtale institusjonerer utveksling
av formuesgoder - Rettslig bindende avtaler kan gjennomføres med
domstolenes hjelp - Sentrale utgangspunkt
- Kontraktsfrihet ulovfestet prinsipp
- Til å inngå eller unnlate å inngå avtaler
- Til å velge hvem man vil inngå avtale med
- Til sammen å bestemme innholdet
- Begrensninger
- Vern for den svake part
- Offentlig rettslige regler som konkurranse loven
(sikre effektiv bruk av samfunnets interesser) - Kontraheringsplikt faktisk eller rettslig
monopol
5Avtaleinngåelse I Noen innledende kommentarer
2/2
- Prinsipp om formfrihet ulovfestet prinsipp
- Sammen med avtalefrihetsprinsippet sikres avtalen
som et enkelt og anvendelig instrument - Men flere forhold kan tale for et formkrav
- Store avtaler, klarhet, bevishensyn
- Høyesterett har uttalt at det har formodningen
mot seg at man inngår en eiendomshandel muntlig - Pacta sundt servanda, NL 5-1-2 av 1687,
internasjonalt anerkjent prinsipp - Avtaler skal holdes slik de er inngått
- Unntak for ugyldighet, umulighet, etc.
- Avtaler har som utgangspunkt kun rettsvirkning
mellom partene (inter partes) - Unntak
- Bruk av mellommenn til å inngå avtaler
- Begunstige tredjemann
- Tredjemannsavtaler (tredjemann håndheve sin rett
ved domstolene?) - Eiendomsrettens overførings betydning for
tredjemann (dynamisk tingsrett)
6Avtaleinngåelse II Innledning
- Kjernespørsmålet
- Når står man overfor en uforpliktende
forberedelse (til en rettslig disposisjon) og når
kan det sies at dette stadiet er forlatt, slik at
det foreliggende må regnes som en rettslig
bindende disposisjon - Omtales av Woxholt som disposisjonsspørsmålet
- Overgangen vurderes opp mot ulike
disposisjonskriterier som er utledet av
rettspraksis og juridisk teori (alt. benevning er
avtalestiftende rettsfakta og dispositivt utsagn)
- Hvilke disposisjonskriterier finnes
- Hva er innholdet i disse
- Hvordan avveis de innbyrdes dersom de strider mot
hverandre
7Avtaleinngåelse II Avtaleinngåelse etter
avtaleloven 1/3
- Grunnprinsippet er enighet
- Kjernen i enhver avtaleslutning er at partene er
enige om at avtale skal sluttes og om dens
innhold - Utveksling av sammenfallende tilbud og aksept
stifter en avtale etter avtalelovens modell - Avtalelovens modell bygger på en særskilt
faktisk situasjon to næringsdrivende som ikke er
på samme sted som utveksler tilbud og aksept ved
brev rundt 1900-tallet - Avtalelovens regler er deklaratoriske, jf
avtaleloven 1 - Avtaleloven forutsetter at det utveksles
partsutsagn, disse er - Løfte
- Tar sikte på å skape en rett for adressaten og en
forpliktelse for avgiver - Ensidig som gaveløfte, eller forutsette en aksept
for rettslig binding, i så fall et tilbud - Tilbud blir bindende for avgiver når det har
kommet til adressatens kunnskap (bevissthet) - Påbud
- Tilsikter å skape en rett for avgiveren og en
plikt for mottakeren - Dersom påbudet skal binde mottaker, må det
foreligge en særlig hjemmel - Aktuelle former for påbud i avtaleloven er aksept
og tilbakekall - Påbud er bindende for adressaten fra det
tidspunkt det er kommet frem, jf avtaleloven 2
8Avtaleinngåelse II Avtaleinngåelse etter
avtaleloven 2/3
- Rettsbevarende utsagn
- Typiske er reklamasjoner
- Virkning fra det tidspunkt det er forsvarlig
avsendt, jf avtaleloven 40 og kjøpsloven 82 - Kompetansetildelinger
- Tilsikter å gi adressaten en myndighet til å
skape krav, plikter eller friheter på vegne av
avgiveren - Erklæringsteorien legges til grunn i vurderingen
av partsutsagnets innhold - Hva løftemottakeren med rimelighet kan legge i
løftet - Til forskjell fra viljesteorien forpliktes bare
så langt løftegiver ville det - Hva skal til for at et løfte fører med seg
løftevirkninger (bindende i rettslig forstand) - Hva løftemottaker med rimelighet kan legge i
partsutsagnet sammensatt helhetsvurdering - Rettspraksis viser at visse moment regelmessig
blir tillagt vekt i denne vurderingen - Av en slik art at det kan stifte rett og plikt
- Sondre mot rent fortellende utsagn og
forberedende handlinger - Utsagnet må være noenlunde klart, bestemt og
endelig (se på ordlyden) - Rt 1924 s. 929 forvisset om at det skal bli
ordnet med det første - Rt. 1985 s. 149 kun en idéskisse til løsning
fra den ene parten
9Avtaleinngåelse II Avtaleinngåelse etter
avtaleloven 3/3
- Hovedregel følger antitetisk av avtaleloven 7
et tilbud binder avgiver når det har kommet til
mottakers kunnskap - For mottaker er tilbudet en betinget rett må
akseptere tilbudet før en avtale foreligger - Mottaker av tilbudet har fire handlingsalternative
r som reguleres i avtaleloven - Tilbudet avslås uttrykkelig av mottaker,
avtaleloven 5 - Tilbudet er da ikke lenger bindende for
tilbyderen - Tilbudet aksepteres innenfor akseptfristen,
avtaleloven 2 og 3 - Må avklare akseptfristens utgangspunkt, lengde og
fristavbrytelse - Aksepten kommer for sent frem anses som nytt
tilbud - Aksepten er ikke overensstemmende med tilbudet
nytt tilbud, jf avtaleloven 6 (1) - Mottilbud eller forhandlinger
- Mottilbud er det samme som når en aksept ikke
dekker tilbudet, 6 (1) - Forhandlinger må vurderes om det er et avslag,
ellers gjelder vanlige akseptfristregler - Adressaten for tilbudet forholder seg passiv
- Utgangspunktet er at tilbudet bortfaller
- Unntak avtaleloven 9, der tilbudet er fremkalt
av adressaten
10Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 1/4
- Problemet er stadig om partene er blitt enige
- Tilnærmet umulig å gi en uttømmende fremstilling
av typetilfeller - Kontraktsslutning gjennom forhandlinger
- Meget praktisk to ulike utgangspunkt
- Partsfastsatte disposisjonskriterier
prosedyreavtalen må tolkes - Ordrebekreftelse
- Avtale om trinnvis binding (due diligence
forbehold, etc.) - Avtalt skriftform
- Styreforbehold
- Trinnvis binding deklaratoriske regler
- Ved store kontrakter er det vanskelig å
identifisere tilbud og aksept. Avtalene gror frem
gjennom forhandlinger - Spørsmålet er da om når det er oppnådd en slik
grad av enighet at det er naturlig å si at
partene er kontraktsrettslig forpliktet
11Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 2/4
- Trinnvis binding deklaratoriske regler,
fortsetter - Det kan ikke kreves at partene er enige om alt
- I rettspraksis er det mange eksempler på at man
har konkludert med at det foreligger
tilstrekkelig grad av enighet, selv om det kun
foreligger enighet om avtalens vesentligste
punkter - Avtalen må i så fall utfylles med delaratorisk
rett - Utgangspunktet om vesentlige forhold må brukes
med varsomhet. Avtalens art vil være et relevant
vurderingstema langvarige kontraktsforhold - Woxholts disposisjonskriterier kan benyttes i
drøftelsen av om det foreligger tilstrekkelig
enighet - Utledes fra rettspraksis at visse moment er
relevante og har vekt i vurderingen - Ordlyden, Scania dommen i Rt 1991 s. 1171
- Språklig kontekst/sammenheng, Rt 1991, 1171
- Form, Rt 1990 s. 1060, telefonsamtale som
grunnlag - Innhold, hva skal avtale omfatte
- Etterfølgende opptreden
- (Passivitet, rimelighet, osv. Se Woholt)
12Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 3/4
- Anbud
- Benyttes ved større kontrakter, standard ved
entreprise - Er en (ensidig fastsatt) prosedyreavtale
- Lov om offentlige anskaffelser og NS 3400
beskriver denne typen prosedyrer - Anbudsinnbydelse med et anbudsgrunnlag, leveres
anbud, velges et anbud i et anbudsmøte. Dette er
et avslag for de øvrige anbydere - Prinsipp om avtalefrihet tilsier at
anbudsinnbyder kan velge fritt, men avgjørelsen
(valget) må treffes på et forsvarlig grunnlag. - Masseavtaler
- Avtaler som inngås i et stort antall i
dagliglivet, for eksempel butikkjøp i
supermarked. - Passer ikke til avtalelovens system med tilbud og
aksept - Problem ift. når det foreligger rettslig binding
mellom partene (varer i handlekurven?)
13Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker
fra avtaleloven 4/4
- Standardvilkår
- Kontraktsvilkår som er utarbeidet på forhånd, og
som tilsiktes anvendt i et ubestemt antall
fremtidige, konkrete kontraktsforhold av en
nærmere bestemt type - Det sentrale spørsmålet i vår sammenheng er om
partene har vedtatt vilkårene - Har busspassasjeren akseptert standardvilkårene
eller skal avtaleforholdet mellom han og
busselskapet utfylles med deklaratorisk
lovgivning (som ofte er mer balansert)? - To ulike utgangspunkt
- Dersom standardvilkårene i seg selv utgjør
avtalen, så et spørsmål om inngått avtale - Dersom det er henvist til standardvilkårene i
avtalen, er utgangspunktet at en henvisning
binder partene, men henvisningen må analyseres
nærmere - Woxholt formulerer vurderingstemaet som
- Vilkårene vil bli ansett som en del av
avtaleforholdet, forutsatt at henvisningen skjer
på en måte som ikke er uvanlig eller atypisk og
at vilkårene i rimelig grad er gjort tilgjengelig
for den annen part. - Typiske eksempler
- Rt 1968 s. 1188, Pakkseddel-dommen. Vilkår trykt
på pakkseddel ved en vareleveranse var ikke
vedtatt. - Rt. 1973 s. 967, Speditør-dommen. Eksempel på
lavere terskel der vilkårene er vanlige, agreed
documents (utformet felles av begge sider) - Sentralt moment hvem som er part særlig ved
forbrukere høynes kravene til vedtakelse.
14Avtaletolkning I - innledning
- Hva er avtaletolkning?
- Å finne ut hva avtalen sier å finne
meningsinnholdet i kontrakten - Hva er forpliktelsen? Hvor mye ved skal leveres
og når? Hva er prisen? - Hva er konsekvensene av brudd på avtalen? Hva er
vilkåret for å heve under denne kontrakten? - Fastleggelse av kontraktens rettsvirkninger
pacta sunt servanda - Tolkning og utfylling
- Tolkning utgangspunkt i kontrakten og de
tilliggende omstendigheter - Utfylling deklaratorisk lovgivning, alminnelig
obligasjonsrett, kontraktspraksis mv - Sondring mellom egentlig avtaleinnhold og
avtaleinnholdet slik det til slutt fremkommer
(Woxholth s. 432) - Kritikken Sondringen er teoretisk
(Ramberg/Ramberg og Woxholth) - Tematikk
- Avtale er inngått, innholdet skal klargjøres
15Avtaletolkning II - oversikt
- Tolkningsprinsipper/tolkningsteorier
(tolkningsstandarder) - Tolkningsmomenter/tolkningsdata
- Tolkningsregler (subsidiære)
- Bygger sterkt på Woxholths fremstilling i det
følgende
16Avtaletolkning II - tolkningsteorier
- Utgangspunkt i en subjektiv tolkningsteori den
subjektive fellesforståelse, jf. Rt. 1991 side
719 (Hardhausdommen) - Dersom partene er enige om et tolkningsresultat,
legges dette til grunn - Teorien går ut på å finne ut hva den erklærende
part har ment - I praksis hva er den alminnelige forståelse av
denne kontrakten (objektiv forståelse av
kontraktens ordlyd), objektiv tolkningsteori,
eks. kjl 89(1)(2) - objektivt sett rimelige og fornuftige mening med
kontraktens bestemmelser - Utgangspunktet for prosessen så langt som mulig
felles forståelse, ellers objektiv forståelse.
17Avtaletolkning III tolkningsdata 1/5
- 1) Ordlyd
- - Det klare utgangspunkt
- - Vanlig språkbruk, unntak for alder, spesiell
sedvane, spesiell terminologi, - 2) Woxholth systeminnrettet tolkning
- - Hva harmonerer best med kontrakten/kontraktssit
uasjonen for øvrig? - - Se på avtalens øvrige punkter og dens
systematikk - 3) Forhandlinger
- - Møtereferater, forarbeider, Rt. 1980 side 84,
Rt. 1994 side 471
18Avtaletolkning III tolkningsdata 2/5
- 4) Praksis mellom partene, tidligere avtaler
- - Hvordan har partene gjort dette tidligere
- 5) Faktisk bakgrunn hva foregikk mellom partene
før avtaleinngåelse - - Rt. 1989 side 79
- - Kan si noe om bakgrunnen for at avtale ble
inngått - 6) Partenes forutsetninger
- - Følger 5)
- - Vanskelig bevismessig, hvordan har disse
kommet til uttrykk?
19Avtaletolkning III tolkningsdata 3/5
- 7) Formålet med kontrakten
- - Sterk rettskildemessig støtte, formålsrettet
tolkning - 8) Vederlaget / ytelsen sier gjerne noe om
kvalitet mv - 9) Innholdet det minst vidtrekkende alternativ
som det mest sannsynlige (jo strengere
forpliktelse, jo klarere må denne ha kommet til
uttrykk)
20Avtaletolkning III tolkningsdata 4/5
- 10) Form
- - Som ved avtaleinngåelse, man ser på formen,
detaljgrad, kan si oss noe om graden av binding - 11) Culpasanksjoner
- 12) Etterfølgende forhold
- - Partenes opptreden etter avtaleinngåelsen (jf.
konkludent atferd) - 13) Reelle hensyn
- - Konsekvensorientering / rimelighetsbetraktninge
r (avtl. 36 som tolkningsmoment, jf. FA) - - Lojalitetsprinsippet i norsk rett, jf.
eksempelvis Rt. 1984 side 1078
21Avtaletolkning III tolkningsdata 5/5
- 14) Operasjonshensynet
- - Man søker å finne tolkninger som gir avtalen
virkning (gjør den operativ mellom partene) - 15) Tolkning i tråd med bakgrunnsretten
- - Man velger løsninger som er i tråd med
bakgrunnsretten - Er disse to tolkningsmomenter i egentlig forstand?
22Avtaletolkning IV tolkningsregler (subsidiære)
- Uklarhetsregelen ugunst for forfatter, se Rt.
1992 side 1105, avtl. 37 hva gjelder
standardvilkår - Minimum minst inngripende
- Skrevne går foran trykte (?)
- Brødtekst foran overskrift (?)
- Rettelser/tilføyelser går foran opprinnelig tekst
- Håndskrevet foran trykt tekst
- Individuelle vilkår går foran generelle
- Vær forsiktig ved anvendelsen av disse
tolkningsreglene
23Avtaletolkning V Grensen mellom avtalesensur,
avtaletolkning og strenge krav til vedtagelse
- Sensur Domstolene rimelighetsvurderer kontrakten
eller standardvilkårene (særlig avtl. 36 og
37) - Forholdet til pacta sunt servanda
- Forholdet til innskrenkende tolkning (åpen og
skjult fremgangsmåte) - Forholdet til strenge krav til vedtakelse (av
standardvilkår), se eksempelvis Rt. 2004 side 675
(Agurkpinnedommen)
24Avtaletolkning VI særlig om standardvilkår
- Vanskelig å finne en subjektiv fellesforståelse
- Enkelte ganger finnes forarbeider et særskilt
tolkningsmoment, jf. Rt. 1991 side 719
(Hardhausdommen) - Betydningen av vederlag og formål med kontrakten
- Tolkning som ellers i kontraktsretten
- Beskyttelse av en svakere part?
- Uklarhetsregelen en særlig betydning ved
ensidig utarbeidede standardvilkår eller
standardvilkår presentert av én part? - Jan Hellner kritisk
- Internasjonalt problem rettslige begreper kan ha
ulik betydning over landegrensene, jf.
internasjonale standardvilkår, modellover o.s.v.
25Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand I
- Tematikk hvor er vi?
- Bindende avtale er ikke inngått
- En part er forsmådd og ønsker dekning av et
økonomisk tap - Hva er tapet?
- Positiv kontraktsinteresse?
- Negativ kontraktsinteresse?
- Prekontraktuelt ansvar (Simonsen)
- Dermed forskjell fra misligholdsvirkninger
26Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand II
- For å kreve erstatning i norsk rett må tre
grunnleggende vilkår være oppfylt - Økonomisk tap
- Ansvarsgrunnlag
- Adekvat årsakssammenheng (faktisk og rettslig
årsakssammenheng)
27Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand III
Økonomisk tap
- Hva består et eventuelt tap i?
- Utgifter ifm forhandlinger
- Prosjektering/tegning/utvikling av forslag
- Anvendt tid
- Klar hovedregel slike utgifter må bære av parten
selv - Kontraktsfriheten ingen plikt til å inngå
kontrakter man inngår kontrakter om hva man
vil, med hvem man vil og når man vil (hovedregel)
28Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand IV
Ansvarsgrunnlag
- Culpa in contrahendo (skyld utvist under
kontraktsforhandlingene) - Berettiget forventning (villedelse)
- Rt. 1970 side 637 (Skoleskyssdommen)
- Rt. 1981 side 462 (Malvikdommen)
- Viktig avgjørelse Rt. 1998 side 761
(Kinahansendommen) - Om vurderingstemaet Hvilken rettslig norm dette
hendelsesforløpet her skal vurderes opp mot, er
noe uavklart i norsk rett det er en sparsom
rettspraksis og ikke noen helt entydig juridisk
teori når det gjelder vilkårene for erstatning
for negativ kontraktsinteresse. Men
utgangspunktet må være at det kreves en
klanderverdig opptreden under kontraktsforhandling
ene - illojalitet, uredelighet, forledelse eller
liknende. I en nylig utkommet avhandling drøftes
også urimelig eller usaklig avbruddsgrunn som et
mulig ansvarsgrunnlag
29Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand V
Adekvat årsakssammenheng
- Tapet må skyldes det som legges til grunn som
ansvarsgrunnlag
30Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand VI
Eksempler
- Informasjonsplikt (en side mot misligholdt
opplysningsplikt som grunnlag for kontraktsbrudd) - En part informerer ikke om sentrale forhold på et
tidlig tidspunkt - Forhandlingene er/blir formålsløse
- Forhandlingsforbud? Varierer med bransje (gitt på
eksamen) - Med andre ord nært knyttet opp mot det
ulovfestede lojalitetsprinsippet i norsk rett,
jf. Rt. 1984 side 1078 og Rt. 1984 side 28
31Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand VII
Særlig om anbudsretten
- Rt. 2001 side 1062 (Nucleusdommen)
- Som påpeika av Simonsen på side 359-361,
tilseier karakteren av anbodsretten at det kan
vere aktuelt å ta i bruk mellomløysingar, med
element både frå kontraktretten og frå den
vanlege skadebotretten. Dette er eg einig i, i
det eg her legg til at den nærare utforminga
nettopp må ta utgangspunkt i dei særdraga som
følgjer med bruk av anbod. Gjennom den negative
kontraktsinteressa vil ein anbydar kunne få det
han har tapt ved å innrette seg i tillit til ei
kunngjering om anbod. Den positive
kontraktsinteressa byggjer på at anbydaren skal
stillast som om han hadde fått anbodet. Generelt
kan det nok seiast at eit slikt krav - som har
utgangspunkt i forventing om eit oppdrag -
naturleg kan ha eit meir avgrensa vern enn eit
krav bygd på spilte utgifter. Ikkje minst i
utbyggingssamanheng er det velkjent at det ligg
mange risiki i gjennomføringa av eit tiltak.
Etter mitt syn bør det derfor stillast opp nærare
vilkår for at ein anbydar skal kunne krevje dekt
den positive kontraktsinteressa. -
- Det må vere eit visst rom for feil ved vurdering
av anbod, både med omsyn til det faktiske
grunnlaget og med omsyn til forståing av
regelverket, utan at dette gir grunnlag for
ansvar for den positive kontraktsinteressa. Etter
mitt syn bør utgangspunktet vere at det må vere
vesentlege feil. I vurderinga av om ein feil er
vesentleg, må det takast omsyn både til
storleiken på feilen, typen av feil og kor mykje
oppdragsgivaren er å leggje til last. -
- Etter mitt syn bør det også skje ei tilstramming
av beviskravet for årsakssamanheng samanhalde med
det vanlege beviskravet. Ofte vil det vere
vanskeleg å seie om ein feil har spela inn ved
avgjerda. Det må krevjast at anbydar med klar
sannsynlegovervekt viser at oppdraget skulle gått
til vedkomande anbydar.
32Avslutning - eksamenstips
- Om skrivingen
- Skriv klart, tydelig og presist
- Bruk overskrifter, understreking og avsnitt
(anbefaling, ikke krav) - Prøv å se etter og finne ut hva oppgaven faktisk
spør etter (både praktikum og teori), og svar på
nettopp dette - Vis kunnskap
- Om kontraktsretten/avtaleretten
- Se de ulike delene av faget i sammenheng, pacta
sunt servanda som rød tråd - Utviklingslinjer EU-arbeid på kontraktsrettens
område (fortsatt harmonisering), UNIDROIT, PECL,
CISG - Nyere rettspraksis Se eksempelvis
HR-2005-01471-A, Rt. 2005 side 268 og Rt. 2005
side 507
33Takk for oppmerksomheten!