Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg

1
Kapittel 9 Kommunikasjon og kultur i Noreg
NYNORSK

• Elevane skal kunne
• gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle
  revolusjonen og undersøkje kva han fekk å seie
  for næringsutvikling og sosiale forhold i det
  norske samfunnet
• gjere greie for demokratiutvikling i Noreg frå
  1800-talet og fram til 1945 og analysere
  drivkreftene bak denne utviklinga
• gjere greie for den politikken den norske
  nasjonalstaten førte overfor urfolk, nasjonale og
  etniske minoritetar på 1800- og 1900-talet og
  diskutere nokre konsekvensar av denne politikken
• gjere greie for korleis arbeidsliv og
  arbeidsdeling mellom kjønna har endra seg i Noreg
  frå 1800-talet og fram til i dag

2
Hovudtrekk

• Betre kommunikasjon og infrastruktur knytte
  menneska i landet meir
• saman.
•  
• Samanbindinga var viktig for utviklinga av eit
  moderne samfunn
•  
• auka varebyte
•  
• auka fellesskap
•  
• auka samhandling mellom folk

3
Hovudtrekk

• Viktig for utviklinga av eit moderne samfunn var
  også
•  
• auka skolegang
•  
• framveksten av fleire kulturelle organisasjonar
  og rørsler
•  
• nye kunnskapar

4
Kommunikasjonsrevolusjonen

• Kysten
•  
• Fyrvesenet blei bygd ut frå 1840-åra.
•  
• Ferdsla langs kysten blei tryggare.
•  
• - Ein kunne segle om natta og i vintermørket.
•  
• Kystleia, hovudveg nummer ein, blei no langt
  meir effektiv.
•  
• Svært viktig for båtar med faste ruter, som
  Hurtigruta og rutebåtar til
• utlandet.
•  
• - Lettare å bruke dampbåtar.

5
Innlandet

• Norges Geografiske Oppmåling blei etablert i
  1773.
•  
• Kartlegginga av landet gav styresmaktene
  oversikt over vegar
• og naturressursar.
•  
• Midt på 1800-talet var ei detaljert kartlegging
  av heile landet i
• gang.
•  
• Dei første gode noregskarta til skolebruk blei
  laga i 1840-åra.
•  
• I åra 18471851 blei også det første vegkartet
  over Noreg gitt
• ut.

6
Postverket

• - Postrutene knytte landet og menneska saman.
  Viktig for utveksling av
• informasjon og idear.
•  
• Frimerke og postkasser innførte i 1854.
•  
• Felles tidssone for heile landet innført i
  1895.
•  
• - Tidsdisiplin Punktleg og regelmessig.
•  
• Postverket blei pådrivar for utviklinga av
  rutesystem til sjøs og på
• vegar og jernbane.
•  
• - 1848 1 millionar brev sende, 1900 44
  millionar.

7
Vegar og jernbanar

• - Utviklinga av vegnettet skaut fart midt på
  1800-talet.
•  
• I 1845 opna den første jernbanen med
  damplokomotiv på strekninga
• KristianiaEidsvoll.
•  
• Fram til 1914 blei det bygd over 3000 km
  jernbane.
•  
• - Både statleg satsing og privat jernbanebygging.
•  
• Rundt 1900 hadde landet om lag 10 000 km
  hovudveg.
•  
• Tidleg på 1900-talet kom den første organiserte
  biltransporten av
• post og passasjerar.

8
Telegraf og telefon

• Den første telegraflinja i Noreg, mellom
  Kristiania og Drammen,
• kom i 1855.
•  
• Omkring 1880 var landet knytt saman gjennom eit
  nett av
• telegrafleidningar.
•  
• Dei første telefonforeiningane og lokale
  telefonnetta blei oppretta i
• byane i 1880-åra.
•  
• - Til å begynne med var det private og kommunane
  som dreiv
• telefonverksemda, men staten tok etter kvart
  over.
•  
• I 1914 var det 50 000 telefonapparat i landet.

9
Kulturell modernisering

• Endringar i
•  
• opplæring og skolegang
•  
• korleis menneska praktiserte si tru
•  
• organisasjonsvanane blant folk nye former for
  fellesskap
•  
• synet på eit nasjonalt fellesskap og på norsk
  kultur og norsk
• identitet

10
Det nye samfunnet

• Stadig fleire ville forme sitt eige liv, sine
  eigne verdiar og
• omgangsformer.
•  
• Mange arbeidde også for å forandre samfunnet.
•  
• Verdiar og uttrykksformer blei utveksla mellom
  bygder og byar, og
• mellom landsdelar.
•  
• Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling mellom
  Noreg og
• utlandet.

11
Skolen

• Skolereformer medverka sterkt til ei vidare
  demokratisering av
• samfunnet.
•  
• Skolelova frå 1860.
•  
• Bygdeskolane med faste skolehus.
•  
• Utbygging av skolar.
•  
• Lærarseminar.

12
Skolen

• Nye fag og utvida skoletid.
•  
• Skolen medverka til disiplinering av
  befolkninga.
•  
• Skolen medverka til nasjonsbygging og nasjonal
  identitet.
•  
• Foreldra mista sitt monopol som oppsedarar.

13
Fornorskingsskole og minoritetar

• For samisk og kvensk ungdom blei utvidinga av
  skolekunnskapen
• samtidig også ei fornorsking.
•  
• Ein skoleinstruks frå 1880 slo fast at samiske
  og kvenske barn no
• skulle undervisast på norsk.

14
Fornorskingsskole og minoriteter

• Motiva bak fornorskingspolitikken var delte
•  
• Gi minoritetsbarna same tilgjenge til norsk
  kultur, utdanning,
• samfunnsliv og demokrati som dei andre norske
  barna.
•  
• Viske ut minoritetskulturen og -språket, som
  blei oppfatta som
• fattig, framandt og farleg.

15
Lesing og skriving utvidar verda

• Fleire aviser til byar og bygder.
•  
• Lesekunsten gjorde verda større.
•  
• Fleire blei opptekne av hendingar utanfor
  lokalsamfunnet.

16
Truslivet blir mangesidig

• Grunnlovsendring i 1842 Lekfolk fekk lov til å
  drive kristen
• forkynning.
•  
• Folk kunne samlast om Guds ord heime i stua hos
  kvarandre,
• grunnleggje frie forsamlingar og halde religiøse
  møte.
•  
• Bedehusrørsla spreidde seg til bygder og byar,
  særleg frå 1870-
• åra.
•  
• Bedehusfolket la vekt på vekking og personleg
  omvending.

17
Truslivet blir mangesidig

• Det voks også fram fleire misjonsforeiningar,
  der særleg kvinner
• var aktive.
•  
• I 1890-åra kom det fleire jødiske flyktningar
  til landet.
•  
• Særleg i byane og blant kunstnarar og
  akademikarar oppstod
• miljø som rekna seg som ikkje-religiøse og kalla
  seg fritenkjarar.

18
Fråhaldsrørsla

• Rundt 1850 var alkoholmisbruk det største
  sosiale problemet i
• landet.
•  
• Fråhaldssaka og kampen mot fylla var ei av dei
  viktigaste
• sosialpolitiske sakene i Noreg.
•  
• Totalfråhaldsrørsla blei grunnlagd i 1870 og
  fekk snart 150 000
• medlemmer.
•  
• Fråhaldsrørsla var ei sosial reformrørsle.

19
Kvinner krev rettar

• Kvinner organiserte seg i foreiningar.
•  
• Foreiningane var av tre typar
•  
• dei som skulle hjelpe andre
•  
• dei som arbeidde for eigne yrkesinteresser
•  
• foreiningar som arbeidde for rettane til
  kvinner i samfunnet
• generelt

20
Kvinner krev rettar

• - Dei største organisasjonane blant kvinner hørte
  til den første
• gruppa
•  
• Organisasjonar for misjon, mot alkohol og for
  frivillig helse- og omsorgsarbeid.
•  
• Norsk Kvinnesaksforening blei grunnlagd i 1884
  av Gina Krog og
• Hagbart Emanuel Berner.

21
Kamp for kvinneleg røysterett

• To foreiningar for kvinneleg røysterett, den
  eine skipa i 1886 og
• den andre i 1898, begge med Gina Krog som leiar.
•  
• Dei fleste av dei fremste forfattarane i landet
  gav kvinnene sterk
• støtte, blant dei Henrik Ibsen, Arne Garborg,
  Camilla Collett, Amalie
• Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

22
Viktige framsteg på området utdanning og yrke

• 1882 Kvinner fekk rett til å ta examen artium.
•  
• 1884 Kvinner fekk fullt tilgjenge til
  universitetet.
•  
• 1913 Alle kvinner fekk røysterett og formell
  rett til å ha alle
• statlege embete, med unntak av presteembete og
  militære embete.

23
Nasjonal vekking

• Embetsmennene stod for ei praktisk
  nasjonsbygging.
•  
• Venstre nasjonalisme og kampen for
  demokratisering.
•  
• Nasjonalromantikken fekk oppslutning blant
  kunstnarar,
• akademikarar og borgarskap.
•  
• Nasjonale rørsler var i åra før 1905 viktige i
  arbeidet for å få
• Noreg ut av unionen med Sverige.
•  
• Folk engasjerte seg i større nasjonale
  politiske spørsmål.