SMB

1
SMB DAGEN 2004

• Are Halhjem, Statsautorisert revisor
• FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)

2
FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)

• Eies av to statsautoriserte revisorer
• 19 ansatte (hel- og deltid)
• Betjener kunder i hele Norge, hovedvekten ligger
  i Oslo og Akershus
• Tjenester
• Regnskapsføring
• Vikarer/utleie
• Bistand
• Kundeportefølje
• Betydelig del av omsetningen kommer fra
  utekunder
• Benytter Mamut Business Software på tilnærmet
  alle våre kunder

3
Agenda

• Forslag til endringer i
• regnskapsloven
• Utvalgte emner skatt og avgift
• Utvalgte emner lønn
• Nærstående parter

4
Regnskapsloven

• Generell informasjon
• Regnskapsloven / IAS
• Regnskapsplikt
• Definisjon små foretak
• Konsernregnskapsplikt
• Årsberetning og årsregnskap
• Vurderingsregler
• Oppstillingsplan
• Noter

5
Regnskapsloven

• Bakgrunn for utredningen (NOU 200323)
• Regnskapsloven av 1. januar 1999 skulle evalueres
  etter tre år.
• Internasjonal utvikling på regnskapsområdet.
  Norge medlem av EØS -gt følge EUs utvikling innen
  området.
• Allerede krav
• Alle børsnoterte selskaper skal fra og med
  regnskapsåret 2005 utarbeide konsernregnskap
  etter internasjonale regnskapsstandarder
• Implementering av fair value direktivet fra og
  med 2004. Gjelder kun konsernregnskapet og er en
  valgadgang, ikke plikt.

6
Regnskapsloven

• Konsekvenser
• De internasjonale regnskapsstandardene stiller
  vesentlig mer omfattende og detaljerte krav,
  sammenlignet med det som hittil har fulgt av
  regnskapsloven og norske regnskapsstandarder.
• Størst konsekvens for børsnoterte selskaper,
  minst for små foretak
• (Regnskapslovutvalget har ikke vurdert
  regnskapslovens kapittel 2 om registrering og
  dokumentasjon av regnskapsopplysninger)

7
Regnskapsloven

• Forkortelser
• IASB (utgir internasjonale standarder)
  International Accounting Standard Board
• IAS (gml. standarder) International
  Accounting Standard
• 34 IAS
• IFRS (nye standarder fom 2003)
• International Financial Reporting Standards
• 1 IFRS

8
Regnskapsloven
IAS-forordninger IAS-forordninger Pliktig Valgmulighet Utvalgets forslag
Børs-noterte foretak Konsernregnskap IAS/IFRS nå legges til grunn    
Børs-noterte foretak Selskapsregnskap   Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Ikke krav og ikke tillatt
Andre foretak Konsernregnskap   Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Tillatt valgmulighet, ikke krav
Andre foretak Selskapsregnskap   Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Ikke krav og ikke tillatt

• Andre foretak kan frivillig underlegge seg
  IAS/IFRS standarder i konsernregnskapet. Et slikt
  valg vil innebære at foretaket må oppfylle
  samtlige krav. Dette vil medføre betydelig mer
  krav til regnskapet, med tilhørende høyere
  ressursforbruk og kostnader.

9
Regnskapsloven

• Regnskapsloven og forholdet til IAS/IFRS
• Utgangspunktet at alle tillatte IAS/IFRS
  løsninger skal være mulig å gjennomføre innenfor
  rammene av den norske regnskapsloven.
• To unntak
• Oppskrivningsadgang i IAS 16 vil ikke tillates
• For valuta er regnskapslovens/de forslåtte
  bokføringsreglene til hinder for anvendelse av
  noen av valgmulighetene i IAS 21.

10
Regnskapsloven

• Regnskapsplikt
• Videreføring av regnskapslovens system for
  regnskapsplikt
• NB! En del foretak har regnskapsplikt gjennom
  særlover.
• Terskelverdien
• Foreslås pengeverdijustert hvert 5 år. Samordnes
  med tilsvarende justering av terskelverdi for små
  foretak.
• Sum eiendeler
• Verdi iht. verdivurderingsreglene i
  regnskapsloven, alternativt kan skattemessige
  verdier legges til grunn hvis ikke
  anskaffelseskost kan identifiseres.
• Årsverk
• Uendret

11
Regnskapsloven

• Regnskapsplikt fortsetter
• Inntreden og opphør av regnskapsplikt
• Inntreffer først når foretaket overskrider
  grensene på balansedagen i de to påfølgende
  regnskapsår.
• Opphør det andre året dersom foretaket i de to
  etterfølgende år er under terskelverdien på
  balansedagen.

12
Regnskapsloven

• Differensiering
• Definisjonen Store foretak utgår
• Definisjonen av Små foretak
• Som små foretak regnes regnskapspliktige som på
  balansedagen ikke overskrider grensen for to av
  følgende tre vilkår
• Salgsinntekter 60 mill kr (40 mill)
• Balansesum 30 mill kr (20 mill)
• Gj.snittlig antall ansatte i regnskapsåret 50
  årsverk
• Terskelverdien reguleres hvert 5 år
• NB! Allmennaksjeselskap regnes ikke som små
  foretak uansett størrelse

13
Regnskapsloven

• Konsernregnskapsplikt
• Foreslått uendret
• M.a.o små foretak er fortsatt unntatt fra
  konsernregnskapsplikten
• Økningen i terskelverdien vil medføre at en
  større andel foretak blir unntatt
  konsernregnskapsplikten
• Konserndefinisjonen
• Kun en mindre endring. Hvis foretaket har
  juridisk kontroll, men ikke bestemmende
  innflytelse vil foretaker ikke bli definert som
  konsern.

14
Regnskapsloven

• Årsregnskap og årsberetningen
• Innføres en formålsbestemmelse
• Årsregnskapet og årsberetningens formål er å
  danne grunnlaget for regnskapsbrukernes
  bedømmelse av foretakets utvikling, finansielle
  stilling, resultat og risiki.

15
Regnskapsloven

• Årsberetningen
• (små foretak kan begrense redegjørelsen til
• opplysningene som nevnt i pkt. 1, 2, 3, 6, 7)
• Innføres en formålsbestemmelse
• 1) Virksomhetens art og sted
• Videreføres som tidligere
• 2) Redegjørelse om årsregnskapet
• stilling og resultat endres til foretakets
  resultat og finansielle stilling

16
Regnskapsloven

• 3) Forutsetning om fortsatt drift
• Videreføres med enkelte justeringer
• Hvis 50 av EK er tapt skal det opplyses om det
  er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre
  selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet
• Hvis det er overveiende sannsynlig at
  virksomheten vil bli avviklet skal det redegjøres
  for hvordan virkelig verdi ved avviklingen er
  beregnet dersom dette ikke fremgår i noter til
  årsregnskapet
• 4) Opplysninger om framtidig utvikling
• 5) og finansiell risiko
• Skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse
  og risikoforhold som utfyller den informasjon som
  gis i årsregnskapet
• Det skal gis opplysninger om finansiell risiko er
  av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld,
  finansiell stilling og resultat.

17
Regnskapsloven

• 6) Resultatdisponering
• Gis åpning for at dette kan opplyses om i
  årsregnskapet/note
• 7) Andre opplysninger
• Likestilling fjernes

18
Regnskapsloven

• Regnskapsvaluta og språk
• Valuta
• Utgangspunktet norske kroner.
• Gis åpning for at selskapsregnskapet, og ikke
  bare konsernregnskapet kan avlegges i funksjonell
  valuta
• Gir en del utfordringer i forhold til
  nedskrivnings-behov etc.
• Språk
• Årsregnskapet og årsberetningen skal være på
  norsk. Departementet kan gi unntak.

19
Regnskapsloven

• Vurderingsregler
• Klassifisering ev eiendeler og gjeld
• Regnskapslovens regler må klargjøres slik at
  IAS-regler kan anvendes i Norge, spesielt gjelder
  dette ettårsregelen
• Eks Neste års avdrag langsiktig gjeld
  klassifiseres som kortsiktig
• Anskaffelseskost
• Lettelse i kravene til balanseføring av
  finansieringsutgifter for anleggsmidler med lang
  tilvirkningstid
• Oppskrivning
• Viderefører forbudet, avvik i forhold til IAS

20
Regnskapsloven

• Forskning og utvikling
• Ugifter til egen forskning skal kostnadsføres
• Plikt til balanseføring av utviklingsutgifter
  dersom vilkårene oppfylles
• Unntak små foretak, kan kostnadsføre utgiftene
  til egen produktutvikling
• Goodwill
• Avskrivninger av goodwill kan unnlates, forutsatt
  at det foretas en årlig nedskrivningstest som
  skal gjennomføres i samsvar med god
  regnskapsskikk.
• Skal fortsatt være tillatt å gjennomføre
  avskrivninger.
• Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres (som
  i dag)
• Negativ goodwill kan ikke føres opp

21
Regnskapsloven

• Investeringseiendommer
• Definisjon eiendommer som eies med det formål å
  få inntjening gjennom leieinntekter og/eller
  gjennom økning av markedsverdi.
• Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig
  verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig.
• Urealisert gevinst foreslås å være bunden
  egenkapital i forhold til utbytte og lignende.
  Aksjelovens prg. 3-3a endres og det opprettes et
  virkelig verdifond.

22
Regnskapsloven

• Oppstillingsplan
• Resultatregnskapet
• Foretatt en del forenklinger i oppstillingsplanen
  for å tilpasse seg IAS
• Åpner for funksjonsinndelt oppstillingsplan
• Opphever kravet til opplysning om avsetning til
  fond for vurderingsforskjeller, utbytte og avgitt
  konsernbidrag. Må da opplyses i årsberetningen
  eller note.

23
Regnskapsloven

• Balansen
• To nye poster
• Investeringseiendommer
• Biologiske eiendeler
• Kan sette opp balansen som en likviditetspresentas
  jon forutsatt at dette gir en mer
  relevant og pålitelig informasjon.

24
Regnskapsloven

• Noter
• Flere av noteopplysningene for store foretak
  oppheves
• Notekrav som oppheves i sin helhet
• 7-6, Store enkelttransaksjoner
• 7-9, Langsiktige tilvirkningskontrakter
• 7-20, Obligasjoner
• 7-33, Betingede utfall
• 7-34, Utvinning av petroleum, kraftproduksjon etc
• Regnskapsprinsipper
• Forskjellig prinsippanvendelser i selskaps- og
  konsernregnskapet skal opplyses og begrunnes.

25
Regnskapsloven

• Finansielle derivater/markedsrisiko
• Fair value-direktivet gjennomføres allerede
  f.o.m. regnskapsåret 2004
• Immaterielle eiendeler
• Det skal gis opplysninger om forsknings- og
  utviklingsaktiviteter.
• Virkelig verdi av finansielle instrumenter,
  investeringseiendommer og biologiske eiendeler
• Betydelige krav
• Fordringer
• Opplyse om fordringen forfaller senere enn ett år
  etter regnskapsårets slutt, med mindre dette er
  opplyst i balansen.

26
Regnskapsloven

• Gjeld
• Ikke lenger krav om å oppgi balanseført verdi av
  pantsatte eiendeler
• Egenkapital
• Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note.
  Opplysningene kan i stedet gis i en egen
  oppstilling i årsregnskapet.
• Ytelser til ledende personer mv
• Strengere krav til børsnoterte selskaper
• Lån og sikkerhetsstillelse til ledede personer,
  aksjeeiere etc.
• Videreføres for børsnoterte selskaper og ASA.

27
Regnskapsloven

• Endringer for små foretak.
• Unnlate å utarbeide konsernregnskap
• Hevning av grensen innebærer at flere morselskap
  kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.
• Årsberetningen
• Noe utvidede krav, skal ha en kort redegjørelse
  for regnskapet.
• Noteopplysninger
• Ytterligere forenklinger foreslås

28
Regnskapsloven

• Prinsipper
• Små foretak kan fravike det grunnleggende
  prinsippet om sikring.
• Markedsbaserte finansielle omløpsmidler
• Virkelig verdi hvis pålitelig, ellers benytte de
  generelle vurderingsreglene.
• Fisjon
• Kan benytte regnskapsmessig kontinuitet
• Egne utviklingsutgifter
• Kan utgiftsføres

29
Regnskapsloven

• Goodwill
• Kan benytte avskrivninger
• Klassifisering første års avdrag langsiktig gjeld
• Foreslås unntak
• God regnskapsskikk for små foretak (NRS 8)
• Antas å kunne videreføres tilnærmet uendret

30
Regnskapsloven

• Oppsummering
• Større valgmulighet
• Benytte virkelig verdi
• Flere krav til børsnoterte selskaper
• Strengere krav til selskapets ledelse
  (informasjon til omverdenen)
• Kun mindre endringer for små foretak
• Flere virksomheter blir definert som små foretak

31
Skatt og avgift

• Skattereformen 26. mars 2004
• Formueskatten avvikles
• Halveres i løpet av 2006 og 2007
• Deretter trappes ned med sikte på avvikling
• Fordelsbeskatning av egen bolig
• Fjernes
• Eiendomsskatten videreføres
• Frivillig kommunal skatt på fast eiendom (111
  kommuner pr i dag)
• Lønnstakere
• Marginalskatten reduseres betydelig gjennom
  lavere sats toppskatt og økt innslagspunkt
• Øke minstefradraget
• Innstramning for enkelte naturalytelser ?

32
Skatt og avgift

• Aksjonærmodellen
• Delingsmodellen avvikles
• Kun for personlige aksjonærer
• Utbytte og gevinster utover skjermingsfradraget
  beskattes som alminnelig inntekt med 28
• Skjermingsfradraget beregnes som aksjenes
  kostpris multiplisert med en skjermingsrente, som
  foreslås satt lik risikofri markedsrente etter
  skatt
• Uskjermet aksjeinntekt inngå i alminnelig inntekt
• RISK- og godtgjørelsesreglene fjernes for personer

33
SKATT OG AVGIFT

• Skjermingsmodellen
• Gjelder deltakerlignende selskaper og
  enkeltpersonforetak
• Skattelegger høy eieravkastning som personinntekt
  ved opptjening
• Avkastning innenfor et skjermingsfradrag basert
  på risikofri rente skattelegges som alminnelig
  inntekt, utover dette som personinntekt

34
Skatt og avgift

• Fritaksmodellen
• Selskaper skal fritas for beskatning av utbytte
  og gevinst på aksjer
• Fradragsrett for aksjetap bortfaller
• Aksjegevinst- og tap som realiseres fra og med
  26. mars 2004 behandles etter ovennevnte regler
• Utbytte skattefritt med virkning fra 1.1.2004

35
Skatt og avgift

• Endringer i 2004
• Fradrag kontingenter 1 800 (1 450)
• Bunnfradrag bolig 90 000 (80 000)
• NB! Ligningsverdien for bolig- og
  fritidseiendommer skal for inntektsåret 2003
  reduseres med 5
• Gaver arbeidsforhold 600 (500)
• Kapitalavkastningsgrunnlaget delingsmodellen 7
  (10)
• Innslagspunkt toppskatt økes med 4
• Personfradrag (klassefradrag) økes med 4,1
• Minstefradraget øker med 3.9

36
Skatt og avgift

• Normalrentesatsen settes 3,25
• Fra 1.1-30.6
• Differensiert arbeidsgiveravgift
• Minstegrense registrering merverdiavgiftmanntallet
  50 000 (30 000)
• Persontransport innlemmes i merverdiavgiftssysteme
  t med sats på 6 fra 1. mars 2004
• Næringsdrivende som er avgiftspliktig vil kunne
  trekke fra inngående mva på persontransport
• Varebil klasse 1 likestilles med personbiler i
  momsregelverket fra 1. juli 2004
• Altinn
• Mamut for Altinn

37
Lønn

• Forslag til ny firmabilbeskatning (2005)
• Nedjustering av firmabilkostnadene med 5
• Vinnerne, de med middels dyr firmabil (250
  000) og lang vei til jobb.
• Innstramming for de som kjører firmabil til over
  400 000
• Alternative modeller
• 1) Prosentpåslag
• Inntekstpåslag 30 bilens verdi inntil 250 000
  (75 av bilens verdi etter 3 år)
• Tillegg 20 av bilens verdi over 250 000
• Nybilpris 300 000 gir 85 000 i inntektspåslag
• (250 000 x 0,3 50 000 x 0,2 85 000)

38
Lønn

• 2) Nye satser
• Nedjustere satsene for rimeligere firmabiler
• Innføre flere firmabilskatteklasser for dyrere
  firmabiler
• Redusert sats/kilometerpåslag (25) for biler
  eldre enn tre år.
• Ønsker å øke kjørelengden fra 13 000 km til 15
  000 km og ta bort kjøring hjem arbeid
• Ovennevnte vil medføre at de som ikke bruker
  bilen til jobb eller har kort vei til jobb
  taper på dette forslaget.

39
Lønn

• Yrkesbil, 75 regelen oppheves
• Foreslår at brukere av firmabiler og yrkesbiler
  bør bli skattemessig likebehandlet
• Unødvendig med to regelverk
• Fartsbøter (for spesielt interesserte)
• Økes betydelig i 2004, opptil 28
• Bøter?

40
Lønn

• Arbeidsreise - yrkesreise
• Skille?
• Ofte ingen vurdering, kan få store konsekvenser
• Bl.a. betydning for bilgodtgjørelse og
  fastsettelse kjøring hjem/arbeid ved fri bil

Kontor
Hjemme
Kunde
41
Lønn

• Lønn - selvstendig næringsdrivende?
• Arbeidsgivers ansvar å vurdere hvorvidt
  oppdragstaker er næringsdrivende eller lønnstaker
  jfr. Sktbl.
• Ikke tilstrekkelig at oppdragstaker er registret
  i foretaksregisteret eller avgiftsmanntallet.
• Momenter av betydning?
• Ingen vurdering kan gi arbeidstaker og
  oppdragstaker betydelig økonomiske merkostnader
  solidaransvar.

42
Lønn

• Lønn - lån ubytte
• En overføring fra et selskap til en arbeidstaker
  er å anse som lønn, lån eller utbytte.
• Problemstilling mellomregningskonto.
• Ikke reelle lån er å anse som lønn eller ulovlig
  utbytte jfr. høyesterettsdom av 4. mars 1998.
• Hvis ulovlig utbytte må både selskapet og
  arbeidstaker betale skatt av beløpet.
• Arbeidstaker og arbeidsgiver har bevisbyrden.

43
Nærstående parter

• Handlinger og transaksjoner mellom nærstående
  parter (interessefelleskap) skal iht. flere
  lovverk behandles særskilt
• Hvorfor?
• Kreditorvern
• Sikre minoritetsinteresser etc.
• Former for nærstående parter?
• Aksjelovens prg. 3-8
• fra en aksjeeier
• Kvantitativ grense for verdier gt enn 10 av
  aksjekapitalen

44
Nærstående parter

• Formkrav m.m.
• Innenfor gjeldende lover og regler
• Skriftelig avtale
• Styre utarbeide en redegjørelse
• Redegjørelsen legges frem for generalforsamlingen
• Meldes Foretaksregisteret
• Ugyldig avtale skal tilbakeføres

45
Spørsmål og svar!
46
info_at_mamut.com