Fl

1
Flåttbåren sykdom hos sauLise Grøva1, Ingrid
Olesen2, Snorre Stuen3 og Håvard Steinshamn1
Norwegian Institute for Agricultural and
Environmental Research
Prosjektet Improved welfare in sheep production preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) er et 4-årig arbeid for å undersøke forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.
Sjodogg og velferd hos sauehold Den vanligste flåttbårne sykdommen i husdyrholdet i Norge er sjodogg, forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003). Sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr er de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Sykdommen kan forårsake abort hos søyer og midlertidig sterilitet hos værer. Den mest alvorlige konsekvensen av en infeksjon er imidlertid påfølgende redusert immunitet. Omtrent 40 av norske saueflokker behandles med flåttmiddel (acaricider) for å forebygge sjodogg. Problemer med resistens mot slike medisiner er godt dokumentert. Økologisk landbruk ønsker ikke å være avhengig av slik rutinemessig bruk av syntetisk fremstilte preparat. Hovedmål Å bedre velferd og produksjon gjennom nye forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap hos sau. Delmål Kvantifisere omfang av produksjonstap på grunn av sjodogg i norsk sauehold. Finne optimalt tidspunkt for utvikling av immunitet hos lam på flåttinfisert beite. Kvantifisere forskjell i resistens mot sjodogg mellom raser, og estimere arvegrad (innen rasen) for overlevelse på flåttinfisert beite. Planlagte forsøk og analyser Blodprøver av ca 1000 lam, samt tilgjengelig produksjons- og helsedata fra databaser analyseres for å sammenligne tilvekst og slaktekvalitet hos infiserte vs ikke infiserte lam. Fem besetninger 30 søyer/besetning to grupper 1) søyene lammer ute 2) søyene lammer inne. Registrering av klinisk sykdom og serum respons. Data fra væreringer i flåttinfiserte områder anvendes for å estimere genetisk variasjon i overlevelse på flåttinfisert beite. Forsøk Norsk Kvit Sau (NKS) og Villsau infiseres med bakterien A.phagocytophilum og undersøkes for kliniske sykdomstegn og serum respons.
Foto Reidar Mehl
Foto Kari Grøva
www.bioforsk.no
1 Bioforsk økologisk, 6630 Tingvoll 2 Akvaforsk,Postboks 5010, 1432 Ås 3 Norges veterinærhøyskole, Seksjon for småfeforskning, Kyrkjevegen 332/334, 4325 Sandnes