EMNE: MILJ

1
EMNE MILJØ I BYGGEMNEKODE SO850GEMNETS
OMFANG 30 studiepoengEMNET BYGGER PÅ Øvrige
grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og
studieretningsemner

• MÅL OG INNHOLD
• Høgskoleingeniøren skal kunne påta seg og på sikt
  lede arbeid med indre og ytre miljø i tilknytning
  til bygg. Han/hun skal beherske metoder for å
  ivareta hensyn til energi, miljø, økonomi, lover
  og forskrifter i hele byggets forskjellige faser
  fra ide til bygging, drift, rivning og
  gjenvinning

2
Generelt

• Studenten skal kjenne til hva som menes med
  miljøeffektivitet i bygg og eiendomssektoren. Hva
  er miljøpotensialet og hvordan utløse det?
  Hvordan påvirke byggeprosessen slik at
  miljøriktige valg tas med på linje med andre
  tekniske og økonomiske krav

3
DELEMNER

• Miljøpåvirkninger i bygg og eiendomssektoren
• Aktører i bygg og eiendomssektoren
• Potensial for å øke miljøeffektiviteten
• Miljøindikatorer
• Mikrobiologi rettet mot sopp i bygninger.
• Myndighetenes virkemidler
• Ansvar og muligheter i industrien selv
• Samspill og konflikter i byggeprosessen.
• Program og skisseprosjekt
• Studenten skal kunne vite hvordan man fanger opp
  signaler fra politikken og hvilke konkrete
  konsekvenser dette får for byggenæringen

4
Metode for miljøriktige mål og prioriteringer

• Studenten skal kjenne til miljøstyring av
  byggeprosjekter, hvordan dette bør organiseres,
  hvilke momenter som bør tas med og bakgrunn for
  valgene. Studentene bør også kjenne til hvilke
  arkitektoniske og tekniske løsninger som sikrer
  et rent bygg under byggefase og driftsperiode. De
  bør også kunne legge opp en plan for
  avfallshåndteringen

5
Prosjekteringsfase

• Miljøriktig prosjektering
• Integrert miljøstyring i rådgivning og
  prosjektering
• Miljøriktig valg av materialer
• Livsløpskostnader for bygg
• Forebyggende helsevern i bygninger
• Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall
• Byggefase

6
Byggefase

• Miljøeffektiv byggproduksjon
• Byggherreforskriften
• Byggforvaltning

7
Driftsfase

• Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av
  bygninger
• Økoprofil for bygninger
• Miljøregnskap for forvaltning av bygg
• Inneklima
• Sopp i bygninger

8
Rivningsfase

• Rivning/gjenvinning
• Avfallsplan for bygg og anleggsavfall

9

• ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER
• Prosjektarbeid, forelesninger, laboratoriearbeid
  og ekskursjoner
• ARBEIDSKRAV
• Levert og presentert prosjektoppgave, levert
  ekskursjonsrapport(er), godkjent deltagelse på
  laboratoriet

10
PENSUM

• Generelt
• Bramslev, Katarina Th., "Miljøeffektivitet i
  bygg- og eiendomssektoren. Hva er
  miljøpotensialet og hvordan utløse det?",
  GRIP/Økobygg. Juni 2000
• "Samspill og konflikter i byggeprosessen" (BNL,
  NPA, RIF og TELFO)
• Mikrobiologi
• Oppgis ved kursstart
• Program og skisseprosjekt
• Rellsve, Tom m.flere, "M3P-prosjektet Metode for
  miljøriktige mål og prioriteringer. RIF.

11

• Prosjektering
• Veilederen "Miljøriktig bygg- prosjektering",
• GRIP, Statsbygg og Åke Larson Construction AS.
  1998.
• Veilederen "Miljøriktig valg av byggevarer"
  Statsbygg 2001.
• Veilederen "Livsløpskostnader" RIF, NPA TELFO og
  Statsbygg.
• Veilederen "Avfallsplan for bygg- og
  anleggsavfall" GRIP, 1997
• Dataprogrammet "Integrert miljøstyring I
  rådgivning og prosjektering.
• Håndboken "Rent bygg. Forebyggende helsevern i
  bygninger" RIF, NVEF. 3.utgave 2000

12

• Byggefase
• CD-rom "Miljøeffektiv byggproduksjon- en
  entreprenørpakke. Byggforsk.
• Byggherreforskriften.
• Byggforvaltning
• Veilederen "Bygg-fdvu". GRIP. 1997
• Pettersen, Trine Dyrstad, "Økoprofil for
  bygninger" Byggforsk. 2000.
• Økstad, Elin og von Krogh, Lars "Miljøregnskap
  for forvaltning av bygg" Ref Stiftelsen,
  Østfoldforskning. 2000
• Veilederen "Nøkkeltall for bygningsforvaltning"
  RIF. 2000.
• Rivning og gjenvinning.
• Veilederen "Avfallsplan for bygg- og
  anleggsavfall" GRIP, 1997

13
VURDERING

• Mappevurdering hvor alle prosjekter studentene
  gjennomfører danner grunnlaget for vurdering.
  Både prosessen, kollegavurdering, rapporter og
  muntlige presentasjoner teller med. Vektlegging
  vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med de
  ulike prosjektoppgavene. Vanlig karakterskala