MBA - Finance

1
MBA - Finance

• Dosent Ivar Bredesen

2
Hvordan få tak i meg?

• e-mail
• breiva_at_online.no
• ivar.bredesen_at_hioa.no
• telefon
• 911 631685
• http//home.hio.no/ivar-br

3
Finansiell kalkulator er nødvendig

• Hewlett Packard 17B-II
• Hewlett Packard 12C
• Hewlett Packard 10B-II eller 30B
• Texas Instruments TI-83 eller TI-85
• Texas Instruments BAII Plus

4
Målsetting med kurset

• The course captures the most important modern
  ideas in corporate finance, and has been
  structured as a logical progression of ideas
  starting at a rudimentary level and progressing
  to an advanced level of financial sophistication.
  Finance is a theoretical subject with important
  application to decision-making. It establishes
  the link between company decision-making and the
  operation of capital markets.-
  http//www.hwmba.edu/prog/core/core_finance.htm

5
Hva er Finance ?

• Teoretisk definisjon
• Ressursallokering over tid
• Praktisk definisjon
• Hvor mye skal en bedrift investere?
• Hvilke investeringsobjekter skal velges?
• Hvordan skal investeringene finansieres?

6
Investeringsanalyse mål

• Målsettingen i investeringsanalysen er å velge ut
  og investere i eiendeler som maksimerer eiernes
  formue (aksjekursen)
• Både forventet avkastning og risiko i forbindelse
  med et prosjekt må analyseres
• Vi velger ut prosjekter som er lønnsomme
  økonomisk, dvs. prosjekter som forventer å
  generere større gevinster enn kostnader, hvor
  kapitalkostnader er inkludert i kostnadene

7
Oversikt over kurset
8
Modul 1 The Basic Ideas, Scopes and Tools of
Finance

• Introduksjonskapittel - men viktig og krevende
• Introduksjon til finansmarkedet
• Litt om verktøyet som brukes i problem-stillingene

9
Finansmarkedets hoved-funksjoner

• Bringe lånere og sparere sammen
• Finansielle investeringer
• ressursallokering over tid
• Realinvesteringer
• skape verdier
• Prissette risiko

10
Ressursallokering over tid

Nå
Fremtiden
Plassere midler (utsette konsum)
Låne midler (fremskynde konsum)
11
Konsum over tid

• En person mottar kr 1000 nå og kr 1540 om ett år.
  Hvordan kan konsumet disponeres over tid hvis
  renten er 10 ?

Konsum nå Sparer Renter Konsum om ett år
0 1000 100 2640
700 300 30 1870
1000 0 0 1540
1200 -200 -20 1320
2400 -1400 -140 0
12
Financial Exchange Line
13
Renteregning

• CF cash flow (kontantstrøm)
• CF0 kontantstrøm til 0 (nå)
• CF1 kontantstrøm på tid 1 (om ett år)
• Anta at CF0 1 400 og CF1 1 540 og at renten
  (i) 10
• CF1 CF0 (1 i) 1 540 1 400 1,1
• CF0 CF1 / (1 i) 1 540 1 400 / 1,1

14
Renteregning, forts.

• 1 400 er nåverdien (PV) av 1 540 om ett år med 10
  rente
• Hvor mye må plasseres nå, for at man skal
  disponere et gitt beløp om ett år
• Diskontering (omvendt renteregning)
• 1 540 er fremtidsverdien (FV future value) av 1
  400 etter ett år

15
Realinvesteringer - økt formueFisher modellen
2805
2640
2310
1540
2400
2550
1000
450
16
Net Present Value (NPV)
NPV PV inflow PV outflow
Plassering i finansmarkedet 550 1,1 605
Aktuelt prosjekt 770
Tillegg 165
PV 165/1,1 150 (formuesøkning)
17
Internrente (internal rate of return)

• Internrenten (IRR) er prosjektets effektive
  avkastning, dvs. renten som gir nåverdi lik 0.

18
Kontantstrøm over flere perioder
PV av kontantstrøm ved t3
Generell beregning av PV
19
Beregning av nåverdi
20
Beregning av internrente
21
Internrente
IRR?23,5
22
Internrente - lineær interpolering
23
Beregning av nåverdi
Nåverdi av kontantstrøm med flere, identiske
beløp
Hvis renten er den samme hver periode blir
sumformelen
som finnes i Table A1.2 side A1/4, viser PV av
etterskuddsannuitet
24
Beregning av nåverdi

• Et par nyttige formler
• NPV av uendelig rekke, PV CF/i
• PV av 100 pr. år uendelig med 10 rente
  100/0.1 1 000
• NPV av uendelig rekke med konstant vekst (g), PV
  CF/(i g)
• PV av 100 med årlig vekst 5 100/(0,1 - 0.05)
  2 000

25
Obligasjoner

• Obligasjoner er omsettelige verdipapirer og
  omsettes på børsen
• Obligasjonskurs er lik nåverdien av
  kontantstrømmen (rentebetalinger og pålydende)
• Risiko ved obligasjonsinvesteringer
• Kredittrisiko (kun private foretak)
• Kursrisiko (alle obligasjoner)

26
Obligasjoner

• Obligasjoner er ofte utstedt med fast rente
  coupon rate
• Obligasjonens pålydende face value
• Obligasjon utstedt uten rente - zero coupon
• Obligasjon som ikke innløses - perpetuity

27
Statsobligasjoner 9. sept 2010
Rente er effektiv rente (internrente) som oppnås
dersom en investor sitter med obligasjonen til
forfall. Betegnes ofte som YTM Yield to
Maturity. YTM må tolkes med varsomhet.
28
NST 471 - kurs
29
Term structure of Interest Rates verdsetting av
gjeld

• Rentens terminstruktur er sammenheng mellom lange
  og korte renter
• Anta at vi har et lån som betales med 1 på
  tidspunkt 1
• PV 1/(1 i1)
• Vi diskonterer med renten for én periode
• Renten er kjent i dag - kalles ofte spotrente
• Terminrente er en beregnet (forventet) rente
  mellom to tidspunkter i fremtiden

30
Term structure of Interest Rates verdsetting av
gjeld

• Hvis vi eier et lån som betales med 1 både i
  periode 1 og periode 2
• Kontantstrømmen i periode 1 diskonteres med
  dagens spotrente for én periode, og
  kontantstrømmen i periode 2 diskonteres med
  dagens spotrente for to perioder (år)

31
ObligasjonskurserPålydende på alle 1000
Spotrenter (p.a.) fra t0 - t1 5
fra t0 - t2 6
fra t0 - t3 7
32
Obligasjonskurser diskonterer med spotrenter
33
Yield-to-maturity

• Internrenten til obligasjonens kontantstrøm
  yield to maturity (YTM), avkastning til forfall
• YTM kan også brukes for å finne obliga-sjonskurs
  ved at kontantstrømmen diskonteres med YTM
• Hvis ikke tidsprofilen på kontantstrømmen er
  identisk, er YTM sannsynligvis ulik

34
Obligasjonskurs og yield

• Bedriftenes etterspørsel etter kapital og tilbud
  av sparing i økonomien bestemmer spotrenter, som
  igjen bestemmer verdi på fremtidige
  kontantstrømmer.
• Gitt verdien på kontantstrømmen, kan yield
  beregnes.
• Hvis obligasjonskurs endres, endres også yield
• Ý obligasjonskurs ß yield
• ß obligasjonskurs Ý yield

35
Obligasjonskurs og YTM (face value 1000,
coupon 5)
36
Yield to maturity
37
Yield to maturity, D og E
Er obligasjonene feilpriset, YTM for D gt YTM for
E ?
38
Term structure of interest rates
Prissettingen er rettferdig, PV samsvarer med
kurs, selv om YTM er ulik
Term structure er stigende - som er det
normale. Lange renter er høyere enn korte
39
Rentenes terminstruktur 9. august 2010

• Rentekurven er som regel positivt stigende
  (premium market), men den kan også være fallende,
  flat eller pukkelformet. Teorier om rentekurvens
  form
• Renteforventning
• Likviditetspremie
• Markedssegmentering
• Rentekurven ligger ikke fast og kan skiftes opp
  og ned og endre helning, som gir opphav til
  renterisiko

40
Terminrenter
t0
t1
t2
Investor A
Investor B
Investor A velger en obligasjon med to år
gjenværende løpetid, mens investor B velger to
ettårige obligasjoner
41
Obligasjonskurs kontantstømmer diskontert med
spot/terminrente, YTM
42
Rente futures

• Obligasjon B var verdsatt til 1 009 ved t1
• Dette kan ses på som obligasjonens termin-kurs
• Terminrente er en forventet rentesats, ikke
  gitt at faktisk terminrente blir som forventet
• Muligheter for tap ved renteendringer, men man
  kan sikre seg mot dette (hedge) med bl.a.
  futureskontrakter, ved å kjøpe og selge
  finansielle instrumenter i fremtiden til priser
  som avtales i dag

43
Eksempel
44
Rentefutures

• Inngå avtale nå (t0) om å selge et verdipapir til
  fast pris på t1 som gir en enkelt kontantstrøm (1
  000) på t2
• Hvis terminrenten 1f2 øker, blir verdipapiret
  mindre verdt, men prisen er allerede avtalt, og
  man oppnår gevinst
• Gevinsten oppveier tapet man får på
  investeringsprosjektet pga økt rente

45
Duration and Interest Rate Risk

• Durasjon er ett mål på renterisiko
• Durasjon er et veid gjennomsnitt av tid (år) for
  kontantstrømmene, med vekter som angir andelene
  av totalverdiene for hvert element
• Når durasjonen øker, blir risikoen større ved at
  det verdimessige utslaget blir større for en gitt
  prosentenhets endring i renten

46
Durasjon, forts
t5
t1
Papir X
CF
Papir Y
CF
Ys PV er mer utsatt for endringer i rente
47
Durasjon for C og D
48
Case 1.1