Leddenes syntaktiske funksjoner

1
Leddenes syntaktiske funksjoner

• I norsk har leddene en av disse syntaktiske
  funksjonene
• Verbal
• Subjekt
• Objekt
• Predikativ
• Adverbial

2
Hvordan skal vi bestemme leddene?

• I praksis bruker vi flere framgangsmåter når vi
  skal bestemme setningsleddene.
• I denne forelesningen skal vi ta for oss ett
  ledd av gangen og se på dem ut fra ulike vinkler
  som
• form
• distribusjon (plassering i setningen)
• semantikk ( betydning)

3
Verbal

• a) Form
• Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
• Enkelt verbal består av bare et finitt verb (i
  presens, preteritum eller imperativ)
• Ronny leker med dokka.
• Cecilie kjøpte nye boksehansker.
• Følg med nå!

4
Verbal ( form forts.)

• Sammensatt verbal består av en finitt del ( et
  hjelpeverb i presens eller preteritum) og en
  infinitt del ( eventuelle infinitte hjelpeverb
  et infinitt hovedverb)
• Ronny skal leke med dokka.
• Cecilie burde ha kjøpt nye boksehansker

5
Verbal ( form forts.)

• Utvidet verbal
• Enkelte ganger har vi en verbalpartikkel knyttet
  opp mot verbet. Vi sier da vi har utvidet verbal.
• Sml
• De gikk gjennom oppgaven
• De gikk gjennom døra

6
Verbal (forts.)

• b) Distribusjon
• Det finitte verbalet er alltid det andre
  setningsleddet i norske fortellende setninger
  (utsagnssetninger)
• Ronny leker med dokka.
• Cecilie kjøpte nye boksehansker.

7
Verbal (distribusjon forts.)

• I spørresetninger (Ja/nei-spørsmål) og
  bydesetninger (imperativsetninger) er det finitte
  verbalet alltid første ledd
• Leker Ronny med dokka?
• Kjøpte Cecilie boksehansker?
• Lek med dokka!
• Kjøp boksehansker!

8
Verbal (distribusjon forts.)

• Det infinitte verbalet står som regel på plassen
  etter det finitte verbalet
• Ronny skal leke med dokka.
• Cecilie burde ha kjøpt nye boksehansker
• Merk likevel
• Ronny skal sikkert leke med dokka.
• Cecilie burde nok ha kjøpt nye boksehansker

9
Verbal (forts.)

• c) Semantikk (betydning)
• Verballeddet uttrykker vanligvis den tilstanden,
  hendelsen eller handlingen det er snakk om i
  setningen
• Nøkkelen henger på spikeren (tilstand)
• Det begynte å regne (hendelse)
• Vi hengte nøkkelen på spikeren (handling)

10
Subjekt

• a) Form
• Subjektet kan bestå av
• substantivfrase
• Den nye romanen til Kjærstad skal være god.
• pronomenfrase
• Vi fra Østfold er ofte i Sverige.
• adjektivfrase
• Den eldste i klassen heter Svein.

11
Subjekt (forts.)

• Form (forts.)
• Subjektet kan bestå av (forts.)
• infinitivskonstruksjon
• Å analysere setninger er morsomt.
• leddsetning
• At mange ikke kan lese godt nok, er trist.

12
Subjekt (forts.)

• b) Distribusjon
• Subjektet står enten foran det finitte verbalet
  eller - i spørsmål og når et annet ledd stilles
  først - etter det bøyde verbalet
• Ole leser lekser hver kveld
• Leser Ole lekser hver kveld
• Hver kveld leser Ole lekser

13
Subjekt (forts.)

• c) Semantikk (betydning)
• Den vanligste definisjonen er at subjektet
  betegner den eller det som utfører
  verbalhandlingen (agens). Men subjektet kan også
  være patiens, mottaker og opplever
• Jeg søkte om studieplass (agens)
• Den nyfødte sov godt om natta (patiens)
• Så du debatten på tv i går? (opplever)
• Studenten fikk toppkarakterer (mottaker)

14
Subjekt(forts.)

• Subjekt-spørsmålet
• Hvem/hva verbal
• Eks. I går fikk onkelen min et brev i posten
• Hvem fikk?
• ? onkelen min

15
Subjekt (forts.)

• Formelt subjekt
• Hvis subjektet er det innholdstomme det sier vi
  at setningen har formelt subjekt
• I høst har det regnet hele tida

16
Subjekt (forts.)

• Formelt subjekt forekommer i setninger
• om vær og vind Det blåser og er kaldt
• hvor agens er uklar Det gikk i ei dør
• Med potensielt subjekt (egentlig subjekt)
• Det sitter ofte noen studenter på kroa
• Det var han som gjorde det

17
Objekt

• I setninger med to objekt kalles de to leddene
  direkte og indirekte objekt
• a) Form
• Alle fraser og setninger som kan være subjekt,
  kan også være objekt. Det er likevel svært
  sjeldent at infinitivskonstruksjoner og
  leddsetninger fungerer som indirekte objekt.
  Objektet lar seg derfor heller ikke bestemme ved
  hjelp av form.

18
Objekt (forts.)

• b) Distribusjon
• Objektet kommer vanligvis etter det finitte
  verbalet Petter fikk ski til jul, men det kan
  også settes fremst Ski fikk Petter til jul.
• Hvis vi har to objekt, kommer det indirekte
  umiddelbart foran det direkte Elevene gav
  norsklæreren sin en blomst.

19
Objekt (forts.)

• c) Semantikk (betydning)
• På samme måte som ved subjektet er det svært
  vanskelig å bestemme objektet på semantisk
  grunnlag.
• I setninger med to objekt vil det indirekte
  objektet vanligvis være et levende vesen og det
  direkte objektet en ting i vid forstand
• Elevene gav norsklæreren sin en blomst.

20
Objekt (forts.)

• Aktiv - passiv
• Et kjennetegn på det direkte objektet er at det
  blir subjekt hvis setningen blir omformet fra
  aktiv til passiv
• Arnstein kjøpte det gamle huset
• ? Det gamle huset ble kjøpt av Arnstein

21
Objekt (forts.)

• Direkte objekt-spørsmålet
• Hvem/hva verbal subjekt
• Eksempel Arnstein kjøpte det gamle huset
• Hva kjøpte Arnstein?
• ? Det gamle huset

22
Objekt (forts.)

• Indirekte objekt-spørsmålet
• Til/for hvem verbal subjekt dir. objekt
• Eksempel
• Elevene gav norsklæreren sin en blomst
• Til hvem gav elevene en blomst?
• ? norsklæreren sin

23
Predikativ

• Et predikativ som står til subjektet, kalles
  subjektspredikativ Olsen er en flink lærer
• Et predikativ som står til objektet, kalles
  objektspredikativ De malte huset rødt

24
Predikativ (forts.)

• a) Form
• Som regel er predikativene dannet av substantiv-
  eller adjektivfraser
• Han er en god lærer
• Han er faktisk utrolig god
• Men pronomenfraser er heller ikke uvanlige
• Læreren vår er han som sitter der borte på benken
• Sjeldnere er infinitivskonstruksjoner og
  leddsetninger
• Det viktigste er å forstå grammatikken
• Problemet er at mange har for svake forkunnskaper

25
Predikativ (forts.)

• b) Distribusjon
• Subjektspredikativet står på samme plass som
  objektet
• Per kjenner en god lærer
• Per er en god lærer
• Objektspredikativet kommer umiddelbart etter
  objektet
• Per kalte norsklæreren en stor idiot

26
Predikativ (forts.)

• c) Semantikk
• Subjektpredikativet beskriver, karakteriserer
  eller identifiserer subjektet
• Objektspredikativet beskriver, karakteriserer
  eller identifiserer objektet

27
Predikativ (forts.)

• d) Bindingsforhold
• Sambandet mellom predikativet og leddet som
  predikativet står til, markeres formelt gjennom
  samsvarsbøying
• Du (entall) er flink (entall)
• Vi (flertall) er flinke (flertall)
• Hun malte huset (neutrum) rødt (neutrum)
• Hun malte hytta (fem.) rød (fem.)

28
Predikativ (forts.)

• Fast predikativ
• Fast predikativ har vi når setningen ikke kan
  sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller
  mister hovedbetydningen
• Studentene virket friske og opplagte
• ? Studentene virket

29
Predikativ (forts.)

• Fritt predikativ
• Fritt predikativ har vi når leddet kan sløyfes
  uten at setningen blir ugrammatisk eller mister
  hovedbetydningen
• Læreren kom sur og gretten inn i klasserommet
• ? Læreren kom inn i klasserommet

30
Adverbial

• a) Form
• Adverbialet kan bestå av
• adverbfrase
• Tuva løper veldig fort
• adjektivfrase
• Hun lo temmelig rått
• substantivfrasefrase
• Torsdag morgen har vi norskundervisning

31
Adverbial (forts.)

• a) Form (forts.)
• preposisjonsfraser
• Jeg trives i skolen
• leddsetning
• Når jeg leser på fagstoffet før forelesningen,
  forstår jeg mer av det læreren sier

32
Adverbial (forts.)

• b) Distribusjon
• Adverbialene kan stå på de fleste stedene i
  setningen.
• Omstendighetsadverbialene står som regel til
  slutt eller først i setningen
• Den dagen kjøpte han ei bok på gata
• Setningsadverbialene står som regel i midtfeltet
• Den dagen kjøpte han ikke ei bok på gata

33
Adverbial (forts.)

• c) Semantikk
• Omstendighetsadverbialene
• Omstendighetsadverbialene uttrykker tid, sted,
  måte, årsak følge, hensikt, betingelse,
  innrømmelse, sammenlikning
• Vi skiller mellom bundne
• Jeg satte bilen i garasjen i går kveld
• ? Jeg satte bilen i går kveld
• og frie
• Jeg satte bilen i garasjen i går kveld
• ? Jeg satte bilen i garasjen

34
Adverbial (forts.)

• Setningsadverbial
• Setningsadverbial er adverbial som uttrykker dels
  senderens vurdering av innholdet i setningen
• Vi har antagelig/ sannelig/ jo/ forstått noe
• og dels knytter sendingen til tekstsammenhengen
• Vi kan derfor/ i så fall/ følgelig/ fortsette

35
Adverbial (forts.)

• Deltakeradverbial
• En tredje type adverbial opptrer som agensledd i
  passive setninger
• Festivalen ble åpnet av Mette-Marit
• og som mottakerledd etter direkte objekt
• Hun gav saksen til meg
• Siden disse adverbialenes semantiske roller er
  deltakere, kan de kalles deltakeradverbial.

36
Adverbial (forts.)

• Enkelte omstendighetsadverbial (tids-,steds-,
  måtes-, og årsaksadverbial kan vi bestemme ved
  hjelp av spørsmål
• Når/hvor/hvordan/hvorfor verbal subjekt