Nils Ole Nilsen

1
Digital kompetanse ny basisferdighet i nye
læreplaner

• Nils Ole Nilsen
• Førstelektor i informasjonssystemer
• Høgskolen i Bodø

2
Agenda for dagen

• Hva er digital kompetanse?
• Digital kompetanse i naturfag-, matematikk-,
  engelsk og norskplanen
• Tilpasset opplæring og bruk av digitale
  læremidler hva er et godt digitalt læremiddel?
• Hvordan organisere arbeidet med Kunnskapsløftet
  og skolens digitale utvikling?

3
Skolen i forandring - eller?
I går?

• Den tradisjonelle skolen bygde på ideer og
  strukturer fra den industrielle revolusjon
• Disiplin og makt
• Udemokratisk
• Statisk kunnskap
• Hierarkisk struktur og organisering
• Se blogging.no

4
Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært
preget av

• Rette svar
• Pensumstyrt
• Individuelt arbeid
• Lærerstyrt undervisning
• Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

5
Pedagogikken har vært preget av standardisering

• Standardiserte læremidler og metoder
• Standardiserte samarbeidsmuligheter
• Standardiserte vurderings- metoder
• Standardiserte perspektiver på hva læring er

6
Kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse
samfunnet

• Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner
  man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er
  foreldet etter 18 mnd.
• Skal skolen møte slike hastigheter vil
  detaljstyrte rammeplaner ikke lenger være
  forsvarlig
• Skolen må konstruere grunnleggende nye
  ideologiske ideer når det gjelder planlegging,
  organisering og gjennomføring av fremtidens skole

7
Digital kompetanse i klasserommet
Digital kompetanse Ferdigheter Kunnskaper
Holdninger Kreativitet
fag, læreplaner, eksamen
Kult, spill, chat
8
Digital skole hver dag - Det digitale
kompetansehjulet
9
Hva vil det si å være digitalt kompetent?
10
Bestanddeler i digital kompetanse
Skape ulike former for informasjon sammensatte
tekster - hjemmesider
Fra det grunnleggende til det mer sammensatte og
kompliserte
Dette er komponenter som elevene vil møte i
stadig mer avanserte former opp gjennom
skolegangen
Samarbeide i nettbaserte relasjoner
Kommunisere info i ulike medier
Evaluere kvalitet/relevans
Integrere - multimodalitet
Klassifisere info - sjangerkunnskap
Navigere strategier i bruk av Internett
Søke vite hvordan man får tilgang til
informasjon?
Laste ned ulike informasjonstyper
Grunnleggende ferdigheter åpne program, sortere
og lagre informasjon
11
Litt om de nye læreplanene

• http//www.kunnskapsloeftet.no/
• Generell del videreføres
• Broen erstattes av Læringsplakaten prinsipper
  og retningslinjer for arbeidet i fag er vedtatt
• Gjennomgående læreplaner for hele
  grunnopplæringen
• Mindre detaljerte læreplaner
• Mål for elevenes læring
• Lokal metodefrihet
• Mål for grunnleggende ferdigheter integreres i
  alle fag på fagenes premisser

12
Struktur

• Sammenhengende læreplaner for fellesfag fra 1.
  årstrinn til 11. eller 12. årstrinn
• Kompetansemål etter 2., 4., 7., 10.,Vg1, Vg2, Vg3

13
Grunnleggende ferdigheter

• å kunne lese
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne regne
• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne bruke digitale verktøy
• Soria-Moria-erklæringen
• å utvikle sosiale ferdigheter
• å utvikle læringsstrategier og motivasjon

14
Grunnleggende ferdigheter

• Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter
  skal være prioritert i opplæringen
• Grunnleggende ferdigheter er integrert i
  læreplaner for alle fag, på det enkelte fags
  premisser og på relevante nivåer
• I hver læreplan for fag er formulert en tekst om
  grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og
  deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til
  elevens læring i faget

15
Grunnleggende ferdigheter

• Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter
  skal være prioritert i opplæringen
• Grunnleggende ferdigheter er integrert i
  læreplaner for alle fag, på det enkelte fags
  premisser og på relevante nivåer
• I hver læreplan for fag er formulert en tekst om
  grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og
  deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til
  elevens læring i faget

16
Grunnleggende ferdigheter

• Avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og
  viten, og for å kunne kommunisere og samhandle
  med andre i et bredt spekter av sammenhenger
• Faguavhengige viktig for læring og utvikling i
  de fleste fag
• Fagavhengige utvikles på fagenes premisser

17
Leseferdigheter

• Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle
  informasjon, tolke og reflektere over innholdet i
  naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og
  på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også
  lesing av bruksanvisninger, oppskrifter,
  tabeller, ulike diagrammer og symboler.

• Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg
  inn i, granske, tolke og reflektere over faglige
  tekster og skjønnlitteratur med stigende
  vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider,
  steder og mennesker. Å kunne lese betyr samtidig
  å behandle og bruke variert informasjon fra
  bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus
  og kart. For å forstå og delta aktivt i det
  samfunnet en lever i, er det også nødvendig å
  kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk,
  aviser og Internett og vurdere denne kritisk.

18
Muntlige og skriftlige ferdigheter

• Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i
  samfunnsfag innebærer å fortelle om hendinger i
  fortid og samtid, å beskrive steder og fakta og
  bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å
  forklare årsaker og virkninger knyttet til
  samfunn og kultur. Disse ferdighetene innebærer å
  kunne presentere resultater av eget arbeid
  tydelig og forståelig for andre, og å kunne
  samtale om egne og andres presentasjoner.
  Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr å kunne
  reflektere over meningsinnholdet i tekster,
  bilder, film og gjenstander, og å kunne
  sammenligne, argumentere og drøfte verdier i
  informasjon og kilder, i hypoteser og modeller.

• Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i
  naturfag innebærer å presentere og beskrive egne
  opplevelser og observasjoner fra naturen. I
  naturfag er skriftlige rapporter fra
  eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra
  teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å
  kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke
  naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i
  dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi
  konstruktive tilbakemeldinger er viktig i
  naturfag.

19
Regneferdigheter

• Å kunne regne i samfunnsfag betyr å behandle og
  sammenligne tallmateriale om faglige temaer,
  bruke, tolke og lage tabeller og grafiske
  framstillinger. Regning i samfunnsfag dreier seg
  også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke
  målestokk på kart og regne med tid.

• Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og
  beregninger for å registrere og utarbeide
  resultater fra ens egne målinger og å lage
  tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å
  regne innebærer også å bruke og tolke formler og
  modeller fra virkeligheten samt bearbeide og
  tolke ulike typer data.

20
IKT

• Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier
  seg om å kunne benytte slike verktøy til
  utforskning, måling, visualisering, simulering,
  registrering, dokumentasjon og publisering ved
  forsøk og i feltarbeid. For å stimulere
  kreativitet, levendegjøre og visualisere
  naturfaglige problemstillinger er digitale
  animasjoner, simuleringer og spill gode
  hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert
  naturfaglig informasjon styrker arbeidet med
  faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir
  muligheter for å drøfte naturfaglige
  problemstillinger.

• Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag
  innebærer å gjennomføre informasjonssøk, utforske
  nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og
  velge ut relevant informasjon om faglige temaer.
  Digitale ferdigheter betyr også å være orientert
  om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og
  følge gjeldende regler og normer for
  internettbasert kommunikasjon. Bruk av digitale
  verktøy er å kunne utvikle, presentere og
  publisere egne og felles multimediale produkter,
  kommunisere og samarbeide med elever fra andre
  skoler og land ved hjelp av digitale
  kommunikasjons- og samarbeidsredskaper.

21

• Digital kompetanse i NATURFAG

22
(No Transcript)
23
IKT i naturfagplanen

• Utforskning
• Måling
• Robotisering
• Visualisering
• Simulering
• Animasjoner
• Spill
• Registrering
• Dokumentasjon
• Publisering
• Kommunikasjon

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier
seg om å kunne benytte slike verktøy til
utforskning, måling, visualisering, simulering,
registrering, dokumentasjon og publisering ved
forsøk og i feltarbeid. For å stimulere
kreativitet, levendegjøre og visualisere
naturfaglige problemstillinger er digitale
animasjoner, simuleringer og spill gode
hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert
naturfaglig informasjon styrker arbeidet med
faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir
muligheter for å drøfte naturfaglige
problemstillinger.
24
Naturfagsider

• Naturfag.no
• Sølv
• Nordlys
• Viten.no

25
Naturfaglinker

• Samlesider AV-portalen - pekersamling ved Eirik
  Newth
• Newton i NRK Science Learning Network med
• Educational hotlists og
• New Scientist Natur ørken - vulkaner - hai -
  ville dyr - regnskog The Sciences Explorer
  Still spørsmål, chat, finn mange naturfaglinker
  "Hvordan ting virker!!"  Naturnettet med linker
  om dyr, fugler, naturvett, organisasjoner med
  bildesamling  Skoletjenesten til Universitetet i
  Oslo Mange rare ting om dyr (NRK)Nettstedet
  "Science"  - mange interessante
  sider. "Faktabanken" - samleside fra svenske
  universiteter Samleside med vitenskapelige
  resultater Dyrewebben - sider for
  dyreinteresserte Energiveven - sider for
  ungdomsskolen om bioenergi ENOVAs
  eneregisider Kraftskolen

26
Digitale kompetanse i matematikkHva sier
læreplanen hva gjør vi?..noen
eksemplerUtdrag fra læreplan i matematikk
27
Å kunne bruke digitale verktøy..
fra læreplanen L06

• i matematikkplanen
• .. dreier seg om å kunne bruke digitale
  hjelpemidler til spill, utforsking, visualisering
  og publisering.
• Det dreier seg videre om vite om, kunne bruke og
  vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning,
  simulering og modellering.
• I tillegg er det viktig å kunne finne
  informasjon, analysere, behandle og presentere
  data med passende hjelpemidler, samt forholde seg
  kritisk til kilder, analyser og resultater.

28
Aktuelle programmer

• småprogrammer, for problemløsning og trening
  (spill)
• regneark (Excel, andre )
• dynamisk geometri (Cabri, Geometrix,..)
• Geonext
• http//home.hib.no/ansatte/hjr/GEONExT/
• og Geogebra
• http//www.geogebra.at/
• kurvetegning (Grafbox, WinGxp, andre..)
• Internett for data, informasjon og evt.
  programmer
• Lommeregnere, enkle, grafiske, symbolske
• Viktig at programmene gir mening til matematisk
  innhold, ikke bare digital kompetanse generelt,
  men matematisk støttet av teknologi

29
Matematikklinker

• Gruble.net
• Konkurrer med elever i hele verden 
• Matematikkhjælpen
• matte.no
• matematikk.net
• matematikk.org
• Matematiske forklaringer
• Matematikkens verden
• Matematikkens kulturhistorie
• Mattespill
• Matematikk-meny
• Drillepinden
• Vi på vindusrekka - alt forklares her!
• Tankenøtter
• Dagens tall
• Abel
• Krydder fra matematikkens historie
• Interactive Mathematics Activities
• Jenter og matematikk

• Myntherrer - norske mynter - norske konger
• Den kongelige norske mynt
• Måle-enheter
• Volum, vekt, celcius ...
• Gamle norske måleenheter
• Omregningskalkulator
• Statistikk
• Statistikk fra Statistisk sentralbyrå
• Folke- og boligtelling
• Barne- og ungdomsstatistikk
• Skolenettet Matematikk-pekere
• Samling matematikk-pekere
• Matte-samling fra dansk folkeskole
• Matematikk-pekere
• Mange matematikkpekere
• Personlig økonomi
• Hva er en bank?
• Lag en "tenkt" personlig økonomi 
• Personlig økonomi

30
Matematikklinker

• Oppgaver
• MatemaniaMagiske tall IMagiske tall II Magiske
  tall III  Mattekonkurranse Matteoppgaver for
  småskolen Skoler med fine matte-sider
  Matte-test Ole Orm Hvor mange heter det samme
  ...? Mathisfun med mattetest og gangetabell
  Puslespill Mattespill Matte-oppgaver for de
  yngste Basketballmatte Matematikk-spill /
  Puslespill Matte-oppgaver på ark     

• Mattetest for u-trinnet Månedens problem for
  voksne Oppgaver / nøtter / grubliser
  IQ-test Math Main Meny Webmath Cool Math
  Cool Math 4 kids Cool Math games An adventure
  in Maths  Masse oppgaver Egyptisk matematikk
  Regn om romerske tall Clip Art til matematikken
  MathTips - oppgaverSpill og oppgaverMatematisk
  logikk spill for datamaskin Slå kalkutatoren i
  hoderegning! Fargelegg! 100.dag i skoleåret
  Berømte kurver  - for de eldstePrøv matematisk
  julekalender fra 2002

31
Å lage formler i regneark
32
Simuleringer

• Kaste terninger
• Kast med mynt

33
Internett for å hente data

• SSB Årbok på Internett, hente Excel filer
  http//www.ssb.no/aarbok
• Banker, valutakurser, rentesatser og lignende
• Andre
• kopiere områder, lime inn
• slå opp, sortere data osv.
• Data kan brukes i andre fag og prosjekter

34
Strategier i undervisningen

• Motivasjon - elevene engasjeres
• Lære grunnleggende egenskaper ved programvaren
• Elevenes egne oppgaver, stille spørsmål,
  formulere hypoteser
• Forskjellige verktøy for samme problem
• Oppsummering og diskusjon i klassen
• Lærerens rolle innspill på viktige punkter,
  start og slutt er viktige deler av opplegget

35
Digital kompetanse i norsk Utdrag fra
læreplan i norsk
36
Hovedområder
37
Hovedområdet sammensatte teksterviser til et
utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt
sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet
uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som
bildebøker, tegneserier, aviser, reklame,
nettsider, sangtekster, film og teater.
38
Digitale sammensatte (multimodale) tekster
39
Digitale sammensatte (multimodale) tekster
skjermtekster
40
Sammensatte teksterer et nytt fenomen(det
utvidete mediebegrep)
41
Sammensatte tekster i digitale medier
(skjermtekster)f eks nettaviser,
nettportaler,e-post, pc-spill, SMS, weblogger
42
Skjermtekstenes fysiologi
43
Hypertekstualitet
44
(No Transcript)
45
Hovedområdet sammensatte tekster omfatter både
elevens egen tekstproduksjon og opplevelse,
kritisk vurdering og analyse av sammensatte
tekster.
46
lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og
bilde ved hjelp av digitale verktøy
47
samtale om ulike typer digitale tekster og deres
funksjon, bearbeide slike tekster digitalt og
diskutere virkningene
48
Elevene skal bli kulturskapere
49
Elevene skal bli kulturskaperei en digital
kulturmen det kreves kompetanse
50
Sammenholdte tekster - tekst, lyd og levende
bilder et eksempel

• Lysbildepresentasjon steg for steg eksempel på
  oppgave
• Arkiver materialet ditt i elektronisk form slik
  (husk at alt må lagres i en og samme mappe)
• Bilder scannes, tas med digitalt kamera eller
  lastes ned fra nettet. Det er mest hensiktsmessig
  å lagre bildet i .jpg-format
• Tekster kan du skrive selv, eller du kan kopiere
  tekster fra andre kilder, også nettet. Husk å
  oppgi kilde! Lagre teksten i formatet .doc eller
  .txt
• Lydfiler kan spilles inn ved hjelp av en
  mikrofon, de kan spilles av fra en CD-plate eller
  lastes ned fra nettet. Alta Vista har en egen
  søkefunksjon for lydfiler http//no.altavista.com
  . Bruk formatet .wav når du lagrer dem.
• Du kan bruke gratisprogrammet Audacity til dette
• Levende bilder (videoklipp) kan også settes inn i
  presentasjonen. Lag egne opptak. Mange digitale
  videokamera kan ta opp korte videoklipp. Eller
  finn videoklipp på nettet. Også her kan du bruke
  Alta Vista for å søke. Levende bilder lagres i
  formatet .mpeg eller mpg. Du kan bruke programmet
  Movie Maker til å redigere filmen

51
Linkesider - norsk

• Norsk språk
• Norsk språkråd Det norske hus Ordklasser
  Skrive-regler Norsk språk - øvelser og
  regler Riksmålsforbundets grammatikksider Lær
  om dialekter Språkstriden i Norge, på midten av
  1800-tallet
• Samlinger  av stiler,  oppgaver, særoppgaver osv
  ,der Stiler Prøver i norsk rettskriving og
  grammatikk Grammatikk er gøy Tips for å skrive
  riktigere og bedre Lær å skrive brev av Posten
  Norge Prøver i norsk rettskriving og grammatikk
  for mellomtrinnet Norsk rettskriving Samling
  norsk-pekere Norsk på Skolenettet Still
  spørsmål, chat, finn mange norsklinker
  Litteratursiden fra Bergen"Gjennom språket" -
  norskverk 

• Nynorsk
• Magasinett - nynorsk-stoff Nynorsk på 5 minutt
  Språkspill Norsk målungdomNyhende frå Noregs
  Mållag Nynorsk pressekontor  
• Ordlister
• LexinNordisk ordbok Bokmål og nynorsk ordbok
  Nordisk, fransk, latinsk og engelsk ordbok på
  fiskenavn 
•  
• Tegneserier
• Tegneserier Vol du lage en tegneserie? Se også
  tegneserier på litteratursiden vår Norsk side om
  tegneserierRaptus tegneseriefestival

52

• Digital kompetanse i
• ENGELSK

53
Engelsk

• Digitale ferdigheter i engelsk
• Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir
  mulighet for autentisk bruk av språket og åpner
  for flere læringsarenaer for faget.
  Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller
  en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale
  verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy
  bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse.
  Kildekritikk, opphavsrett og personvern er
  sentrale områder i digitale sammenhenger som også
  inngår i engelskfaget.

54
Kompetansemål

• Etter 4.trinn
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og
  skape tekst
• Etter 7.trinn
• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen
  språklæring
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og
  som redskap for å lage tekster
• Etter 10.trinn
• kommunisere via digitale medier

55
IKT et verktøy for læring

• Bruke IKT for å lære engelsk, ikke bruke engelsk
  for å lære IKT.
• IKT brukes i tillegg til andre læremidler.

56
Standardapplikasjoner sammen med Internett og
andre læremidler

• Presentasjonsverktøy
• For eksempel PowerPoint, MultiMedia Lab,
  Fremviser
• Tekstbehandling
• For eksempel Word eller/Open Office

57
Program som finnes på skolens maskiner

• Audacity elevene tar opp egen stemme. Du
  trenger en mikrofon!
• Programmet er installert på nyere maskiner fra
  BK. Gratis programvare som kan lastes ned her
  http//audacity.sourceforge.net/

58
Informasjonssøk på Internett

• Wikipedia leksikon på nett der alle kan være
  med å bidra med innhold. http//en.wikipedia.org/w
  iki/Main_Page
• Søkemotorer Startsiden er en fin samling/portal
  http//www.startsiden.no/
• Tips for å avsløre piratkopiering

59
Store lenkesamlinger (flere fag)

• Skolenettet
• 1.-7.trinn http//www.skolenettet.no/templates/Su
  bject.aspx?id4998scopeScope1-7epslanguageNO
• 8.-10.trinn http//www.skolenettet.no/templates/S
  ubject.aspx?id4998scopeScope8-10epslanguageNO
  
• Linksidene http//www.linksidene.no/linksideneNY/l
  inksidene.nsf/subjectlink?openviewfEngelsk
• Skoleressurser http//www.skoleressurser.no/
• Utdanning http//www.utdanning.no/

60
Sider jeg har fått anbefalt

• Hangman http//www.superkids.com/aweb/tools/words/
  hangman/
• Sentence Puzzle http//www.iknowthat.com/com/L3?Ar
  eaSelectAWordCOOK
• Grammar http//www.pacificnet.net/sperling/quiz/
  grammar
• Quizzes, tests, exercises and puzzles
  http//a4esl.org/
• Engelsklenker fra Stabekk skole
  http//www.stabekkskole.no/7trinn/linker120306.doc
  

61
Linkesider for deg som vil trene mer

• Engelsk for deg som vil trene mer Engelsk for
  9.klasse Search     Engelsk \  Amerikansk
  Samling engelsk-pekere Online Grammar
  YahooEngelsk og irsk utgave ShakespeareShakespe
  are Mark Twain King Arthur  Test deg selv i
  engelske gloser Grammatikk og skrivingMatematikk
  uttrykk på engelsk

62
(No Transcript)
63

• Berlin the capital of Germany is dynamic,
  cosmopolitan and creative, allowing for every
  kind of lifestyle. East meets West in the
  metropolis at the heart of a changing Europe.
  Germany's largest city is a city of opportunities
  just waiting to be seized in all areas, like
  entertainment, recreation, economy, science and
  academic life.(http//www.berlin.de/english/city/i
  ndex.html )
• http//babelfish.altavista.com/
• Berlijn de hoofdstad van Duitsland is dynamisch,
  kosmopolitisch en creatief, toestaand voor elk
  soort levensstijl. Het oosten ontmoet het Westen
  in metropolis centraal bij veranderend Europa. Is
  de grootste stad van Duitsland een stad van
  kansen die enkel op alle gebieden, zoals vermaak,
  recreatie, economie, wetenschap en het
  academische leven wachten worden
  gegrepen.(http//babelfish.altavista.com/ )

64
Helpdesk ny utgave
65
Tilpasning av opplæringen til den enkelte elev
66
Hva er tilpasset opplæring?

• Tilpasset opplæring som overordnet fenomen i
  læreplanen
• Opplæringen skal tilpasses evnene og
  forutsetningen til den enkelt eleven, lærlingen..
  (Opplæringsloven 1 -2)

67
Hva er spesialundervisning?

• Spesialundervisning kaller man det når
• Sakkyndig vurdering av elevens særlige behov
  (PPT)
• Individuell opplæringsplan (IOP)
• Tilpassning til ulike elevbehov en
  differensiert tilpassning

68
Tilpasset opplæring spesialundervisning -
differensiering

• Relasjonen tilpasset og differensiert opplæring
• Disse står i et komplementært forhold til
  hverandre
• Eks Elever med forskjellige læringsstiler
• auditive evner orientert mot muntlige
  arbeidsmåter, kontra de med praktiske evner som
  er orientert mot praktiske arbeidsmåter
• Andre har sin styrke i lesing og skriving og har
  gode forutsetninger for individuelt arbeid
• Differensiert opplæring er et overordnet fenomen
  for å kvalitetsforbedre opplæringa
• Bruk av IKT vil være aktuelt på alle tre områdene
  over

69
Tre kunnskapsnivå beskrevet i læreplanen

• Nivå 1 Elevene skal kunne gjengi eller
  gjenkjenne
• Nivå 2 Elevene skal kunne bruke kunnskap, gjøre
  rede for
• Nivå 3 Elevene skal kunne organisere,
  generalisere eller publisere kunnskap
• SPIRALPRINSIPPET om læring borte i de nye
  lærplanene?
• Når det gjelder ferdigheter i IKT
• Sprikende mål i læreplanen
• Lag progresjonsplan for utvikling av ferdigheter
  på hvert trinn
• Lag kurs og sertifikater for elevene til hvert
  trinn

70
Hva betyr det å KUNNE matematikk?

• FAKTA (Felles byggesteiner nivå 1 i
  læreplanen)
• Vi MÅ vite forskjellen på en likesidet trekant og
  en likebeint trekant
• Vi må vite hva som er Kvadrat eller Rektangel
• Er faktakunnskaper lette å undervise?
• Er faktakunnskaper lette å lære?
• Er det lett å vurdere faktakunnskaper?

Mange praktske eksempler kan brukes her for å
hjelpe til å skjønne begrepene
71
Ferdigheter

• En prosedyre i flere trinn
• Eks 2737
• 189
• 81
• 999
• Dette krever flere ferdigheter
• Vil du som lærer at elevene skal bruke samme
  prosedyren på oppgaven 2710?
• Når vi skal plassere komma har vi en ny regel
  2,73,3
• 2,7 10 gir enda en ny regel.

Prosedyrelle ferdigheter bruker vi mye tid på i
skolen!
72
(No Transcript)
73
Differensieringens sju grunnleggende kategorier
diff1. Elevenes forutsetninger og evner
diff7. Vurdering
diff6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder
diff2. Arbeidsplaner og læreplanmål
diff5. Læringsarena og læremidler
diff3. Arbeidsoppgaver og tempo
Læringslaben
diff4. Organisering av skoledagen
74
(1) Elevenes forutsetninger og evner

• Hvilke forutsetninger har de ulike elevene?
• Hva er elevene i stand til å mestre MED hjelp?
• Hvis elevene ikke mestrer nivå 1, bør en stille
  spørsmål ved om det er nødvendig med særskilt
  tilrettelagt opplæring i matematikk

75
(2) Arbeidsplaner og læreplanmål

• Lærerne må hjelpe elevene til å sette realistiske
  mål i forhold til det de skal lære i faget.
• Diagnostiske tester
• Når lærerne har hjulpet elevene med å sette
  realistiske mål, må lærerne hjelpe elevene med å
  sette opp en strukturert arbeidsplan for hvordan
  de innenfor gitte rammer og innenfor en gitt
  periode skal arbeide for å nå det målet de har
  satt.
• Arbeidsplaner tilpasset den enkelte elev

76
(3) Arbeidsoppgaver og tempo

• Har elevene tilgang til hensiktsmessige
  arbeidsoppgaver, slik at de kan arbeide fram mot
  de mål som de har satt?
• Oppgaver med forskjellige vanskegrader
• Oppgaver med forskjellige innfallsvinkler
• Oppdrag som eksempel

77
(4) Organisering av skoledagen

• Trenger vi å parallellegge f. eks
  matematikktimene eller trenger vi hele
  studiedager?
• Skal en arbeide i sammenholdte klasser, eller
  skal de benytte studieøkter?
• Hvordan skal en følge opp de elevene som trenger
  det mest?

78
(5) Læringsarena og læremidler

• Hvor skal elevene være når de arbeider med
  oppgavene?
• Hvilke læringsarenaer er tilgjengelige og hvilke
  læremidler er hensiktsmessige å benytte?
• Hva med bruk av IKT?

79
(6) Arbeidsmåter og arbeidsmetoder

• Skal elevene arbeide alene med oppgavene, eller
  skal de arbeide sammen med andre?
• Ungdomsbedrift som metode opplæringen skjer i
  elevenes egen bedrift
• Problembasert læring
• http//www.rogaland-f.kommune.no/gand/
• Bruk av IKT bærbar PC som
• Kladdebok - arbeidsbok
• Lærebok
• Kunnskapsproduksjon (tekst, bilder, lyd og video)

80
(7) Vurdering

• Hvordan skal eleven presentere det han/hun har
  lært?
• Er det samsvar mellom arbeidsmåte og
  vurderingsform?
• Hvilke erfaringer har lærerne med hva som egner
  seg best for ulike elevtyper?
• Hvordan skal resultatene kommuniseres tilbake til
  eleven slik at læreprosessen fornyer elevens
  matematiske evner og forutsetninger?

81
Læringsstiler - persepsjonspreferanser
Lærer best ved å lytte AUDITIVT
Lærer best ved å se VISUELT
Lærer best gjennom å bruke hendene TAKTILT
(hands-on learning)
Lærer best gjennom kroppen/følelsene KINESTETISK
(learning doing)
82
Bruk av IKT for å tilpasse
83
Inn i skrifta

• Første lese- og skriveopplæring og bruk av IKT.

84
Oppdrag
Tittel Veiledning Fag Trinn Digital ferdighet Undervisnings-opplegg og elevarbeider
Land i verden Et tverrfaglig emnearbeid om et selvvalgt land. I tillegg skal det være en muntlig presentasjon om landet ved bruk av en digital presentasjonsform. Folder (pdf) Powerpoint (pdf)   Multimedielab Samf.fag SpråkfagHeimkunnsk. 8-10 Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg
Alternative energikilderArbeid med fritt valgte energikilder. Informasjon gjennom utforming av en folder, og muntlig presentasjon gjennom bruk av digitale medier. Folder (pdf) Powerpoint (pdf)   Multimedielab Norsk Matematikk /økonomi Geografi Engelsk VGS Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg     Eksempler på resultat - Avis og folder (Multimediaplayer)
Første verdenskrig Oppdraget går ut på å analysere propagandaplakater fra første verdenskrig, og skrive en reportasje fra frontent 22. april 1915. Avis (pdf) Samfunnsfag Språkfag 8-10 Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg Eksempel på arbeidsplan
Om 1900-talls komponister/forfattere Avis (pdf) Musikk/Norsk     Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg
85
Oversikt over digitale verktøy - ressurser

• Standard programvare
• Tekstbehandling, regneark, Power Point
• Presentere på hjemmeside
• Interaktiv opplæring i bruk av Word og PowerPoint
  
• Digitale læremidler
• Skolenettet
• Multimediebasen http//mmb.ls.no/eway/
• Med kamera og opptaker
• Spill
• Nettressurser

86
Oversikter

• Oversikt over utstyr ved skolen
• Utvikling av digital kompetanse
• IKT kurs
• Skolenettets kurs
• Tekstbehandling
• Regneark X-EL
  regneark
• Presentasjon
• Internett som kilde
• Læringsplattform (Fronter/ Its learning)
• Bildebehandling
• Videoredigering
• Radioprogram

87
Lærerens kunnskaper om digitale læringsressurser

• Læreren må ha kunnskap om eksisterende
  programvaretilbud hvordan kan dette gjøres på
  din skole?
• Læreren må ha innsikt i hvordan det enkelte
  program kan tilpasses elevens ferdigheter og
  behov
• Stort behov for metodeutvikling i bruk av IKT
• Norsk studie av IOP (Individuelle
  OpplæringsPlaner) viser følgende
• i 22 av planene er IKT ikke nevnt
• i 63 av planene er IKT nevnt som et perifert
  læremiddel
• Lærerne føler seg alene og lite kompetente på
  dette området

88
Ulike kategorier av digitale læremidler

• Drill- og øvelsesprogrammer
• Læreprogrammer
• Simuleringsprogrammer
• Problemløsningsprogrammer
• Multifunksjonelle digitale læremidler for
  funksjonshemmede

89
Drill- øvelsesprogrammer

• Fremmer automatisering, hurtighet og nøyaktighet
• Programmet krever et svar fra eleven
• Programmet gir tilbakemelding om rett/galt
• Programmet hjelper til med å drille/øve på
  ferdigheter
• E_Lector www.e-lector.no
• Earplane www.earplane.com
• Gruble nett http//www.gruble.net/
• Kartkunnskaper http//www.globalis.no/
• Grammatikk http//www.ntnu.no/intersek/english_mat
  ters/
• Ordlister http//www.sprakrad.no/templates/Page.as
  px?id3345
• Programmene bør være spillpreget for å øke
  elevenes motivasjon
• Programmene er som regel sekvensielle eleven
  har liten eller ingen innflytelse på framdriften
  i programmet

90
Læreprogrammer

• Hensikten her er å introdusere og å lære barn nye
  ferdigheter
• Øvingsoppgaver med respons
• Data om utføring registreres av programmet
• Viktig at programmet reflekterer anerkjente
  undervisningsprinsipper og modeller for læring
• Bærer preg av direkte instruksjon
• Eksempel
• Drivhuseffekten
• Kromosom historien om Arve
• Minidokumentaren http//www.forskning.no/Artikler
  /media/1030457179.32

91
Simuleringsprogrammer

• Man visualiserer/animerer en situasjon der man
  kan endre på parametrene
• Visualiseringen kan gjentas, tempoet kan
  reguleres
• Dataanimasjoner kan gi gode visuelle effekter og
  være med på å øke læringsutbyttet
• Eksempler
• Forstå øyet http//home.hib.no/ansatte/shof/virtu
  ell_lab/Javaapp/java-utv/linse/Linse.html
• Human Anatomy Online http//www.innerbody.com/htm
  /body.html
• Hvordan oppsto Tsunamien?

92
Hva er et godt program?

• Følgende områder må analyseres for å finne ut om
  programmet er brukbart
• Programinnhold
• Inngår treningselementet i elevens læreplan?
• Er oppgavene godt formulert?
• Utnytter programmet datateknologiens muligheter?
• Er programmet delt inn i ulike vanskegrader/nivå?
• Programutforming
• Er skjermbilder og figurer enkle å tolke?
• Er alle menyvalg synlige på skjermen? skjulte
  valg?
• Gir programmet hjelp ved feil inntasting?
• Programrespons
• Fungerer responsen som belønning for de små
  gjerne med motiverende animasjon og lydeffekt?
• Vet eleven hvor langt han er kommet i sekvensen?
• Uklare/klare tilbakemeldinger?
• Interaksjon barn datamaskin
• Ligger de kognitive krav til styring av
  programmet på et høyere nivå enn
  programinnholdets krav til ferdighet
• Er det intuitivt lett for barnet å skjønne
  skjermdialogen - selvinstruerende?
• Er det auditiv støtt for barn med lese-
  skrivevansker?
• Lærereditor

93
Hvor finner man gode læringsprogram?

• NorMedia http//www.normedia.no/
• Utdanning.no http//www.utdanning.no/dep/portal/.
  cmd/ResetPage/_pagr/109/_pa.109/145?resettrue
• Forskning.no http//www.forskning.no/
• Skolenettet http//www2.skolenettet.no/pedprog/
• Grieg Multimedia http//www.griegmultimedia.no/
• Mikrodaisy http//www.mikrodaisy.no/?flashok og
  http//www.mikroshop.no/
• Falck Vital http//www.falckvital.no/
• MicroVerkstedet http//www.mikrov.no/
• Levende bøker http//www.levende.no/o.o.i.s/346
• Løvetannen læremidler http//www.lovetannen.no/
• Gruble-nett http//www.gruble.net/
• Naturfag. No www.naturfag.no

94
Mobilteknologi Vem har den bästa "nallen" ?
95
Skolens digitale utvikling?
96
med et fortrolig forhold til IKT
97
teknologifobikerne?
98
teknologien tas ikke i bruk?
99
papirbasert?
100
Utgangspunkt for planarbeidet ved din skole
relevant kunnskap

• L-06 - Kunnskapsløftet
• Opplæringsloven
• Nye statlige føringer knyttet til digital
  utvikling Program for digital kompetanse
• Kommunens skoleutviklingsplan
• Relevant kunnskap om ungdom/læring/skole
• Interne evalueringer / egne erfaringer
• Lærernes engasjement / begeistring

101
Utviklingsplanen om digital utvikling kan se slik
ut

• Lærere og skoleledere ved vår skole skal ha
  nødvendig IKT-kompetanse til å innfri mål om den
  digitale basisferdighet i læreplanen.
• Skolen skal framstå som en moderne organisasjon
  som utnytter tilgjenglig teknologi til elevenes
  beste.
• Digitalt klasserom på Its learning til alle våre
  klasser. Elever og lærere kurses samtidig
• Alle tilsatte skal kunne bruke digitalt kamera.
• Alle tilsatte skal kunne bruke billedbehandlingspr
  ogram
• Alle tilsatte skal kunne legge stoff ut på vår
  hjemmeside.
• Innkjøp
• USB minnebrikke til alle lærere
• Digitalt videokamera med tilhørende programvare
  til hver studieretning
• Kursing på seksjonsnivå og individuelt.
• Alle lærere leser mail hver dag og tilbyr
  kommunikasjon med elever på mail
• Være aktive deltakere i arbeidet med å utvikle en
  lokal læreplan for digital kompetanse..

102
Kartlegging av digitale ferdigheter

• Spørreskjema for kartlegging av lærerens
  ferdigheter
• Kartleggingsskjema

103
Tiltak knyttet til digital utvikling

• Den enkelte medarbeider lager sin utviklingsplan
  hva må de lære og hvordan skal de lære det?
• Individuell opplæring mye akuttopplæring, noe
  avtalt.
• Distribuert ledelse presentasjon av kompetente
  medarbeidere som ønsker å dele.
• Bruken av digitale læringsressurser skaper
  begeistring og nysgjerrighet god spredning.

104
IKT ved Vår skole
105
Samle informasjon Hvor er vi i forhold til nye
krav? Hva er vår utfordring /vårt problem ?
Handlingsrelevant kunnskap
Velge aktiviteter Hva skal vi gjøre ? Kollektiv
handling
Drøfte hva som kan gjøres/ Hvordan vil vi ha det ?
Skape ny kunnskap Hvordan skal vi komme dit ?
106
Organisering lokalt etablering av prosjektgruppe
107
Ferdighetskartlegging seksjonsvis





108
Ferdighetskartlegging ut fra kunnskapsmålene

• Norsk barnetrinnet
• Norsk - ungdomstrinnet
• Matematikk barnetrinnet
• Matematikk ungdomstrinnet
• Naturfag barnetrinnet
• Naturfag - ungdomstrinnet

109
Ferdighetskartlegging hele skolen
110
(No Transcript)
111
(No Transcript)
112
(No Transcript)
113
Problemløsning
114

• Her slutter internett

Takk for meg!