FISK%20Tanafjordens%20rikdom%20

1
FISKTanafjordens rikdom

• Et grunnlag for tidligere, nåværende og fremtidig
  bosetting

Av Inge Arne Eriksen
2
Dette vil jeg snakke om

• Kysttorskmodell
• Hva er kysttorsk? og er det kysttorsk i
  Tanafjorden?
• Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i
  Tanafjorden i perioden 1974 - 1993?
• Båter og rettigheter innen ad. torske i
  Tanajorden - 2005
• Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er
  det grunnlag for denne flåten å fiske mer?
• Forutsetning for fremtidig bosetting i
  Tanafjorden

3
Kysttorskmodell

• Akustisk kartlegging av kystressursene
  Kysttorsktoktet startet i 1992. Gjennomført av
  Fiskeriforskning i Tromsø
• Dette arbeidet vekket min interesse for
  bestandsestimering av kysttorsk
• Hovedoppgaven ved Fiskerihøgskolen (UITØ) i 1996
  Beregning av torskeressursen i Tanafjorden i
  Finnmark i perioden 1974 1993, var basert på
  fangstdata i perioden. Dvs. en historisk
  årsklasseanalyse (VPA)
• I 1996 startet arbeidet ved Fiskeriforskning,
  Tromsø med utarbeidelse av grunnlaget for
  bestandsberegning av kysttorsk nord for 62

4
Norge - nord for 62 grader N
Tanafjorden
62 grader N (Stad)
5
Inndeling av fangstområde
6
Tanafjorden i Finnmark

• Tanafjorden, område 0305

7
Tanafjorden ingen terskel, dyp, bred og 65 km
lang.
8
Noen forskjeller mellom fjord- og kysttorsk og
skrei

• Ivar Pettersen v/Høyskolen i Bodø, hevder
  følgende forskjeller mellom Kysttorsk (KT) og
  norøstarktisk torsk (NØAT)
• Forskjeller i vandringsmønster, spesielt i
  gytetiden
• Forskjell mellom ulike komponenter av kysttorsk
• Forskjell i parasittfauna (f.eks svarprikk ikte,
  gjellemark)
• Ytre forskjeller på halerotens tykkelse, finner,
  lengde-omkretsfaktor, hodeform, osv.
• Bukhinnen svart hos KT - lys hos NØAT
• Otolitter. Forskjell mht vekstsoners fasong i
  tillegg ytre form på otlittene.
• Gytetidspunkt, KT senere enn NØAT. variasjoner
  langs kysten.
• Forskjell i antall ryggvirvler.
• Hemoglobin og genetikk

9
Visuelle forskjeller på kysttorsk og skrei
10
Vekst

• Norsk arktisk torsk
• vokser raskere
• lever lengre
• enn hva kysttorsken gjør

11
Kjønnsmodning
12
Kysttorsk i Tanafjorden

• Kysttorsken i Tanafjorden er estimert som en
  bestand i perioden 1974 93, og har i denne
  perioden hatt et årlig langtidsgjennomsnitt på
• -totalbestand på 6200 tonn
• -gytebestand på 2300 tonn
• -årlig rekruttering på 2172 tusen individ
• -fangst på 1750 tonn, størst fangst i 1976 med
  3998 tonn og lavest i 1988 med 568 tonn
• Kysttorsk er beregnet ut fra ilandført fangst i
  Gamvik, Tyfjord, Skjånes, Langfjord, indre Tana
  og Berlevåg.

13
Nærhets- og avhengighetsprinsippet

• Ut fra en bærekraftig forvaltning av torsken i
  Tanafjorden (langtidsgjennomsnittet 1973 90) og
  i tråd med nærhets- og avhengighetsprinsippet,
  burde fiskerne hjemmehørende i Tanafjorden kunne
  fiske
• ca 1800 tonn kysttorsk ca 800 tonn norsk ca
  2600 tonn torsk
• Estimat i h.h.t langtids-gjennomsnittet 1973-90)
• Lokale fiskere burde i 1996 kunne fiske
• ca 2 500 - 3 000 tonn torsk i Tanafjorden

14
Torskerettigheter og antall fartøy i Tanafjorden
-2005

• Skjånes, Nervei og Langfjordnes
• Gr. I 12 fartøy med torskekvote på 500 tonn
  (usløyd)
• Gr. II 18
  345 tonn
• Tana
• Gr. I 5 fartøy med torskekvote på 345 tonn
  (usløyd)
• Gr. II 15
  193 tonn
• Til sammen
• Gr. I 17 fartøy med torskekvote på 845 tonn
  (usløyd)
• Gr. II 33
  422 tonn
• Totalt 50 fartøy har en torskekvote på 1 267
  tonn (usløyd)

15
Fangst av torsk i Tanafjorden - 2005

• Skjånes, Nervei og Langfjordnes
• Gr. I fangst 610 305 tonn usløyd
• Gr. II fangst 362 955 tonn usølyd
• Tana
• Gr. I fangst 372 873 tonn usløyd
• Gr. II fangst 37 955 tonn usløyd
• Til sammen
• Gr. I fangst 983 179 tonn usløyd
• Gr. II fangst 400 735 tonn
• Totalt fangst på 1 400 tonn usløyd torsk.
• Pr. 9 september er der ikke registrert fangst på
  13 av fartøy, 7 fra Tana kommune og 6 fra Gamvik
  kommune.
• Ut fra tilgjengelig data er det rimelig å anta at
  70 er kysttorsk.

16
Bosetting og utvikling ut fra fjordens
høstingspotensiale

• Dette er vanskelig å si noe sikker om, men vi vet
  at 1 fisker i båten bidrar til mange (kanskje
  3-4) arbeidsplasser på land.
• Ut fra langtidsgjennomsnittet for 1973-90 og
  medregnet norsk arktisk torsk, kan fjorden i et
  normalår gi grunnlag for fangst av ca. 2 600 tonn
  torsk. Dvs. 1 200 tonn mer enn hva som fiskes i
  dag!!
• Ved å ta utgangspunkt i fangst av 2 600 tonn
  torsk hvor dette utgjør 70 av inntekten til
  fiskerne og at gjennomsnittsprisen for totalt
  levert fangst er kr 12,- pr. kg, vil
  fiskefangstene i Tanafjorden gi en totalinntekt
  på kr. Ca. 45 millioner.
• Spørsmålet re hvordan man velger å bruke alle
  disse millioner?
• ¼ million til 180 båter
• ½ million til 90 båter
• 1 million til 45 båter
• 4,5 millioner til 10 båter
• 22 millioner til 2 båter
• Og 45 millioner til 1 båt
• En ting er ganske sikkert, både ressursene og 45
  millioner rekker godt til for å trygge bosetting
  og samtidig legge grunnlaget for nyrekkrutering
  til fiskeryrket i Tanafjorden.
• Spørsmålet er bare Har man i dag en
  forvaltningsmodell som gjør dette mulig?

17
Forutsetning for fremtidig bosetting i
Tanafjorden.

• Jeg har i denne gjennomgangen påvist at det er
  store fornybare marine ressurser i Tanafjorden
  som også kan gi store inntekter.
• Til slutt vil jeg kort nevne 2-to fundamentale
  forutsetninger som jeg mener må ligge til grunn
  for at inntektene fra de marine ressursen skal
  komme lokalbefolkningen tilgode
• Forvalte ressursene på en langsiktig og
  bærekraftig måte
• Valg av forvaltningsmodell, eks. lokal
  forvaltning i et nasjonalt perspektiv med lokale
  bindinger som bl.a innebærer at ingen blir nektet
  å fiske i Tanafjorden

18
Takk for oppmerksomheten og til lykke med
seminaret!!