NAV vs. samhandlingsreformen Bj

1
NAV vs. samhandlingsreformenBjørn
Gudbjørgsrud, 23.05.2011
2

• Om reformene
• NAV Et organisasjonsoptimistisk prosjekt
• Samhandlingsreformen Et lokaloptimistisk
  prosjekt
• Generelt har vi stor tro på organisasjonsendringer
  i praksis krever det (alltid) mer enn antatt
  av kultur, kompetanse, implementering og økonomi
  (pukkel)
• Ikke minst når vi skal samhandle på tvers av
  forvaltningsgrenser

3
Likheter og forskjeller

• Mer samhandling, men ikke en dør og felles
  styring
• Mer samarbeid, men ikke delegasjon
• Bedre ledelse, men ikke to-delt ledelse
• Nye oppgaver, ikke bare nye måter og virkemidler
• Store, men kanskje noe mer edruelige ambisjoner
• Fra bør til må ha mer interkommunalt samarbeid

4
Om dimensjoner og balansekunst

• 19 000 ansatte
• To styringslinjer for NAV-kontorene
• Nesten 60 ulike ytelser som utgjør ca. 1/3 av
  statsbudsjettet
• Betaler ut kr. 10 000 per sekund eller nesten 860
  millioner kroner pr dag.
• Krever både (svært store) evner til sentral
  styring, kontroll og spesialisering på den ene
  siden, og lokal fleksibilitet i utviklingen av
  felles NAV kontor (med to eiere) på den andre
  siden
• Dette er en krevende balansegang

5
Hvorfor samhandlingsreform?

• Svikt i dagens tilbud
• Endringer i sykdomsbilde
• Eldrebølge
• Tilgang til personell og kompetanse
• Sosiale helseforskjeller
• Folkehelseutfordringer
• Økende gap mellom forventninger og tilbud

6
Viktigste samhandlingspunkter

• Inkluderende arbeidsliv
• Sykefraværsoppfølging
• Arbeid og psykisk helse
• Kvalifisering og rekruttering
• Rehabilitering
• Fravær i videregående opplæring
• Fastlegene

7
Stortingsbehandlingen

• Flertallet vil understreke at habilitering og
  rehabilitering må få en tydelig plass både i 1.
  og 2. linje i den helsemodellen reformen legger
  opp til
• Komiteen ser behovet for å styrke samhandlingen
  mellom NAV og helsevesenet for å styrke
  arbeidsrettet rehabilitering
• Hvordan gjør vi det best i praksis?

8
Viktige forbedringsområder for NAV

• Enda mer fokus på arbeid (og aktivitet) i
  brukermøtene
• Likere forståelse og bruk av oppfølgingsmodellen
  en tydelig og god standard.
• Bedre kvaliteten i behovs- og arbeidsevnevurdering
  ene
• Bruke arbeidsevnevurderingene som virkemiddel for
  arbeid, og ikke som vilkårsvurdering for ytelser
• Styrke kunnskapen om, og kontakten med,
  næringsliv, leger og utdanning
• Tidligere inn og tettere på i sykefraværsarbeidet
• Generelt høyere trykk på disse områdene i alle
  ledd

9
IA Det gamle bildet (fra FAFO)
Arbeidslivet skaper problemer
Velferdsstaten var sikkerhetsnett
10
Den nye modellen for samarbeid med arbeidslivet
Problemer som oppstår i arbeidslivet skal løses
på arbeidsplassen

NAV (Arbeids-livssenter mm)
NAV og virkemidler
11
Tradisjonell modell sykefravær
Jobb
Objektiv diagnose
Helse- problemer
Mestrings- problemer
Fravær
Løsning Bedre ansattes helse og tilrettelegging
12
Utfyllende modell sykefravær
Jobb
Nye oppgaver
Ny sjef
Nyskilt
Mestrings- problemer
Mangelfull kompetanse
Tidsklemma
Subjektiv diagnose
Omstilling
Helse- problemer
Økt tempo
Nytt IT-system
Nye krav
Fravær
Konflikt med kolleger
Løsning Bedre ansattes mestringsevne kollektivt
og individuelt
13
Fra 1. juli tidligere og tettere oppfølging av
sykmeldte
14
Muligheter og utfordringer i partnerskapet

• Godt integrerte kontorer gir best resultater
• Gode (NAV) resultater påvirker kommunale
  budsjetter, levekår og omdømme (og motsatt)
• Alt avhenger av alt Strukturelle og økonomiske
  statlige grep irriterer
• Ulik kommunal kompetanse, interesse og
  engasjement
• Styring i to linjer Lederoppmerksomhet og
  oppfølging

15
NAVs resultater er viktig for kommunens
resultater, og godt integrerte kontorer gir best
resultater for brukerne

• Tilgang på arbeidskraft
• Reduserte sosialhjelpsutbetalinger
• Oppfølging av ungdom
• Bedre oppfølging av sykemeldte og AAP brukere
  (inkluderende arbeidsliv)
• Påvirker budsjetter, levekår og omdømme og
  forutsetningene for å lykkes med
  samhandlingsreformen

Godt integrerte kontorer gir bedre resultater for
brukerne
16
Nøkkeltall for arbeids- og velferdssektoren
(Estimat på tapte årsverk i 2009 og 2010)
17
Nøkkeltall for arbeids- og velferdssektoren
(svært høy yrkesdeltaking i Norge)
Antallet yrkesaktive i prosent av befolkningen.
2000-2009. Kilde OECD
18
Begge reformene skal på mange måter møte samme
utfordringer

• Store demografiske endringer i årene som kommer
• Behov for å få flere til å stå lengre i jobb
• Behov for å kvalifisere flere ukvalifiserte for
  arbeidsmarkedet
• Dette er nødvendig for å sikre rekrutteringen til
  og finansieringen av velfredssamfunnet
• Ett kjernespørsmål blir da Hvordan organiserer
  vi oss og samhandler for å løse disse oppgavene?
  (Må løses mellom HoD/NAV/KS/Kommunene reformen
  gir ikke så mange svar)

19
Utvikling av NAV og samhandlingsreformen

• Påvirker samhandlingsreformen den kommunale
  oppgaveporteføljen i NAV?
• Gjør samhandlingsreformen det naturlig å
  arbeidsrette (også de kommunale tjenestene i) NAV
  kontorene mer?
• Hvordan samarbeider vi best om rehabilitering
  yrkesrettet og helsemessig?, rus og psykiatri
• Kan interkommunale helseløsninger stimulere til
  interkommunale NAV-løsninger?
• Dette er temaer som det er fornuftig å diskutere
  i partnerskapet

20
Hva kan vi lære fra NAV reformen?

• Samhandling kommer ikke av seg selv og det
  koster ekstra på kort sikt
• Organisering, struktur og teknikk gir muligheter,
  men er langt fra nok
• Tålmodighet å endre hoder er ikke gjort i en
  fei
• Kompetanse, kompetanse, kompetanse (og ikke så
  rent lite kulturbygging)
• Jo flere eiere, interessenter, aktører jo
  større er muligheten for at brukeren kommer i
  andre rekke

21
Oppsummert

• Organisering er viktig, men det er sannelig
  kompetanse, kultur, gjennomføringsevne og økonomi
  også
• NAV-reformen og samhandlingsreformen er ulike
  reformer, men skal løse noen av de samme
  utfordringene
• Samhandlingsreformen gir behov for å rydde i
  oppgavene, og reetablere grensesnitt og
  samhandlingsarenaer
• Kan samhandlingsreformen stimulere til mer
  interkommunalt velferdssamarbeid ?
• I samme båt gjensidig avhengighet