Title: Lysbilde 1
1STANDARDER INNEN RENOVASJON OG GJENVINNING
Jack GrimsrudStandard Norge
2- I programmet står det
- Hva er standarder?
- Hvordan utarbeides de?
- Hvorfor bruker vi standarder?
- Noen aktuelle standarder.
3(No Transcript)
4Så litt om Standard Norge
- Privat og uavhengig medlemsorganisasjon
- Etablert i 2003
- En samling av fire standardiseringsorganisasjoner
(den eldste etablert i 1923) - Utvikler standarder på de fleste områder
- Fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard
- Ca. 70 ansatte (standardiseringen totalt ca. 100)
- Non-profit inntekter tilbakeføres til
standardiseringsarbeid
5Finansiering av Standard Norge
- Salg av standarder
- Prosjektfinansiering
- Statstilskudd
6Standard Online
- Standarder i papirformat
- produsert ved bestilling
- Standarder i elektronisk format
- Tilleggsprodukter og tjenester
- Samlinger, veiledere, håndbøker,
- elektroniske blanketter
- Overvåking
- Enkeltvise kjøp og abonnement
- Avtaler om gjengivelse fra
- Norsk Standard
- Kurs
7- Felles nettsted med øvrige organisasjoner
- www.standard.no
8Hvorfor standardisering?
9Standarder er viktig - får ting til å
skje skaper samarbeid setter referanserammer,
moduler, grensesnitt metodikk for å oppnå
praktiske resultater er en forutsetning for
næringsliv, handel og off. administrasjon skaper
likere konkurranse, øker markeder, bedrer
effektivitet, utvider aktørers innflytelse er
verktøy for velferd, modernisering,
globalisering,, sørger for kontroll, orden,
transparenthet
10Type standarder.
- Flere nasjonale og felles europeiske og
internasjonale standarder som bl.a. omhandler - Konkurranseregler NS.
- Klassifisering NS.
- Kontrakter NS.
- Overføring av data NS 3459
- Dimensjonering NS-EN
- Utførelse NS-EN.
- Produktstandarder NS-EN.
- Analyse, prøving, kontroll
- m.v.
11(No Transcript)
12Europeisk arbeid ny metode
EU-direktiv
Lover og forskrifter
Mandat
Standarder
Europeiske standarder
13Stortinget vedtok å innlemme tjenestedirektivet i
EØS-avtalen 23. april 2009 EU er opptatt å få
til en felles regulering av tjeneste- og
servicemarkedet. I mandat M 371 addressed to CEN
in the field of services fra juli 2005 heter det
at 70 av alle arbeidstakerne i Europa arbeider
i den såkalte service sektoren. Det har ikke
lykkes EU å frembringe et enhetlig marked på
tjenesteområdet. Et enhetlig marked som fjerner
handelshindringer, fremmer konkurranse og
derigjennom gir billigere tjenester. En
europeisk regulering av tjenesteområdet vil sikre
felles HMS-krav på tjenesteområdet over hele
Europa.
14Standardiseringsinitiativ tjenestesektoren,
eksempler fra Norge
- park og landskapsområder
- renhold
- vakt og sikringstjenester
- heiser
- energi
- inneklima, lys og støy
- VA og VVS
- avfall
- overtakelsesprosesser
- FDV-dokumentasjon
- tilstandskontroll
- idrettsanlegg utendørs
- brannsikringstiltak og slokkesystemer
- rehabiliteringsarbeider
- tilstandsklasser ved utleie
- resepsjonstjenester
- kantine
- IKT
15Utpekt rolle internasjonalt
- Standard Norge skal
- påvirke internasjonal standardisering
- være pådriver for at internasjonale standarder
tas i bruk
16Norge har lederskap
- Petroleumsindustri
- Geografiske informasjon systemer
- Støy og vibrasjoner
- Bygningskonstruksjoner
- Miljøvern
- Terminologi
- Fiskeri og havbruk
17Generelt om tjenestestandardisering
- EN STANDARD SOM FASTSETTER TEKNISKE BESTEMMELSER
- Funksjonsrettet, ytelsesbasert
- Konkrete tekniske bestemmelser
- EN JURIDISK STANDARD
- FORMULARER OG SKJEMAER
18Generelt om tjenestestandardisering, eksempel
renhold
- NS INSTA 800
- Hva er rent nok?
- Ikke nødvendig/økonomisk å rengjøre mer enn
nødvendig! - Et lagerrom kan ha en annen rengjøring enn en
barnehage. - Støvmengden i barnehagestyrerens bokhyller kan
være større enn på gulvet i småbarnas soverom.
19Generelt om tjenestestandardisering Eksempel
kvalitetsklasse
20TC/SC/WG
- Åpenhet
- Frivillighet
- Konsensus
eksperter
dugnadsarbeid
avstemning
mandaterte
14000 std
1850 norske
21Hvordan delta/påvirke?
Delta i hele prosessen
Ekspert
Oppstart av nye prosjekter Dialog med ekspertene
Høring Avstemming
Nasjonal speilkomité
Oppstart av nye prosjekter Høringsstadiet
Høringsstadier
22Norsk Standard
- Identifiseres ved
- Bokstaver
- Siffer
- NS - nasjonal
- NS-EN - europeisk
- NS-EN ISO - europeisk og internasjonal
- NS-ISO - internasjonal
23 Oppbygging av standard
- Forord
- Orientering
- Omfang
- Termer og definisjoner (forkortelser)
- Deler med spesifiserende krav m.m
-
- Termer og definisjoner får alltid stor fokus i
standardiseringsarbeid. Ens forståelse viktig i
avtalesammenhenger.
24Standardisert terminologi
- Standardisert terminologi
- eliminerer tvetydigheter ved anbud og i avtaler
- fremmer internasjonal handel
- legger til rette for benchmarking/sammenlikning
- letter informasjonen, f.eks. til forbrukere
- forenkler opplæring av arbeidstakere
- bereder grunnen for dataprogrammer som kan brukes
av flere brukerorganisasjoner.
ABCDEFG........
25Drammen Eiendom KF ønsker tilbud på
side-entreprise med basis i NS 8406. Det skal
parallelt med vindusutskifting foretas
betong- rehabilitering av fasadene og
entreprenøren som velges for disse arbeidene vil
bli tillagt rollen som.
26- Forskrift om offentlige anskaffelser
- 3-11. Bruk av kontraktsstandarder og spesielle
kontraktsvilkår - Der det finnes fremforhandlede og balanserte
kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel
brukes ved inngåelse av kontrakter.
27- Forskrift om offentlige anskaffelser
- 4-3 a) Standard teknisk spesifikasjon
godkjent av et anerkjent nasjonalt, europeisk
eller internasjonalt standardiseringsorgan for
gjentatt eller stadig bruk, men som det normalt
ikke er obligatorisk å anvende og som er
offentlig tilgjengelig.
28- Forskrift om offentlige anskaffelser
- 17-3. Krav til ytelsen og bruk av tekniske
spesifikasjoner - (4)skal de tekniske spesifikasjonene utformes
enten med henvisning til tekniske spesifikasjoner
som definert i 4-3 (standarder og
spesifikasjoner), til nasjonale standarder for
gjennomføring av europeiske standarder,
osv.f.eks. tekniske godkjenninger (ETA)..
29- Forskrift om offentlige anskaffelser
- 17-12. Dokumentasjon av oppfyllelse av
kvalitetssikringsstandarder - (1) Oppdragsgiver kan kreve fremlagt attester
utstedt av uavhengige organer som bekrefter at
leverandøren oppfyller visse kvalitetssikringsstan
darder.
30- Forskrift om offentlige anskaffelser
- 17-12. Dokumentasjon av oppfyllelse av
kvalitetssikringsstandarder - (2) Dersom oppdragsgiver krever slike attester
fremlagt, skal det vises til kvalitetssikringssyst
emer som bygger på de europeiske standardene på
området og er sertifisert av organer som
oppfyller de europeiske standarder for
sertifisering. Oppdragsgiver skal godta
likeverdige attester fra organer etablert i andre
EØS-stater. Oppdragsgiver skal også godta annen
dokumentasjon på likeverdige kvalitetssikringstilt
ak som forelegges av leverandørene.
31CE-merke
- Dokumentasjon av grunnleggende krav
- Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til
produktstandarder eller europeiske tekniske
godkjenninger (ETA). Produkter som er testet og
dokumentert kan påføres et CE-merke.
32Hvordan styrer vi?
33Standarder for styringssystemer PUKK som
felles metode
- Planlegg
- Utfør
- Kontroller (Studer)
- Korriger (Iverksett)
34Standarder for styringssystemer
- Brukes
- innen industri, tjenesteytende næring og
offentlig sektor - uavhengig av virksomhetens plassering i
verdikjeden - uavhengig av virksomhetens aktiviteter
- av små og store virksomheter
- for å styre aktiviteter og prosesser for å nå
egne mål eller forventninger - for å tilfredsstille kundenes krav
- for å oppfylle krav i lover og forskrifter
35Standarder for styringssystemer for
- kvalitet (ISO 9000)
- miljø (ISO 14000)
- mattrygghet (ISO 22000)
- IT-sikkerhet (ISO 17999)
- samfunnssikkerhet (ISO 39000)
- arbeidsmiljø (BS-OHSAS 18000)
- energiledelse
- samfunnsansvar (ISO 26000)
- risiko (NS 5814, ISO 31000)
- samsvarsvurdering (ISO 17000)
36Risiko
- Definisjon i NS 58142008
- Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for
og konsekvensen av en uønsket hendelse
37Dokumenthieraki
AML
Forskrifter om arbeidsmiljø Eks IK-HMS
Standarder om arbeidsmiljø Eks SN-BS OHAS
18001 Standarder om maskinsikkerhet
38Fagstandarder for arbeidsmiljø
- Arbeidsutstyr - løft, kran, hengende last,
sikring. - Arbeid i høyden - arbeid i tau, stillas, stiger.
- Organisering av arbeidet - planlegging,
- risikovurdering, bedriftshelsetjeneste.
- Ergonomi - avstander, tidspress.
- Kjemikalier innånding, etsing.
- Akustikk, støy og vibrasjoner
- Personlig verneutstyr (PVU) åndedrettsvern,
- vernesko, hjelmer, vernebriller, vernetøy.
-
39Avfall - standardisering
- Standarder om avfall
- NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om
- innsamling og transport av husholdningsavfall
- NS 9431 Klassifisering av avfall
- NS 3420 Del C Forberedende ytelser (herunder
riving) - Standarder om avfallsutstyr
- Standarder om måling av utslipp av
- farlige stoffer fra avfallsforbrenning, slam
og deponier - Standarder om krav til gjenvunnet materiale
- (gummi, tilslag, pelleter m.v.)
40Juridiske standardkontrakter
- Eksempler på prinsipper
- Forhandlet frem av representanter for alle
berørte parter - Sikrer balanserte kontrakter - Uklarheter tolkes mot den som har skrevet
anbudsteksten - Spesielle bestemmelser før generelle
- Yngre bestemmelser før eldre
41NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser
ominnsamling og transport av husholdningsavfall
- Tjensteavtaler innehar ofte 3 parter, bestiller,
utfører og den som - mottar tjenesten(kundene). Renovatøren skal ha
primærkontakten - med kundene.
- Standarden sier at internkontroll og
kvalitetssikring iht. - NS-EN ISO 90012000 skal
- sikre kvalitet og service
- renovatørenes arbeidsmiljø.
- Standarden har for øvrig bestemmelser om
hindringer (værforhold), - hva som gir rett til tillegg, akseptert
forsinkelse, dagmulkt, betaling, - sikkerhetsstillelse, forsikring, tvister.
42NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser
ominnsamling og transport av husholdningsavfall
- En juridisk standard som gir bestemmelser om
hvordan parter skal forholde seg til hverandre i
et avtaleforhold. - Eiendomsrett til avfallet har oppdragsgiver.
- Pålegger partene å samarbeide
- for raskest mulig å oppklare misforståelser
- om å få til økt gjenvinning av materialer fra
avfallet i tråd med kommunens avfallsplan - om ajourhold av abonnementsregister, ruteplan,
andre endringerog varsling av abonnenter - om å finne rett utstyr
43NS 9431 OPPBYGGING AV AVFALLSKODE
Material og produkt 1100 Organisk materiale
1111 Våtorganisk 1121 Fett, oljer 1122
Fiskeavfall 1200 Papir, papp, kartong 1300
Glass, 1400 Metaller, 1500 EE-produkter 1600
Uorganisk materiale 1700 Plast 1800 Gummi
1900 Tekstiler, møbler, lær 6000 Medisinsk
avfall 7000 Spesialavfall
Avfallskode
Opprinnelse - Kommuner
Opprinnelse - Næring
Håndtering
Material og produkt
44Rivingsavfall - NS 3420 Del C
Omfatter - Miljøsanering til grunn for
ethvert rivearbeid skal det ligge en
miljøsanering - demontering alt som skal
brukes om igjen eller som skal gjenvinnes
- riving
NS 3451 Bygningsdeler
45EU-direktiver om avfall
- Avfallshåndteringen i EU styres av direktiver
- blant annet om
- Generelt direktiv om forurensning (IPPC -
- Integrated Pollution Prevention and
Control) - Rammebetingelser for avfallshåndtering
- Maskiner og maskinsikkerhet
- Emballasje
- Utslipp til luft fra store forbrenningsanlegg
- Deponier
- Elektrisk og elektronisk avfall
- Kjøretøy
- ..med flere
46Eksempler på standarder som utfyller og supplerer
avfallsdirektivene
Det er utviklet standarder på områder
som CEN/TC 183 Avfallshåndtering som har
utvikletstandarder for renovasjonskjøretøy,
avfallsbeholdere, måling av avfallsmengder,
herunder HMS-krav. CEN/TC 261 Emballasje 6
standarder som omhandler krav til produksjon og
sammensetning av emballasje, ombruk,
materialgjenvinning, energigjenvinning og
kompostering. CEN/TC 264 Luftkvalitet en
rekke standarder som beskriver metoder for
analyse av utslipp til luft brukes bl.a. for
måling av utslipp fra avfalls forbrenningsanlegg.
47Eksempler på standarder som utfyller og supplerer
avfallsdirektivene
CEN/TC 292 Karakterisering av avfall - en rekke
standarder som beskriver metoder for analyse av
forurensende stoffer i avfallet. CEN/TC 296
Tanker for transport av farlig gods CEN/TC 308
Karakterisering av slam CEN/TC 335 og CEN/TC 343
som omhandler krav til biobrensel og pellets
laget bl.a. av avfall CEN/TC 366 Resirkulering
av bildekk
48CSR!!
Finnes det universelle verdier å bygge samfunn
på?
49CSR Corporate Social Responsibility Næringslive
t må ta ansvar selv uansett hvordan markedene
eller stater virker!
Vi må lage normer for selskapers selvregulering
integrert i daglig drift. Næringslivet må
overvåke seg selv og sikre at det følger lover,
etiske standarder, og internasjonale normer
for god atferd.
50ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar
- Samfunnsansvar ansvar som en organisasjon
- har for innvirkningen av dens beslutninger og
- aktiviteter på samfunn og miljø og som utøves
- ved å utvise åpen og etisk adferd som
- Bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse
og velferd i samfunnet. - Tar hensyn til forventningene fra interessenter.
- Er i samsvar med gjeldende lov og forenlig med
internasjonale atferdsnormer.
51ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar
- Prinsipper for samfunnsansvar - en organisasjon
bør - stå til ansvar for sin innvirkning på samfunnet,
økonomien og miljøet - være åpen for innsyn i sine beslutninger og
aktiviteter som har innvirkning på samfunnet og
miljøet - oppføre seg etisk
- respektere, overveie og ta hensyn til sine
interessenters engasjementer - akseptere at respekt for rettssamfunnet er et
ufravikelig krav - overholde internasjonale atferdsnormer og
samtidig fastholde prinsippet om å respektere
rettssamfunnet - overholde menneskerettighetene og anerkjenne både
deres betydning og allmenngyldighet
52ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar
- Kartlegge organisasjonens påvirkning og
- interessenter i forhold til
- Menneskerettigheter
- Arbeidsforhold
- Miljø
- Hederlig virksomhet
- Forbrukersaker
- Lokalsamfunnsengasjement og utvikling
53Norsk deltakelse The Norwegian Mirror Committee
for ISO 26000 (short list) Arbeidstilsynet
Barne- og likestillingsdepartementet, BLD
Bedriftsøkonomisk institutt, BI Finansnæringens
hovedorganisasjon, FNH Forbrukerombudet
Forbrukerrådet Fringilla AS Handels- og
serviceorganisasjonenes hovedorganisasjon, HSH
Hydro Høgskolen i Hedmark Initiativ for etisk
handel Iris Research KPMG KS bedrift
NORAD Næringslivets hovedorganisasjon, NHO
Peterson AS Roll-Royce Marine Universitetet i
Stavanger, UiS Statens Institutt for
forbruksforskning, SIFO StatoilHydro
Storebrand Telenor ASA Utenriksdepartementet,
UD UNIL Det Norske Veritas some personal
members (consultants)
Norsk deltakelse
- Delegates Norway (may vary)
- Government Jacob Boman-Larsen, BLD
- NGOs Victoria Thoresen, HiH
- Business Einar Flydal, Telenor GBDR,
- (chair)
- Consultants, research, standards institutes
- Eli Bleie-Munkelien, DnV,
- Elisabet Bøe, consultant,
- Anne Kristoffersen, Standard Norge