Retningslinjene for den

1
Retningslinjene for den økonomiske politikken

• Mars 2006
• Underdirektør Fridtjof Berents
• Økonomiavdelingen

2
Disposisjon

• Fornuftig håndtering av petroleumsformuen
• Stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt

3
Arbeidskraft er vår viktigste ressursNasjonalfor
mue per capita. 2003
Herav som følge av produktivitets- vekst
4
Nasjonalbudsjettet 2001 Store overskudd i
statsbudsjettet
5
(No Transcript)
6
Utfordringen forvalte forbigående høye
petroleumsinntekter slik at de gir grunnlag for
varig økt velstand

• Sentralt - bruken av inntektene må skilles fra
  opptjeningen
• Et hovedformål med fondsoppbyggingen
• Utvinningen har en typisk bjelleform
• Forbruket bør være jevnere fordelt overtid
• For rask bruk gir store omstillinger og reduserer
  velferden

7
Hvordan bør vi forvalte oljeformuen?

• Andre lands erfaringer
• har ikke klart å holde igjen i pengebruken
• har ikke klart å forvalte inntektene på en
  forsvarlig måte
• har mistet "trykket" på nødvendig
  strukturreformer
• Eksempler
• Gull Spania ved koloniseringen av Amerika på
  1600-tallet
• Olje Nederland (hollandsk syke), Storbritannia
  og flere andre oljeproduserende land.
• Litteratur Karl The Paradox of Plenty, Gelb
  Oil Windfalls Blessing or Curse? og Isachsen
  Hva gjør oljepengene med oss?

8
Ressursrikdom er negativt korrelert med økonomisk
vekst
-BNP pr. capita 1970-89 vs. andelen eksport fra
naturressurser I 1971. 97 utviklingsland
BNP per capita
Naturressurser som andel av nasjonalformue
Source Sachs and Warner (1995)
9
Hvor mye bør vi bruke av formuen?

• Oljen og gassen er en ikke-fornybar ressurs
• oljeinntektene er uttapping av formue, ikke
  inntekt i vanlig forstand
• må gjøres om til en permanent inntekt
• formuen transformeres fra olje i bakken til
  finanskapital
• Fra teori "bruk realavkastningen av formuen"
• (permanentinntekten)
• Men - tar ikke hensyn til
• usikkerhet i fremtidige oljeinntekter
• vekst i utgifter til pensjoner og omsorg for
  eldre
• omstillingskostnader (jevn innfasing)
• Handlingsregelen "bruk realavkastningen av
  fondskapitalen"

10
Konkretisering av handlingsregelen

• Petroleumsinntektene fases gradvis inn i
  økonomien, om lag i takt med utviklingen i
  forventet realavkastning (4 pst.) av Statens
  pensjonsfond Utland (tidligere
  Petroleumsfondet)
• Det legges vekt på å jevne ut svingninger i
  økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og
  lav arbeidsledighet

11
Omlegging av pengepolitikken En del av de nye
retningslinjene for den økonomiske politikken

• Økt bruk av oljeinntekter gt behov for å
  klargjøre viktigheten av lav og stabil
  inflasjon
• Pengepolitikken må spille en sterkere rolle i
  stabiliseringspolitikken når budsjettpolitikken
  fikk et mer langsiktig siktemål
• Vi ble mer lik andre land ("hyllevare")
  gt standard fleksibelt inflasjonsmål regime
• Operativ retningslinje
• Lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
  i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.
• Fleksibel inflasjonsstyring

12
Handlingsregelen i praksis
Realavkastning av SPU og strukturelt underskudd
Mrd. 2006-kroner
13
Store petroleumsinntekter er allerede brukt
Netto kontantstrøm fra statlig petroleumsvirksomhe
t og oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet.
Mrd. 2005-kroner
14
Statens petroleumsfond (nå SPU)

• Et redskap for statens finansielle sparing -
  synliggjøring av bruken av petroleumsinntektene
• Før opprettelsen av Petroleumsfondet ville et
  overskudd på statsbudsjettet ha blitt plassert
  direkte i Norges Bank på statens konto
• Avsetningene av fondsmidler inngår i en helhetlig
  budsjettprosess, slik at fondsoppbyggingen
  gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet

15
Statsbudsjettet og Petroleumsfondet

Inntekter
Avkastning

Oljeinntekter
Stats-
Fondet
budsjettet
Overføring for
å finansiere
oljekorrigert
Utgifter
underskudd
16
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond
Mrd. kroner
17
Hvorfor investeres fondet i utlandet?

• Budsjettperspektiv
• Investeringsperspektiv
• Pengepolitisk perspektiv
• Sektorbalanse perspektiv
• Risikospredning

18
Ansvarsdelingen mellom Finansdepartementet og
Norges Bank

• Finansdepartementet gir retningslinjer for
  forvaltningen, herunder - hvilke land fondet
  skal investeres i- hvilke aktivaklasser (aksjer,
  obligasjoner)- hvilke referanseindekser som skal
  følges- risikorammer for Norges Banks
  forvaltning
• Retningslinjene er reflektert i fondets
  referanseportefølje
• Norges Bank skal, innenfor retningslinjene, søke
  å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat
  avkastning.
• Departementet skal rapporterer til Stortinget.

19
Utfordringer for SPU

• Press på å bruke mer av fondets midler
• Forholdet til handlingsregelen (et slags
  statsbudsjett II)
• Investeringer i infrastruktur som ikke øker
  veksten
• Press for å la fondet tilflyte norsk næringsliv
• Under "dekke av" å styrke det aktive eierskapet
  (Norman/Reve/Roland). Men, lav kapitalavkastning
  er et tegn på rikelig tilgang på kapital, ikke
  omvendt
• Gir lavere avkastning på fondet og mindre stabil
  norsk økonomi
• Press for at fondet ikke skal forvaltes
  profesjonelt
• Særbehandling av norske forvaltere
• Mer aktive internasjonale plasseringer/strategiske
  oppkjøp

20
Men så må vi huske at

• Staten kan velge sammensetning, krav til
  avkastning og risikoprofil på sine finansielle
  investeringer uten å skjele til
  finansieringsbehovet til norske foretak. Norske
  bedrifter på sin side kan velge låne- og
  egenkapitalstruktur uavhengig av statens
  finansielle investeringer. Mellom staten som
  investor og bedriftenes kapitalbehov er det et
  kapitalmarked. Dette markedet gjør at statens og
  bedriftenes valg kan atskilles. Vi bør ikke
  behandle fordelingen av statens
  finansinvesteringer og bedriftenes valg av
  finansiering som om vi har en bytteøkonomi.
• Sentralbanksjefens årstale 2001

21
Utfordringer i finanspolitikken aldring av
befolkningen
Forholdet mellom antall personer 67 år og over og
antall personer i alderen 20-66 år. Prosent
Netto overføringer etter alder i 2004. Kroner
22
Innstramningsbehov - langsiktige makroøkonomiske
framskrivninger (MSG) -
Det udekkede finansieringsbehovet i forhold til
2003. Prosent av BNP for Fastlands-Norge
23
Den økte bruken av oljepenger som er innarbeidet
i handlingsregelen vil neppe redde oss
Pst. av BNP for Fastlands-Norge
Pensjoner
Avkastning SPU, anslag nå
Avkastning SPU, anslag i Perspektivmeldingen
2060
24
Statens pensjonsfond

• Pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt
  gjennom de kommende tiårene, også etter
  gjennomføringen av de andre elementene i
  pensjonsreformen.
• En betydelig fondsoppbygging i årene fremover er
  nødvendig for å unngå å skyve store byrder over
  på fremtidige generasjoner.
• Erfaringer fra en rekke land viser at det er
  krevende for staten å bygge opp finansiell
  formue.

25
Formål

• Pensjonskommisjonen mente oppbygging av statlig
  formue ville bli lettere dersom fondsoppbyggingen
  skjer i et pensjonsfond.
• Kommisjonen foreslo derfor å etablere et nytt
  Statens pensjonsfond basert på Petroleumsfondet
  og Folketrygdfondet.
• Statens pensjonsfond vil synliggjøre at staten
  sparer for å bl.a. finansiere fremtidige
  pensjonsutgifter.

26
Det formelle rammeverket

• Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond -
  Utland og Folketrygdfondet forvalter Statens
  pensjonsfond - Norge
• Pensjonsfondet vil ikke ha eget styre eller egen
  administrasjon. Forvaltningen av de to delene av
  Pensjonsfondet videreføres som i dag.

27
Informasjon på internett

• En helhetlig presentasjon av departementet,
  arbeidsoppgaver, politisk ledelse med mer finnes
  på http//odin.dep.no/fin
• Temaportaler med mer informasjon om spesifikke
  emner
• Budsjettportalen på http//www.statsbudsjettet.dep
  .no
• Presentasjon av statsbudsjettet og revidert
  nasjonalbudsjett
• Pensjonsportalen på http//www.pensjonsreform.no
• Presentasjon av Regjeringens forslag til
  pensjonsreformUngØkonomi på http//wwww.ungokon
  omi.no
• Et supplement til lærebøker i skolen om statens
  inntekter og utgifter. Test også dine kunnskaper
  i egen spørrekonkurranse.