Title: PowerPointpresentasjon
1Utfordringar i kystsonen slik WWF ser det
presentert avKristine Fjordheim
Kystsoneforvaltning Costal Zone Management
(CZM) Scandic Prinsen Hotell Trondheim 2. mars
2005
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
2Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
WWF - World Wide Fund for Nature
WWF arbeider for å stansa dagens
naturøydeleggingar, og for ta vare på det
biologiske mangfaldet til beste for våre
etterkomarar.
Kyst og hav er eit av våre satsingsområde.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
3Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Havet sine naturverdiar
Noreg som ein hav- og kystnasjon forvaltar
fantastiske naturverdiar i og ved Nordsjøen,
Norskehavet og Barentshavet.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
4Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Utfordringar i kystsona
- Å bruka naturressursane på ein berekraftig
måte Bruka kvar del av det biologiske mangfald
på ein slik måte og ved ein slik grad at dette
ikkje fører til ein langsiktig nedgang i
biologisk mangfald. Konvensjonen om biologisk
mangfald
- Opprethalda leveområde
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
5Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Truslar mot havet sitt naturmangfald
- Menneskeskapte regionale og lokale utfordringar
- - Overfiske
- Forureining og miljøgifter
- Utslepp frå petroleumsutvinning, av radiaktivt
avfall - Ødelegging av leveområde i hav og på land
- Utbygging og næringsverksemd
- - Introduksjon av framande artar
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
6Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Prinsippet om bevaring først
Conservation first-principle Heilskapleg
kartlegging Verna karakterområde So kan ein
eventuelt opna for utbygging/utvikling av
næring En grundig kartlegging vil være en
meget stor oppgave som vil kreve svært lang tid,
med fare for at verneverdier forringes i
mellomtiden. Utvalget for marine verneområde
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
7Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Fiskeri
Fleire av fiskebestandane som Noreg fiskar på er
i dag i dårleg forfatning og vert utsatt for ei
hausting som ikkje er berekraftig. Som døme kan
fiske på kolmule og kysttorsk nemnast. Av dei
kommersielt utnytta fiskebestandane i
Nordaust-Atlanteren vert 80 utsatt for
overfiske, i følgje det internasjonale
havforskningsrådet, ICES. Av desse er fleire,
inkludert nordsjøtorsken, i akutt fare for
kollaps.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
8Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Problem med overfiske
I tillegg kjem ulovleg fiske
- Sterkt fiskepress
- - For høye kvoter no
- - For høye kvoter tidlegare
- Industrialisert fiske
- Bunntråling
- - Endra aldersstruktur
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
9Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Noreg sine forpliktingar
- Havrettstraktaten (UNCLOS 1982)Suverene rettar
til å utnytta naturressursar innanfor si
økonomiske sone, 200 nautiske mil, og pålegg alle
land å sikra at ingen ressursar vert utsett for
overfiske. - Stort ansvar!
- Intensjon at nasjonar ville forvalta eigne
fiskeriressursar berekraftig. - - Men havet har vist seg å vera ein allmenningens
tragedie - Overfiske ein av dei mest alvorlege
miljøtrusslane verda står ovarfor.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
10Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Noreg sine forpliktingar
FN-avtalen om vandrande fiskebestander
(2001) Havrettstraktaten (UNCLOS
1982)Konvensjonen om biologisk mangfald (CBD
1996) FNs retningslinjer for bærekraftig fiske
(1995)
- - Føre var-prinsippet - Økosystem som eit heile
- - Selektivt fiskeutstyr- Beskytta oppvekstområde
og sårbare habitat- Åpen og inkluderende
fiskeriforvaltning - Referansepunkt
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
11Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Lærer me av våre feil?
Silda nedfiska allereie på 60-talet.....
Innan fiskerinæringa er føre var-prinsippet i
lita grad allment godkjent, og knapt nytta.
Dette står i stor kontrast til førande
stortingsmeldingar og internasjonale
avtalar. Utvikling og utbygging vert gjort
basert på eksisterande kunnskap, - Er dette ei
sovepute?
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
12Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
WWF ønskjer
- Drastiske reduksjonar i fiskekvoter i tråd med
vitenskaplege anbefalinger. - Gode beskatningsstrategiar og ein redusering av
fangstkapasiteten. - Gjenoppbyggingsplanar for alle bestandar utsett
for overfiske. - Fredingstiltak som ivaretar gyte- og
oppvekstområde. - - Artar, habitat og økosystem beskytta ved
lovverk og avtalar. - - Redusert fiskekapasitet tilpassa økosystemets
bæreevne i nasjonale og internasjonale
farvatn.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
13Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Akvakultur
Akvakultur har potensiale til å verta en viktig
bidragsyter for å sikra næringsrik mat til ein
veksande befolkning.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
14Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Miljøutfordringar for norsk oppdrettsnæring
- - Rømming
- Lakselus og sjukdomar
- ? Ubalanse i det naturlege økosystemet
- Fôrproblematikk
- - Utslepp av kjemikalier og næringsstoff
- - Miljømerking
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
15Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Miljøutfordringar for norsk oppdrettsnæring
1 kg oppdrettslaks et 3 kg viltfanga fisk. Slik
fiskeoppdrett er ikkje nettoproduksjon av
fisk. Dette sikrar ikkje mat til ein veksande
befolkning.
Fiskeridirektoratet 2004 Utredning Fiskeri
forvaltningsplan Barentshavet
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
16Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Oppdrett inn i framtida
Ytterlegare auke i oppdrett av fisk som et anna
fisk er venta. Ingen mulighet for auka uttak av
fisk til mjøl og olje innan ei bærekraftig
forvaltning av artar som trengs til fiskefor.
Kor er konsekvensutredningane som viser til
effektstudium av føreslåtte tiltak, som nye artar
i oppdrettsnæringa?
Oppdrettsnæringa er over tid avhengig av eit
reint havmiljø.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
17Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
WWF ønskjer
- - Miljøhandlingsplan for lakse- og
torskeoppdrettForskning på miljøeffektar. Føre
var-prinsippet. Overvåking. - - Eit nett av oppdrettsfrie fjordar, nye
torskefjordarReferanseområde og for å beskytta
til dømes kysttorsken sine gyteområde. - - Berekraftig fiskefôr?Betre fiskeriforvaltning,
betre utnytting av fôr og alternative råstoff. - Miljøkrav i markedetKunnskapsrike og
kvalitetskrevande forbrukarar.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
18Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Strandsona
Strandsona er verna, men kva er vernet verdt?
Kommunar gir igjen og igjen dispensasjon for
byggeaktivitet i strandsona. Gamle
reguleringsplanar vert realisert etter
vernet. Dispensasjonane vert reguleringsplanar
til bygging av hytter, marina og molo, veg og
naust. Vidare vert det gitt dispensasjon til
næringsverksemd.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
19Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Utbygging i strandsona
Kritikk har kome gjentatte gongar frå fylkeshald
og dei tre siste regjeringar, men trenden er den
same. Vi har for høyt antall dispensasjoner og
mange kommuner mangler en plan for god og
langsiktig kystsoneforvaltning. Hareide,
09.07.04 Strandområdene, særlig i sentrale
kyststrøk, er svært attraktive og utsatt for et
sterkt byggepress. Ytterligere nedbygging av
disse områdene må forhindres. Miljøverndeparteme
ntet, 11.11.99
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
20Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Strandsona
Frå statleg hald er det ønskjeleg at kommunane
skal forvalta rikdommane i strandsona. Men
kommunane har visst andre interesser.... Ei
forbetring dersom forvaltningsansvaret ligg på
fylkes- eller nasjonalt nivå? Det er i dag ein
liten del av strandsona som ikkje er utbygd,
korleis vert dette i framtida?
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
21Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Energi og vindkraft
I Arktis ser ein allereie teikn på
klimaendringar, og dersom dagens utslepp ikkje
vert kraftig redusert kraftig, vil det kunna skje
store endringar i dei neste 50-80 åra. Noreg er
gjennom Kyotoprotokollen forplikta til å redusera
sine utslepp med omlag 8 innan 2012. Og
miljøvernministeren har lova at Noreg innan 2050
skal redusera sine utslepp med 50-80 . For å
realisera dette må forbruket reduserast, og det
må utbyggast fornybare energikjelder som
vindkraft. Vindkraft har òg miljøeffektar me
må ikkje gå i same fella som med vannkraft, der
utbyggingar har øydelagt uvurderlege naturverdiar.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
22Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Introduserte artar
- Framande artar er vurdert til å vera ein av dei
største truslane for det biologiske mangfaldet
nasjonalt og internasjonalt. - ALLE introduserte artar har økologiske
konsekvensar. Det tar ofte lang tid før desse
vert synlige og dei er ikkje moglege å ana på
førehand! - Ein enkelt introdusert art kan endra økosystemet
- Letta innføring av nye artar
- Fjerna delar av økosystemet og fortrenga
naturlege artar - Overføra sjukdommar
- Medføra ubalanse i økosystemet
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
23Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Den giftige algen Chattonella kjem opphavleg frå
japanske kystfarvatn. Algen har etablert seg i
Nordsjøen, truleg etter å ha vorte frakta via
ballastvatn. Oppblomstring av algen har ført til
omfattande fiskedød i oppdrettsanlegg på
Sørlandet.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
24Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Løysningar for ballastvatn
- Utskifting av ballastvatn undervegs - Rensing
ombord - Mottaksanlegg for ballastvatn i
hamner FNs sjøfartsorganisasjons avtale om
rensing av ballastvatn (IMO 2004)Bindande avtale
som forbyr utslepp av urensa ballastvatn innan
2012.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
25Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Bevisst introdusering av artar - kongekrabben
Introdusert til Murmanskfjorden med vilje på
slutten av 60-talet, - dukka opp i
Varangerfjorden i 1990.
Endrar økosystem. Ein trussel mot det biologiske
mangfaldet. Noreg undergrev internasjonale
avtalar ved å forvalta kongekrabben som en
ressurs og ikkje som pest...
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
26Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Skipsfart
Skipstrafikken langs norskekysten aukar kraftig.
Skipsfart har eit stort potensiale som ein
miljøvennleg transportform på grunn av låge
utslepp av klimagassar i høve til frakta volum.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
27Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Skipsfart
- Skipsfart utgjer likevel potensielt ein vesentleg
negativ påverknad på våre havområde - Spreiing av framande artar via ballastvatn
- Miljøgift i bunnstoff
- Driftsutslepp av olje og andre kjemikalia
- Utsleppskatastrofer av olje
- Norskekysten er eit risikabelt farvatn, noko som
dessverre vert demonstrert jamnleg ved
skipsforlis.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
28Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
WWF sine ønskjer for skipsfart
Barentshavet som eit særleg sensitivt sjøområde
under FNs sjøfartsorganisasjon. Få eit strengare
miljøregelverk for skipstrafikk. Identifisere
særlig sårbare hav- og kystområde langs
norskekysten, slik at tiltak som seilingsled,
betre sjøkart, losplikt, betre oljevernberedskap
og liknande kan gjennomførast. At Noreg skal
utarbeida forskrift som reduserer utslepp av
ureinsa ballastvatn.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
29Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Korallar
Djuphavskorallar/kaldtvasskorallar Kan vera
mange tusen år gamle, og utgjer viktige
leveområde for mange artar. Verdas største vart
oppdaga utanfor Røst sommeren 2002 verna i
2003.
Lophelia pertusa
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
30Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Korallar
Mykje er enno ukjent om korallreva, og desse har
stor vitskapleg interesse. Korallrev har stor
betydning som oppvekstområde for fisk, og vern av
korallrev er derfor òg viktig for fiskerinæringa.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
31Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Korallar
Over halvparten av dei norske, kjente korallreva
er øydelagt av botntråling. Behov for
utarbeiding av marin verneplan.
Storegga korallrev er delvis øydelagt etter mange
års botntråling
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
32Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Føre var-prinsippet langs kysten
Landet langs kysten vår utgjer eit viktig
leveområde for mange artar, og er kjent ved sine
spesielle habitat og økosystem. Dette mangfaldet
må tas vare på. Utbygging påverkar dyre- og
fugleliv. Det trengs framleis meir kunnskap om
påverknaden dette kan ha på økosystem. Kor er
konsekvensutredningane som viser til
effektstudium av føreslåtte tiltak, til dømes
innan utbygging av vindkraft og generell
utbygging i strandsona? Eksisterande kunnskap er
ikkje nok!
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
33Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Verneområde
Det er behov for verneområde som nasjonalparkar
eller liknande, som omfattar kysten og marine
område. Kor er utredningane som viser
effektstudium av aktivitetane som trass freding
kan tillatast under forutsetnad av at dei ikkje
er ei strid med verneformålet (jf. St.m.
43)? Korleis kan ein tillata aktivitetar i eit
fredningsområde utan denne kunnskapen?
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
34Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Verneområde
I kva grad er verneområda verna? Tareskogen er
verneverdig som eit intakt økosystem, med eit
mangfald av artar. Det er tillate taretråling i
mange verneområde, og då kan representative
naturområde verta øydelagt. Å bruka midlar for å
forvalta verneområda må vera ein god idé.
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
35Utfordringer i kystsonen slik WWF ser det
Reint og rikt hav
Korleis oppretthalda eit reint og rikt hav (jf.
St.m. 12) og bevara det biologiske
mangfaldet når bruk av naturressursane skal stå
sterkt?
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
36Økosystembasert forvaltning er framtida
Bevaring først Samanstilling av eksisterande og
ny kunnskap Kunnskapsbasert og heilheitleg
forvaltning
Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen
37Kristine Fjordheim, WWF-Midt-Norge, Utfordringer
i kystsonen