Utenlandsk p

1
Utenlandsk påvirkning på det norske språket

• og annet språksnadder

2
Definisjoner/begreper kronologisk

• Arveord Svært gamle ord som hører til det
  opprinnelige, nedarvede ordforrådet i et språk.
  På norsk er dette ca. 10 av ordene, f.eks.
  bonde av norr. búandi (fastboende) eller
  hus
• Låneord Ord som for lenge siden er tatt opp fra
  et annet språk og som ikke lenger kjennes fremmed
  (drosje av russisk drosjki, pub av eng.
  public house, biff av eng. beef (oksekjøtt)
• Fremmedord Relativt nye ord fra et fremmed språk
  som ikke er blitt tilpasset låntakerspråket
  (demokrati av gr. demos og krati
  (folkestyre)

3
Forts.

• Importord a) Helt nye ord ofte fra engelsk a)
  finnes ikke norsk ord for som podcasting
  (nedlasting?), spinn-off, kick-off
  (avspark?), cool b) finnes norsk for ord som
  boots (støvler)
• Importord b) Brukes kan også som samlebetegnelse
  for låneord og fremmedord
• Avløserord Hjemlige ord som avløser fremmedord
  som f.eks. veggskrift (av it. graffiti),
  lysark (av fr. transparent), myldretid,
  motomolo

4
Forts.

• Anglonorsk Norsk utvannet med engelsk/amerikansk
  (kul, tv, pc, rollerblades, offshore
• Purisme (språkrensing) Bytte ut fremmede ord med
  hjemlige ord - dette er populært på Island
  Sími (tlf.), tölva (pc)
• Nyord Norske og engelske fingerskanning,
  femiskole, statsfeminisme (KM)

5
Fra engelsk til norsk

• Fra engelsk til norsk 
•  
• Om "avløysarord" og "norvagisering"
• Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i
  norsk, kan vi behandle dei på tre måtar
• (a) Vi kan finne eit norsk ord (eit
  "avløysarord") i staden for det utanlandske
• (b) Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk
  ("norvagisering")
• (c) Vi kan behalde den utanlandske skrivemåten
•  

6
Forts.

• Døme på (a) er "idédugnad" eller "idémyldring" i
  staden for det engelske ordet "brainstorming".
• Døme på (b) er "tøff" og "streik" for dei
  engelske orda "tough" og "strike".
• Døme på (c) er "cowboy", som ikkje har fått norsk
  skrivemåte, og "fender", der skrivemåten passar
  til både engelsk og norsk
•  

7
Utenlandsk påvirkning på norsk kronologisk

• Gresk kirke av kyrios (herre, gud)
• Latin prest av presbyter (menighetsforstander
  ), alter av altare (offerbord)
• Platt-tysk/lavtysk/nord-tysk betale (telle),
  handel, arbeid, erklære, verksted,
  handelsmann, kjøkken, fange, makt, fri,
  gjerrig, stolt mange ord med pre- og
  suffiksene an-, be-, -het og else (via dansk)
• Fransk frikadeller via tysk og latin,
  sjokolade via spansk, indiansk, garasje,
  sjåfør, promenade, butikk, kafé, meny,
  humør, fasong
• Italiensk opera av opera per musica
  (musikkverk), balkong, design, fiolin,
  studio

8
Forts.

• Spansk/portugisisk potet, tobakk, siesta
• Høy-tysk (standard-tysk) teater, via gresk
  theasthai (se på)
• Dansk Sandermosen (myr)
• Engelsk biff, sykkel av bicycle (tohjuler),
  streik, sport, fil
• Tyrkisk/persisk kiosk (lysthus), sofa
• Arabisk madrass via italiensk, fransk, lavtysk
  (underlag til å ligge på), alkohol, trafikk,
  magasin
• Indisk sjampo, pyjamas

9
Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44,
bokmål over 60?

• Arveord og importord (framandord og låneord)
• Arveord er ord som høyrer til det opphavleg
  nedarva ordtilfanget, til skilnad frå lånord og
  framandord. Kor stor del av ordtilfanget i norsk
  er arveord? I ei nyleg utkomen bok har Helge
  Sandøy og Jan-Ola Östman rekna ut at heile 44
  av ordstammane i Nynorskordboka er importerte.
  Nynorskordboka har ca. 90 000 ord fordelte på 29
  844 ordstammar. 56 av ordstammane i ordboka er
  altså arveord.Tabellen nedanfor viser kva språk
  dei importerte ordstammane er henta frå

10
Forts.

• Importert frå
• latin 31
• gresk 16
• lågtysk 15
• fransk 15
• engelsk 12
• italiensk 3
• nederlandsk 1
• arabisk 1
• spansk 1
• portugisisk 1
• russisk
• hebraisk
• keltisk
• tyrkisk
• slavisk
• indisk

11
Fra norrønt til gammelengelsk Dansk/norsk styre
ca. år 1000 e.kr.

• Húsbóndi husband
• Baggi bag
• Bikkja bitch
• Drítr dirt
• Systir - sister
• Hitta hit
• Heppin - happy
• Felagi fellow
• Veikr weak
• Kalla call
• Deyja - die

12
Norske ord ute

• Ski
• Slalåm
• Ombudsmann
• Quisling
• Fjord
• Viking
• Troll
• Reinsdyr

13
Nyttige pekere

• Nyttige linker
• http//www.sprakrad.no/Raad/Importord/
• http//www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraa
  knytt_3_2006/importord/
• http//www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraa
  knytt_2004_1/Hvorfor_synger_vi_paa_engelsk/
• http//www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraa
  knytt_2004_1/Ordsmia_?_der_importord_smis_/
• http//www.sprakrad.no/Raad/Importord/Norske_avloe
  ysarord/
• http//www.sprakrad.no/Ordboeker/Avloeysarord/

14
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)

• Dialekt språkform som er geografisk bestemt
• Sosiolekt språkform som er sosialt bestemt
• Idiolekt språkformen til et individ
• Gruppespråk språkformen til en bestemt gruppe
  mennesker
• Slang språkform ofte brukt i spesiell eller
  spøkfull betydning blant ungdom (stål, digg,
  chill, rev)
• Fagspråk Språkform brukt blant forskjellige
  fagfolk (boks (4x4), bord (1x4, plank
  (2x4))
• Lingua franca kommunikasjonsspråk mellom folk
  som ikke har felles morsmål (i middelalderen
  fransk eller latin, i dag ofte engelsk, i Afrika
  også swahili)

15
Forst.

• Pidgin hjelpespråk med forenklet grammatikk
  mellom forskjellige folkegrupper (mo malade
  (mauritansk) tvoja fisk kopom? kjøper du
  fisk? (russernorsk))
• Kreolsk pidgin som er blitt morsmål for et
  språksamfunn
• Kebab-norsk et slag pidgin-språk i Oslo øst/sør,
  norsk/pakistansk/spansk/nord-afrikansk (spa
  kebe fin jente)

16
Forts.

• Esperanto (håp) Et konstruert lingua franca som
  ble skapt av den polske jøden Ludwig Lazarus
  Zamenhof (1859-1917) for å få russere, polakker,
  jøder og tyskere til å snakke sammen - undervises
  ved ca. 600 skoler og 30 universiteter i verden
• Det er ca. 5000 språk i verden og mange av dem er
  bare muntlige språk
• Det dør noen språk hver dag i Norge er samisk
  (nord- og sør-), kvensk og faktisk nynorsk (egt.
  en variant av norsk) under sterkt press

17
Våre mange språkevner (strukturalisme, relativt
moderne teori)

• Lingvistisk evne (grammatisk) å kunne snakke og
  skrive riktig
• Sosiolingvistisk evne (kontekst) tilpasse
  språket en gitt situasjon, mottaker, tid og sted
  (kairos)
• Diskursiv evne (flyt) skape sammenheng i det som
  sies/skrives
• Strategisk evne (nødløsninger) fremgangsmåter
  for å bøte på ting man ikke kan
• Sosiokulturell evne (forståelse) fortrolighet
  med sosiale forhold
• Sosial evne (vilje) Vilje til å delta et
  samspill, selvtillitt og innlevelsesevne

18
Talehandlinger (handlinger som utføres med ord og
som ikke beskriver noe, moderne språkteori)

• Spørre (Der er døra?)
• Skremme (Der er døra!)
• More (Der er døra?)
• Bebreide (Der er døra?)
• Advare (Der er døra!)
• Beklage (Der er altså døra?)
• Love (Der er døra.)
• Fornærme (Der er døra?)
• Vise enighet (Ja der er faktisk døra!)
• Kritisere (Der er liksom døra?)
• Gratulere (Ja, der er døra! Gratulerer!)

19
Språkfunksjoner relativt moderne teori

• Informativ funsjon (Toget går kl. 1500!)
• Ekspressiv funksjon (Jeg hater deg!)
• Appellativ funksjon (Kjøp denne kjolen!
• Kontakt/sosial funksjon (Hvordan går det? Takk
  bare bra!)
• Estetisk funksjon (Det var et vakkert dikt!)
• Meta-funksjon (Hvorfor sier du alltid hæ når
  jeg spør deg om noe?)
• Mange funksjoner i ett utsagn Informativ,
  ekspressiv, appellativ, kontakt Mamma, jeg er
  tørst! (jeg er tørr i munnen, jeg er redd, kom
  hit med vann, jeg vil opp i senga di)

20
Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra
Aristoteles (384-322 f.Kr.))

• Sender Budskap Mottaker
• Enveis-kommunikasjon (monolog)
• Toveis-kommunikasjon (dialog)
• Dobbelkommunikasjon (doble signaler)
• Ironi si det motsatte eller spille uviten
  (Sokratisk ironi)
• Kontekst se sammenhengen
• Kommunikasjonssituasjonen bestemmes ved
  spørsmålene Hvem, hva, hvor, når, hvordan,
  hvorfor?
• Skal du ha penger til kino? Hvem spør du, hva
  sier du, hvor, når, hvordan osv.?

21
De 5 hersketeknikker (moderne kvinneforskning)

• Tilbakeholdelse av informasjon ( - Det har vi
  sagt mange ganger, var du ikke der du da?)
• Latterliggjøre (- Haha!)
• Usynliggjøre (Går rett forbi deg)
• Dobbeltstraffe ( - Sitter du bare hjemme? Neimen,
  skal du ut?)
• Påføring av skyld og skam ( - Jeg vet hva du
  holder på med!)

22
Forts.

• I tillegg
• Spiller offer-rollen (- Alltid skal de fordreie
  det Frp sier, vi blir forfulgt og trakassert)
• Splitt og hersk (Tar for seg en og en, og sier
  gjerne forskjellige ting til alle spiller dem
  opp mot hverandre)
• Kopi-trikset Send klage med kopi til instanser
  over (kan slå tilbake på deg selv)
• Treneringstrikset (Ikke svare på henvendelser
  bl.a.)
• Setter ned en komite som skal se på saken (Mye
  brukt i politikken)
• Ansvarsskyve-spillet (Skyv ansvaret over på en
  annen, eller kast det opp i lufta engasjer dere
  nå!)
• Svarteper-spillet (Gi motstridene signaler og
  sett folk i klemma - Stram opp den gruppa! Vi
  har dessverre fått klager på deg (fordi du har
  strammet opp gruppa!)

23
Retorikken light v/muntlig eksamen (Retorikk
kunsten å tale, fra antikken ca. 2000 år siden)

• Samle inn stoff - Inventio
• Ordne stoffet Dispositio
• Språklige utforming - Elocutio
• Pugge utenat - Memoria
• Fremføre Actio (viktigst uttale, trykk,
  setningsmelodi, kroppspråk, variasjon,
  understrekning)

24
Forts.

• Dessuten bør eleven
• Argumentere godt Logos
• Inngi tillitt Etos
• Vekke følelser Patos
• Se an situasjonen/bedømme sensor Kairos
• Stilnivåer Lavstil-normalstil-høystil
  (kjerringa, kona, min ektefell/frue)
• Kjenne til bestemte fremstillingsmåter (Jeg er
  ingen taler, men/På den annen side/I motsetning
  til dette Topos

25
Ogdens trekant (relativt moderne teori)

• Begrepet som oppstår i hodet ditt
  
• Ordet/tegnet (bil,car,Auto) Faktisk gjenstand
• Tegnet er arbitrært med begrepet ingen
  sammenheng

26
Kasus

• Def. Kasus er en form for bøyning som viser hva
  slags funksjon ordet i en setning har
• Nominativ subjektsform
• Akkusativ objektsform
• Dativ indirekte objektsform, gamle dat.uttrykk
  (jeg ga deg boka, i søvne, til hånde)
• Genitiv eieform, gamle gen.uttrykk (guttens
  sykkel, til fjells, til vanns)

27
Forts.

• NB I norsk er det 4 kasus, i russisk 19
• Det var langt mer kasus i nørrønt enn det er i
  moderne norsk! Mye av kasusmarkeringne
  (bøyningene) forsvant mellom 1350 og 1500. Dette
  kan skyldes Svartedauden og at nesten alle
  skrivekyndige døde ut språket fikk færre
  bøyningsformer og fastere ordstilling.

28
Språktyper

• Et språk med mye bøyning kalles bøyningsspråk
  eller syntetiske språk (latin, samisk, nørrønt)
• Et språk med lite bøyning kalles analytisk og der
  betyr ordstillingen mer (norsk er langt mer
  analytisk enn latin og mindre syntetisk)

29
Forts.

• Dessuten skiller vi mellom ordstillingen
• SVO-språk Kongen drepte dronninga
• SOV-språk Rex reginam necavit, latin (konge
  dronning drepte)
• VSO-språkQatala l-maliku l-malikata, arabisk
  (drepte kongen dronninga)