Title: Skolen som l
1Skolen som lærende organisasjon utopi eller
mulighet?
- Innlegg Sesjon 2E
- Skolevurdering et bidrag til skolen som
lærende organisasjon
2Disposisjon for innlegget
- Min bakgrunn
- Kunnskapsløftet og skolen som lærende
organisasjon - Sentrale elementer i lærende organisasjoner
- Diskursen om skolen som lærende organisasjon
noen forskningsresultater - Den lærende skolen - utopi eller mulighet?
3 St.meld. nr.30 Kultur for læring
4Forutsetninger for å lykkes 3 områder
- For det første må lærere og skoleledere ha den
kompetansen som er nødvendig for å møte
kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe
elever og foresatte - For det andre må skolen ha kunnskap om sterke og
svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke
tiltak som kan føre til forbedring, og tilgang
til et godt støtte- og veiledningsapparat. - For det tredje må skolen selv utvikle en kultur
for kontinuerlig læring og utvikling - Stortingsmelding nr 30 (2003-2004) s 24
5Skolen som lærende organisasjon
- Alle i organisasjonen må ta ansvar og føle seg
forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til
kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som
settes og veivalgene som gjøres, er de riktige
for virksomheten er grunnleggende. Dette er
kjerneegenskaper i lærende organisasjoner og
samtidig nødvendig ferdigheter for skolen som
organisasjon - (Stortingsmelding 30 (2003-2004) s 26
6(No Transcript)
7Argyris og Schøns læringsteori
Godtatt
Mål og verdier
Konsekvens
Ikke godtatt
Enkeltkretslæring
Når hele org. praktiserer dobbeltkretslæring
oppstår deuterolæring
Dobbelkretslæring
8Sentrale elementer i den lærende organisasjonen
(grunnmuren) Et bredt kunnskaps og læringssyn
- Den tause kunnskapen/praksiskunnskapen er
vesentlig element. - Body and mind hører sammen oppgjør med
dualismen en organisk organisasjonsforståelse - Hierarki avløses av nettverksbasert organisering
- Konstruktivistiske kontekstuelle og kollektive
læringsprosesser - Fokuset ikke bare på å gjøre ting rett men også
på å gjøre de rette tingene
9Rammeverket i den lærende organisasjonen
(Ligaarden 2007)
- Dialogen og møteplassene
- Organisasjonskulturen
- Omsorgen og relasjonene
- Ledelsen
10Hovedfunn fra den teoretiske analysen
- To hovedtyper forståelse av den lærende
organisasjonen - En omfattende og utvidende forståelse av lærende
organisasjoner som peker i retning av et nytt
kunnskaps- og læringsparadigme - En smalere forståelse som plasserer den lærende
organisasjonen inn i et tradisjonelt kunnskaps og
læringsparadigme
11Hovedfunn fra diskursanalysen NOU 2003 16 og
Stortingsmelding 30, 2003 - 2004
- Gjennomgående trekk at det etableres en svak
virkelighetskonstruksjon av den lærende
organisasjonen gjennom tekstene - Den lærende organisasjonen skal i stor grad
begrepsmessig etableres innenfor et rammeverk
preget av målstyring, kvalitetskontroll og klare
strukturer (New Public Management) - Det utdanningspolitiske språket i dokumentene
preges delvis av en nyliberalistisk
markedsorientert tankegang - Begrepet lærende organisasjon blir brukt for å
legitimere ønskede strukturelle endringer
12Kunnskapssynet NOU 2003 16 og Stortingsmelding
30, 2003 - 2004
- Taus kunnskap fraværende som begrep i
dokumentene - Nøkkelen til kunnskapsutvikling mangler
- Fokuset rettes inn mot the tip of the iceberg
- Det tradisjonelle kunnskaps og læringssynet
bekreftes på nytt - Skolen har fremdeles til gode å oppdage den
tause kunnskapen
13Dialogen og møteplassene NOU 2003 16 og
Stortingsmelding 30, 2003 - 2004
- Kompleksiteten i de strukturelle endringene
skjules/underkommuniseres - Å utvikle de dialogpregede, reflekterende team er
utfordrende arbeid - Tiden som ressurs ikke gjenstand for drøfting
- (Uuttalt) skolen forventes å bli lærende uten
økt ressursinnsats - Det anstrengte forholdet mellom monokron og
polykron tid årsaken til at mange
utdanningsreformer slår feil (Hargraves 1996)
14Relasjonene og omsorgen NOU 2003 16 og
Stortingsmelding 30, 2003 - 2004
- Relasjoner og omsorg fraværende
- Limet i den lærende organisasjonen mangler
- Et teknisk/rasjonelt syn på endring
- Person ting skjema (Sørhaug 2004) opprettholdes
- Det instrumentale mistaket (Skjervheim 1996)
gjøres på nytt -
15Ledelse NOU 2003 16 og Stortingsmelding 30,
2003 - 2004
- Et tvetydig bilde av lederen
- Fra lederen i organisasjonen til ledelse av
organisasjonen - Tydelighet/føyelighet som begrepspar
- Tydelig og kraftfull leder norsk variant
som avviker fra den internasjonale forståelsen av
kunnskapslederen - Etableres et lederideal som forventes å styre
kunnskapsutvikling - Klart preget av en tradisjonell rasjonell,
linjeorientert tankegang
16Den lærende organisasjonen
- En av de globale sirkulerende ideene
- (Lillejord 2003)
17Papegøyespråket
- Forskningsrapport med evaluering av
kunnskapsløftet (Engelsen 2008) - Kommunene etteraper de sentrale begrepene
- Det legges ikke noen egen forståelse inn i lokale
dokumenter
18(No Transcript)
19(No Transcript)
20Skolen som lærende organisasjon utopi eller
mulighet?
21Flere perspektiver på skole nødvendig
- Trender må oversettes til praksis
organisasjonen må ha oversettelseskompetanse - (Røvik 2007)
- Tolkende tilnærming med mange perspektiver/forståe
lses- - rammer nødvendig (Bolman og Deal 1991)
- Ingen struktur er levedyktig i rendyrket form
(Sørhaug 2004)
22Skolen som blandet kunnskapsregime
Kollegium (trad. org)
Praksis
Nettverket (lærende org.)
Linje (NPM)
23(No Transcript)