1
Slik kan det gjøres! Noen eksempler på
praksisrettet FoU-arbeid.

• Matematikk-didaktikk.
• Janne Fauskanger og Thina Hagen

2
Hvem setter premissene for fremtidens
arbeidsmarked?
3
OLF sitt utgangpunkt

• Tilgang på realfagsutdannet arbeidskraft henger
  sammen med
• Morgendagens bestand Dagens bestand
  nyrekruttering - avgang

4
Det er store forskjeller på ungdommens valg av
utdanning konsekvenser for arbeidslivet
Konsekvens Få med relevant utdanning fra
utdanningssystemet SSB, Hægeland 2006
4
5
Hvilke utfordringer så vi

• Flere bedrifter har problemer med å få tak i nok
  folk med realfagsutdanning
• Norske elevers resultater i internasjonale
  undersøkelser av kunnskaper innenfor realfag er
  svakere enn mange kunne ønske seg
• Norske ungdommers interesse for realfag kan synes
  liten. Dette gjenspeiler seg i fagvalg i
  videregående skole og søkning til realfagsstudier
  i høyere utdanning.

6
kunnskap om yrker og utdanning
7
Interessen er tilstede, men
7
8
Hva tenker vestlig ungdom hører til fritiden og
hva faller inn under studier. Teknologi er noe
man bruker fritiden til, mens musikk, dans og
ridning .
8
9
Tese et bedre faglig kunnskapsgrunnlag hos
elevene kan overføre MNT fag fra fritid til
studier. Løsningen ligger i økt satsing på
realfagkompetanse i lærerutdanningen
ROSE undersøkelsen
9
10
Hvem og hva?

• Prosjektet startet ved at OLF tok kontakt med UiS
• Prosjektet er et samarbeid mellom UiS og OLF og
  er nå inne i 4. året.
• På UiS var Inge Christ og Janne Fauskanger de
  faglig ansvarlige de tre første årene, nå ligger
  ansvaret hos Janne Fauskanger og Reidar Mosvold
• De to første årene
• Kurs og veiledning av UiS sine praksislærere
• Kurs og veiledning på den enkelte praksisskole
• Det 3. året
• Mer kurs og veiledning og et forskningsprosjekt i
  startfasen
• Det siste året
• Kun forskning

11
Faglig innhold i kursøktene

• Fokus var på den kunnskapen som er nødvendig for
  å undervise i et bestemt emne på et bestemt
  trinn, eller det Ball kaller mathematical
  content knowledge for teaching.
• Ball understreker at en matematikklærer må ha en
  dybdeforståelse for det matematikkfaglige emnet
  hun skal undervise i. Hennes forskingsteam har
  funnet at elevene til lærere som har
  mathematical content knowledge for teaching,
  lærer mer matematikk gjennom et år med
  matematikkundervisning enn elever til lærere som
  har mindre kompetanse på dette området.
• Med forskningen og evalueringen som grunnlag,
  konsentrerte vi oss i videreføringen om færre
  faglige emner som vi gikk dypere inn i

12
Undervisningskunnskap i matematikk
13
Et eksempel fra en kursøkt

• Tema
• Rakettens matematikk og fysikk.
• Problemstillinger
• Lengde. Hvor langt fra utskytningsrampen landet
  raketten? Lander alle på samme sted? Hvilken
  rakett lander lengst fra?
• Høyde. Hvor høyt går raketten? Går alle
  papirrakettene like høyt? Høydedifferanse mellom
  den som går høyest og den som oppnår lavest
  høyde? Hvordan får vi målt høyden?
• Fart. Hva er farten på rakettene i det de skytes
  ut? I det de lander?
• Tid. Hvor lenge er rakettene oppe i luften?
• Vinkler. Hva er den optimale utskytningsvinkelen
  som gir størst lengde?
• Har svarene på noen av spørsmåla over sammenheng
  med rakettens geometriske form?

14
Eksempel fra en veiledningøkt

• Symmetrier
• Hva er det?
• Hva sier Kunnskapsløftet?
• Symmetrier i naturen
• Menneskskapte symmetrier
• Barns symmetrier
• Ideer til symmetriundervisning
• Vanlige misoppfatninger (vite om og forebygge)
• Litteratur til videre lesning

15
Hvorfor praksislærerne?

• Praksislærerne har flere viktige roller
• De skal som alle andre lærere legge til rette for
  at egne elever får et godt forhold til og lærer
  realfag
• Praksislærerne skal i tillegg legge til rette for
  at våre lærerstudenter får et godt forhold til
  realfag og til å undervise i realfag
• Praksislærernes kompetanse er derfor av
  avgjørende betydning for mange!
• Samarbeid med næringslivet understrekes i
  Kunnskapsdepartementets strategier for styrking
  av realfagene.
• 58 praksislærere var med første året, 2. året var
  det det 121 fordelt på 17 praksisskoler, 3. året
  60.
• I forskningsprosjektets pilotering deltok nesten
  alle praksisskolene.

16
Forskningsprosjektet

•  

Hvilken betydning har lærerens matematikkunnskaper
for elevenes læring, og hvordan skal dette
påvirke matematikkundervisningen som gis i
lærerutdanningen?
17
Hvem er vi?

• En forskergruppe ved IAS/IFU som forsker på
  læreres undervisningskunnskap i matematikk
• Medlemmer Alle i matematikkgruppa IAS/IFU
• Reidar Mosvold (leder)
• Janne Fauskanger
• Raymond Bjuland
• Natasha Blank
• Cato Tveit
• Kjersti Melhus
• Dag Torvanger
• Arne Jakobsen

18
Utgangspunkt

• Fokusere på læreres kunnskaper og oppfatninger av
  matematikk
• LMT (Learning Mathematics for Teaching) Prosjekt
  ved University of Michigan som studerer hvilken
  matematisk kunnskap lærere trenger for å
  undervise i matematikk
• Utviklet en spørreundersøkelse for å måle læreres
  undervisningskunnskap i matematikk (Mathematical
  Knowledge for Teaching MKT measures)
• Den matematikkfaglige kvaliteten på læreres
  undervisning ble vurder ved klasseromstudier
  (Mathematical Quality of Instruction MQI)

19
Matematisk kunnskap for undervisning

• Den matematiske kunnskap til lærere er
  spesialisert og relatert undervisningsjobben.
• Den matematiske kunnskap en lærer må ha knyttet
  til undervisning er annerledes enn den
  matematiske kunnskap som kreves av for eksempel
  en ingeniører eller snekkere.
• Ved å forbedre den matematiske kunnskap lærere
  har om det å undervise matematikk, vil vi oppnå
  bedre læring hos elevene.

20
Hva viser forskningen i Michigan?

• Sammenheng mellom læreres MKT score og læreres
  MQI score og elevresultater på tester.
• Lærere med høy MKT score hare også høy MQI score
  og bedre elevresultater.
• Forskningen viser at elever som har en lærer med
  middels MKT scorer, må ha 2-3 ukers mer
  undervisning i matematikk for å kunne oppnå samme
  resultater på teser som elever som har en lærere
  med MKT over gjennomsnitts MKT score (øverste
  kvartil).

21
Hva har vi ved HUM/UiS gjort?

• Siden november 2007, flere seminarer, bl.a. med
  deltakelse fra U-M.
• Oversettelsesarbeid.
• Flere konferansepresentasjoner diverse
  publikasjoner.
• Pre-pilot høsten 2008.
• Pilotstudie (ca. 100 lærere)
• Spørreundersøkelse
• Fokusgruppe-intervju
• MERG-prosjekt (masterstudenter)

22
Våre publikasjoner

• Fauskanger, J., Mosvold, R. (2008). Kunnskaper
  og oppfatninger - implikasjoner for
  etterutdanning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 3,
  187-197.   
• Fauskanger, J., Mosvold, R. (2009a). Etter- og
  videreutdanning av matematikklærere Et spørsmål
  om antall studiepoeng, eller om INNHOLD?
  Utdanning. Published online 02.03.2009 at
  http//www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____19
  713.aspx)
• Fauskanger, J., Mosvold, R. (2009b). Teachers'
  beliefs and knowledge about the place value
  system. In C. Winsløw (Ed.), NORDIC RESEARCH IN
  MATHEMATICS EDUCATION Proceedings from NORMA08 in
  Copenhagen, April 21-April 25, 2008, (pp.
  159-166). Rotterdam, The Netherlands Sense
  Publishers.
• Fauskanger, J., Mosvold, R. (in press).
  Undervisningskunnskap i matematikk Tilpasning av
  en amerikansk undersøkelse til norsk, og læreres
  opplevelse av undersøkelsen. Norsk Pedagogisk
  Tidsskrift.
• Mosvold, R., Fauskanger, J. (2009). Challenges
  of translating and adapting the MKT measures for
  Norway. Paper presented at the AERA 2009 Annual
  Meeting.
• Mosvold, R., Fauskanger, J., Jakobsen, A.,
  Melhus, K. (in press). Translating test items
  into Norwegian - without getting lost in
  translation? Nordic Studies in Mathematics
  Education. 
• Flere er under arbeid

23
Veien videre?

• Vi fra UiS håper på videre samarbeid!