Fra l

1
Fra læreplanen i norsk

• Innhald og mål for norskfaget
• Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk,
  må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan
  beskrive korleis språket er bygd opp
•  
• I mål 2.1 i læreplan står det elevane skal ha
  kunnskap om grammatikk

2
(No Transcript)
3
Deltakerne i prosjektet

• Ledelse professor Janne Bondi Johannessen og
  språkingeniør Kristin Hagen, Tekstlaboratoriet,
  Universitetet i Oslo
• Prosjektdeltagere adjunkt Anne Marie Heiaas,
  adjunkt Elinor Sevaldson og lektor Karl-Eirik
  Kval
• Ekstern grammatikkonsulent professor i
  lingvistikk Helge Lødrup

4
Grammatikk består av

• Fonologi
• Morfologi
• Syntaks
• Semantikk

5
Syntaks (til vårt bruk)

• Ordklassifisering
• Setnings(ledds)analyse

6
Setninger etter betydning

• Fortellende setning Bananer smaker godt
• Spørresetning Smaker bananer godt?
• Bydesetning Spis en banan!
• Ønskesetning Måtte vi få mange bananer.

7
Tekst og ytring

• Ytring er tekst mellom to store skilletegn
• setning
• helsetning
• leddsetning
• setningsemne
• setningsekvivalent

8
Ulike typer setninger
Vi gikk en tur
Helsetning
Da vi hadde kjøpt pizza, gikk vi hjem.
Leddsetning
Jane sa at Tarzan måtte komme på besøk
når han fikk tid.
9
Ordklasser

• Substantiv
• Artikler
• Adjektiv
• Tallord
• Pronomen

• Verb
• Adverb
• Preposisjoner
• Konjunksjoner
• Interjeksjoner

10
Setningsleddene

• subjekt (S)
• foreløpig subjekt (FS)
• verbal (V)
• direkte objekt (DO)
• indirekte objekt (IO)
• adverbial (A)

• predikativ (P)
• subjektspredikativ (SP)
• objektspredikativ (OP)
• konjunksjonal (KON)
• subjunksjonal (SUB)

11
I analysen er substitusjon og permutasjon gode
hjelpemidler.

• Eksempel Kvinnen som kom fra skogen, hadde dugg
  i håret.
• Substitusjon Hun hadde dugg i håret.
• Permutasjon Dugg i håret hadde kvinnen som kom
  fra skogen.

12
Subjektet kan bestå av

• Et enkelt substantiv
• Telefonen ringer 
• Substantiv med beskrivende tillegg
• Den dumme telefonen ringer
• Telefonen, som bråker alt for mye, ringte høyt

• Pronomen
• Den ringte altfor høyt
• Leddsetning
• At telefonen ringer, er masete
• Infinitivsuttrykk
• Å la telefonen ringe er en skandale

13
Ulike typer subjekt

• Vi bruker ikke termene Formelt subjekt og
  Egentlig subjekt.
• Det sitter en gammel mann i parken (Foreløpig
  subjekt, Subjekt)
• Dørene lukkes/Dørene blir lukket (Subjekt)
• Det går alltid et tog (Foreløpig subjekt,
  Subjekt)
• Det regner (Subjekt)

14
Predikativ

• Brukes ofte sammen med verbene være, bli,
  hete, kalles og synes
• Bøyes etter
• subjektet hvis det står til subjektet
  (subjektspredikativ)
• og etter objektet hvis det står til objektet
  (objektspredikativ)
• Eks. Han er håpløs. Han kalte sønnene håpløse.

15
Direkte og indirekte objekt

• Direkte objekt  
• Hun spiste en banan
•  
• Indirekte objekt
• Han ga meg boka.
• (i likhet med subjektene, kan også objektene
  bygges opp)

16
Adverbialet kan bestå av

• Adverb Hun løp fort.
• Substantiv De kommer fredag.
• Preposisjonsuttrykk Jeg liker meg på Toten.
• Leddsetning Du er klok fordi du er gammel.

17
Verbalet uttrykker

• Tid     hva som skjer     når det skjerMed
  adverbial kan vi gi mer nøyaktig tidsangivelse
• Modale forholdMåten man forholder seg til
  handlingen påEksempler jeg må, vil, kan, bør,
  tør gå
• Aktiv/passiv Eksempler
• Arkitekten tegnet skolen.
• Skolen ble tegnet av arkitekten. (bli perfektum
  partisipp)
• Skolen bygges av entrepenøren. (s-passiv)

18
Eksempel på analysetre
19
Setningsanalyse

• UTT ytring
• cl setning
• STA setning
• S subjekt
• P verbal
• A adverbial
• H hode

• D styring
• Od direkte objekt
• Oi indirekte objekt
• Of foreløpig subjekt

20
Ordklasseanalyse

• n substantiv
• v verb
• g frase
• prp preposisjon
• art artikkel
• adj adjektiv
• conj konjunksjon

• infm infinitivsmerke
• intj interjeksjon
• prop egennavn

21
Grei-prosjektet (tekstlaboratoriet)

• Adressen til det danske VISL (Visual Syntax
  Interactive Learning) prosjektet
• http//visl.hum.sdu.dk/visl/
• Og til tekstlaboratoriet ved UiO
• http//www.hf.uio.no/tekstlab/