Britisk fagbevegelse

1
Britisk fagbevegelse

• Mellom marked og klasse

2
Labourism

• Frie kollektive forhandlinger
• Voluntarisme avtaler framfor lovregulering
• Sterk klasseidentitet, store klasseskiller

3
Craft unionism

• Laugsunionisme
• Snu markedets lover til arbeidernes fordel
• Repertoar Gjensidige forsikringer, stilltiende
  arbeidsnedleggelse
• Moderate i det offentlige rom, men gjerne
  kompromissløse på arbeidsplassen

4
Konstitusjonell revolt?

• Oppgjøret med og nederlaget for den politiske
  statsmakten 1918-1926.

5
Et kvalitativt skifte etter 1910

• Medlemseksplosjon
• Uro på arbeidsplassene
• Hardere og mer omfattende arbeidskonflikter

6
Trippelalliansen fra 1913

• National Union of Railwaymen
• National Transport Workers Federation
• Miners Federation
• Et fryktinngytende maktinstrument for potensiell
  generalstreik

7
Et oppgjør i tre faser

• 1919 Styresmaktene avverger gruvekonflikt
• 1921 Black Friday trippelalliansen oppløst
• 1926 Generalstreik og heroisk nederlag

8
Forholdet mellom TUC og Labour

• The existence of an autonomous Labour Party in
  parliament tended to further reinforce the sense
  of there being a political sphere distinct from
  the industrial world whic was the province of
  trade unionism. And the development of two
  centres, the Party and the TUC the one growing
  out of the other, seemed to imply the acceptance
  of two orders and two sets of functions (Minkin
  1991)

9
Labours prinsipprogram 1918, klausul 4, seksjon 4

• to secure for workers by hand or by brain the
  full fruits of their industry and the most
  equitable distribution of the means of production

10
1930-1970 Arbeidsfred på nasjonalt nivå, fornyet
aktivisme på lokalt nivå

• A broader partnership between unions and state
  was the logical objective of a labour movement
  which could no longer aspire to overturn existing
  structures of political and economic power but
  might legitimately aim to influence the outcome
  of the prevailing decision-making institutions
  (Hyman s91)

11
Utviklingstrekk I

• Fagbevegelsen styrket posisjon under andre
  verdenskrig
• Labour til makten 1945
• Korporatisme på toppnivå, konfliktfylt på
  arbeidsplassen
• Økende mistillit til forbundstoppene hos de
  fagorganiserte

12
Utviklingstrekk II

• Politisk bestemt lønnsdannelse, kritisert av TUC
  etter 1966
• Britisk økonomi taper terreng
• To atskilte sfærer Forhandlinger lokalt,
  politikkutforming nasjonalt
• Donovan-kommisjonen Om fagbevegelsens gylne
  øyeblikk