ORDKLASSER

1
ORDKLASSER

• Janne Bondi Johannessen
• Tekstlaboratoriet
• Universitetet i Oslo

2
Hvorfor lære ordklasseterminologi?

• Klare å slå opp i ordbøker og forstå hva som står
  der
• Forholde seg til normerte regler (kontrasten
  mellom da og når fins bare for subjunksjonene,
  ikke for adverbene)
• Forstå noe om språkets byggesteiner (like viktig
  som å kunne noe om biologiens byggesteiner eller
  geologiens byggesteiner osv.)

3
Ordbokseksempler fra Norsk-engelsk ordbok
(W.A.Kirkeby, Kunnskapsforlaget)

• 1. Føre subst road conditions
• 2. Føre vt carry, transport
• 3. Føre adv before

4
Ordklasser

• Ingen universell måte å klassifisere ord på
• Tradisjonell skolegrammatikk
• Norsk referansegrammatikk (1997)
• ? Tilråding fra Norsk språkråd og
  Utdanningsdirektoratet om Grammatiske termer til
  bruk i skoleverket (2006)

5
Tradisjonell skolegrammatikk -Norsk
referansegrammatikk

• Tradisjonell Referansegrammatikk
• Substantiv - Substantiv
• Verb - Verb
• Adjektiv - Adjektiv
• Pronomen - Pronomen
• Artikkel
• Tallord - Determinativ
• Preposisjon - Preposisjon
• Adverb - Adverb
• Konjunksjon - Konjunksjon
• - Subjunksjon
• (Infinitivsmerke)
• Interjeksjon - Interjeksjon

6
Lukkede og åpne ordklasser

• Åpne ordklasser
• Mange ord i hver
• Produktive
• Leksikalske ord
• Lukkede ordklasser
• Få ord i hver
• Ikke produktive
• Grammatiske ord
• Når to beskrivelser skiller seg fra hverandre, er
  det oftest i de lukkede ordklassene de har færre
  medlemmer og er vanskeligere å beskrive helhetlig

7
Kriterier for ordklasseinndeling i NRG

• Ord med bøying
• Substantiv
• appellativer (bestemthet, tall)
• --gt -proprier (sem./synt. likhet)
• Verb (tempus)
• (men kanskje ikke hjelpeverb)
• Adjektiv (tall, bestemthet, genus, grad)
• Pronomen (kasus)
• Determinativ (genus, tall)
• Possessiv (genus, tall)
• Demonstrativ (genus, tall)
• Kvantorer (genus, tall)

8
Kriterier for ordklasseinndeling i NRG, forts.

• Ord uten bøying
• Preposisjoner (kan stå som kjerne i en utfylling
  etter verb, substantiv, adjektiv)
• Med utfylling på gården, fra kemneren
• Uten utfylling skrudde lokket på
• Adverb (kan stå i midtfeltet, mellom finitt og
  infinitt verb, evt. Først i en substantiv- el.
  adjektivfrase)
• Du skal bare gjøre som jeg sier
• Han hadde nesten gjort det
• Bare en liten bit
• Ikke helt pålitelig
• Subjunksjoner, konjunksjoner, interjeksjoner

9
Fra tilrådingen fra Språkrådet og
Utdanningsdepartementet

• To grammatiske systemer står opp mot
  hverandre, og det må tas hensyn både til den
  praksisen som allerede finnes i skoleverket, og
  til de nye termene som ligger innbakt i Norsk
  referansegrammatikk.
• Arbeidsgruppas forslag innebærer at norsk
  fortsatt får ti ordklasser. Ordklasseinndelingen
  er i hovedtrekk lik den som er beskrevet i Norsk
  referansegrammatikk (NRG). For et par av
  ordklassene er innholdet noe endret sammenliknet
  med NRG.

10
Nye grammatiske termer og tradisjonell
skolegrammatikk

• - Substantiv (uendret)
• - Verb (uendret)
• - Adjektiv ( ordenstall)
• - Pronomen (- flere undergrupper til andre
  ordklasser)
• - Determinativ (artikler, noen tidl. pronomener
  og tallord)
• - Preposisjon (uendret)
• - Adverb (uendret)
• - Konjunksjon (bare sideordnende)
• Subjunksjon (underordnende konj. å)
• - Interjeksjon (uendret)

11
Nye grammatiske termer adjektiv

• Adjektiv er ord som kan brukes attributivt til
  substantiv
• Ordenstallene (første, andre, tredje osv.) regnes
  som adjektiv, fordi de syntaktisk oppfører seg
  som adjektiv
• den tredje gangen
• Jf den grønne gangen

12
Nye grammatiske termer pronomen

• Pronomen kan erstatte en substantivfrase i en
  setning
• Fem typer
• Personlig pronomen (jeg)
• Resiprokt eller gjensidig pronomen (hverandre)
• Refleksivt pronomen (seg)
• Spørrepronomen (hva)
• Ubestemt pronomen (man, en)
• Andre tradisjonelle pronomener har blitt
  determinativer (min, denne) eller subjunksjoner
  (som, enn)

13
Nye grammatiske termer determinativ

• Bestemmer hva substantivet refererer til
• Tre typer
• Eiendomsord (possessiv)
• tidligere eiendomspronomen (min, vår)
• Pekeord (demonstrativ)
• tidligere påpekende pronomen (denne, det)
• Mengdeord (kvantorer)
• tidligere artikler (en/ei/et )
• tidligere grunntall (en, to tre)
• tidligere ubestemt pronomen (ingen, alle, hver)

14
Nye grammatiske termer subjunksjon

• Innleder leddsetninger
• Består av
• Tidligere underordnende konjunksjoner (at, fordi)
• Infinitivsmerket å
• Som og enn når de innleder leddsetninger

15
ORDKLASSER

• som er brukt i GREI-spillene og analysene

16
Subjunksjoner
Tidligere underordnende konjnksjoner. (i) Du må
kaste guffe på heksa, så hun blir en frosk. (ii)
Selv om han er gal, er han grei. (iii) Straks han
er ute, er han snill som et lam. (iv) Jeg liker
henne fordi hun er pen. (Sideordnende
konjunksjoner Og, eller, men, for, pluss
)
17
som og enn

• - som og enn er subjunksjoner når de innleder
  setninger
• Kom som du er!
• Hun var en annen enn jeg trodde.
• - ellers er de preposisjoner
• Jeg falt som en stein.
• Jeg er høyere enn deg.
• I setningen nedenfor er som dermed subjunksjon i
  det første tilfellet og preposisjon i det andre
• Jeg har lest en bok som er like stor som et
  kjøleskap.

18
Determinativer og pronomener

• Determinativer
• Det var et helt år
• Det amerikanske tennisidolet bommet skikkelig.
• Pronomener
• Hun avsluttet karrieren.
• Så du en mann?
• Hun løp seg sliten
• Inviterte de bare deg eller alle?

19
Eksempler substantiv og verb
20
Eksempel determinativer m.m.
21
Eksempel
22
Hva med nye, sammensatte ord?

• Sammensatte ord dannes produktivt i norsk
• For å sette ord på nye begreper
• kjempekamp, kvalikplassen, oljebyen,
  kikkehullsoperasjon, dataspill
• For å lette kommunikasjonen
• Førstedelen (av GREI-kurset), ordklassegjennomgåel
  sen (i GREI-kurset), grammatikkursleksa
• Hvilken ordklasse og hvilke grammatiske trekk har
  sammensatte ord?

23
Sammensatte ord - forskjellige typer

• Eksosentriske sammensetninger
• Har ikke kjerne
• Sursøt, blågul, mor-barn-(forhold)
• Endosentriske sammensetninger
• Har modifikator og kjerne
• Kjernen bestemmer som regel de grammatiske
  egenskapene
• Bok, databok
• Telefon, dørtelefon, billedtelefon
• Pistol, vannpistol, lekepistol

24
Sammensatte ord, forts.

• I gamle sammensetninger bestemmer ikke
  nødvendigvis etterleddet
• løvetann (løvetanner, løvetenner?)
• jordmor (jordmorer, jordmødre?)
• livmor (livmorer, livmødre?)
• hestehov (hestehover, hestehøver?)
• Men noen ganger er også nye ord selvstendige i
  forhold til opphavet
• Post, poster, e-post, e-poster
• Nett, nettet - Internett, Internettet

25
Oppsummering

• Å dele inn ord i ordklasser er et praktisk grep.
• Ordenes egenskaper er ikke så ensartet at de lar
  seg dele inn i noen få klart atskilte klasser.
• Ulike inndelinger reflekterer dels at ulike
  grammatikere foretrekker ulike kriterier, og dels
  at noen inndelinger er mer praktiske for enkelte
  formål.
• .