Skiftende rstider

1
Skiftende årstider
2
Fleksibel utdanning som virkemiddel i utvikling
av samfunn - og næringsliv

• Campus Skellefteå 19-20 april 2007
• Hans J. Gjertsen

3
Vem kan segla förutan vind? En kjent strofe -
nordisk felleseie.

• Løvetannen, eller maskrosen, bruker vinden for å
  spres. Bildet av en løvetann når den slipper sine
  frø brukes som bilde på den norske regjeringens
  reformer av utdanningssystemet i Norge, og kan
  være et bilde på det kunnskaps-samfunnet vi
  ønsker oss i Norge. Et samfunn like preget av
  frihet, intensitet, skaperkraft og robusthet som
  denne blomsten. Løvetannen er jo full av nye
  løvetann-muligheter som ved hjelp av vinden blir
  til ordentlige blomster et annet sted.

4
Noen begreper.

• Hva er kunnskap?
• Et enkelt svar kan være Vite noe om noe.
• Hva er utdanning?
• Et svar kan væreKunnskap som er strukturert og
  sertifisert av en utdanningsinstitusjon

5
Sentrale målsetninger for regionalpolitikken

• Målet for norsk regionalpolitikk er å nytte alle
  landets ressurser, opprettholde hovedtrekkene i
  bosettingsmønsteret og ha likeverdige levekår i
  hele landet. Tidligere satset man på å utvikle
  enkeltsamfunn og enkeltbedrifter. Nå rettes
  innsatsen inn mot regioner og næringers
  utviklingsmiljø. Sentralt i regionalpolitikken
  står målet om å utvikle robuste samfunn. Robuste
  samfunn er kjennetegnet ved at de har
• likeverdige og stabile velferdstilbud,
• et konkurransedyktig, lønnsomt og
  omstillingsdyktig næringsliv,
• god tilgang på kompetanse og
• varierte arbeids-, bolig- og servicetilbud.

6
The Well-being of Nations

• En OECD-rapport fra mai 2001, med tittelen The
  Well-being of Nations, tar for seg menneskelig og
  sosial kapital og deres effekt på et samfunns
  økonomiske og sosiale utvikling. Funnene tyder på
  at menneskelig kapital har en klar effekt på
  økonomisk vekst, både alene og sammen med sosial
  kapital. Funnene viser også at menneskelig og
  sosial kapital kan forsterke hverandre og øke
  graden av individuell oppfatning av velvære i et
  samfunn. Dette kan gjøre individ og samfunn bedre
  i stand til å takle endringer i økonomiske,
  teknologiske og sosiale krav og rammebetingelser.
  Rapporten plasserer skaping og spredning av
  kunnskap sentralt i utviklingen av gode samfunn.
• Disse dimensjoner gjelder nasjonene, men er like
  aktuelle for å bedømme utvikling på regionalt
  nivå. OECD-rapporten viser at robusthet følger av
  økt menneskelig og sosial kapital.

7
Kompetanse og arbeidsmarked

• I et økonomisk perspektiv kan det vises til
  positive effekter av satsing på kompetanseheving
  som mer fleksibel arbeidskraft og et mer
  omstillingsdyktig arbeids- og næringsliv som
  totalt sett bidrar til økt verdiskaping i
  samfunnet.
• For den enkelte bedrift vil manglende tilførsel
  av ny/oppdatert kunnskap kunne føre til lavere
  produktivitet og svekket konkurranseevne. I en
  slik situasjon vil den enkelte arbeidstaker kunne
  få redusert sine muligheter for stillings -
  utvikling og lønnsutvikling,og bli mer utsatt for
  arbeidsledighet.
• Forskning viser videre at arbeidstakere med
  utdanning er mer omstillingsdyktige og dermed
  står sterkere i situasjoner med endringer og økte
  omstillingskrav.
• Dokumentasjon av realkompetanse kan i så måte
  betraktes ut fra individuelle ønsker og behov for
  kompetanseheving, og ut fra mer generelle hensyn
  til samfunnet og arbeidsmarkedet.

8
Levedyktige samfunn

• I Norge har vi vært opptatt av å ha levedyktige
  distrikter og regioner. Derfor førte vi en
  distrikts og næringspolitikk for å stimulere
  bedrifter til å etablere seg i ulike deler av
  landet. Bare det ble skapt arbeidsplasser, så
  ville folk bo der var tanken.
• Nå vet vi at ikke hvilken som helst arbeidsplass
  er tilstrekkelig for at folk skal forstette å bo
  der. Det må være noe mer, det må være et
  samfunnsliv, kultur liv og ulike sosiale og
  menneskelige aktiviteter tilstede for at folk
  skal trives og velge og bo der. Uten et bredt
  sammensatt samfunns liv er det ikke opplagt at et
  småsted, et distrikt eller en region er
  levedyktig i lengden.
• Men bedriftene er heller ikke levedyktige i
  lengden om de ikke har nærhet til andre
  bedrifter, har kontakt med kunnskapsmiljøer og
  deres ansatte har anledning til å trives og
  utfolde seg sosialt, kulturelt og menneskelig i
  samfunnet omkring.

9
Kompetansepolitiske status

• Utgangspunkt
• Høyt utdannet befolkning
• Stor deltakelsen i læringsaktiviteter
• Store offentlige investeringer i
  utdanningssystemet og andre opplæringstilbud
• Arbeids- og næringsliv deltar aktivt i utforming
  av opplæringstilbud og investerer mye ressurser i
  kompetanseutviklingstiltak.

10
Hvilke kompetansepolitiske utfordringer har Norge?

• Nye utfordringer, noen eksempler
• 30 pst av Norges befolkning har ikke
  tilstrekkelig basiskompetanse til å kunne fungere
  optimalt i et moderne arbeids- og samfunnsliv
• Norge klarer i begrenset grad å omsette
  tilgjengelig kunnskap og kompetanse til verdier i
  form av bedre offentlig tjenesteyting eller
  økonomisk gevinst
• Arbeidskraften må være kompetent og fleksibel, og
  det må sørges for å inkludere flere i
  arbeidsstokken og at disse får en langvarig
  arbeidsmarkedstilknytning
• Tilgangen på kompetent arbeidskraft er den
  viktigste forutsetningen for innovasjon

11
Kompetansedrevet innovasjon og verdiskaping (1)

• God økonomisk utvikling å bygge på
• kunnskap som produksjonsfaktor
• kunnskap har alltid spilt en rolle i
  verdiskapingen
• blir stadig viktigere for fremtidig verdiskaping
• kunnskap er både forskningsbasert og
  erfaringsbasert
• kunnskap er ikke en gitt størrelse
• kunnskap spres lett og kan vanskelig bli helt
  eksklusiv
• det blir ikke mindre kunnskap igjen til andre om
  noen bruker den, snarere utvikles mer
• eksponensiell vekst i mulige kombinasjoner gt må
  forvente høyere innovasjonstakt fornyelse
  gjennom entreprenører og intraprenører

12
Kompetansedrevet innovasjon og verdiskaping (2)

• Innovasjoner bygger på teknologiske
  gjennombrudd, men verdiskapende effekter av ny
  teknologi er ikke avgrenset til nye produkter.
  Vel så viktig er mulighetene teknologien åpner
  for å hente ut og skape verdier, dvs. ikke først
  og fremst patenterbar teknologi
• - endre arbeidsprosesser i og mellom bedrifter
• - endre måter virksomheter organiseres på
• - endre samhandlingen mellom individer,
  funksjoner og virksomheter
• Global kontekst for innovasjon og verdiskaping
• - multinasjonal forretningsvirksomhet
• - dekopling av verdikjeder og funksjoner
• - må være attraktiv som vertsland i en global
  kontekts

13
Hva vi trodde og vet

• Før trodde vi at tilgang på arbeidskraft og
  tilgang på kapital til utstyr, maskiner og
  bygninger og et marked å avsette produktene og
  tjenestene bedriften produserte var det som
  skulle til for å få økonomisk vekst.
• Nå vet vi at verdiene i en bedrift ikke ligger
  først og fremst i bygninger og utstyr, men i de
  ferdigheter og kunnskaper de har de som jobber
  der.
• Hovedforklaringsfaktorer for økonomisk vekst er
  evnen til å tilegne seg, utvikle og bruke
  kunnskap. Det gjelder for et land, en region, en
  kommune, en bedrift og den en enkelte
  arbeidstaker.

14
Human Capital

• Vi fører nøye regnskap over bedriftens inntekter
  og kostnader, innestående på bankkonto,
  avskrivninger og nyanskaffelser av maskiner og
  utstyr osv, men vi vet lite om kvaliteten på
  arbeidskraften utover navn, alder, sykefravær og
  utdannelse og praksis på ansettelses tidspunktet.
  Vi sørger for å anskaffe nytt produksjonsutstyr,
  men er ofte lite opptatt av at medarbeidernes
  kunnskaper skal fornyes og videreutvikles. Og om
  man er bevisst betydningen av ny kunnskap, så
  løser man ofte det ved å ansette nye unge
  mennesker med god utdannelse og samtidig som man
  på forskjellig måte forsøker å kvitte seg med
  eldre arbeidstakere
• Innholdet i human capital er således å holde rede
  på status når det gjelder våre ferdigheter,
  kunnskap og utdannelse og når vi går på kurs, tar
  utdanning registrerer det i vår CV og lagres i
  Nasjonalbanken for Human Capital.

15
Mulighet for utdanning

• Ikke alle er unge og har anledning til å være
  fulltidsstudenter på en campus, men allikevel kan
  de ha ønske og behov for mer utdanning
• Mange kan være i en livsfase hvor de av hensyn
  til familie,jobb eller økonomi ikke har mulighet
  til å oppholde seg på en campus.
• Noen kan være arbeidsledige og på papiret ikke
  ha mulighet til å bli tatt opp på en
  utdanningsinstitusjon
• Og når ikke alle har mulighet for å oppholde seg
  på en campus eller på papiret har faglige
  forutsetninger for opptak, så blir utfordringen å
  organisere utdanningstilbudene slik at de kan få
  utdanning der de er.

16
Det å ta høyere utdanning.

• Før trodde vi at fullføringen av videregående
  skole var en nødvendig forutsetning for å studere
  og fullføre en høyere utdanning.
• Nå vet vi at yrkeserfaring livsinnsikt og
  personlig motivasjon, kan bety svært mye i en
  studiesituasjon og for muligheten til å fullføre
  en høyere utdanning.
• Spørsmålet kan da stilles Hvem får mulighet til
  å begynne å studere og hva er muligheten for den
  enkelte til å fullføre en utdanning.
• Står alle i samme situasjon og har alle lik
  mulighet?

17
Kompetansepolitiske prioriteringer for oss

• Hovedfokus Arbeidsplassen som læringsarena (4
  elementer)
• å styrke de ansattes læring som del av de daglige
  arbeidsprosessene, med forankring i virksomhetens
  behov
• å bruke virksomheter og arbeidsplassen som
  opplæringssted for mennesker under utdannelse
  (eks praksisplasser)
• å skape arbeidsplasser med gode muligheter for å
  kombinere jobb og skole (fleksibilitet)
• å anerkjenne den læring som foregår i
  arbeidslivet (realkompetanse)

18
Hva er realkompetanse?

• I en rekke offentlige utredninger i Norge
  beskrives realkompetanse i en form som favner
  både kunnskap, ferdigheter, holdninger og innsikt
  uavhengig av hvordan dette er tilegnet. Denne
  forståelsen av realkompetansebegrepet gjør
  realkompetanse til en samlebetegnelse for all
  kompetanse et individ innehar.
• I tråd med dette kan realkompetanse forstås som
• offentlig godkjent og verdsatt kompetanse
  papirfestet i vitnemål/autorisasjon
• kompetanse som følge av formelle opplæringstiltak
  dokumentert i kursbevis og sertifikat
• den uformelle kompetansen, som ikke er
  papirfestet, men som individet innehar gjennom
  arbeids- og livserfaring.

19
Avkortning i studieløp

• En stor del av samfunnets kunnskapsutvikling
  skjer i bedrifter og organisasjoner. De
  erfaringer og den kunnskap den enkelte
  arbeidstaker erverver seg i arbeidslivet og
  gjennom organisasjonsarbeid eller i annet
  samfunnsmessig arbeid, kan være svært relevant
  for å kunne gjennomføre et studieløp. Den
  realkompetansen den enkelte har ervervet, kan
  overlappe krav til kunnskap i deler av studieløp
  som tilbys ved institusjonene for høgre
  utdanning. Realkompetanse kan derfor gi grunnlag
  for å vurdere tidsmessig avkorting i etablerte
  studieløp i høgre utdanning.
• Derfor er de høyere utdanningsinstitusjonene i
  Norge blitt oppfordret til å legge til rette for
  og etablere studieløp som er tilpasset den
  enkeltes behov og forkunnskaper, med sikte på å
  kunne gi tidsmessig avkorting i studieløp på
  grunnlag av relevant realkompetanse

20
Læringsintensitet og læringsintensive virksomheter

• I læringsintensive virksomheter opplever ansatte
  og ledere et høyt læringstrykk og et kontinuerlig
  behov for kompetanseutvikling, samtidig som
  vilkårene for læring er gode.
• Om man primært lærer av kolleger, kunder og
  leverandører som en del av det daglige arbeidet,
  eller i form av kurs, etterutdanning og FoU er
  underordnet.
• At en virksomhet har mange medarbeidere med høy
  utdanning og investerer mye i forskning og
  utvikling er altså verken en nødvendig eller
  tilstrekkelig betingelse for høy
  læringsintensitet

21
Sentral Vitnemålsdatabase

• I Norge nå så søker alle som ønsker opptak ved
  universiteter og høyskoler til SO - Samordnet
  opptak. Altså søker de ikke til den enkelte
  institusjon.
• Det gjøres av den enkelte ved å gå inn på SO
  webside, krysse av på fag og institusjoner i
  prioritert rekkefølge som vedkommende kan ønske
  studere ved. Inntil nå har eksamenspapirer blitt
  ettersendt. Nå holder vi på å etablere et system
  for elektronisk overføring av eksamenspapirer
  etablering av Vitnemålsdatabasen.
• Planen er at alle eksamensvitnemål fra ulike
  utdanninger på ulike nivåer skal legges inn i den
  elektroniske Vitnemålsdatabasen

22
Utdanning for barn og ungdom er gratis

• Grunnskolen (Ungdomsskolen)er gratis, finansiert
  og drevet av kommunene
• Videregående skole(Gymnaset) er også
  gratis,finansiert og drevet av fylkeskommunene
• Grunnutdanningen dvs bachelor og master utdanning
  ved universiteter og høyskolerer
  gratis,finansiert og drevet av staten
• Spesialisering og videreutdanning ved
  universiteter og høyskoler er oppdragsfinansiert.

23
Ikke alle nyter godt av gratisprinsippet i
utdanningssystemet

• Videreutdanning og spesialisering ved
  universiteter og høyskoler er oppdragsfinansiert
  dvs at bedrifter og enkeltpersoner må betale for
  utdanning
• Utdanning i regi av private institusjoner,
  studieforbund osv er finansiert av den enkelte
  eller av bedriftene, men det offentlige støtter
  på ulike måter utdanningen
• Er man ung er utdanningen gratis, er man voksen
  må den enkelte på ulike måter selv bidra med
  finansiering av kurspenger, tap av arbeidsinntekt
  osv

24
I det fremtidige utdanningssystemet må vi

• Videreutvikle realakompetanse ordninger. I dag
  er vi to utdanningssystemer ett formelt og et
  mer uformelt i arbeids og næringsliv. Overgangen
  mellom de to systemer skjer ikke alltid
  knirkefritt.
• Vi må etablere økonomiske støtte og
  finansieringsordninger som gjør at voksne kan
  studere på deltid eller heltid der de er
• Vi må ha utdanningsinstitusjoner og
  organisasjoner som leverer sin utdanning der
  kundene deres er. Det kan bety at offentlige
  utdanningsinstitusjoner rettslig sett må bli mer
  like de private for at de skal ha den
  fleksibilitet til å trappe opp og trappe ned
  utdanningstilbud.

25
Ikke evig liv

• Utdanningsinstitusjoner er ikke til for seg
  selv. De er etablert av offentlige og private for
  å skape og levere utdanningstjenester til
  samfunnet. Ingen utdanningsinstitusjon har brev
  på å leve evig dersom de ikke ivaretar oppgaven
  med å levere utdanningstjenester til samfunnet på
  en tilfredsstillende måte. Det betyr at de må
  være interessante/attraktive for studenter,
  utdanningen må være kvalitativt god og prisen
  konkurransedyktige i forhold til andre tilbydere
  av utdanning.

26
In the educcation business

• The biggest danger is that higher education may
  be the next railroad industry, which built bigger
  and better railroads decade after decade because
  thats the business it thought it was in. The
  reality was that it was in the transportation
  industry, and it was nearly put out of business
  by airplanes. Colleges and universities are not
  in the campus business, but the education
  business.
• Arthur Levin 200

27
Who will succeed in a less regulated education
and research market?

• 1. Those who offer best quality in teaching and
  research
• 2. Those who listen most to their clients
• 3. Those who know the needs of working life
• 4. Those who have most innovation
• 5. Those who are most cost effective

28
Development of a knowledge and research market

• 1. The knowledge economy requires a closer
  interaction between working life,research and
  education
• 2. Various competense reforms requires new forms
  of user and customer adaption within higher
  education and research intitutions.
• 3. If the community is to invest more in research
  , education and post-qualifying education, the
  education sector must accept new effectivity
  requirements.
• 4. The money will follow the students/users in a
  less regulated education system

29
Hovedutfordringene fremover

• Forbedre vår evne til å bruke og utvikle
  tilgjengelig kompetanse for
• Øke muligheten for og friheten til å skifte
  arbeid og å hindre utstøting fra arbeidslivet
• Økt verdiskaping og bedre offentlig tjenesteyting

30
Tony Blair

• Education is the best economic there is for a
  modern economy. And it is the marriage of
  education and technology that the future lies.
  The arms race may be over. The knowledge race has
  begun.
• We have just one asset. Our people. Their
  intelligence. Their potential. Develope it we
  succeed. Neglect it - we fail. It is as simple
  as that.