Psykologi

1
Psykologi

• Intro integrasjon og oversikt
• Frode Svartdal
• UiTø
• Rogaland okt. 2012

2
Psykologiens temaer

• Kognisjon
• Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse,
  tenkning, språk,
• Endring
• Utvikling, læring, motivasjon, terapi,
• Det emosjonelle individ
• Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati,
• Det sosiale individ
• Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser,
• Individuelle forskjeller
• Normal variasjon Evner, intelligens,
  personlighet
• Normalitet vs. patologi Psykiske lidelser,

3
Sansning og persepsjon

• Sansning
• stimulering av et
• sanseorgan
• Persepsjon
• tolkning av sanse-
• inntrykk

4
Sansning Synssansen
5
Persepsjon

• Persepsjon er
• påvirket av vår erfaring
• konstruktiv vi bidrar selv i fortolkningen
• automatisert
• selvsagt (vanskelig å ikke la seg fange av en
  tolkning)

6
Persepsjon Påvirket av erfaring



7
Persepsjon Påvirket av erfaring

Lys
Lys



8
Persepsjon Konstruktiv
Kontekst avgjør hvordan noe oppfattes
9
Persepsjon Konstruktiv
Gestaltpsykologene (Wertheimer, Köhler,
Koffka) Prinsipper for persepsjon Nærhet Likhet
Closure ?
10
Persepsjon Konstruktiv hukommelse

• Bartlett (1932) Hukommelse som en kreativ
  (konstruktiv) prosess
• Folk leste en historie/så på bilder ? senere
  gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at
  folk konstruerte sin egen meningsfulle tolkning
• I dag Vitnepsykologi (Loftus)

11
Persepsjon Konstruktiv
12
Persepsjon Selvsagt
13
Persepsjon Selvsagt
Se http//www.michaelbach.de/ot/sze_shepardTables
/index.html
14
Persepsjon - illusjoner
15
Persepsjon - illusjoner
16
Sosial persepsjon

• Persepsjon kan være av
• objektive stimuli objekter, lukter, lyder,
• sosiale stimuli mennesker, sosiale hendelser,

17
Sosial persepsjon

• Inntrykksdannelse av en annen person
• Førsteinntrykk
• Sentrale trekk ved personen (kald, varm)
• Sosial persepsjon/sosial kognisjon
• Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv,
  sosiale situasjoner?
• Attribusjon
• Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser?

18
Attribusjon Eksempel

• Sosial hendelse
• Per strøk til eksamen i matte
• Hvordan forklarer vi slike hendelser?
• Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle
  årsaker
• Situasjonell Per strøk fordi oppgavene var så
  vanskelige
• Disposisjonell Per strøk fordi han er dum

19
Attribusjon Betydning

• Betyr det noe hvordan vi attribuerer?
• Eksempel
• 1. Jeg mislykkes ? Å, jeg er så dum vs.
• 2. Jeg mislykkes ? Oppgavene var så vanskelige
  dette semesteret
• 1 er disposisjonell, stabil ? vanskelig å endre
• 2 er situasjonell, ustabil ? lett å endre

20
Attribusjon Betydning

• Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere
  attribusjonsteori)
• Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker
  Det nytter ikke uansett hva jeg gjør
• Attribusjon ved suksess og fiasko (skole)
• Effekter av attribusjoner (B. Weiner)
• Attribusjon i tolkning av andres atferd
• En annen skubber til deg Uhell vs. ond hensikt

21
Attribusjon Betydning
Eksperiment- gruppe Oppmuntret til å forandre attribusjoner overfor de problemer, fra stabile til ustabile årsaker (a) færre sluttet studiene etter 2. studieår (b) bedre karakterer ett år etter undersøkelsen (c) presterte bedre på en standardisert akademisk test
Kontroll- gruppe Ingen beskjed

• Wilson og Linville (1982) Sammenhengen mellom
  lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter
• Nye studenter ? startvansker i studiet. Nye
  studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de
  etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis
  de etablerte stabile, interne og globale
  attribusjoner til startvanskene.

22
Læring

• Læring
• Endring av atferd som følge av erfaring
• Erfaring
• Egenerfaring
• Andres erfaring
• Erfaring
• Konsekvenser av handling Feil, positive og
  negative utfall,
• Sammenheng mellom ting vi opplever Føler meg så
  uggen i dag ? senere forkjølelse

23
Læring Ulike læringsformer

• Klassisk betinging
• Operant/instrumentell betinging
• Kognitive læringsformer

24
Læring Klassisk betinging
Pavlov En etablert refleks knyttes til en ny
stimulus
25
Læring Klassisk betinging
1. Mat ? sikling 2. Ringing ? mat 3. Ringing
? sikling
26
Læring Klassisk betinging
Ulike nøytrale stimuli kan knyttes til en
stimulus som utløser en ulært
ubehags- reaksjon
27
Læring Klassisk betinging

• Klassisk betinging
• En tidligere nøytral stimulus får ny mening
  Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus
  vil inntreffe
• Eksempel Kreftpasient får morfin mot smerte
• Sprøytestikk i starten Ingen spesiell
  betydning
• Sprøytestikk senere Varsler at kroppen får
  tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin
• Toleranse Effekten av morfininjeksjonen
  reduseres ved gjentatt administrasjon

28
Læring Klassisk betinging
Effekt av morfin tidlig i behandlingen
Effekt av morfin etter gjentatt administrasjon
Forklaring Kroppen lærer ved å etablere en
mot- reaksjon som hemmer effekten av
morfininjeksjon
29
Læring Klassisk betinging

• Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging
  er viktig
• Læring av frykt, fobier
• Læring av aversjon mot smak, lukt
• dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til
  stimuli foregår
• Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon

30
Læring Læring ved konsekvenser

• Klassisk betinging angår læring knyttet til
  reflekser
• Operant/instrumentell betinging angår væring
  knyttet til handlinger
• Kjøper flakslodd, skraper ? gevinst
• Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd
• Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet

31
Læring Læring ved konsekvenser

• Viktige forskere Thorndike, Skinner
• Prinsipper
• Belønning - forsterkning
• Straff - reduksjon
• Ekstinksjon avlæring av lært respons

32
Læring Læring ved konsekvenser

• Hos mennesker Læring ved konsekvenser behøver
  ikke være bevisst
• Belønning av og til gir vanligvis sterk læring
• Eksempler
• Masing hos en 4-åring
• Spilleatferd
• Nevrotisk atferd

33
Bevissthet, ubevissthet

• Viktig tema i psykologiens historie, men da
  gjerne i form av ubevissthet (Freud)
• Viktig tema i moderne psykologi
• Hva er bevissthet (og det motsatte)?
• Bevissthet Erkjennelse (og sevlerkjennelse),
  verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll
• Ubevisst At vi ikke er i stand til å erkjenne,
  kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll

34
Bevissthet, ubevissthet

• Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten
  bevisst tenkning ? Handling på autopilot
• Sosiale ritualer (hilsing)
• Svar på anmodninger
• Hvorfor?
• Gjør noe ofte (automatiseres ? lav grad av
  bevisst styring)
• Viktig skille
• Automatisert (lav grad av bevissthet)
• Kontrollert (høy grad av bevissthet)

35
Hukommelse, glemsel

• Alt vi kan, er lært ? huskes
• Hukommelse Inntak, lagring, gjenhenting
• Vi kan ting på ulike måter
• Semantisk Informasjon, fakta Lett å verbalisere
• Jeg husker oppskriften på vaffelrøre
• Episodisk Erindring om noe som har hendt
• Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde
• Prosedyriell Handlinger, ferdigheter
• Jeg kan lage vafler
• Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker
• Eksplisitt (husker bevisst)
• Implisitt (husker indirekte)

36
Hukommelse, glemsel

• Former for hukommelse
• Episodisk Bestemte erfaringer, hendelser
• Jeg husker godt da jeg besøkte New York første
  gang
• Semantisk Kunnskaper, informasjon (vet at)
• New York er en av verdens største byer
• Prosedyriell Vet hvordan
• Jeg kan lage byens beste brød

37
Hukommelse, glemsel

• Konstruktiv hukommelse
• Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe
  vi vet eller har opplevd, men noe vi antar,
  mener, tror vi har opplevd
• Mao Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi
  gjenhenter
• Vitneutsagn
• False memory syndrome

38
Tenkning, skjemaer

• Skjema En forestilling om hvordan noe er
• En tyv ? Vårt skjema av en tyv vekkes til
  live
• Eva er hjemmeværende husmor ? Vårt skjema av
  en husmor vekkes til live
• Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten,
• men vil samtidig kunne forlede oss Det vi ikke
  ser, fyller vi inn ut fra skjemaet

39
Emosjoner

• Emosjonelle
• uttrykk
• Fysiologiske
• reksjoner

Selv-rapporterte følelser
Humør (mood)
Affektive lidelser
Personlighets trekk
40
Emosjoner

• Komponenter
• Kognitive
• Fysiologiske
• Atferdsmessige

41
Motivasjon

• Det som driver oss til handling
• Ulike faktorer
• biologiske (eks. mangeltilstand)
• kognitive (eks. balansetenkning)
• emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes)
• handling (eks. balansetenkning)
• incentiver (noe som lokker)

42
Og MYE MYE mer
43
Teori Et eksempel
44
Dissonansteori

• Leon Festinger (1957)
• Dissonans
• en ubehagelig emosjonell tilstand
• oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker,
  eller
• mellom tenkning og handling
• Eksempel Jeg røyker og Jeg vet at det er
  farlig å røyke)
• Dissonans
• motivert til å få denne redusert
• enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller
• underminere kognisjonen (jeg har nå hørt at det
  ikke er så farlig å røyke Anna har røykt siden
  hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som
  en fisk).

45
Dissonans anvendt

• Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser
  j ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt
  godt, nei
• Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier
  følgende
• dette MÅ du prøve (STERK OPPFORDRING), eller
• prøv dette hvis du vil smake noe nytt (SVAK
  OPPFORDRING)
• Du spiser altså
• Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil
  du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du
  har spist den, like den best?

46
Dissonans anvendt II

• En parallell studie
• To grupper barn
• En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med
  en attraktiv leke, så mulighet til å leke med
  leken (en mulighet de ikke benyttet)
• En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke
  å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å
  leke med leken (en mulighet de ikke benyttet)
• Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den
  forbudte leken. Hvilken av gruppene vil vurdere
  den forbudte leken som mest attraktiv?