Kapittel 6: Koordinert prissetting - PowerPoint PPT Presentation

1 / 26
About This Presentation
Title:

Kapittel 6: Koordinert prissetting

Description:

Title: CSG og strategiske trekk Author: S1153 Last modified by: S1153 Created Date: 11/1/2002 7:58:03 AM Document presentation format: On-screen Show – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:98
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 27
Provided by: S1153
Category:

less

Transcript and Presenter's Notes

Title: Kapittel 6: Koordinert prissetting


1
Kapittel 6 Koordinert prissetting
Hjemmeside til Konkurransestrategi (2003),
Fagbokforlaget
  • Lars Sørgard

2
Gjentakelse kan lede til kartell (collusion)?
  • Åpent kartell LOVLIG
  • Bedriftene har en allmenn kjent avtale som er
    lovlig rent juridisk
  • Eksempel OPEC
  • Hemmelig kartell ULOVLIG
  • Bedriftene har en avtale (muntlig eller
    skriftlig), men den er ukjent for utenforstående
  • Eksempel Rørgrossister i Norge
  • Implisitt kartell (tacit collusion) LOVLIG?
  • Ingen avtale mellom bedriftene, men det er i dets
    egeninteresse å holde høy pris
  • Eksempel SAS versus Braathens (?)

3
Hvorfor hjelper gjentakelse?
  • Skal-skal ikke bryte ut fra en fredelig
    sameksistens med høye priser?
  • Kortsiktig gevinst ved å bryte ut, da en stjeler
    markedsandeler (fangedilemmaet)
  • Langsiktig tap dersom rivalene svarer med og å
    senke prisen (straffereaksjon)
  • Når de møtes kun en gang i markedet, er det ingen
    incentiver til samarbeide
  • Gjentakelse kan hindre priskutt
  • Avstår fra kortsiktig gevinst, for å unngå en
    ødeleggende priskonkurranse
  • Samme incentivene til stede i samtlige tre ulike
    kartellformer som er nevnt over
  • Det i seg selv gjør saken vanskelig for
    myndighetene

4
Skal-skal ikke bryte ut?
  • Kartellet har følgende 'regel' for handling
  • Sett monopolpris i denne periode hvis begge satt
    monopolpris i forrige periode.
  • Hvis ikke, opptre som i statisk Nash-likevekt
    (Konkurranse)

Profitt
d Diskonteringsfaktor
pD
Avvik
GEVINST
pM
Samarbeide
TAP
pN
Konkurranse
Tid
5
Begreper
  • pM Profitt hvis begge setter monopolpris
  • pD Profitt hvis pris under monopolprisen og
    rivalen holder monopolprisen
  • pN Profitt hvis statisk Nash-likevekt
  • d diskonteringsfaktor
  • En krone i neste periode neddiskontert til idag
  • d nær 1 kan skyldes
  • Tålmodig eier (lav rentesats r)
  • Kort periodelengde

6
Krig eller fred?
  • Individuelt rasjonelt å ikke avvike dersom
  • Individuelt rasjonelt å opprettholde fredelig
    sameksistens dersom

7
Potensiale for kartell?
  • Når d er tilstrekkelig høy
  • legger stor vekt på framtidig profitt
  • rivalen kan reagere raskt (periodelengden kort)
  • Dersom en kan raskt avsløre avtalebrudd vil de
    andre i kartellet raskt kunne reagere
  • 2. Når pN er lav relativ til pM
  • Lav profitt når kartellet har brutt sammen sml.
    med kartell-likevekten

8
Karakteristika for et marked med mulighet for
vellykket kartell
  • Tålmodige bedrifter
  • Eierne er langsiktige investorer som ikke kun er
    ute etter kortsiktig profitt
  • Rask respons
  • Kort tid før rivalene oppdager at vi har senket
    prisen, og dermed kort tid før de reagerer
  • Utsikter til hard konkurranse
  • Stort tap når priskrigen først braker løs
  • Få bedrifter
  • Begrenset potensiale for å øke egen markedsandel
  • Etableringshindringer
  • Høy pris av de etablerte vil ikke føre til
    nyetableringer

9
Sentralt punkt Gjennomsiktighet
  • Uskyldig informasjonsutveksling, om solgt kvantum
    etc, kan opprettholde kartell
  • Rask respons, og dermed mindre å tjene på å bryte
    ut
  • Tilsynelatende uskyldige bransje-sammenslutninge
    r ikke så uskyldige?
  • Bør konkurransemyndighetene sørge for mye
    informasjon i markedet?
  • I dansk konkurranselov var det eksplisitt at
    transparens (mye informasjon) var bra
  • Gjorde det mulig for kundene å bli informert om
    hvor det var billigst

10
Eksempel Dansk betongindustri
  • Ikke mulig å transportere ferdigbetong over lange
    avstander
  • Regionale oligopoler, og dermed potensiale for
    koordinert prissetting
  • Myndighetene observerte lite hard konkurranse
  • Listepriser, og så hemmelige rabatter
  • Myndighetene startet å offentliggjøre de inntil
    da hemmelige rabattene
  • Kunne abonnere på slik informasjon fra
    konkurranse-myndighetene i Danmark

11
(No Transcript)
12
(No Transcript)
13
(No Transcript)
14
Potensiale for kartell i kraft i 92?
  • Tålmodige eiere ()
  • Enten offentlige eiere (Statkraft) eller store
    norske selskaper (Hydro)
  • Ikke kun opptatt av kortsiktige profitthensyn
  • Avvik blir oppdaget fort (?)
  • Daglige noteringer på spotmarkedet blir alment
    kjent umiddelbart
  • Kan raskt observere om avtalen holdes
  • Men mange bilaterale avtaler, mindre
    gjennomsiktig
  • Potensiale for hard konkurranse ()
  • Alternativet (2 øre kwH) er pris lik
    grensekostnad
  • Disiplinerer hver enkelt fra å bryte ut
  • Mange produsenter (-)
  • Taler mot at de lyktes
  • Etableringshindringer ()
  • Avtale undergraves ikke av nyetableringer

15
Men stilltiende kartell, eller ?
  • Prisdirektoratet undersøkte hva som hadde skjedd
  • '... Statkraft forut for prishoppet aktivt
    orienterte konkurrenter om at det ikke ville
    selge spotkraft til under 10 øre/kWh fra
    1.oktober'
  • 10 øre/kWh ble et focal point, noe som bransjen
    bekreftet
  • 'Det erkjennes av bransjen selv at det har
    etablert seg en sammenfallende oppfatning av at
    spotkraft ikke skal leveres til under 10 øre/kWh'
  • Var det da et stilltiende samarbeide, eller?
  • Prisdirektoratet sendte brev til
    Næringsdepartementet (eier av Statkraft), men
    intet mer skjedde

16
Hva er lov?
  • Konkurranselovens forbud mot samarbeid om og
    påvirkning av
  • 3-1 Priser, avanser og rabatter
  • 3-2 Anbud
  • 3-3 Markedsdeling
  • 3-4 Sammenslutninger som oppfordrer
  • EØS-avtalens artikkel 53
  • Forbud mot avtaler eller samordnet opptreden som
    har til formål eller virkning å begrense
    konkurransen

17
Hvor går egentlig grensen?
  • Direkte kommunikasjon er åpenbart ulovlig
  • Men hva med enveis kommunikasjon?
  • Jfr. Statkraft høst 92 enveis kommunikasjon
    uten at det ble reist sak
  • Free Record Shop i Aftenposten desember 94
  • Det er ingen vits med priskrig Vi vil snakke
    med de andre kjedene. Vi håper at Akers Mic vil
    heve sine priser når vi gjør det
  • Ble innkalt til Konkurransetilsynet, men ingen
    tiltale
  • Synes å være et krav om kontakt, men hva er
    kontakt?
  • Hvor indirekte kan kontakten være?
  • Uavklart grenseland, både i norsk og i EØS
    lovgivning

18
Bransjeorganisasjoner
  • 3-4 Forbud mot at sammenslutninger
    fastsetter eller oppfordrer til reguleringer 
  • Håndverkerforening i Kristiansand
  • Ingen god håndverker tar en pris under 250
    kroner
  • Personen ble bøtelagt
  • Frikjent i Høyesterett ut fra hensynet til
    ytringsfriheten
  • Men foreningen ble bøtelagt

19
Hva med indirekte kommunikasjon?
  • Signaliserer til hverandre hvordan de evt. vil
    opptre hvis rivalen endrer prisen
  • Kan ha lignende effekter som en møt-konkurransen
    klausul
  • Eksempel 1 Bensinkrig på Os
  • Illustrerer effekt av momentan respons fra
    rivaler
  • Eksempel 2 Aviser i New York
  • Eksperimenterte med prisendringer i ett segment
    av markedet
  • Eksempel 3 Kampen mot JET
  • Hvordan bruke pressen som informasjonsmormidler

20
Bensinkrig på Os en søndag
Hydro Andre
Pris
Tid
  • Eksempel på signalisering av tit-for-tat, eller
    ?
  • Hvordan var det mulig å komme tilbake til høy
    pris?

21
Tåken letter i New York
  • Avispriser i Staten Island, del av New York, i
    1994

Pris
Daily News
New York Post
Tid
  • Det store priskuttet et signal om hva som kunne
    skje i andre segmenter i New York området?
  • Daily News tok signalet, og valgte å øke prisen?

22
Bensinmarkedet i Norge
  • JET etablerte seg i 1996
  • La seg under de andre selskapene i pris
  • Hvordan svarte de etablerte?
  • Priskonkurranse mot JET i 1996
  • Benyttet pressen til å gi signaler om at de
    ønsket å avblåse priskrigen
  • Endte med at en gikk foran og hevet prisen

23
Bensinmarkedet forts.
  • 19.12.96 i Dagens Næringsliv (Shell)
  • Alle taper store penger. .. Utålelig i det lange
    løp
  • 1.2.97 i Aftenposten (ESSO)
  • ESSO vil ikke med rene ord oppfordre andre
    selskaper til å heve prisen
  • Andre selskaper med lignende uttalelser
  • 8.2.97 i Dagens Næringsliv (Hydro/Texaco)
  • Uansett hva konkurrerende stasjoner gjør, vil
    Hydro/Texaco sette en minstegrense på 7.50

24
Bensinmarkedet forts.
  • De andre fulgte etter
  • Statoil I de områder prisen er på vei opp, vil
    også vi sette opp prisen
  • Jet er beredt til å heve prisene i den grad de
    andre selskapene gjør det
  • ESSO Vi er i ferd med å tilpasse oss, men ser
    det an på enkelte steder
  • Dermed var hver sikret å ikke være Svarteper
  • Gikk fra lav pris for alle, til høy pris av alle
  • Hindret mellom-tilfellet, der en var alene om høy
    pris

25
Bensinmarkedet forts.
  • JET til Aftenposten 9.2.97
  • Vi har folk ute som sjekker prisene på andre
    bensinstasjoner to til tre ganger hver eneste
    dag. Hvis prisene går opp på de andre stasjonene,
    følger vi etter. Men vi legger oss alltid 15-30
    øre under
  • Igjen signal om rask prisrespons kan holde høye
    priser i sjakk
  • Men er dette ulovlig i henhold til loven?
  • Burde det vært grepet inn mot den type adferd
    sett fra samfunnets side?

26
Vanskelig å gripe inn mot kartelladferd
  • Myndighetene har et problem med å bevise at loven
    er brutt
  • Selskapene har egeninteresse av å ikke konkurrere
  • Kan derfor ikke utelukke stilltiende kartell
  • Grenseland for hva som er lovlig
  • Direkte kommunikasjon er klart ulovlig
  • Men hva med (i) enveis kontakt og (ii) indirekte
    kontakt?
Write a Comment
User Comments (0)
About PowerShow.com