Skrivegrupper i fшrskolelжrerutdanningen

1
Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen

• Skriving som redskap for læring
• Et prosjekt ved Høgskolen i Oslo,
  lærerutdanningen
• Prosjektperiode 2002-2004
• http//home.hio.no/kristihh/nytt.php3

2
Mål og bakgrunn

• Mål
• Å rette fokus mot arbeidsformer i
  lærerutdanningen og prøve ut om skrivegrupper som
  arbeidsmåte øker førskolelærerstudentenes
  engasjement og aktivitetsnivå i studiet (Holte
  Haug 2002a).
• Bakgrunn
• Førskolelærerutdanningen har registrert dårlig
  oppmøte av studenter til undervisning og dårlige
  resultater til arbeidskrav og eksamen.
• Kvalitetsreformen av høgere utdanning
• Nye, varierte og studentaktiviserende
  læringsformer

3
Skrivegruppeprosjektets teorigrunnlag

• Når man er flere personer som utveksler råd og
  tips i forhold til en oppgave, så kan man få et
  bedre resultat. Flere hoder tenker bedre enn ett
  og man kan få nyttige tips som man kan ta med seg
  videre
• Det var strevsomt men du verden så mye mer jeg
  lærte enn om jeg skulle strevd alene
  
  
• (Student i prosjektgjennomføringen studieåret
  2003/04).

4
Forts. teorigrunnlag

• Sosiokulturell teori
• vektlegger individets deltakelse i sosiale
  praksiser, og konstruksjon av kunnskap gjennom
  samhandling i en kulturell kontekst
• Vygotsky
• Zone of proximal development
• Bruner
• Scaffolding
• Olga Dysthe
• Studentskrivegruppen som et dialogisk rom
• Meningsskaping (Bakhtin)

5
Hva er en skrivegruppe?

• Ei skrivegruppe er ei gruppe som gir
  tilbakemelding på hverandres ideer og utkast
  undervegs i skriveprosessen
• (Dysthe, m.fl. 2001135)

6
Hva skal studentene skrive om?

• Samfunnsfaglige oppgaver
• Utgangspunkt Konkrete sosiale og kulturelle
  situasjoner
• Kasusbeskrivelser, tekster, stillbilder,
  videoklipp, avisartikler, m.v.
• PBL (Problem Basert Læring) (Bjørke 2001)

7
(No Transcript)
8
Arbeidsprosessen

• Først jobber du i gruppe på nett (Chat) med
  oppgaven du har fått av lærer
• Deretter skal du jobbe individuelt ved å gå til
  pensums- og annen faglitteratur for å finne ut
  mer om den problemstilling gruppen din har kommet
  frem til.
• Så skal du produsere en individuell tekst. Denne
  teksten skal publisere på LUVIT til
  gjennomlesning for gruppemedlemmene og den øvrige
  klassen.
• Du skal også skrive minst ett innlegg til hver av
  dine gruppemedlemmers tekster. Dette innlegget
  skal publiseres i Forum på LUVIT.
• Til slutt skal du presentere teksten for gruppa
  og den øvrige klassen i et fysisk møte i
  undervisningstiden.
• Veksling mellom
• F2F og virtuelle møter
• Skriftlig og muntlig framstilling
• Individuelt og kollektivt arbeid

9
Resultat

• Ble studentene mer aktive og engasjert i
  studiene?
• Økte studentenes læringspotensial (Dysthe
  1995)?
• Ble det skapt noen muligheter for læring ved at
  studentene benyttet skrivegruppemetoden?

10

• Det at man sitter i samme rom og chatter er litt
  rart, men det gikk greit da
• Argumentene mine høres bedre når jeg skriver dem
  enn når jeg sier dem!
• Skrivegruppemetoden var litt forpliktende, jeg
  tror jeg fikk lest en del da som jeg ellers ikke
  ville ha gjort før like før eksamen
• Jeg syns skrivingen av tanketekster er en god
  måte å lære pensum på, jeg lærer alltid best av å
  skrive. Jeg er ikke i tvil om at det å skrive
  gjør at man tilegner seg fagstoffet på en bedre
  måte.
• Jeg følte at jeg det å gi respons ga stort
  læringsutbytte. Ved å analysere medstudentens
  tekst, finne styrke og svakheter ved den, fikk
  jeg også en bedre forståelse av min egen tekst
• Dette var uvant! Har jeg kompetanse -jeg er jo
  student selv?

11
Medstudentrespons

• Eksempel på respons
• Du får fram mye viktig. Din oppgave er både
  gjennomtenkt og gjennomført. Du nevner først
  hvordan barn blir en del av kulturen, deretter
  sier du at barn i en flerkulturell barnehage
  automatisk lærer om andre kulturer. Du nevner
  også betydningen av at noen i det pedagogiske
  personalet bør ha flerkulturell spisskompetanse
  (), og dette med at en åpen dialog med
  foreldrene kan forhindre misforståelser, synes
  jeg er et godt poeng
• Du har skrevet en god tekst, hvor du har fått
  fram flere viktige punkter og har med flere
  relevante eksempler

12
Eksempel på kriterier

• Hva er tekstens styrke?
• Har teksten noen svakheter?
• Markerer konkret hva som er uklart og formulerer
  det som spørsmål og kommentarer og eventuelle
  forslag til forbedringer.
• Brukes pensumslitteraturen på en relevant måte?
• Hvordan drøftes det (kommer egne synspunkter fram
  eller er teksten ren reproduksjon fra
  fagglitteraturen)?

13

• Jeg er ikke vant til å snakke mye i store
  forsamlinger, men skjønner at jeg må når jeg
  utdanner meg til førskolelærer (). Her var
  skrivegruppemetoden til stor hjelp, det var mye
  enklere å framføre argumentene mine for klassen
  når jeg hadde det skriftlige å støtte meg til
  
• (Student i prosjektgjennomføringen studieåret
  2003/04).

14

• Metoden er for komplisert, kutt ut chat og PBL!!
• Har ikke hatt tid og har derfor ikke prioritert
  dette
• Det var vanskelig å samle gruppen, dessuten er
  ikke gruppen vår så engasjert
• Jeg ønsker flere skrivegrupper med veiledning av
  lærer.
• Det ble liten tid til å sette seg inn i så mange
  tekster. Man kunne hatt hele opplegget over en
  lengre periode.
• Erfaringene vi fikk som første gruppe ut var
  preget av mye stress. Alt var nytt for oss, og
  LUVIT behersket vi relativt dårlig. Jeg følte
  ikke at jeg fikk stort utbytte av dette
• Hvis skrivegruppeoppgavene blir enda tettere
  knyttet opp til pensum og andre må-oppgaver i
  studiet vil nok flere se at dette er en god måte
  å jobbe med fagstoffet på
• Skrivegruppemetoden burde vært obligatorisk, for
  da hadde vi vært nødt til å jobbe mer med metoden
• Jeg ønsker at skrivegruppeopplegget er
  begynnelsen på en oppgave som munner ut i et
  arbeidskrav eller en mappeoppgave. Da ville det
  være mer motiverende å jobbe med metoden.

15
Illustrasjon av arbeidsprosessen

• Først jobber gruppen med chat http//real.hio.no8
  080/ramgen/lu/flu/khh/pckh/lab.rm
• Camilla leser opp sin tekst for gruppen
  http//real.hio.no8080/ramgen/lu/flu/khh/pckh/1.r
  m
• Per og Karianne kommenterer http//real.hio.no808
  0/ramgen/lu/flu/khh/pckh/2.rm
• Camilla oppklarer og kommenterer
  http//real.hio.no8080/ramgen/lu/flu/khh/pckh/3.r
  m
• Gruppediskusjon http//real.hio.no8080/ramgen/lu/
  flu/khh/pckh/4.rm
• Camilla leser opp sin tekst for klassen og mottar
  respons fra klassen http//real.hio.no8080/ramgen
  /lu/flu/khh/pckh/slutt2.rm
• Camillas sluttord (evaluering) http//real.hio.no
  8080/ramgen/lu/flu/khh/pckh/slutt3.rm

16
Referanser

• Bjarnø, V. og Holte Haug, K. 2004
  Læringsmiljøsystemer lærerstudentenes læring og
  skolens behov. Bedre Skole 1 2004.
• Bjørke, G. 2001 Problembasert læring - Ei
  innføring for profesjonsutdanningane. Oslo
  Universitetsforlaget.
• Dysthe, O. 1996 Læring gjennom dialog - kva
  inneber det i høgare utdanning? I Dysthe1996
  (red.) Ulike perspektiv på læring og
  læringsforskning. Oslo Cappelen Akademiske
  Forlag A/S
• Dysthe, O., Hertzberg, F. og Løkensgard Hoel, T.
  2001 Skrive for å lære. Abstrakt forlag.
• Holte Haug, K. 2003a Skrivegrupper og
  implikasjoner for førskolelærerutdannelsen
  (essay) http//home.hio.no/kristihh/skrive/gruppe
  .htm
• Holte Haug, K. 2003b Fokus på arbeidsformer i en
  førskolelærerutdanning i endring. Norsk
  Pedagogisk Tidsskrift nr. 5/6 2003.
• Utdannings- og forskningsdepartementet Rammeplan
  for førskolelærerutdanningen 2003
• Vygotsky, L. 1978 Mind in society. Cambridge
  Harvard University Press.
• Wood, D. Bruner, J. og Ross, G. 1976 The role of
  tutoring in problem solving. Journal of Child
  Psychology and Child Psychiatry, 17, s. 89-100.